Harstad kooperative Handelsforening - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

2025-07-02T07:03:05Z

Teksterstatting – «Nordlys» til «Nordlys»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jul. 2025 kl. 07:03
Linje 57:		Linje 57:
	*'''Spørgsmaal om sammenslutning mellem de forskjellige kooperative handelsforeninger'''.		*'''Spørgsmaal om sammenslutning mellem de forskjellige kooperative handelsforeninger'''.

	Det var nå blitt tid for å samle de kooperative handelsforeningene i det som den gang het [[Tromsø Stift]], nå kjent som [[Nord-Norge]], for på den måten å stå sterkere i forhold til NKL sentralt. [[Ap]]-Avisa [[Nordlys]] skrev 18. mars 1908 om det forestående møtet, som da var tenkt avviklet i Harstad – med Harstad koop. Handelsforening som vertskap og under ledelse av foreningens formann. Alle handelslag var invitert – også påtenkte.		Det var nå blitt tid for å samle de kooperative handelsforeningene i det som den gang het [[Tromsø Stift]], nå kjent som [[Nord-Norge]], for på den måten å stå sterkere i forhold til NKL sentralt. [[Ap]]-Avisa [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] skrev 18. mars 1908 om det forestående møtet, som da var tenkt avviklet i Harstad – med Harstad koop. Handelsforening som vertskap og under ledelse av foreningens formann. Alle handelslag var invitert – også påtenkte.

	Uka etterpå hadde Nordlys en lengre redaksjonell betraktning omkring saken hvor det blant annet ble anmodet om at alle foreninger som tenkte å sende representasjon til et slikt møte – hva enten det ble et fylkesmøte eller et større regionmøte, kunne melde dette til avisa. Her ser vi et klart samrøre mellom handelsforeningene og arbeiderbevegelsen. Forklaringen er i og for seg reell nok; bør møtestedet bli Harstad eller Tromsø, når datoen allerede var fastsatt til 2. påskedag (mandag 20. april)?		Uka etterpå hadde Nordlys en lengre redaksjonell betraktning omkring saken hvor det blant annet ble anmodet om at alle foreninger som tenkte å sende representasjon til et slikt møte – hva enten det ble et fylkesmøte eller et større regionmøte, kunne melde dette til avisa. Her ser vi et klart samrøre mellom handelsforeningene og arbeiderbevegelsen. Forklaringen er i og for seg reell nok; bør møtestedet bli Harstad eller Tromsø, når datoen allerede var fastsatt til 2. påskedag (mandag 20. april)?

Gunnar E. Kristiansen: /* Hva og hvorfor */

2025-04-23T07:34:34Z

Hva og hvorfor

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. apr. 2025 kl. 07:34
Linje 94:		Linje 94:

