Harstad meieri - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Andreas Olssøn» til «Andreas Olssøn»

2025-10-29T09:13:13Z

Teksterstatting – «Andreas Olssøn» til «Andreas Olssøn»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2025 kl. 09:13
Linje 55:		Linje 55:

	*[[Anna Bertheussen]], 1895-1912		*[[Anna Bertheussen]], 1895-1912
	*[[Andreas Olssøn]], 1912-1919		*[[Andreas Olssøn (1886–1956)\|Andreas Olssøn]], 1912-1919
	*[[Leif Kulseng]], 1919-1928		*[[Leif Kulseng]], 1919-1928
	*Fridjof Rusten, 1929-1931		*Fridjof Rusten, 1929-1931

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

2025-04-25T12:06:56Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juli +. juli)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 12:06
Linje 14:		Linje 14:

	== Sammenslutninger med andre meierier ==		== Sammenslutninger med andre meierier ==
	I 1928 brant meieribygningen i [[Sørvik Meieri (Harstad)\|Sørvik]] ned, og sammenslutning med Harstad meieri ble aktuelt. For å få dette til, burde forretningsmodellen endres fra aksjeselskap til andelslag. [[13. mars]] [[1929]] vedtok generalforsamlingen å løse inn aksjekapitalen etter bokført verdi, og et nytt andelslag ble stiftet. Medlemmene skulle betale en andel for hver melkeku som de år om annet fødde. Andelene skulle følge gården, og det ble leveringsplikt av melk til meieriet. Etter hvert ble andre meierier i regionen tilsluttet Harstad meieri. Sørvik 1.juli 1929, [[Kvæfjord Meieri\|Kvæfjord]] 28. oktober [[1947]] og [[Skånland Meieri\|Skånland]] i [[1964]].		I 1928 brant meieribygningen i [[Sørvik Meieri (Harstad)\|Sørvik]] ned, og sammenslutning med Harstad meieri ble aktuelt. For å få dette til, burde forretningsmodellen endres fra aksjeselskap til andelslag. [[13. mars]] [[1929]] vedtok generalforsamlingen å løse inn aksjekapitalen etter bokført verdi, og et nytt andelslag ble stiftet. Medlemmene skulle betale en andel for hver melkeku som de år om annet fødde. Andelene skulle følge gården, og det ble leveringsplikt av melk til meieriet. Etter hvert ble andre meierier i regionen tilsluttet Harstad meieri. Sørvik 1. juli 1929, [[Kvæfjord Meieri\|Kvæfjord]] 28. oktober [[1947]] og [[Skånland Meieri\|Skånland]] i [[1964]].

	== Omorganiseringen ==		== Omorganiseringen ==

Cnyborg på 17. jan. 2025 kl. 09:20

2025-01-17T09:20:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jan. 2025 kl. 09:20
Linje 43:		Linje 43:
	*[[Leif Kulseng]], Røkenes, 1909-1914, 1919		*[[Leif Kulseng]], Røkenes, 1909-1914, 1919
	*[[Arne Aronsen]], Gamnes, 1915-1918,1922-1928		*[[Arne Aronsen]], Gamnes, 1915-1918,1922-1928
	*[[Markus Jensen]], Kilbotn, 1920-1921		*[[Markus Johan Jensen (1866–1958)\|Markus Jensen]], Kilbotn, 1920-1921
	*Gunelius Mikkelsen, 1929-1939		*Gunelius Mikkelsen, 1929-1939
	*[[Hans Stavrand]], 1940-1949		*[[Hans Stavrand]], 1940-1949

Gunnar E. Kristiansen på 9. jan. 2025 kl. 10:15

2025-01-09T10:15:34Z

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

2025-01-09T09:01:55Z

Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 09:01
Linje 26:		Linje 26:
	Etter okkupasjonstiden [[1940-1945]] ble det oppgangstiden, og melketilførselen til meieriet økte sterkt. Igjen ble det behov for utvidelser, og [[Rikard Kaarbøs gate 15]] ([[Nergaard-gården]]) ble kjøpt i [[1946]]. Meningen var å bruke denne tomten som bytteobjekt mot naboeiendommen [[Rikard Kaarbør gate 17]], som [[Harstad Samvirkelag]] eide. Men samvirkelaget ville ikke gå med på det. Nergaard-gården ble solgt til [[Harstad Sparebank]] i [[1966]].		Etter okkupasjonstiden [[1940-1945]] ble det oppgangstiden, og melketilførselen til meieriet økte sterkt. Igjen ble det behov for utvidelser, og [[Rikard Kaarbøs gate 15]] ([[Nergaard-gården]]) ble kjøpt i [[1946]]. Meningen var å bruke denne tomten som bytteobjekt mot naboeiendommen [[Rikard Kaarbør gate 17]], som [[Harstad Samvirkelag]] eide. Men samvirkelaget ville ikke gå med på det. Nergaard-gården ble solgt til [[Harstad Sparebank]] i [[1966]].

