Harstad lokallag av Musikk i skolen - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen på 26. feb. 2026 kl. 17:34

2026-02-26T17:34:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 17:34
Linje 16:		Linje 16:
	Vi finner at Vea sto på med hele sitt engasjement helt fram til han forlot Harstad. På [[Sangen og Musikkens dag]] 1959 deltok både [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] på oppmarsjen og konserten i [[Harstad kino]], hvor guttekoret fikk «da capo».<ref>«Harstad i sangens og musikkens tegn» i Harstad Tidende 1. juni 1959.</ref> Avisa [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] siterte fra [[Harstad Mandskor\| Mandskoret]]s formann [[Karl Grønningsæter]]s tale ved åpninga av dagen der han blant annet fortalte at følgende deltok: [[Seljestad strykeorkester\| Seljestad skoles strykeorkester]], Harstad pikekor, Harstad guttekor, «Vaarbud», Harstad Mandskor, [[Harstad orkesterforening\| Orkesterforeningen]], [[Seljestad skoles musikkorps]], [[Harstad folkeskoles musikkorps]], [[Sama skoles musikkorps]] og [[Harstad Janitsjar\|Harstad Ungdoms Musikkorps]].<ref>«Sommervær, sang og musikk» i Nordlys 2. juni 1959.</ref>		Vi finner at Vea sto på med hele sitt engasjement helt fram til han forlot Harstad. På [[Sangen og Musikkens dag]] 1959 deltok både [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] på oppmarsjen og konserten i [[Harstad kino]], hvor guttekoret fikk «da capo».<ref>«Harstad i sangens og musikkens tegn» i Harstad Tidende 1. juni 1959.</ref> Avisa [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] siterte fra [[Harstad Mandskor\| Mandskoret]]s formann [[Karl Grønningsæter]]s tale ved åpninga av dagen der han blant annet fortalte at følgende deltok: [[Seljestad strykeorkester\| Seljestad skoles strykeorkester]], Harstad pikekor, Harstad guttekor, «Vaarbud», Harstad Mandskor, [[Harstad orkesterforening\| Orkesterforeningen]], [[Seljestad skoles musikkorps]], [[Harstad folkeskoles musikkorps]], [[Sama skoles musikkorps]] og [[Harstad Janitsjar\|Harstad Ungdoms Musikkorps]].<ref>«Sommervær, sang og musikk» i Nordlys 2. juni 1959.</ref>
	I forbindelse med at [[NRKs guttekor]] med sin dirigent [[Torstein Grythe]] skulle ha konsert i Harstad fredag 3. juli 1959 ble guttekorets medlemmer med foresatte bedt om å møte på kaia dit NRKs guttekor skulle ankomme med redningskrysseren [[M/S «Therese Klaveness»]] for å ta dem i mot og rettlede dem til de familier som skulle ha guttene i losji.<ref>«Kringkastingens Guttekor» i Harstad Tidende 2. juli 1959.</ref> – Så virker det som begge korene tilknyttet Harstad folkeskole bare forvitret etter at Ketil Vea reiste fra byen. Det er i alle fall intet mer å finne om noen av korene verken i Harstad Tidende eller Nordlys.		I forbindelse med at [[NRKs guttekor]] med sin dirigent [[Torstein Grythe]] skulle ha konsert i Harstad fredag 3. juli 1959 ble guttekorets medlemmer med foresatte bedt om å møte på kaia dit NRKs guttekor skulle ankomme med redningskrysseren [[M/S «Therese Klaveness»]] for å ta dem i mot og rettlede dem til de familier som skulle ha guttene i losji.<ref>«Kringkastingens Guttekor» i Harstad Tidende 2. juli 1959.</ref> – Så virker det som begge korene tilknyttet Harstad folkeskole bare forvitret etter at Ketil Vea reiste fra byen. Det er i alle fall intet mer å finne om noen av korene verken i Harstad Tidende eller Nordlys.

	Årsmøtet i lokallaget av «Musikk i skolen» 1966 var lagt til Harstad bibliotek i mars. Det var da gått knapt et år siden de første nord-norske festspill ble avviklet i juni 1965. Valgene av nytt styre førte til denne sammensetning: Formann: Jorunn Olsrud, Lundenes. Styremedlemmer: Asbjørn Eidnes, Arne Torsteinsen, Gausvik, Klaus Bergersen, Harstad, Anni Hansen, Kasfjord, Peder Anker Braathen, Harstad og Astrid Austin, Kanebogen.
	Møtet behandlet tema som lærebøker og karaktergiving i musikk som begge ble drøftet ut fra at det var stor mangel på lærebøker i musikk for folkeskolen, der både Eidnes så vel som skolestyrer Torsteinsen kom med gode innspill. Likevel, det var fru Austins innlegg med fokus på mangelen på skolekor i Harstad, som fikk størst oppmerksomhet. Hun ville slett ikke desavuere musikkorpsenes betydning, men mente at det burde være mulig å gi hjelp og støtte til et kor så vel som et korps ved en skole. Det å skape interesse for sang og gjøre elevene kjent med den kulturskatt som korsangen representerer hadde tydeligvis berørt alle møtedeltagerne. Man kunne sette opp fellesprogram for et par eller nærliggende skoler til felleskonsert til jul og 17. mai. Slik kunne man skape et «Harstad Barnekor», som også «Festspillbyen» kunne nyte godt av. Drømmen, ja intensjonene var gode. Det viser seg likevel at det skulle gå mer enn fire år før den ble realisert.


	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen på 25. feb. 2026 kl. 22:16

2026-02-25T22:16:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. feb. 2026 kl. 22:16
Linje 16:		Linje 16:
	Vi finner at Vea sto på med hele sitt engasjement helt fram til han forlot Harstad. På [[Sangen og Musikkens dag]] 1959 deltok både [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] på oppmarsjen og konserten i [[Harstad kino]], hvor guttekoret fikk «da capo».<ref>«Harstad i sangens og musikkens tegn» i Harstad Tidende 1. juni 1959.</ref> Avisa [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] siterte fra [[Harstad Mandskor\| Mandskoret]]s formann [[Karl Grønningsæter]]s tale ved åpninga av dagen der han blant annet fortalte at følgende deltok: [[Seljestad strykeorkester\| Seljestad skoles strykeorkester]], Harstad pikekor, Harstad guttekor, «Vaarbud», Harstad Mandskor, [[Harstad orkesterforening\| Orkesterforeningen]], [[Seljestad skoles musikkorps]], [[Harstad folkeskoles musikkorps]], [[Sama skoles musikkorps]] og [[Harstad Janitsjar\|Harstad Ungdoms Musikkorps]].<ref>«Sommervær, sang og musikk» i Nordlys 2. juni 1959.</ref>		Vi finner at Vea sto på med hele sitt engasjement helt fram til han forlot Harstad. På [[Sangen og Musikkens dag]] 1959 deltok både [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] på oppmarsjen og konserten i [[Harstad kino]], hvor guttekoret fikk «da capo».<ref>«Harstad i sangens og musikkens tegn» i Harstad Tidende 1. juni 1959.</ref> Avisa [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] siterte fra [[Harstad Mandskor\| Mandskoret]]s formann [[Karl Grønningsæter]]s tale ved åpninga av dagen der han blant annet fortalte at følgende deltok: [[Seljestad strykeorkester\| Seljestad skoles strykeorkester]], Harstad pikekor, Harstad guttekor, «Vaarbud», Harstad Mandskor, [[Harstad orkesterforening\| Orkesterforeningen]], [[Seljestad skoles musikkorps]], [[Harstad folkeskoles musikkorps]], [[Sama skoles musikkorps]] og [[Harstad Janitsjar\|Harstad Ungdoms Musikkorps]].<ref>«Sommervær, sang og musikk» i Nordlys 2. juni 1959.</ref>
	I forbindelse med at [[NRKs guttekor]] med sin dirigent [[Torstein Grythe]] skulle ha konsert i Harstad fredag 3. juli 1959 ble guttekorets medlemmer med foresatte bedt om å møte på kaia dit NRKs guttekor skulle ankomme med redningskrysseren [[M/S «Therese Klaveness»]] for å ta dem i mot og rettlede dem til de familier som skulle ha guttene i losji.<ref>«Kringkastingens Guttekor» i Harstad Tidende 2. juli 1959.</ref> – Så virker det som begge korene tilknyttet Harstad folkeskole bare forvitret etter at Ketil Vea reiste fra byen. Det er i alle fall intet mer å finne om noen av korene verken i Harstad Tidende eller Nordlys.		I forbindelse med at [[NRKs guttekor]] med sin dirigent [[Torstein Grythe]] skulle ha konsert i Harstad fredag 3. juli 1959 ble guttekorets medlemmer med foresatte bedt om å møte på kaia dit NRKs guttekor skulle ankomme med redningskrysseren [[M/S «Therese Klaveness»]] for å ta dem i mot og rettlede dem til de familier som skulle ha guttene i losji.<ref>«Kringkastingens Guttekor» i Harstad Tidende 2. juli 1959.</ref> – Så virker det som begge korene tilknyttet Harstad folkeskole bare forvitret etter at Ketil Vea reiste fra byen. Det er i alle fall intet mer å finne om noen av korene verken i Harstad Tidende eller Nordlys.