	Det kan ikke herske minste tvil om at den mann som S. Alsaker Nøstdahl her siktet til var skolebestyrer Nils A. Bjørhovde. Ganske så sikkert ligger en av årsakene til dette noe betente forhold begravet i at Bjørhovde var en mann som kunne svare for seg – og derved gjøre Nøstdahl til et tilnærmet «null i fattigkommisjonen».		Det kan ikke herske minste tvil om at den mann som S. Alsaker Nøstdahl her siktet til var skolebestyrer Nils A. Bjørhovde. Ganske så sikkert ligger en av årsakene til dette noe betente forhold begravet i at Bjørhovde var en mann som kunne svare for seg – og derved gjøre Nøstdahl til et tilnærmet «null i fattigkommisjonen».
	Dette sies med bakgrunn i den kjennskap vi har til alle de øvrige styremedlemmene som ble valgt på den konstituerende generalforsamling hin dag i september 1907. Ja, fordi alle de andre var partikamerater av Alsaker Nøstdahl, der flere av dem dertil var markante personligheter innen organisasjonslivet i Harstad på den tiden. Bjørhovde var også en markant politisk skikkelse i Harstadsamfunnet: Innvalgt på Avholdspartiets liste til bystyret første gang i 1907 og deretter i [[1913]], [[1919]], [[1922]] og [[1925]]. Hans øvrige ideologiske og trosmessige ståsted bar ellers preg av en noe konservativ [[Venstre]]-ideologi og sterke bånd til [[Normisjon\|Det Norsk lutherske Indremisjonsselskap]]. Det er ellers interessant å merke seg at avholdsrørsla; ganske især [[Det Norske Totalavholdsselskap]] (DNT) også var forkjempere for forbrukerkooperasjonen, noe vi ser eksempler ut over det ganske land. Skolebestyrer Bjørhovde var mangeårig formann i det lokale DNT-lag.		Dette sies med bakgrunn i den kjennskap vi har til alle de øvrige styremedlemmene som ble valgt på den konstituerende generalforsamling hin dag i september 1907. Ja, fordi alle de andre var partikamerater av Alsaker Nøstdahl, der flere av dem dertil var markante personligheter innen organisasjonslivet i Harstad på den tiden. Bjørhovde var også en markant politisk skikkelse i Harstadsamfunnet: Innvalgt på Avholdspartiets liste til bystyret første gang i 1907 og deretter i [[1913]], [[1919]], [[1922]] og [[1925]]. Hans øvrige ideologiske og trosmessige ståsted bar ellers preg av en noe konservativ [[Venstre]]-ideologi og sterke bånd til [[Normisjon\|Det Norsk lutherske Indremisjonsselskap]]. Det er ellers interessant å merke seg at avholdsrørsla; ganske især [[Det Norske Totalavholdsselskap]] (DNT) også var forkjempere for forbrukerkooperasjonen, noe vi ser eksempler på ut over det ganske land. Skolebestyrer Bjørhovde var mangeårig formann i det lokale DNT-lag.
	Så har vi sett at svært mange av de tidlige forbrukerkooperativer gikk overende; ofte fordi de ikke maktet å følge påbudet fra Rochdale-samvirkelaget, som var det store forbildet, om at all handel måtte foregå «per fix kontant», for slik å unngå å sette forbrukeren «i skyld og gjeld».		Så har vi sett at svært mange av de tidlige forbrukerkooperativer gikk overende; ofte fordi de ikke maktet å følge påbudet fra Rochdale-samvirkelaget, som var det store forbildet, om at all handel måtte foregå «per fix kontant», for slik å unngå å sette forbrukeren «i skyld og gjeld».

Cnyborg: Teksterstatting – «Jonas Sæbø» til «Jonas Sæbø»

2025-02-26T08:49:44Z

Teksterstatting – «Jonas Sæbø» til «Jonas Sæbø»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:49
Linje 21:		Linje 21:
	</gallery>		</gallery>
	== Et samvirkelag av sin tid ==		== Et samvirkelag av sin tid ==
	3. oktober 1907 finner vi imidlertid en notis i [[Harstad Tidende]] om at Harstad kooperative Handelsforening hadde avviklet konstituerende generalforsamling sist mandag (30. september). Det var vedtatt lover og valgt styre i foreningen: Som formann ble valgt den ihuga indremisjons- og totalavholds-mann, skolebestyrer [[Nils Andreas Bjørhovde]], som samme året ble innvalgt i bystyret på lista til det lokale [[Avholdspartiet]]. Sammen med seg i styret fikk han smed [[Anton Edvard Carlsen]], som var sosialdemokrat «på sin hals», lagerbetjent [[Jørgen Olsen]], dreier Kristiansen, maler Alsaker, smed Sivertsen og snekker [[Johan Markussen]]. Til suppleanter ble valgt tegner Bendiksen, Kilhus, smed [[Jonas Sæbø]] og maler Holte, Kilbotten. (Der fullt navn er kjent, er dette føyd inn).		3. oktober 1907 finner vi imidlertid en notis i [[Harstad Tidende]] om at Harstad kooperative Handelsforening hadde avviklet konstituerende generalforsamling sist mandag (30. september). Det var vedtatt lover og valgt styre i foreningen: Som formann ble valgt den ihuga indremisjons- og totalavholds-mann, skolebestyrer [[Nils Andreas Bjørhovde]], som samme året ble innvalgt i bystyret på lista til det lokale [[Avholdspartiet]]. Sammen med seg i styret fikk han smed [[Anton Edvard Carlsen]], som var sosialdemokrat «på sin hals», lagerbetjent [[Jørgen Olsen]], dreier Kristiansen, maler Alsaker, smed Sivertsen og snekker [[Johan Markussen]]. Til suppleanter ble valgt tegner Bendiksen, Kilhus, smed [[Jonas Sæbø (1871–1934)\|Jonas Sæbø]] og maler Holte, Kilbotten. (Der fullt navn er kjent, er dette føyd inn).
	Fram til nå var det inntegnet medlemsaksjer for kr. 1.600,- fordelt på «ca. 100 aksjonærer».		Fram til nå var det inntegnet medlemsaksjer for kr. 1.600,- fordelt på «ca. 100 aksjonærer».