	I [[1956]] utnyttet man hele tomten langs [[Hvedings gate]] og [[Hans Egedes gate]] til et nybygg. Arkitekt var [[John Bjørhovde]], og K. Strøm ([[Kristian Strøm]]) hadde hovedentreprisen.		I [[1956]] utnyttet man hele tomten langs [[Hvedings gate]] og [[Hans Egedes gate]] til et nybygg. Arkitekt var [[John Bjørhovde]], og K. Strøm ([[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]]) hadde hovedentreprisen.
	Men allerede i [[1963]] besluttet man å erverve et areal på 16,5 mål fra Lydia Sogge og Bjarne Johnsgård på [[Sama (Harstad)\|Sama]] for å føre opp et helt nytt produksjonsanlegg. Det nye bygget ble tatt i bruk [[1. mars]] [[1967]].		Men allerede i [[1963]] besluttet man å erverve et areal på 16,5 mål fra Lydia Sogge og Bjarne Johnsgård på [[Sama (Harstad)\|Sama]] for å føre opp et helt nytt produksjonsanlegg. Det nye bygget ble tatt i bruk [[1. mars]] [[1967]].

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:44:45Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad meieris bygning fra 1894.jpg\|Harstad meieris bygning fra 1895.}}		{{Thumb\|Harstad meieris bygning fra 1894.jpg\|Harstad meieris bygning fra 1895.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad meieri 2.jpg\|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}		{{Thumb\|Harstad meieri 2.jpg\|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad meieri 3.jpg\|Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}		{{Thumb\|Harstad meieri 3.jpg\|Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}		{{Thumb\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen (2009)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen (2009)}}
	'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]]. </onlyinclude>		'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]]. </onlyinclude>

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-05T11:52:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 11:52
Linje 74:		Linje 74:

	{{DEFAULTSORT:Harstad meieri}}		{{DEFAULTSORT:Harstad meieri}}



	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]
Linje 83:		Linje 80:
	[[Kategori:Etableringer i 1894]]		[[Kategori:Etableringer i 1894]]
	[[Kategori:Opphør i 1994]]		[[Kategori:Opphør i 1994]]

	{{f2}}		{{f2}}
			{{bm}}

Marianne Wiig: Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

2023-06-01T08:51:39Z

Teksterstatting – «kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2023 kl. 08:51
Linje 76:		Linje 76:


	~~[[kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Meieri]]		[[Kategori:Meieri]]

Gunnar E. Kristiansen: Galleri

2020-08-12T18:04:49Z

Galleri

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2020 kl. 18:04
Linje 7:		Linje 7:

	Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det flere mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Blant disse nevnes sokneprest [[Peder Adolf Ingebrigtsen]], [[Stiftsgården (Trondenes)\|Trondenes prestegård]], kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], [[Samagården]] og forretningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], [[Harstadgården]]. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.		Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det flere mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Blant disse nevnes sokneprest [[Peder Adolf Ingebrigtsen]], [[Stiftsgården (Trondenes)\|Trondenes prestegård]], kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], [[Samagården]] og forretningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], [[Harstadgården]]. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.
			<gallery>
			Fil:Annonse fra Harstad meieri i Tidens Tegn 13.05.1914.jpg\|Annonse i Oslo-avisa [[Tidens Tegn]] 13. mai 1914.
			</gallery>
	== Oppstart med 867 melkekyr som grunnlag ==		== Oppstart med 867 melkekyr som grunnlag ==
	Før oppstart av meieriet ble antall melkekyr i rimelig nærhet til Harstad registrert, og de 867 fordelte seg slik: Røkenes 25, Undlandet 17, Ervik 33, Sjøvold 8, Møkkeland 23, Gamnes 18, Viken 14, Berg 34, Bergseng (som den gang antakelig var benevnelsen på Tofta og Høgforsen) 48, Kilhus 44, Sollid 8, Tømmerås 8, Stenneset (?) 4, Storvassbotn 34, Kulseng 9, Hagan 10, Trondenes 31, Sama Øvre 49, Sama Nedre 22, Harstad Øvre 26, Erikstad (Botten og Klokkergården) 27, Harstad Nordre 59, Stornes/Årnes 30, Seljestad 29, Gangsås 32, Stangnes Sør 16, Stangnes Nord 6, Kanebogen 25, Medkila 41, Holtet 4, Breivik 30, Kila 26, Olderen 9, Kilbotn 67, Arnø 5.		Før oppstart av meieriet ble antall melkekyr i rimelig nærhet til Harstad registrert, og de 867 fordelte seg slik: Røkenes 25, Undlandet 17, Ervik 33, Sjøvold 8, Møkkeland 23, Gamnes 18, Viken 14, Berg 34, Bergseng (som den gang antakelig var benevnelsen på Tofta og Høgforsen) 48, Kilhus 44, Sollid 8, Tømmerås 8, Stenneset (?) 4, Storvassbotn 34, Kulseng 9, Hagan 10, Trondenes 31, Sama Øvre 49, Sama Nedre 22, Harstad Øvre 26, Erikstad (Botten og Klokkergården) 27, Harstad Nordre 59, Stornes/Årnes 30, Seljestad 29, Gangsås 32, Stangnes Sør 16, Stangnes Nord 6, Kanebogen 25, Medkila 41, Holtet 4, Breivik 30, Kila 26, Olderen 9, Kilbotn 67, Arnø 5.