			Årsmøtet i lokallaget av «Musikk i skolen» 1966 var lagt til Harstad bibliotek i mars. Det var da gått knapt et år siden de første nord-norske festspill ble avviklet i juni 1965. Valgene av nytt styre førte til denne sammensetning: Formann: Jorunn Olsrud, Lundenes. Styremedlemmer: Asbjørn Eidnes, Arne Torsteinsen, Gausvik, Klaus Bergersen, Harstad, Anni Hansen, Kasfjord, Peder Anker Braathen, Harstad og Astrid Austin, Kanebogen.
			Møtet behandlet tema som lærebøker og karaktergiving i musikk som begge ble drøftet ut fra at det var stor mangel på lærebøker i musikk for folkeskolen, der både Eidnes så vel som skolestyrer Torsteinsen kom med gode innspill. Likevel, det var fru Austins innlegg med fokus på mangelen på skolekor i Harstad, som fikk størst oppmerksomhet. Hun ville slett ikke desavuere musikkorpsenes betydning, men mente at det burde være mulig å gi hjelp og støtte til et kor så vel som et korps ved en skole. Det å skape interesse for sang og gjøre elevene kjent med den kulturskatt som korsangen representerer hadde tydeligvis berørt alle møtedeltagerne. Man kunne sette opp fellesprogram for et par eller nærliggende skoler til felleskonsert til jul og 17. mai. Slik kunne man skape et «Harstad Barnekor», som også «Festspillbyen» kunne nyte godt av. Drømmen, ja intensjonene var gode. Det viser seg likevel at det skulle gå mer enn fire år før den ble realisert.


	== Kilder ==		== Kilder ==

Gunnar E. Kristiansen på 23. feb. 2026 kl. 19:35

2026-02-23T19:35:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 19:35
Linje 6:		Linje 6:
	<gallery>		<gallery>
	Fil:Inger Sogge (1946-2020).jpg\| Inger Sogge opptrådte under matineen på Harstad kino 16. november 1958.		Fil:Inger Sogge (1946-2020).jpg\| Inger Sogge opptrådte under matineen på Harstad kino 16. november 1958.
	Annonse fra Harstad lokallag av Musikk i skolen i Harstad Tidende 31. januar 1959.jpg\|Musikk i skolens Harstad-avdeling arrangerte stadige møter om barns musikk-utvikling.		Annonse fra Harstad lokallag av Musikk i skolen i Harstad Tidende 31. januar 1959.jpg\|Musikk i skolens Harstad-avdeling arrangerte stadige møter om barns musikk-utvikling. Harstad Tidende 21. januar 1959.
	Fil:Logoen til sang og musikkspalta "Musikk-spalten" i Harstad Tidende som ble etablert høsten 1958.jpg\|Ketil Vea fikk organisert en egen musikk-spalte i Harstad Tidende fra høsten 1958.		Fil:Logoen til sang og musikkspalta "Musikk-spalten" i Harstad Tidende som ble etablert høsten 1958.jpg\|Ketil Vea fikk organisert en egen musikk-spalte i Harstad Tidende fra høsten 1958.
	</gallery>		</gallery>

Gunnar E. Kristiansen på 23. feb. 2026 kl. 19:34

2026-02-23T19:34:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 19:34
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Ketil Vea.jpg\|miniatyr\| Ketil Vea kom til Harstad som lærer ved [[Harstad Folkeskole]] i 1957. Her fikk han blant annet ~~fikk~~ stifta [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han ble instruktør og dirigent for. ~~Likevel~~ er hans engasjement for Musikk i skolen ~~det~~ som har hatt størst betydning for Harstad-samfunnets utvikling av sang og musikklivet. Foto: [[NRK]] TV ]]		[[Fil:Ketil Vea.jpg\|miniatyr\| Ketil Vea kom til Harstad som lærer ved [[Harstad Folkeskole]] i 1957. Her fikk han blant annet stifta [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han ble instruktør og dirigent for. Men det er nok hans engasjement for Musikk i skolen som har hatt størst betydning for Harstad-samfunnets utvikling av sang og musikklivet for barn og ungdom. Foto: [[NRK]] TV ]]
	[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea.		[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea.
	[[Fil:Fra Spill selv matineen i Harstad kino 16. november 1958 i Harstad Tidende 17. november 1958.jpg\|miniatyr\|Kitt Aune og Inger Sogge akkompagnert av Liv Davidsen framførte Tulipaner fra Amsterdam under matineen i Harstad kino 16. november 1958, og gjorde det så bra at de fikk bilde og omtale i lokalavisa mandag 17. november.]]		[[Fil:Fra Spill selv matineen i Harstad kino 16. november 1958 i Harstad Tidende 17. november 1958.jpg\|miniatyr\|Kitt Aune og Inger Sogge akkompagnert av Liv Davidsen framførte Tulipaner fra Amsterdam under matineen i Harstad kino 16. november 1958, og gjorde det så bra at de fikk bilde og omtale i lokalavisa mandag 17. november.]]