Linje 50:		Linje 50:
	Fil:Carlsen, Anton E..jpg\|Smed [[Anton Edvard Carlsen]], styremedlem i handelsforeningen. Innvalgt i bystyret fra Arbeiderpartiet.		Fil:Carlsen, Anton E..jpg\|Smed [[Anton Edvard Carlsen]], styremedlem i handelsforeningen. Innvalgt i bystyret fra Arbeiderpartiet.
	Fil:Johan Markussen d.e..jpg\|Snekkerformann på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad mek. verksted]], [[Johan Markussen d.e.]], styremedlem i handelsforeningen og styremedlem i [[Harstad Arbeidersamfund]].		Fil:Johan Markussen d.e..jpg\|Snekkerformann på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|Harstad mek. verksted]], [[Johan Markussen d.e.]], styremedlem i handelsforeningen og styremedlem i [[Harstad Arbeidersamfund]].
	Fil:Sæbø, Jonas TDF-13556.jpg\|Smed/rørlegger [[Jonas Sæbø]], styremedlem i handelsforeningen. Innvalgt i bystyret fra Arbeiderpartiet.		Fil:Sæbø, Jonas TDF-13556.jpg\|Smed/rørlegger [[Jonas Sæbø (1871–1934)\|Jonas Sæbø]], styremedlem i handelsforeningen. Innvalgt i bystyret fra Arbeiderpartiet.
	</gallery>		</gallery>