Gunnar Reppen: /* Meieriets bestyrere */

2019-04-20T09:46:11Z

Meieriets bestyrere

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. apr. 2019 kl. 09:46
Linje 54:		Linje 54:
	*[[Anna Bertheussen]], 1895-1912		*[[Anna Bertheussen]], 1895-1912
	*[[Andreas Olssøn]], 1912-1919		*[[Andreas Olssøn]], 1912-1919
	*Leif Kulseng, 1919-1928		*[[Leif Kulseng]], 1919-1928
	*Fridjof Rusten, 1929-1931		*Fridjof Rusten, 1929-1931
	*Magnus Helleland, 1931-1958		*Magnus Helleland, 1931-1958
Linje 62:		Linje 62:
	*Per Hatling, 1966-1969		*Per Hatling, 1966-1969
	*Karl Finnseth, 1969-1994		*Karl Finnseth, 1969-1994


	== Anekdote ==		== Anekdote ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad meieris bygning fra 1894.jpg\|Harstad meieris bygning fra 1895.}}		{{Thumb\|Harstad meieris bygning fra 1894.jpg\|Harstad meieris bygning fra 1895.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad meieri 2.jpg\|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}		{{Thumb\|Harstad meieri 2.jpg\|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad meieri 3.jpg\|Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}		{{Thumb\|Harstad meieri 3.jpg\|Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}		{{Thumb\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen (2009)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen (2009)}}
	'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]]. </onlyinclude>		'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]]. </onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 10:15
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Harstad meieris bygning fra 1894.jpg\|Harstad meieris bygning fra 1895.}}		{{Thumb\|Harstad meieris bygning fra 1894.jpg\|Harstad meieris bygning fra 1895.}}
	{{Thumb\|Harstad meieri 2.jpg\|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}		{{Thumb\|Harstad meieri 2.jpg\|Bygget fra 1925 til høyre og det nye fra 1938 til venstre.}}
	{{Thumb\|Harstad meieri 3.jpg\|Bygget fra 1925 mot Hvedings gate med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}		{{Thumb\|Harstad meieri 3.jpg\|Bygget fra 1925 mot [[Hvedings gate]] med muren som omkranset gårdplassen. Bak muren var det stallplass til mange hester, da bøndene selv kjørte melken sin til meieriet med hest. Bildet er fra 17. mai i 1950-årene.\|Olav Pedersen/Sør-Troms museum.}}
	{{Thumb\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/Hans Egedes gate.I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}		{{Thumb\|Harstad meieris bygning fra 1957.jpg\| Harstad meieris bygning fra 1956 sett fra krysset Hvedings gate/[[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]].I bakgrunnen ses den høye pipa fra 1925.\|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen (2009)}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Harstad meier, Sama.jpg\|Harstad meieris produksjonsanlegg på Sama.\|Gunnar Reppen (2009)}}
	'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også på [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]]. </onlyinclude>		'''[[Harstad meieri]]''' ble etablert som aksjeselskap [[9. august]] [[1894]]. Egentlig hadde det stått dårlig til med jordbruket i distriktet frem til denne tid. Men fremveksten av [[Harstad]] som by og bedre tider i jordbruket kom samtidig og bidro antakelig til gjensidig utvikling. [[Kvæfjord]] og [[Sørvik]] hadde allerede planer for oppstart av meieri. Og i februar 1895 kom begge i gang. Også i [[Skånland kommune\|Skånland]] ble det lagt planer, men de kom ikke i gang før i 1923 med Sør-Trondenes Meieri. Etter kommuneindelingen i 1926 ble navnet forandret til [[Skånland Meieri]]. </onlyinclude>

	Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det flere mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Blant disse nevnes sokneprest [[Peder Adolf Ingebrigtsen]], [[Stiftsgården (Trondenes)\|Trondenes prestegård]], kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], [[Samagården]] og forretningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], [[Harstadgården]]. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.		Rundt om i [[Trondenes herred]] fantes det flere mønsterbruk som var drevet av menn som samtidig markerte seg positivt på flere områder i samfunnet. Tanken om et meieri i Harstad vokste derfor frem. Blant disse nevnes sokneprest [[Peder Adolf Ingebrigtsen]], [[Stiftsgården (Trondenes)\|Trondenes prestegård]], kjøpmann og gårdbruker [[Job Thode Holst]], [[Samagården]] og forretningsmann og gårdbruker [[Rikard Kaarbø]], [[Harstadgården]]. Disse må regnes som grunnleggerne av meieriet. Av dem var det nok Rikard Kaarbø som hadde den største innflytelsen, og det var han som styrte møtene og la frem utkast til vedtekter, selv om Ingebrigtsen nok var den som hadde tatt det opprinnelige initiativet.
Linje 33:		Linje 33:

	== Slutt etter 100 års drift ==		== Slutt etter 100 års drift ==
	Det siste årsmøtet i Harstad meieri ble avholdt 7. april 1995, hvor det ble vedtatt å fusjonere med Tine Nord-Norge BA med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1995. Det siste styremøtet ble holdt 19. mai 1995 etter at man hadde feiret 100 års jubileum i august 1994.		Det siste årsmøtet i Harstad meieri ble avholdt 7. april 1995, hvor det ble vedtatt å fusjonere med [[Tine Nord-Norge BA]] med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 1995. Det siste styremøtet ble holdt 19. mai 1995 etter at man hadde feiret 100 års jubileum i august 1994.
	*Se [[Bedrifter i Harstad 1940-1960\|her]], etter andre bedrifter i Harstad i perioden 1940-1960.		*Se [[Bedrifter i Harstad 1940-1960\|her]], etter andre bedrifter i Harstad i perioden 1940-1960.

	== Styreformenn ==		== Styreformenn ==
	Meieriets første styre bestod av initiativtakerne [[Job Thode Holst]], [[Rikard Kaarbø]], Peder Adolf Ingebrigtsen, pluss [[Arne Aronsen]] og Tollef Hansen (fiskerbonde fra [[Kila]]) og, med Holst som formann. Disse har ~~vart~~ meieriets styreformenn:		Meieriets første styre bestod av initiativtakerne [[Job Thode Holst]], [[Rikard Kaarbø]], Peder Adolf Ingebrigtsen, pluss [[Arne Aronsen]] og Tollef Hansen (fiskerbonde fra [[Kila]]) og, med Holst som formann. Disse har vært meieriets styreformenn:
	*[[Job Thode Holst]], Sama, 1894, 1896-1906.		*[[Job Thode Holst]], Sama, 1894, 1896-1906.
	*Peder A. Ingebrigtsen, Trondenes, 1895		*Peder A. Ingebrigtsen, Trondenes, 1895
	*Jacob Johnsen, 1907-1908		*[[Jacob Nicolai Johnsen (1869–1959)\|Jacob Johnsen]], 1907-1908
	*[[Leif Kulseng]], Røkenes, 1909-1914, 1919		*[[Leif Kulseng]], Røkenes, 1909-1914, 1919
	*[[Arne Aronsen]], Gamnes, 1915-1918,1922-1928		*[[Arne Aronsen]], Gamnes, 1915-1918,1922-1928
Linje 69:		Linje 69:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Harstad meieri: ''Harstad meieri 50 år 1894-1944.'' Aas & Søns Boktrykkeri, Harstad.		*Harstad meieri: ''Harstad meieri 50 år 1894-1944.'' [[Aas & Søns Boktrykkeri]], Harstad.
	*Nilsen, Arne: ''100 år for bønder og byfolk. Harstad meieri 1894-1994.''		*Nilsen, Arne: ''100 år for bønder og byfolk. Harstad meieri 1894-1994.''
	*Nilsen, Arne: ''Melken i sentrum av nordnorsk jordbruk.'' Meieriet Nord 1969.		*Nilsen, Arne: ''Melken i sentrum av nordnorsk jordbruk.'' Meieriet Nord 1969.