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn illustrasjoner

2026-02-23T19:30:13Z

Satt inn illustrasjoner

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 19:30
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Ketil Vea.jpg\|miniatyr\| Ketil Vea kom til Harstad som lærer ved [[Harstad Folkeskole]] i 1957. Her fikk han blant annet fikk stifta [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han ble instruktør og dirigent for. Likevel er hans engasjement for Musikk i skolen det som har hatt størst betydning for Harstad-samfunnets utvikling av sang og musikklivet. Foto: [[NRK]] TV ]]		[[Fil:Ketil Vea.jpg\|miniatyr\| Ketil Vea kom til Harstad som lærer ved [[Harstad Folkeskole]] i 1957. Her fikk han blant annet fikk stifta [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han ble instruktør og dirigent for. Likevel er hans engasjement for Musikk i skolen det som har hatt størst betydning for Harstad-samfunnets utvikling av sang og musikklivet. Foto: [[NRK]] TV ]]
	[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea. Ei «spill selv uke» var og planlagt til i november. Styret ble «fornyet» med Asbjørn Eidnes, fru [[Gudrun Jacobsen]] og [[Hjørdis Cappelen Asphaug]].<ref>«Studiesirkler om musikk i gang i Harstad?» i Nordlys 1. oktober 1958.</ref> Det ble og debattert om hvorvidt [[Harstad Tidende]]s nylig startede musikkspalte tjente sitt formål, eller om den kanskje var noe vel «avansert» slik den nå framsto.<ref>«HTs musikkspalte oppe til debatt i Musikk i skolen» i Harstad Tidende 2. oktober 1958.</ref>		[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea.
	I det hele tatt ble det utvist en aktivitet som tydelig viste organisasjonens engasjement. Sjef for FMKN, [[Hærens musikkorps\| Forsvarets Musikkorps Nord-Norge]], kaptein [[Harald Grøttem]] opplyste til lokalavisa at det ble planlagt bedrifts- og skolekonserter om interessen var stor nok. Han ville gjerne få i gang et samarbeide mellom Musikk i skolen og FMKN. Slike konserter kunne legges opp med litt lettere – og noe tyngre musikk, her kunne det lages en liten orientering foran hvert stykke, som kunne gi publikum en større forståelse av musikken. Planlegging var her nøkkelen til suksess, men og at man fikk det godkjent av DKN, Distriktskommando Nordnorge.<ref>«Musikk-spalten» - «Skole og bedriftskonserter i Harstad i vinter ved FMKN» i Harstad Tidende 11. oktober 1958. </ref> «Spill selv uken» ble åpnet i en stuvende full [[Harstad kino]] søndag 16. november 1958, ja så fullt var det at svært mange måtte stå, som igjen førte til en del uro og vansker med å nå fram fra scenen. Avisomtalen fortalte om [[Kitt Aune]] og [[Inger Sogge]]s framføring av Tulipaner fra Amsterdam akkompagnert av [[Liv Davidsen]] på gitar. Ellers deltok [[Seljestad strykeorkester\|Seljestad skoles strykegruppe]], [[Kjell Kristoffersen]] framførte Webers Consertino for klarinett og orkester, han ble akkompagnert av Ketil Vea. De amatøropptredende ble dominert av pianospill og sang. Unge [[Jan Otto Trudvang]] viste seg å være allsidig: «(…) ved siden av sin egen opptreden også akkompagnerte både med piano og gitar. Den unge karen syntes å føle seg veldig godt hjemme på scenen». «Tre jenter sang «Kjolen min», og en ung søt dame fra [[Trondenes folkehøgskole\|Folkehøgskolen]] sang «Yes Sir». Blokkfløytespillerne kom godt fra oppgaven, og det gjorde visst også en ung rocke-sanger.<ref>«Sterk støy generte «Spill selv matineen» i Harstad Tidende 17. november 1958.</ref> Onsdag 19. november arrangerte elevene ved [[Harstad Folkeskole]] sang- og musikkunderholdning på skolen. Det ble holdt to forestillinger med blokkfløytespill, piano og sang. Klassene 5b og 5c åpnet med flere stykker på blokkfløyte der lærer Vea assisterte på piano. [[Egil Weltzien Holst]] og [[Kirsten Moy]] spilte hvert sitt stykke på piano. Pikekoret framførte seks sanger der Schuberts An die Nacht og Oh what a beautiful morning fra operetten Oklahoma samt Tulipaner fra Amsterdam ble viet størst oppmerksomhet i avisomtalen. Klasse 6b framførte et Mozart-program der det ble framført vita om Mozart, spilt blokkfløyte og sang samt at Kirsten Moy spilte en menuett av ham – på piano. [[Emil Rafter]] takket for konserten og anmodet foreldre og andre om å trø til for et piano i «konsertlokalet» - Gymnastikksalen.		[[Fil:Fra Spill selv matineen i Harstad kino 16. november 1958 i Harstad Tidende 17. november 1958.jpg\|miniatyr\|Kitt Aune og Inger Sogge akkompagnert av Liv Davidsen framførte Tulipaner fra Amsterdam under matineen i Harstad kino 16. november 1958, og gjorde det så bra at de fikk bilde og omtale i lokalavisa mandag 17. november.]]
			Ei «spill selv uke» var og planlagt til i november. Styret ble «fornyet» med Asbjørn Eidnes, fru [[Gudrun Jacobsen]] og [[Hjørdis Cappelen Asphaug]].<ref>«Studiesirkler om musikk i gang i Harstad?» i Nordlys 1. oktober 1958.</ref> Det ble og debattert om hvorvidt [[Harstad Tidende]]s nylig startede musikkspalte tjente sitt formål, eller om den kanskje var noe vel «avansert» slik den nå framsto.<ref>«HTs musikkspalte oppe til debatt i Musikk i skolen» i Harstad Tidende 2. oktober 1958.</ref>
			I det hele tatt ble det utvist en aktivitet som tydelig viste organisasjonens engasjement. Sjef for FMKN, [[Hærens musikkorps\| Forsvarets Musikkorps Nord-Norge]], kaptein [[Harald Grøttem]] opplyste til lokalavisa at det ble planlagt bedrifts- og skolekonserter om interessen var stor nok. Han ville gjerne få i gang et samarbeide mellom Musikk i skolen og FMKN. Slike konserter kunne legges opp med litt lettere – og noe tyngre musikk, her kunne det lages en liten orientering foran hvert stykke, som kunne gi publikum en større forståelse av musikken. Planlegging var her nøkkelen til suksess, men og at man fikk det godkjent av DKN, Distriktskommando Nordnorge.<ref>«Musikk-spalten» - «Skole og bedriftskonserter i Harstad i vinter ved FMKN» i Harstad Tidende 11. oktober 1958. </ref> «Spill selv uken» ble åpnet i en stuvende full [[Harstad kino]] søndag 16. november 1958, ja så fullt var det at svært mange måtte stå, som igjen førte til en del uro og vansker med å nå fram fra scenen. Avisomtalen fortalte om [[Kitt Aune]] og [[Inger Sogge]]s framføring av Tulipaner fra Amsterdam akkompagnert av [[Liv Davidsen]] på gitar. Ellers deltok [[Seljestad strykeorkester\|Seljestad skoles strykegruppe]], [[Kjell Kristoffersen]] framførte Webers Consertino for klarinett og orkester, han ble akkompagnert av Ketil Vea. De amatøropptredende ble dominert av pianospill og sang.
			<gallery>
			Fil:Inger Sogge (1946-2020).jpg\| Inger Sogge opptrådte under matineen på Harstad kino 16. november 1958.
			Annonse fra Harstad lokallag av Musikk i skolen i Harstad Tidende 31. januar 1959.jpg\|Musikk i skolens Harstad-avdeling arrangerte stadige møter om barns musikk-utvikling.
			Fil:Logoen til sang og musikkspalta "Musikk-spalten" i Harstad Tidende som ble etablert høsten 1958.jpg\|Ketil Vea fikk organisert en egen musikk-spalte i Harstad Tidende fra høsten 1958.
			</gallery>
			Unge [[Jan Otto Trudvang]] viste seg å være allsidig: «(…) ved siden av sin egen opptreden også akkompagnerte både med piano og gitar. Den unge karen syntes å føle seg veldig godt hjemme på scenen». «Tre jenter sang «Kjolen min», og en ung søt dame fra [[Trondenes folkehøgskole\|Folkehøgskolen]] sang «Yes Sir». Blokkfløytespillerne kom godt fra oppgaven, og det gjorde visst også en ung rocke-sanger.<ref>«Sterk støy generte «Spill selv matineen» i Harstad Tidende 17. november 1958.</ref> Onsdag 19. november arrangerte elevene ved [[Harstad Folkeskole]] sang- og musikkunderholdning på skolen. Det ble holdt to forestillinger med blokkfløytespill, piano og sang. Klassene 5b og 5c åpnet med flere stykker på blokkfløyte der lærer Vea assisterte på piano. [[Egil Weltzien Holst]] og [[Kirsten Moy]] spilte hvert sitt stykke på piano. Pikekoret framførte seks sanger der Schuberts An die Nacht og Oh what a beautiful morning fra operetten Oklahoma samt Tulipaner fra Amsterdam ble viet størst oppmerksomhet i avisomtalen. Klasse 6b framførte et Mozart-program der det ble framført vita om Mozart, spilt blokkfløyte og sang samt at Kirsten Moy spilte en menuett av ham – på piano. [[Emil Rafter]] takket for konserten og anmodet foreldre og andre om å trø til for et piano i «konsertlokalet» - Gymnastikksalen.

	I slutten av januar [[1959]] sto et innlegg i Harstad Tidende under spalten «Musikk» med overskriften «Musikkplan for folkeskolen» hvor det refereres til et åpent møte som skulle holdes på Harstad folkeskole i regi av «Musikk i skolen» i forbindelse med utforminga av den nye skoleloven. Ketil Vea var da formann i lokallaget av Musikk i skolen. Vea hadde alliert seg med lærer [[Arne Schwer]] på Seljestadskolen, formann i [[Musikkens venner]] fru [[Ingeborg Kulseng]] og skoleinspektør Emil Rafter, som i tillegg til Vea ville innlede til debatt på møtet hvor det også ble vist film og servert kaffe.<ref>«Musikkplan for folkeskolene» i Harstad Tidende 20. januar 1959.</ref>		I slutten av januar [[1959]] sto et innlegg i Harstad Tidende under spalten «Musikk» med overskriften «Musikkplan for folkeskolen» hvor det refereres til et åpent møte som skulle holdes på Harstad folkeskole i regi av «Musikk i skolen» i forbindelse med utforminga av den nye skoleloven. Ketil Vea var da formann i lokallaget av Musikk i skolen. Vea hadde alliert seg med lærer [[Arne Schwer]] på Seljestadskolen, formann i [[Musikkens venner]] fru [[Ingeborg Kulseng]] og skoleinspektør Emil Rafter, som i tillegg til Vea ville innlede til debatt på møtet hvor det også ble vist film og servert kaffe.<ref>«Musikkplan for folkeskolene» i Harstad Tidende 20. januar 1959.</ref>

Gunnar E. Kristiansen på 23. feb. 2026 kl. 17:25

2026-02-23T17:25:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 17:25
Linje 6:		Linje 6:

	I april 1959 ble det bekjentgjort at Ketil Vea var på tur til å forlate Harstad. Han hadde fått en stilling som sang og musikklærer på [[Nesna lærerskole]] fra 1. august. Avisa mente det ville bli vanskelig å erstatte ham især innen arbeidet med pike- og guttekoret og hans posisjon i organisasjonen Musikk i skolen. Før han tiltrådte på [[Nesna]] skulle han være lærer i noen måneder ved sang- og musikklærerskolen på [[Jessheim]].<ref>«Lærer Ketil Vea forlater Harstad» i Nordlys 15. april 1959.</ref>		I april 1959 ble det bekjentgjort at Ketil Vea var på tur til å forlate Harstad. Han hadde fått en stilling som sang og musikklærer på [[Nesna lærerskole]] fra 1. august. Avisa mente det ville bli vanskelig å erstatte ham især innen arbeidet med pike- og guttekoret og hans posisjon i organisasjonen Musikk i skolen. Før han tiltrådte på [[Nesna]] skulle han være lærer i noen måneder ved sang- og musikklærerskolen på [[Jessheim]].<ref>«Lærer Ketil Vea forlater Harstad» i Nordlys 15. april 1959.</ref>
	Vi finner at Vea sto på med hele sitt engasjement helt fram til han forlot Harstad. På [[Sangen og Musikkens dag]] 1959 deltok både [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] på oppmarsjen og konserten i [[Harstad kino]], hvor guttekoret fikk «da capo».<ref>«Harstad i sangens og musikkens tegn» i Harstad Tidende 1. juni 1959.</ref> Avisa [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] siterte fra [[Harstad Mandskor\| Mandskoret]]s formann [[Karl Grønningsæter]]s tale ved åpninga av dagen der han blant annet fortalte at følgende deltok: Seljestad skoles strykeorkester, Harstad pikekor, Harstad guttekor, «Vaarbud», Harstad Mandskor, [[Harstad orkesterforening\| Orkesterforeningen]], [[Seljestad skoles musikkorps]], [[Harstad folkeskoles musikkorps]], [[Sama skoles musikkorps]] og [[Harstad Janitsjar\|Harstad Ungdoms Musikkorps]].<ref>«Sommervær, sang og musikk» i Nordlys 2. juni 1959.</ref>		Vi finner at Vea sto på med hele sitt engasjement helt fram til han forlot Harstad. På [[Sangen og Musikkens dag]] 1959 deltok både [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] på oppmarsjen og konserten i [[Harstad kino]], hvor guttekoret fikk «da capo».<ref>«Harstad i sangens og musikkens tegn» i Harstad Tidende 1. juni 1959.</ref> Avisa [[Nordlys (avis)\|Nordlys]] siterte fra [[Harstad Mandskor\| Mandskoret]]s formann [[Karl Grønningsæter]]s tale ved åpninga av dagen der han blant annet fortalte at følgende deltok: [[Seljestad strykeorkester\| Seljestad skoles strykeorkester]], Harstad pikekor, Harstad guttekor, «Vaarbud», Harstad Mandskor, [[Harstad orkesterforening\| Orkesterforeningen]], [[Seljestad skoles musikkorps]], [[Harstad folkeskoles musikkorps]], [[Sama skoles musikkorps]] og [[Harstad Janitsjar\|Harstad Ungdoms Musikkorps]].<ref>«Sommervær, sang og musikk» i Nordlys 2. juni 1959.</ref>
	I forbindelse med at [[NRKs guttekor]] med sin dirigent [[Torstein Grythe]] skulle ha konsert i Harstad fredag 3. juli 1959 ble guttekorets medlemmer med foresatte bedt om å møte på kaia dit NRKs guttekor skulle ankomme med redningskrysseren [[M/S «Therese Klaveness»]] for å ta dem i mot og rettlede dem til de familier som skulle ha guttene i losji.<ref>«Kringkastingens Guttekor» i Harstad Tidende 2. juli 1959.</ref> – Så virker det som begge korene tilknyttet Harstad folkeskole bare forvitret etter at Ketil Vea reiste fra byen. Det er i alle fall intet mer å finne om noen av korene verken i Harstad Tidende eller Nordlys.		I forbindelse med at [[NRKs guttekor]] med sin dirigent [[Torstein Grythe]] skulle ha konsert i Harstad fredag 3. juli 1959 ble guttekorets medlemmer med foresatte bedt om å møte på kaia dit NRKs guttekor skulle ankomme med redningskrysseren [[M/S «Therese Klaveness»]] for å ta dem i mot og rettlede dem til de familier som skulle ha guttene i losji.<ref>«Kringkastingens Guttekor» i Harstad Tidende 2. juli 1959.</ref> – Så virker det som begge korene tilknyttet Harstad folkeskole bare forvitret etter at Ketil Vea reiste fra byen. Det er i alle fall intet mer å finne om noen av korene verken i Harstad Tidende eller Nordlys.