PaulVIF: /* Stiftsmøte påsken 1908 */

2024-10-06T15:42:59Z

Stiftsmøte påsken 1908

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. okt. 2024 kl. 15:42
Linje 69:		Linje 69:
	På stiftsmøtet som ble avviklet i Tromsø 2. påskedag 1908 møtte disse med fullmakter: handelsbestyrer Greger Hansen fra [[Arbeidernes handelsforening, Narvik]], [[Karl Bertheussen]] fra [[Foldvik kooperative handelsforening\|Foldvik koop. Handelsforening]], [[Gratangen]], lærer [[Rich. Rasmussen]], [[Tromsø koop. Handelsforening]], skolebestyrer N. Bjørhovde fra Harstad koop. Handelsforening, herredskasserer [[Charles Jørgensön]], [[Karlsø koop. Handelsforening]], handelsbestyrer Jaklin, [[Lyngen koop. Handelsforening]], handelsbestyrer E. Jørgensön, [[Nordreisen koop. Handelsforening]]. Dessuten møtte bestyrer og bestyrelsen for Tromsø koop. Handelsforening, samt frk. Jenny Garfjeld og Hans Simonsen-Sparboe, Harstad, de to siste ifl møtets beslutning. Etter at møtet var åpnet møtte [[Lars A. Pedersen]], formann i [[Lyngens kooperative forening]].		På stiftsmøtet som ble avviklet i Tromsø 2. påskedag 1908 møtte disse med fullmakter: handelsbestyrer Greger Hansen fra [[Arbeidernes handelsforening, Narvik]], [[Karl Bertheussen]] fra [[Foldvik kooperative handelsforening\|Foldvik koop. Handelsforening]], [[Gratangen]], lærer [[Rich. Rasmussen]], [[Tromsø koop. Handelsforening]], skolebestyrer N. Bjørhovde fra Harstad koop. Handelsforening, herredskasserer [[Charles Jørgensön]], [[Karlsø koop. Handelsforening]], handelsbestyrer Jaklin, [[Lyngen koop. Handelsforening]], handelsbestyrer E. Jørgensön, [[Nordreisen koop. Handelsforening]]. Dessuten møtte bestyrer og bestyrelsen for Tromsø koop. Handelsforening, samt frk. Jenny Garfjeld og Hans Simonsen-Sparboe, Harstad, de to siste ifl møtets beslutning. Etter at møtet var åpnet møtte [[Lars A. Pedersen]], formann i [[Lyngens kooperative forening]].
	[[Fil:Hans Simonsen-Sparboe.jpg\|miniatyr\|Agent Hans Simonsen-Sparboe, Harstads første sosialdemokratiske ordføre, sa han ikke hadde noe med handelsforeningen å gjøre, men møtte på stiftsmøtet i Tromsø påsken 1908, hvor han ble valgt som sekretær.]]		[[Fil:Hans Simonsen-Sparboe.jpg\|miniatyr\|Agent Hans Simonsen-Sparboe, Harstads første sosialdemokratiske ordføre, sa han ikke hadde noe med handelsforeningen å gjøre, men møtte på stiftsmøtet i Tromsø påsken 1908, hvor han ble valgt som sekretær.]]
	Møtets første vedtak gikk ut på at alle foreninger tilsluttet kretsforeningen nå måtte melde seg inn i landsforeningen (NKL) – forutsatt at det på første landsmøte ble gjort vedtak om å opprette engroslager i [[Trondheim]], «idet man under de nåværende omstændigheter ikke har den fulde nytte av landsforeningens engros lager, bl.a. på grund av de lange avstande og store fragter». Til å formidle varer til foreningens medlemmer i Nord-Norge ville man opprette eget kontor i Narvik. Som bestyrer av dette kontor ble valgt handelsbestyrer Greger Hansen, og øvrige styremedlemmer ble valgt agent [[Margideon Hansen]] og mekaniker [[Jul. B. Olsen]], Narvik.		Møtets første vedtak gikk ut på at alle foreninger tilsluttet kretsforeningen nå måtte melde seg inn i landsforeningen (NKL) – forutsatt at det på første landsmøte ble gjort vedtak om å opprette engroslager i [[Trondheim]], «idet man under de nåværende omstændigheter ikke har den fulde nytte av landsforeningens engros lager, bl.a. på grund av de lange avstande og store fragter». Til å formidle varer til foreningens medlemmer i Nord-Norge ville man opprette eget kontor i Narvik. Som bestyrer av dette kontor ble valgt handelsbestyrer Greger Hansen, og øvrige styremedlemmer ble valgt agent [[Margideon Hansen]] og mekaniker [[Julius Bastian Olsen (1875–1936)\|Jul. B. Olsen]], Narvik.
	Som stiftsstyre ble valgt Greger Hansen, N. Bjørhovde, Conrad Wolmersen, K. Jaklin, og K. Bertheussen. Suppleanter ble Jul. B. Olsen og Hans Simonsen-Sparboe, Jenny Garfjeld, Nils Jørgensön, Nordreisen og Charles Jørgensön.		Som stiftsstyre ble valgt Greger Hansen, N. Bjørhovde, Conrad Wolmersen, K. Jaklin, og K. Bertheussen. Suppleanter ble Jul. B. Olsen og Hans Simonsen-Sparboe, Jenny Garfjeld, Nils Jørgensön, Nordreisen og Charles Jørgensön.
	Uten at det framgår av det trykte møtereferatet ser vi i Nordlys at neste «fællesmøte» ble bestemt lagt til Harstad.		Uten at det framgår av det trykte møtereferatet ser vi i Nordlys at neste «fællesmøte» ble bestemt lagt til Harstad.

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Alfred Eriksen +Alfred Eriksen)

2024-06-24T11:40:53Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Alfred Eriksen +Alfred Eriksen)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. jun. 2024 kl. 11:40
Linje 62:		Linje 62:
	[[Fil:Jenny Garfjeld.jpg\|miniatyr\|Jenny Garfjeld, redaktør i Nordlys mens Alfred Eriksen satt på tinget. Hans mest trofaste medarbeider, skrev klare meldinger om hvem som hadde den rette holdning til forbrukerkooperasjonen]]		[[Fil:Jenny Garfjeld.jpg\|miniatyr\|Jenny Garfjeld, redaktør i Nordlys mens Alfred Eriksen satt på tinget. Hans mest trofaste medarbeider, skrev klare meldinger om hvem som hadde den rette holdning til forbrukerkooperasjonen]]
	Men artikkelen levner ingen grunn til misoppfatning av hvordan man tenkte i Nordlys:		Men artikkelen levner ingen grunn til misoppfatning av hvordan man tenkte i Nordlys:
	«Vi har set nævnt, at møtet burde bekjentgjøres i ”Haalogaland”, hvis Harstad blev møtested. Hvorfor man skal gå til et borgerblad med en sådan bekjentgjørelse, er os aldeles ufatteligt». Oppsettet er signert «G», som da og seinere sto for [[Jenny Garfjeld]], redaktør [[Alfred Eriksen]]s stedfortreder når han satt på [[Stortinget]].		«Vi har set nævnt, at møtet burde bekjentgjøres i ”Haalogaland”, hvis Harstad blev møtested. Hvorfor man skal gå til et borgerblad med en sådan bekjentgjørelse, er os aldeles ufatteligt». Oppsettet er signert «G», som da og seinere sto for [[Jenny Garfjeld]], redaktør [[Alfred Eriksen (1864–1934)\|Alfred Eriksen]]s stedfortreder når han satt på [[Stortinget]].

	I samme avis finner vi og en notis signert [[Greger Hansen]], [[Narvik]]. Han legger fram en del forslag til hva konferansen bør drøfte – og vedta, som for eksempel det å stifte en samlende forening av alle kooperative handelsforeninger i [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark\|Finmarken]], samtidig som han også ber om at forslag til konferansen blir sendt [[Conrad Wolmersen]], [[Tromsø]], som da var disponent for [[Arbeidernes Handelsforening (Tromsø)\|Arbejdernes Handelsforening]].		I samme avis finner vi og en notis signert [[Greger Hansen]], [[Narvik]]. Han legger fram en del forslag til hva konferansen bør drøfte – og vedta, som for eksempel det å stifte en samlende forening av alle kooperative handelsforeninger i [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark\|Finmarken]], samtidig som han også ber om at forslag til konferansen blir sendt [[Conrad Wolmersen]], [[Tromsø]], som da var disponent for [[Arbeidernes Handelsforening (Tromsø)\|Arbejdernes Handelsforening]].

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:02:22Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:02
Linje 3:		Linje 3:
	<onlyinclude>'''[[Harstad kooperative Handelsforening]]''' som ble konstituert 30. september [[1907]], kom til i en periode der den kooperative ide for alvor ble brukt som agitasjonsmateriale for den voksende [[arbeiderbevegelsen]], der vi kan slå fast at [[Det Norske Arbeiderparti]] rådde grunnen. Utsalget ble «ved Torvet», men konkursen var et faktum nøyaktig ett år seinere.		<onlyinclude>'''[[Harstad kooperative Handelsforening]]''' som ble konstituert 30. september [[1907]], kom til i en periode der den kooperative ide for alvor ble brukt som agitasjonsmateriale for den voksende [[arbeiderbevegelsen]], der vi kan slå fast at [[Det Norske Arbeiderparti]] rådde grunnen. Utsalget ble «ved Torvet», men konkursen var et faktum nøyaktig ett år seinere.