Gunnar E. Kristiansen: Satt inn foto

2026-02-23T17:08:46Z

Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 17:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret ~~Toneveld\|sangkoret~~ Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea. Ei «spill selv uke» var og planlagt til i november. Styret ble «fornyet» med Asbjørn Eidnes, fru [[Gudrun Jacobsen]] og [[Hjørdis Cappelen Asphaug]].<ref>«Studiesirkler om musikk i gang i Harstad?» i Nordlys 1. oktober 1958.</ref> Det ble og debattert om hvorvidt [[Harstad Tidende]]s nylig startede musikkspalte tjente sitt formål, eller om den kanskje var noe vel «avansert» slik den nå framsto.<ref>«HTs musikkspalte oppe til debatt i Musikk i skolen» i Harstad Tidende 2. oktober 1958.</ref>		[[Fil:Ketil Vea.jpg\|miniatyr\| Ketil Vea kom til Harstad som lærer ved [[Harstad Folkeskole]] i 1957. Her fikk han blant annet fikk stifta [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han ble instruktør og dirigent for. Likevel er hans engasjement for Musikk i skolen det som har hatt størst betydning for Harstad-samfunnets utvikling av sang og musikklivet. Foto: [[NRK]] TV ]]
			[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea. Ei «spill selv uke» var og planlagt til i november. Styret ble «fornyet» med Asbjørn Eidnes, fru [[Gudrun Jacobsen]] og [[Hjørdis Cappelen Asphaug]].<ref>«Studiesirkler om musikk i gang i Harstad?» i Nordlys 1. oktober 1958.</ref> Det ble og debattert om hvorvidt [[Harstad Tidende]]s nylig startede musikkspalte tjente sitt formål, eller om den kanskje var noe vel «avansert» slik den nå framsto.<ref>«HTs musikkspalte oppe til debatt i Musikk i skolen» i Harstad Tidende 2. oktober 1958.</ref>
	I det hele tatt ble det utvist en aktivitet som tydelig viste organisasjonens engasjement. Sjef for FMKN, [[Hærens musikkorps\| Forsvarets Musikkorps Nord-Norge]], kaptein [[Harald Grøttem]] opplyste til lokalavisa at det ble planlagt bedrifts- og skolekonserter om interessen var stor nok. Han ville gjerne få i gang et samarbeide mellom Musikk i skolen og FMKN. Slike konserter kunne legges opp med litt lettere – og noe tyngre musikk, her kunne det lages en liten orientering foran hvert stykke, som kunne gi publikum en større forståelse av musikken. Planlegging var her nøkkelen til suksess, men og at man fikk det godkjent av DKN, Distriktskommando Nordnorge.<ref>«Musikk-spalten» - «Skole og bedriftskonserter i Harstad i vinter ved FMKN» i Harstad Tidende 11. oktober 1958. </ref> «Spill selv uken» ble åpnet i en stuvende full [[Harstad kino]] søndag 16. november 1958, ja så fullt var det at svært mange måtte stå, som igjen førte til en del uro og vansker med å nå fram fra scenen. Avisomtalen fortalte om [[Kitt Aune]] og [[Inger Sogge]]s framføring av Tulipaner fra Amsterdam akkompagnert av [[Liv Davidsen]] på gitar. Ellers deltok [[Seljestad strykeorkester\|Seljestad skoles strykegruppe]], [[Kjell Kristoffersen]] framførte Webers Consertino for klarinett og orkester, han ble akkompagnert av Ketil Vea. De amatøropptredende ble dominert av pianospill og sang. Unge [[Jan Otto Trudvang]] viste seg å være allsidig: «(…) ved siden av sin egen opptreden også akkompagnerte både med piano og gitar. Den unge karen syntes å føle seg veldig godt hjemme på scenen». «Tre jenter sang «Kjolen min», og en ung søt dame fra [[Trondenes folkehøgskole\|Folkehøgskolen]] sang «Yes Sir». Blokkfløytespillerne kom godt fra oppgaven, og det gjorde visst også en ung rocke-sanger.<ref>«Sterk støy generte «Spill selv matineen» i Harstad Tidende 17. november 1958.</ref> Onsdag 19. november arrangerte elevene ved [[Harstad Folkeskole]] sang- og musikkunderholdning på skolen. Det ble holdt to forestillinger med blokkfløytespill, piano og sang. Klassene 5b og 5c åpnet med flere stykker på blokkfløyte der lærer Vea assisterte på piano. [[Egil Weltzien Holst]] og [[Kirsten Moy]] spilte hvert sitt stykke på piano. Pikekoret framførte seks sanger der Schuberts An die Nacht og Oh what a beautiful morning fra operetten Oklahoma samt Tulipaner fra Amsterdam ble viet størst oppmerksomhet i avisomtalen. Klasse 6b framførte et Mozart-program der det ble framført vita om Mozart, spilt blokkfløyte og sang samt at Kirsten Moy spilte en menuett av ham – på piano. [[Emil Rafter]] takket for konserten og anmodet foreldre og andre om å trø til for et piano i «konsertlokalet» - Gymnastikksalen.		I det hele tatt ble det utvist en aktivitet som tydelig viste organisasjonens engasjement. Sjef for FMKN, [[Hærens musikkorps\| Forsvarets Musikkorps Nord-Norge]], kaptein [[Harald Grøttem]] opplyste til lokalavisa at det ble planlagt bedrifts- og skolekonserter om interessen var stor nok. Han ville gjerne få i gang et samarbeide mellom Musikk i skolen og FMKN. Slike konserter kunne legges opp med litt lettere – og noe tyngre musikk, her kunne det lages en liten orientering foran hvert stykke, som kunne gi publikum en større forståelse av musikken. Planlegging var her nøkkelen til suksess, men og at man fikk det godkjent av DKN, Distriktskommando Nordnorge.<ref>«Musikk-spalten» - «Skole og bedriftskonserter i Harstad i vinter ved FMKN» i Harstad Tidende 11. oktober 1958. </ref> «Spill selv uken» ble åpnet i en stuvende full [[Harstad kino]] søndag 16. november 1958, ja så fullt var det at svært mange måtte stå, som igjen førte til en del uro og vansker med å nå fram fra scenen. Avisomtalen fortalte om [[Kitt Aune]] og [[Inger Sogge]]s framføring av Tulipaner fra Amsterdam akkompagnert av [[Liv Davidsen]] på gitar. Ellers deltok [[Seljestad strykeorkester\|Seljestad skoles strykegruppe]], [[Kjell Kristoffersen]] framførte Webers Consertino for klarinett og orkester, han ble akkompagnert av Ketil Vea. De amatøropptredende ble dominert av pianospill og sang. Unge [[Jan Otto Trudvang]] viste seg å være allsidig: «(…) ved siden av sin egen opptreden også akkompagnerte både med piano og gitar. Den unge karen syntes å føle seg veldig godt hjemme på scenen». «Tre jenter sang «Kjolen min», og en ung søt dame fra [[Trondenes folkehøgskole\|Folkehøgskolen]] sang «Yes Sir». Blokkfløytespillerne kom godt fra oppgaven, og det gjorde visst også en ung rocke-sanger.<ref>«Sterk støy generte «Spill selv matineen» i Harstad Tidende 17. november 1958.</ref> Onsdag 19. november arrangerte elevene ved [[Harstad Folkeskole]] sang- og musikkunderholdning på skolen. Det ble holdt to forestillinger med blokkfløytespill, piano og sang. Klassene 5b og 5c åpnet med flere stykker på blokkfløyte der lærer Vea assisterte på piano. [[Egil Weltzien Holst]] og [[Kirsten Moy]] spilte hvert sitt stykke på piano. Pikekoret framførte seks sanger der Schuberts An die Nacht og Oh what a beautiful morning fra operetten Oklahoma samt Tulipaner fra Amsterdam ble viet størst oppmerksomhet i avisomtalen. Klasse 6b framførte et Mozart-program der det ble framført vita om Mozart, spilt blokkfløyte og sang samt at Kirsten Moy spilte en menuett av ham – på piano. [[Emil Rafter]] takket for konserten og anmodet foreldre og andre om å trø til for et piano i «konsertlokalet» - Gymnastikksalen.

Rool: Rool flyttet siden Harstad lokallag av Musikk i Skolen til Harstad lokallag av Musikk i skolen uten å etterlate en omdirigering

2026-02-23T00:01:35Z

Rool flyttet siden Harstad lokallag av Musikk i Skolen til Harstad lokallag av Musikk i skolen uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 00:01