	Da [[Leif Olsen]] og [[Henry Halsebø]] skrev artikkelen om [[Harstad Samvirkelag]] i boka om forbrukerkooperasjonen i Troms som kom ut i 1996, kjente nok ikke de den hele og fulle bakgrunnen for det som lå til grunn da Jern og metallforeningen i Harstad i februar [[1916]] drøftet mulighetene for å få organisert et kooperativt innkjøpslag. Det strandet, sies det, fordi fagforeningen hadde dårlig erfaring med et kooperativ som hadde eksistert tidligere. (Leif J. Olsen var formann i styret for – og Henry Halsebø var disponent i det lokale Samvirkelaget da de skrev artikkelen). [[Frode Bygdnes]] laga et oppsett om hva som lå til grunn for forbrukersamvirket i ''[[Årbok for Harstad]]'' [[2011]], men heller ikke der finner vi noe om foreninga som kom opp å stå i 1907. Og [[Kristian Steinnes]]` 100-årsberetning om Harstad fra [[2004]] har dessverre bommet på en del årstall omkring saken. Årsaken til dette ligger nok i at den gang disse arbeidet med problemstillingene, så var ikke digitaliseringen av lokalaviser kommet langt nok.</onlyinclude>		Da [[Leif Olsen]] og [[Henry Halsebø]] skrev artikkelen om [[Harstad Samvirkelag]] i boka om forbrukerkooperasjonen i Troms som kom ut i 1996, kjente nok ikke de den hele og fulle bakgrunnen for det som lå til grunn da Jern og metallforeningen i Harstad i februar [[1916]] drøftet mulighetene for å få organisert et kooperativt innkjøpslag. Det strandet, sies det, fordi fagforeningen hadde dårlig erfaring med et kooperativ som hadde eksistert tidligere. (Leif J. Olsen var formann i styret for – og Henry Halsebø var disponent i det lokale Samvirkelaget da de skrev artikkelen). [[Frode Bygdnes]] laga et oppsett om hva som lå til grunn for forbrukersamvirket i ''[[Årbok for Harstad]]'' [[2011]], men heller ikke der finner vi noe om foreninga som kom opp å stå i 1907. Og [[Kristian Steinnes]]' 100-årsberetning om Harstad fra [[2004]] har dessverre bommet på en del årstall omkring saken. Årsaken til dette ligger nok i at den gang disse arbeidet med problemstillingene, så var ikke digitaliseringen av lokalaviser kommet langt nok.</onlyinclude>
	[[Fil:Nils Bjørhovde.jpg\|miniatyr\|Skolebestyrer Nils A. Bjørhovde ble formann for bestyrelsen av Harstad kooperative Handelsforening]]		[[Fil:Nils Bjørhovde.jpg\|miniatyr\|Skolebestyrer Nils A. Bjørhovde ble formann for bestyrelsen av Harstad kooperative Handelsforening]]
	== NKL ==		== NKL ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:33:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:33
Linje 108:		Linje 108:
	[[Kategori:Etableringer i 1907]]		[[Kategori:Etableringer i 1907]]
	[[Kategori:Opphør i 1908]]		[[Kategori:Opphør i 1908]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Harstad kooperative Handelsforening]]		[[Kategori:Harstad kooperative Handelsforening]]
	{{bm}}{{F2}}		{{bm}}{{F2}}

Gunnar E. Kristiansen: /* Stiftsmøte påsken 1908 */

2020-01-02T11:00:35Z

Stiftsmøte påsken 1908

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 11:00
Linje 67:		Linje 67:

	== Stiftsmøte påsken 1908 ==		== Stiftsmøte påsken 1908 ==
	På stiftsmøtet som ble avviklet i Tromsø 2. påskedag 1908 møtte disse med fullmakter: handelsbestyrer Greger Hansen fra [[Arbeidernes handelsforening, Narvik]], [[Karl Bertheussen]] fra [[Foldvik koop. Handelsforening]], [[Gratangen]], lærer [[Rich. Rasmussen]], [[Tromsø koop. Handelsforening]], skolebestyrer N. Bjørhovde fra Harstad koop. Handelsforening, herredskasserer [[Charles Jørgensön]], [[Karlsø koop. Handelsforening]], handelsbestyrer Jaklin, [[Lyngen koop. Handelsforening]], handelsbestyrer E. Jørgensön, [[Nordreisen koop. Handelsforening]]. Dessuten møtte bestyrer og bestyrelsen for Tromsø koop. Handelsforening, samt frk. Jenny Garfjeld og Hans Simonsen-Sparboe, Harstad, de to siste ifl møtets beslutning. Etter at møtet var åpnet møtte [[Lars A. Pedersen]], formann i [[Lyngens kooperative forening]].		På stiftsmøtet som ble avviklet i Tromsø 2. påskedag 1908 møtte disse med fullmakter: handelsbestyrer Greger Hansen fra [[Arbeidernes handelsforening, Narvik]], [[Karl Bertheussen]] fra [[Foldvik kooperative handelsforening\|Foldvik koop. Handelsforening]], [[Gratangen]], lærer [[Rich. Rasmussen]], [[Tromsø koop. Handelsforening]], skolebestyrer N. Bjørhovde fra Harstad koop. Handelsforening, herredskasserer [[Charles Jørgensön]], [[Karlsø koop. Handelsforening]], handelsbestyrer Jaklin, [[Lyngen koop. Handelsforening]], handelsbestyrer E. Jørgensön, [[Nordreisen koop. Handelsforening]]. Dessuten møtte bestyrer og bestyrelsen for Tromsø koop. Handelsforening, samt frk. Jenny Garfjeld og Hans Simonsen-Sparboe, Harstad, de to siste ifl møtets beslutning. Etter at møtet var åpnet møtte [[Lars A. Pedersen]], formann i [[Lyngens kooperative forening]].
	[[Fil:Hans Simonsen-Sparboe.jpg\|miniatyr\|Agent Hans Simonsen-Sparboe, Harstads første sosialdemokratiske ordføre, sa han ikke hadde noe med handelsforeningen å gjøre, men møtte på stiftsmøtet i Tromsø påsken 1908, hvor han ble valgt som sekretær.]]		[[Fil:Hans Simonsen-Sparboe.jpg\|miniatyr\|Agent Hans Simonsen-Sparboe, Harstads første sosialdemokratiske ordføre, sa han ikke hadde noe med handelsforeningen å gjøre, men møtte på stiftsmøtet i Tromsø påsken 1908, hvor han ble valgt som sekretær.]]
	Møtets første vedtak gikk ut på at alle foreninger tilsluttet kretsforeningen nå måtte melde seg inn i landsforeningen (NKL) – forutsatt at det på første landsmøte ble gjort vedtak om å opprette engroslager i [[Trondheim]], «idet man under de nåværende omstændigheter ikke har den fulde nytte av landsforeningens engros lager, bl.a. på grund av de lange avstande og store fragter». Til å formidle varer til foreningens medlemmer i Nord-Norge ville man opprette eget kontor i Narvik. Som bestyrer av dette kontor ble valgt handelsbestyrer Greger Hansen, og øvrige styremedlemmer ble valgt agent [[Margideon Hansen]] og mekaniker [[Jul. B. Olsen]], Narvik.		Møtets første vedtak gikk ut på at alle foreninger tilsluttet kretsforeningen nå måtte melde seg inn i landsforeningen (NKL) – forutsatt at det på første landsmøte ble gjort vedtak om å opprette engroslager i [[Trondheim]], «idet man under de nåværende omstændigheter ikke har den fulde nytte av landsforeningens engros lager, bl.a. på grund av de lange avstande og store fragter». Til å formidle varer til foreningens medlemmer i Nord-Norge ville man opprette eget kontor i Narvik. Som bestyrer av dette kontor ble valgt handelsbestyrer Greger Hansen, og øvrige styremedlemmer ble valgt agent [[Margideon Hansen]] og mekaniker [[Jul. B. Olsen]], Narvik.
	Som stiftsstyre ble valgt Greger Hansen, N. Bjørhovde, Conrad Wolmersen, K. Jaklin, og K. Bertheussen. Suppleanter ble Jul. B. Olsen og Hans Simonsen-Sparboe, Jenny Garfjeld, Nils Jørgensön, Nordreisen og Charles Jørgensön.		Som stiftsstyre ble valgt Greger Hansen, N. Bjørhovde, Conrad Wolmersen, K. Jaklin, og K. Bertheussen. Suppleanter ble Jul. B. Olsen og Hans Simonsen-Sparboe, Jenny Garfjeld, Nils Jørgensön, Nordreisen og Charles Jørgensön.
	Uten at det framgår av det trykte møtereferatet ser vi i Nordlys at neste «fællesmøte» ble bestemt lagt til Harstad.		Uten at det framgår av det trykte møtereferatet ser vi i Nordlys at neste «fællesmøte» ble bestemt lagt til Harstad.