Gunnar E. Kristiansen på 22. feb. 2026 kl. 22:35

2026-02-22T22:35:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. feb. 2026 kl. 22:35
Linje 1:		Linje 1:
	[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld\|sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea. Ei «spill selv uke» var og planlagt til i november. Styret ble «fornyet» med Asbjørn Eidnes, fru [[Gudrun Jacobsen]] og [[Hjørdis Cappelen Asphaug]].<ref>«Studiesirkler om musikk i gang i Harstad?» i Nordlys 1. oktober 1958.</ref> Det ble og debattert om hvorvidt [[Harstad Tidende]]s nylig startede musikkspalte tjente sitt formål, eller om den kanskje var noe vel «avansert» slik den nå framsto.<ref>«HTs musikkspalte oppe til debatt i Musikk i skolen» i Harstad Tidende 2. oktober 1958.</ref>		[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld\|sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea. Ei «spill selv uke» var og planlagt til i november. Styret ble «fornyet» med Asbjørn Eidnes, fru [[Gudrun Jacobsen]] og [[Hjørdis Cappelen Asphaug]].<ref>«Studiesirkler om musikk i gang i Harstad?» i Nordlys 1. oktober 1958.</ref> Det ble og debattert om hvorvidt [[Harstad Tidende]]s nylig startede musikkspalte tjente sitt formål, eller om den kanskje var noe vel «avansert» slik den nå framsto.<ref>«HTs musikkspalte oppe til debatt i Musikk i skolen» i Harstad Tidende 2. oktober 1958.</ref>
	I det hele tatt ble det utvist en aktivitet som tydelig viste organisasjonens engasjement. Sjef for FMKN, [[Hærens musikkorps\| Forsvarets Musikkorps Nord-Norge]], kaptein [[Harald Grøttem]] opplyste til lokalavisa at det ble planlagt bedrifts- og skolekonserter om interessen var stor nok. Han ville gjerne få i gang et samarbeide mellom Musikk i skolen og FMKN. Slike konserter kunne legges opp med litt lettere – og noe tyngre musikk, her kunne det lages en liten orientering foran hvert stykke, som kunne gi publikum en større forståelse av musikken. Planlegging var her nøkkelen til suksess, men og at man fikk det godkjent av DKN, Distriktskommando Nordnorge.<ref>«Musikk-spalten» - «Skole og bedriftskonserter i Harstad i vinter ved FMKN» i Harstad Tidende 11. oktober 1958. </ref> «Spill selv uken» ble åpnet i en stuvende full [[Harstad kino]] søndag 16. november 1958, ja så fullt var det at svært mange måtte stå, som igjen førte til en del uro og vansker med å nå fram fra scenen. Avisomtalen fortalte om [[Kitt Aune]] og [[Inger Sogge]]s framføring av Tulipaner fra Amsterdam akkompagnert av [[Liv Davidsen]] på gitar. Ellers deltok [[Seljestad skoles strykegruppe]], [[Kjell Kristoffersen]] framførte Webers Consertino for klarinett og orkester, han ble akkompagnert av Ketil Vea. De amatøropptredende ble dominert av pianospill og sang. Unge [[Jan Otto Trudvang]] viste seg å være allsidig: «(…) ved siden av sin egen opptreden også akkompagnerte både med piano og gitar. Den unge karen syntes å føle seg veldig godt hjemme på scenen». «Tre jenter sang «Kjolen min», og en ung søt dame fra [[Trondenes folkehøgskole\|Folkehøgskolen]] sang «Yes Sir». Blokkfløytespillerne kom godt fra oppgaven, og det gjorde visst også en ung rocke-sanger.<ref>«Sterk støy generte «Spill selv matineen» i Harstad Tidende 17. november 1958.</ref> Onsdag 19. november arrangerte elevene ved [[Harstad Folkeskole]] sang- og musikkunderholdning på skolen. Det ble holdt to forestillinger med blokkfløytespill, piano og sang. Klassene 5b og 5c åpnet med flere stykker på blokkfløyte der lærer Vea assisterte på piano. [[Egil Weltzien Holst]] og [[Kirsten Moy]] spilte hvert sitt stykke på piano. Pikekoret framførte seks sanger der Schuberts An die Nacht og Oh what a beautiful morning fra operetten Oklahoma samt Tulipaner fra Amsterdam ble viet størst oppmerksomhet i avisomtalen. Klasse 6b framførte et Mozart-program der det ble framført vita om Mozart, spilt blokkfløyte og sang samt at Kirsten Moy spilte en menuett av ham – på piano. [[Emil Rafter]] takket for konserten og anmodet foreldre og andre om å trø til for et piano i «konsertlokalet» - Gymnastikksalen.		I det hele tatt ble det utvist en aktivitet som tydelig viste organisasjonens engasjement. Sjef for FMKN, [[Hærens musikkorps\| Forsvarets Musikkorps Nord-Norge]], kaptein [[Harald Grøttem]] opplyste til lokalavisa at det ble planlagt bedrifts- og skolekonserter om interessen var stor nok. Han ville gjerne få i gang et samarbeide mellom Musikk i skolen og FMKN. Slike konserter kunne legges opp med litt lettere – og noe tyngre musikk, her kunne det lages en liten orientering foran hvert stykke, som kunne gi publikum en større forståelse av musikken. Planlegging var her nøkkelen til suksess, men og at man fikk det godkjent av DKN, Distriktskommando Nordnorge.<ref>«Musikk-spalten» - «Skole og bedriftskonserter i Harstad i vinter ved FMKN» i Harstad Tidende 11. oktober 1958. </ref> «Spill selv uken» ble åpnet i en stuvende full [[Harstad kino]] søndag 16. november 1958, ja så fullt var det at svært mange måtte stå, som igjen førte til en del uro og vansker med å nå fram fra scenen. Avisomtalen fortalte om [[Kitt Aune]] og [[Inger Sogge]]s framføring av Tulipaner fra Amsterdam akkompagnert av [[Liv Davidsen]] på gitar. Ellers deltok [[Seljestad strykeorkester\|Seljestad skoles strykegruppe]], [[Kjell Kristoffersen]] framførte Webers Consertino for klarinett og orkester, han ble akkompagnert av Ketil Vea. De amatøropptredende ble dominert av pianospill og sang. Unge [[Jan Otto Trudvang]] viste seg å være allsidig: «(…) ved siden av sin egen opptreden også akkompagnerte både med piano og gitar. Den unge karen syntes å føle seg veldig godt hjemme på scenen». «Tre jenter sang «Kjolen min», og en ung søt dame fra [[Trondenes folkehøgskole\|Folkehøgskolen]] sang «Yes Sir». Blokkfløytespillerne kom godt fra oppgaven, og det gjorde visst også en ung rocke-sanger.<ref>«Sterk støy generte «Spill selv matineen» i Harstad Tidende 17. november 1958.</ref> Onsdag 19. november arrangerte elevene ved [[Harstad Folkeskole]] sang- og musikkunderholdning på skolen. Det ble holdt to forestillinger med blokkfløytespill, piano og sang. Klassene 5b og 5c åpnet med flere stykker på blokkfløyte der lærer Vea assisterte på piano. [[Egil Weltzien Holst]] og [[Kirsten Moy]] spilte hvert sitt stykke på piano. Pikekoret framførte seks sanger der Schuberts An die Nacht og Oh what a beautiful morning fra operetten Oklahoma samt Tulipaner fra Amsterdam ble viet størst oppmerksomhet i avisomtalen. Klasse 6b framførte et Mozart-program der det ble framført vita om Mozart, spilt blokkfløyte og sang samt at Kirsten Moy spilte en menuett av ham – på piano. [[Emil Rafter]] takket for konserten og anmodet foreldre og andre om å trø til for et piano i «konsertlokalet» - Gymnastikksalen.

	I slutten av januar [[1959]] sto et innlegg i Harstad Tidende under spalten «Musikk» med overskriften «Musikkplan for folkeskolen» hvor det refereres til et åpent møte som skulle holdes på Harstad folkeskole i regi av «Musikk i skolen» i forbindelse med utforminga av den nye skoleloven. Ketil Vea var da formann i lokallaget av Musikk i skolen. Vea hadde alliert seg med lærer [[Arne Schwer]] på Seljestadskolen, formann i [[Musikkens venner]] fru [[Ingeborg Kulseng]] og skoleinspektør Emil Rafter, som i tillegg til Vea ville innlede til debatt på møtet hvor det også ble vist film og servert kaffe.<ref>«Musikkplan for folkeskolene» i Harstad Tidende 20. januar 1959.</ref>		I slutten av januar [[1959]] sto et innlegg i Harstad Tidende under spalten «Musikk» med overskriften «Musikkplan for folkeskolen» hvor det refereres til et åpent møte som skulle holdes på Harstad folkeskole i regi av «Musikk i skolen» i forbindelse med utforminga av den nye skoleloven. Ketil Vea var da formann i lokallaget av Musikk i skolen. Vea hadde alliert seg med lærer [[Arne Schwer]] på Seljestadskolen, formann i [[Musikkens venner]] fru [[Ingeborg Kulseng]] og skoleinspektør Emil Rafter, som i tillegg til Vea ville innlede til debatt på møtet hvor det også ble vist film og servert kaffe.<ref>«Musikkplan for folkeskolene» i Harstad Tidende 20. januar 1959.</ref>

Gunnar E. Kristiansen: Ny side

2026-02-22T08:11:57Z

Ny side

Ny side

[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld|sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea. Ei «spill selv uke» var og planlagt til i november. Styret ble «fornyet» med Asbjørn Eidnes, fru [[Gudrun Jacobsen]] og [[Hjørdis Cappelen Asphaug]].<ref>«Studiesirkler om musikk i gang i Harstad?» i Nordlys 1. oktober 1958.</ref> Det ble og debattert om hvorvidt [[Harstad Tidende]]s nylig startede musikkspalte tjente sitt formål, eller om den kanskje var noe vel «avansert» slik den nå framsto.<ref>«HTs musikkspalte oppe til debatt i Musikk i skolen» i Harstad Tidende 2. oktober 1958.</ref>
I det hele tatt ble det utvist en aktivitet som tydelig viste organisasjonens engasjement. Sjef for FMKN, [[Hærens musikkorps| Forsvarets Musikkorps Nord-Norge]], kaptein [[Harald Grøttem]] opplyste til lokalavisa at det ble planlagt bedrifts- og skolekonserter om interessen var stor nok. Han ville gjerne få i gang et samarbeide mellom Musikk i skolen og FMKN. Slike konserter kunne legges opp med litt lettere – og noe tyngre musikk, her kunne det lages en liten orientering foran hvert stykke, som kunne gi publikum en større forståelse av musikken. Planlegging var her nøkkelen til suksess, men og at man fikk det godkjent av DKN, Distriktskommando Nordnorge.<ref>«Musikk-spalten» - «Skole og bedriftskonserter i Harstad i vinter ved FMKN» i Harstad Tidende 11. oktober 1958. </ref> «Spill selv uken» ble åpnet i en stuvende full [[Harstad kino]] søndag 16. november 1958, ja så fullt var det at svært mange måtte stå, som igjen førte til en del uro og vansker med å nå fram fra scenen. Avisomtalen fortalte om [[Kitt Aune]] og [[Inger Sogge]]s framføring av Tulipaner fra Amsterdam akkompagnert av [[Liv Davidsen]] på gitar. Ellers deltok [[Seljestad skoles strykegruppe]], [[Kjell Kristoffersen]] framførte Webers Consertino for klarinett og orkester, han ble akkompagnert av Ketil Vea. De amatøropptredende ble dominert av pianospill og sang. Unge [[Jan Otto Trudvang]] viste seg å være allsidig: «(…) ved siden av sin egen opptreden også akkompagnerte både med piano og gitar. Den unge karen syntes å føle seg veldig godt hjemme på scenen». «Tre jenter sang «Kjolen min», og en ung søt dame fra [[Trondenes folkehøgskole|Folkehøgskolen]] sang «Yes Sir». Blokkfløytespillerne kom godt fra oppgaven, og det gjorde visst også en ung rocke-sanger.<ref>«Sterk støy generte «Spill selv matineen» i Harstad Tidende 17. november 1958.</ref> Onsdag 19. november arrangerte elevene ved [[Harstad Folkeskole]] sang- og musikkunderholdning på skolen. Det ble holdt to forestillinger med blokkfløytespill, piano og sang. Klassene 5b og 5c åpnet med flere stykker på blokkfløyte der lærer Vea assisterte på piano. [[Egil Weltzien Holst]] og [[Kirsten Moy]] spilte hvert sitt stykke på piano. Pikekoret framførte seks sanger der Schuberts An die Nacht og Oh what a beautiful morning fra operetten Oklahoma samt Tulipaner fra Amsterdam ble viet størst oppmerksomhet i avisomtalen. Klasse 6b framførte et Mozart-program der det ble framført vita om Mozart, spilt blokkfløyte og sang samt at Kirsten Moy spilte en menuett av ham – på piano. [[Emil Rafter]] takket for konserten og anmodet foreldre og andre om å trø til for et piano i «konsertlokalet» - Gymnastikksalen.

I slutten av januar [[1959]] sto et innlegg i Harstad Tidende under spalten «Musikk» med overskriften «Musikkplan for folkeskolen» hvor det refereres til et åpent møte som skulle holdes på Harstad folkeskole i regi av «Musikk i skolen» i forbindelse med utforminga av den nye skoleloven. Ketil Vea var da formann i lokallaget av Musikk i skolen. Vea hadde alliert seg med lærer [[Arne Schwer]] på Seljestadskolen, formann i [[Musikkens venner]] fru [[Ingeborg Kulseng]] og skoleinspektør Emil Rafter, som i tillegg til Vea ville innlede til debatt på møtet hvor det også ble vist film og servert kaffe.<ref>«Musikkplan for folkeskolene» i Harstad Tidende 20. januar 1959.</ref>

I april 1959 ble det bekjentgjort at Ketil Vea var på tur til å forlate Harstad. Han hadde fått en stilling som sang og musikklærer på [[Nesna lærerskole]] fra 1. august. Avisa mente det ville bli vanskelig å erstatte ham især innen arbeidet med pike- og guttekoret og hans posisjon i organisasjonen Musikk i skolen. Før han tiltrådte på [[Nesna]] skulle han være lærer i noen måneder ved sang- og musikklærerskolen på [[Jessheim]].<ref>«Lærer Ketil Vea forlater Harstad» i Nordlys 15. april 1959.</ref>
Vi finner at Vea sto på med hele sitt engasjement helt fram til han forlot Harstad. På [[Sangen og Musikkens dag]] 1959 deltok både [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] på oppmarsjen og konserten i [[Harstad kino]], hvor guttekoret fikk «da capo».<ref>«Harstad i sangens og musikkens tegn» i Harstad Tidende 1. juni 1959.</ref> Avisa [[Nordlys (avis)|Nordlys]] siterte fra [[Harstad Mandskor| Mandskoret]]s formann [[Karl Grønningsæter]]s tale ved åpninga av dagen der han blant annet fortalte at følgende deltok: Seljestad skoles strykeorkester, Harstad pikekor, Harstad guttekor, «Vaarbud», Harstad Mandskor, [[Harstad orkesterforening| Orkesterforeningen]], [[Seljestad skoles musikkorps]], [[Harstad folkeskoles musikkorps]], [[Sama skoles musikkorps]] og [[Harstad Janitsjar|Harstad Ungdoms Musikkorps]].<ref>«Sommervær, sang og musikk» i Nordlys 2. juni 1959.</ref>
I forbindelse med at [[NRKs guttekor]] med sin dirigent [[Torstein Grythe]] skulle ha konsert i Harstad fredag 3. juli 1959 ble guttekorets medlemmer med foresatte bedt om å møte på kaia dit NRKs guttekor skulle ankomme med redningskrysseren [[M/S «Therese Klaveness»]] for å ta dem i mot og rettlede dem til de familier som skulle ha guttene i losji.<ref>«Kringkastingens Guttekor» i Harstad Tidende 2. juli 1959.</ref> – Så virker det som begge korene tilknyttet Harstad folkeskole bare forvitret etter at Ketil Vea reiste fra byen. Det er i alle fall intet mer å finne om noen av korene verken i Harstad Tidende eller Nordlys.

== Kilder ==
*Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser (fra Troms)