	== Annonser ==		== Annonser ==
	<gallery>		<gallery>

Gunnar E. Kristiansen: /* Organisasjonsmessige forhold */

2020-01-02T10:58:29Z

Organisasjonsmessige forhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:58
Linje 64:		Linje 64:
	«Vi har set nævnt, at møtet burde bekjentgjøres i ”Haalogaland”, hvis Harstad blev møtested. Hvorfor man skal gå til et borgerblad med en sådan bekjentgjørelse, er os aldeles ufatteligt». Oppsettet er signert «G», som da og seinere sto for [[Jenny Garfjeld]], redaktør [[Alfred Eriksen]]s stedfortreder når han satt på [[Stortinget]].		«Vi har set nævnt, at møtet burde bekjentgjøres i ”Haalogaland”, hvis Harstad blev møtested. Hvorfor man skal gå til et borgerblad med en sådan bekjentgjørelse, er os aldeles ufatteligt». Oppsettet er signert «G», som da og seinere sto for [[Jenny Garfjeld]], redaktør [[Alfred Eriksen]]s stedfortreder når han satt på [[Stortinget]].

	I samme avis finner vi og en notis signert [[Greger Hansen]], [[Narvik]]. Han legger fram en del forslag til hva konferansen bør drøfte – og vedta, som for eksempel det å stifte en samlende forening av alle kooperative handelsforeninger i [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark\|Finmarken]], samtidig som han også ber om at forslag til konferansen blir sendt [[Conrad Wolmersen]], [[Tromsø]], som da var disponent for [[Arbeidernes Handelsforening\|Arbejdernes Handelsforening]].		I samme avis finner vi og en notis signert [[Greger Hansen]], [[Narvik]]. Han legger fram en del forslag til hva konferansen bør drøfte – og vedta, som for eksempel det å stifte en samlende forening av alle kooperative handelsforeninger i [[Nordland]], [[Troms]] og [[Finnmark\|Finmarken]], samtidig som han også ber om at forslag til konferansen blir sendt [[Conrad Wolmersen]], [[Tromsø]], som da var disponent for [[Arbeidernes Handelsforening (Tromsø)\|Arbejdernes Handelsforening]].

	== Stiftsmøte påsken 1908 ==		== Stiftsmøte påsken 1908 ==

Gunnar E. Kristiansen: /* Organisasjonsmessige forhold */

2020-01-02T10:55:42Z

Organisasjonsmessige forhold

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:55
Linje 54:		Linje 54:

	== Organisasjonsmessige forhold ==		== Organisasjonsmessige forhold ==
	Generalforsamling ble avviklet i Harstad ungdomslags lokaler i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 36 den 25. januar 1908. Det var dette huset som fikk betegnelsen «Sangerhallen» og [[Sangens Hus\|«Sangens Hus»]] etter at [[Harstad Mandskor]] kjøpte det på auksjon i [[1923]]. Ut over de ordinære årsmøtesaker ser vi at som punkt 4 på dagsorden var satt opp:		Generalforsamling ble avviklet i Harstad ungdomslags lokaler i [[Strandgata (Harstad)\|Strandgata]] 36 den 25. januar 1908. Det var dette huset som fikk betegnelsen «Sangerhallen» og [[Sangens Hus (Harstad)\|«Sangens Hus»]] etter at [[Harstad Mandskor]] kjøpte det på auksjon i [[1923]]. Ut over de ordinære årsmøtesaker ser vi at som punkt 4 på dagsorden var satt opp:
	*'''Spørgsmaal om sammenslutning mellem de forskjellige kooperative handelsforeninger'''.		*'''Spørgsmaal om sammenslutning mellem de forskjellige kooperative handelsforeninger'''.