[[Kategori: Harstad kommune]]
[[Kategori: Musikkforeninger]]
[[Kategori: Barne- og ungdomskor i Harstad]]
[[Kategori: Etableringer i 1957]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 19:34
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Ketil Vea.jpg\|miniatyr\| Ketil Vea kom til Harstad som lærer ved [[Harstad Folkeskole]] i 1957. Her fikk han blant annet ~~fikk~~ stifta [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han ble instruktør og dirigent for. ~~Likevel~~ er hans engasjement for Musikk i skolen ~~det~~ som har hatt størst betydning for Harstad-samfunnets utvikling av sang og musikklivet. Foto: [[NRK]] TV ]]		[[Fil:Ketil Vea.jpg\|miniatyr\| Ketil Vea kom til Harstad som lærer ved [[Harstad Folkeskole]] i 1957. Her fikk han blant annet stifta [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han ble instruktør og dirigent for. Men det er nok hans engasjement for Musikk i skolen som har hatt størst betydning for Harstad-samfunnets utvikling av sang og musikklivet for barn og ungdom. Foto: [[NRK]] TV ]]
	[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea.		[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea.
	[[Fil:Fra Spill selv matineen i Harstad kino 16. november 1958 i Harstad Tidende 17. november 1958.jpg\|miniatyr\|Kitt Aune og Inger Sogge akkompagnert av Liv Davidsen framførte Tulipaner fra Amsterdam under matineen i Harstad kino 16. november 1958, og gjorde det så bra at de fikk bilde og omtale i lokalavisa mandag 17. november.]]		[[Fil:Fra Spill selv matineen i Harstad kino 16. november 1958 i Harstad Tidende 17. november 1958.jpg\|miniatyr\|Kitt Aune og Inger Sogge akkompagnert av Liv Davidsen framførte Tulipaner fra Amsterdam under matineen i Harstad kino 16. november 1958, og gjorde det så bra at de fikk bilde og omtale i lokalavisa mandag 17. november.]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 17:08
Linje 1:		Linje 1:
	[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret ~~Toneveld\|sangkoret~~ Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea. Ei «spill selv uke» var og planlagt til i november. Styret ble «fornyet» med Asbjørn Eidnes, fru [[Gudrun Jacobsen]] og [[Hjørdis Cappelen Asphaug]].<ref>«Studiesirkler om musikk i gang i Harstad?» i Nordlys 1. oktober 1958.</ref> Det ble og debattert om hvorvidt [[Harstad Tidende]]s nylig startede musikkspalte tjente sitt formål, eller om den kanskje var noe vel «avansert» slik den nå framsto.<ref>«HTs musikkspalte oppe til debatt i Musikk i skolen» i Harstad Tidende 2. oktober 1958.</ref>		[[Fil:Ketil Vea.jpg\|miniatyr\| Ketil Vea kom til Harstad som lærer ved [[Harstad Folkeskole]] i 1957. Her fikk han blant annet fikk stifta [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han ble instruktør og dirigent for. Likevel er hans engasjement for Musikk i skolen det som har hatt størst betydning for Harstad-samfunnets utvikling av sang og musikklivet. Foto: [[NRK]] TV ]]
			[[Ketil Vea]] kom til [[Harstad]] som lærer på [[Harstad Folkeskole]] i [[1957]], hvor han først og fremst søkte å få stiftet '''[[Harstad lokallag av Musikk i skolen]]'''. Under sitt opphold på [[Statens lærerkurs i musikk på Vestby]] somrene 1956/1957 stiftet han bekjentskap med [[Egil Nordsjø (1908–1980)\|Egil Nordsjø]] som han ville engasjere til å foredra omkring [[Landslaget for Musikk]] i skolen både på [[Sortland]] og i Harstad.<ref>«Musikk i skolen – Egil Nordsjø nordover for å agitere i Harstad Tidende 23. september 1957.</ref> Han ble straks engasjert som dirigent for [[Harstad Folkeskoles pikekor og Harstad Folkeskoles guttekor]] som han selv sørget for å få stiftet, i tillegg til at han også dirigerte [[Sangkoret Toneveld]].<ref>«Nordnorsk komponistjubileum» i avisa Tromsø 6. februar 1982.</ref> 13. januar [[1958]] ble Harstad lokallag av Musikk i skolen stiftet etter først å ha vært initiert av et arbeidsutvalg ledet av [[Asbjørn Eidnes]]. Møtet valgte Ketil Vea som formann med lærerne [[Arne Schwer]] ([[Seljestad skole]]) og [[Arne Torsteinsen]] ([[Gausvik skole]]). Fra Harstad kommune ble skolebestyrer [[Emil Rafter]] og lærer [[Klaus Bergersen]] valgt og fra [[Trondenes kommune]] lærer [[Alfred Henriksen]]. Musikksersjant [[Svein Hauan]] ble og valgt inn i styret. Møtet drøftet flere interessante tema, som det å aktivisere barna til å spille selv, samt søke å få kjente musikere til på en lettfattelig og populær måte til å utøve sin musikk i skolekonserter.<ref>«Harstad har fått avd. av Musikk i skolen» i Nordlys 16. januar 1958.</ref> I februar publiserte Vea en appell til musikkelskere om å møte på et informasjonsmøte om Musikk i skolen på Seljestad skole der Egil Nordsjø ville foredra om tematikken.<ref>«Musikk i skolen» i Harstad Tidende 24. februar og Nordlys 27. februar 1958.</ref> Utover høsten 1958 ble det arrangert flere møter omkring hvordan øke barn interesse og engasjement i musikk med god tilslutning. Blant annet vurderte man å starte studiesirkler om musikk som var utarbeidet for laget av Ketil Vea. Ei «spill selv uke» var og planlagt til i november. Styret ble «fornyet» med Asbjørn Eidnes, fru [[Gudrun Jacobsen]] og [[Hjørdis Cappelen Asphaug]].<ref>«Studiesirkler om musikk i gang i Harstad?» i Nordlys 1. oktober 1958.</ref> Det ble og debattert om hvorvidt [[Harstad Tidende]]s nylig startede musikkspalte tjente sitt formål, eller om den kanskje var noe vel «avansert» slik den nå framsto.<ref>«HTs musikkspalte oppe til debatt i Musikk i skolen» i Harstad Tidende 2. oktober 1958.</ref>
	I det hele tatt ble det utvist en aktivitet som tydelig viste organisasjonens engasjement. Sjef for FMKN, [[Hærens musikkorps\| Forsvarets Musikkorps Nord-Norge]], kaptein [[Harald Grøttem]] opplyste til lokalavisa at det ble planlagt bedrifts- og skolekonserter om interessen var stor nok. Han ville gjerne få i gang et samarbeide mellom Musikk i skolen og FMKN. Slike konserter kunne legges opp med litt lettere – og noe tyngre musikk, her kunne det lages en liten orientering foran hvert stykke, som kunne gi publikum en større forståelse av musikken. Planlegging var her nøkkelen til suksess, men og at man fikk det godkjent av DKN, Distriktskommando Nordnorge.<ref>«Musikk-spalten» - «Skole og bedriftskonserter i Harstad i vinter ved FMKN» i Harstad Tidende 11. oktober 1958. </ref> «Spill selv uken» ble åpnet i en stuvende full [[Harstad kino]] søndag 16. november 1958, ja så fullt var det at svært mange måtte stå, som igjen førte til en del uro og vansker med å nå fram fra scenen. Avisomtalen fortalte om [[Kitt Aune]] og [[Inger Sogge]]s framføring av Tulipaner fra Amsterdam akkompagnert av [[Liv Davidsen]] på gitar. Ellers deltok [[Seljestad strykeorkester\|Seljestad skoles strykegruppe]], [[Kjell Kristoffersen]] framførte Webers Consertino for klarinett og orkester, han ble akkompagnert av Ketil Vea. De amatøropptredende ble dominert av pianospill og sang. Unge [[Jan Otto Trudvang]] viste seg å være allsidig: «(…) ved siden av sin egen opptreden også akkompagnerte både med piano og gitar. Den unge karen syntes å føle seg veldig godt hjemme på scenen». «Tre jenter sang «Kjolen min», og en ung søt dame fra [[Trondenes folkehøgskole\|Folkehøgskolen]] sang «Yes Sir». Blokkfløytespillerne kom godt fra oppgaven, og det gjorde visst også en ung rocke-sanger.<ref>«Sterk støy generte «Spill selv matineen» i Harstad Tidende 17. november 1958.</ref> Onsdag 19. november arrangerte elevene ved [[Harstad Folkeskole]] sang- og musikkunderholdning på skolen. Det ble holdt to forestillinger med blokkfløytespill, piano og sang. Klassene 5b og 5c åpnet med flere stykker på blokkfløyte der lærer Vea assisterte på piano. [[Egil Weltzien Holst]] og [[Kirsten Moy]] spilte hvert sitt stykke på piano. Pikekoret framførte seks sanger der Schuberts An die Nacht og Oh what a beautiful morning fra operetten Oklahoma samt Tulipaner fra Amsterdam ble viet størst oppmerksomhet i avisomtalen. Klasse 6b framførte et Mozart-program der det ble framført vita om Mozart, spilt blokkfløyte og sang samt at Kirsten Moy spilte en menuett av ham – på piano. [[Emil Rafter]] takket for konserten og anmodet foreldre og andre om å trø til for et piano i «konsertlokalet» - Gymnastikksalen.		I det hele tatt ble det utvist en aktivitet som tydelig viste organisasjonens engasjement. Sjef for FMKN, [[Hærens musikkorps\| Forsvarets Musikkorps Nord-Norge]], kaptein [[Harald Grøttem]] opplyste til lokalavisa at det ble planlagt bedrifts- og skolekonserter om interessen var stor nok. Han ville gjerne få i gang et samarbeide mellom Musikk i skolen og FMKN. Slike konserter kunne legges opp med litt lettere – og noe tyngre musikk, her kunne det lages en liten orientering foran hvert stykke, som kunne gi publikum en større forståelse av musikken. Planlegging var her nøkkelen til suksess, men og at man fikk det godkjent av DKN, Distriktskommando Nordnorge.<ref>«Musikk-spalten» - «Skole og bedriftskonserter i Harstad i vinter ved FMKN» i Harstad Tidende 11. oktober 1958. </ref> «Spill selv uken» ble åpnet i en stuvende full [[Harstad kino]] søndag 16. november 1958, ja så fullt var det at svært mange måtte stå, som igjen førte til en del uro og vansker med å nå fram fra scenen. Avisomtalen fortalte om [[Kitt Aune]] og [[Inger Sogge]]s framføring av Tulipaner fra Amsterdam akkompagnert av [[Liv Davidsen]] på gitar. Ellers deltok [[Seljestad strykeorkester\|Seljestad skoles strykegruppe]], [[Kjell Kristoffersen]] framførte Webers Consertino for klarinett og orkester, han ble akkompagnert av Ketil Vea. De amatøropptredende ble dominert av pianospill og sang. Unge [[Jan Otto Trudvang]] viste seg å være allsidig: «(…) ved siden av sin egen opptreden også akkompagnerte både med piano og gitar. Den unge karen syntes å føle seg veldig godt hjemme på scenen». «Tre jenter sang «Kjolen min», og en ung søt dame fra [[Trondenes folkehøgskole\|Folkehøgskolen]] sang «Yes Sir». Blokkfløytespillerne kom godt fra oppgaven, og det gjorde visst også en ung rocke-sanger.<ref>«Sterk støy generte «Spill selv matineen» i Harstad Tidende 17. november 1958.</ref> Onsdag 19. november arrangerte elevene ved [[Harstad Folkeskole]] sang- og musikkunderholdning på skolen. Det ble holdt to forestillinger med blokkfløytespill, piano og sang. Klassene 5b og 5c åpnet med flere stykker på blokkfløyte der lærer Vea assisterte på piano. [[Egil Weltzien Holst]] og [[Kirsten Moy]] spilte hvert sitt stykke på piano. Pikekoret framførte seks sanger der Schuberts An die Nacht og Oh what a beautiful morning fra operetten Oklahoma samt Tulipaner fra Amsterdam ble viet størst oppmerksomhet i avisomtalen. Klasse 6b framførte et Mozart-program der det ble framført vita om Mozart, spilt blokkfløyte og sang samt at Kirsten Moy spilte en menuett av ham – på piano. [[Emil Rafter]] takket for konserten og anmodet foreldre og andre om å trø til for et piano i «konsertlokalet» - Gymnastikksalen.