Harstad rådhus - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: overskrifter, ingress

2025-01-10T12:10:58Z

overskrifter, ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 12:10
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks bygning		{{Infoboks bygning
	\| husnavn = Harstad rådhus		\| husnavn = Harstad rådhus
Linje 5:		Linje 4:
	\| dato =		\| dato =
	\| byline =		\| byline =
	\| annetnavn =		\| annetnavn = Rådhus I
	\| byggeår = [[1953]]		\| byggeår = [[1953]]
	\| eier1 = [[Harstad kommune]]		\| eier1 = [[Harstad kommune]]
Linje 13:		Linje 12:
	\| endringer = Tilbygg tidlig på 1980-tallet		\| endringer = Tilbygg tidlig på 1980-tallet
	\| formål = Brannstasjon		\| formål = Brannstasjon
	\| adresse = [[Hans ~~Egdes~~ gate]] 14, Harstad		\| adresse = [[Hans Egedes gate]] 14, Harstad
	\| by = Harstad		\| by = Harstad
	\| kommune = Harstad		\| kommune = Harstad
Linje 19:		Linje 18:
	\| diverse =		\| diverse =
	\|}}		\|}}
	{{Thumb\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}
	'''[[Harstad rådhus\|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass

	~~I 1951~~ var ~~alt klart~~ for ~~bygging av den nye~~ brannstasjon ~~etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering~~. ~~Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde~~. ~~Bygningsoppdraget~~ ble ~~utført~~ av ~~entreprenørfirmaet Kr~~. ~~Strøm A/S~~ og ~~alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer~~.		{{Thumb\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}
			'''[[Harstad rådhus]]''' har adresse [[Hans Egedes gate]] 14. Det første byggetrinnet er fra 1953, og tidlig på 1980-tallet fikk [[Harstad kommune]] satt opp et tilbygg.

	Bygget hadde plass for garasjer for brannstasjonens biler, verksted og slangetårn (med det kjente urverket), samt kontorer for brannsjef, og brannmester og øvelseslokaler for branntjenestemennene. I tillegg var det kontorplass for kommuneadministrasjonen og leilighet for rådmannen, som den gang var Magnar Hellebust. Brannsjef, vannverkssjef og byingeniør var på denne tiden sivilingeniør Bernt Svihus. I ettertid gikk det monumentale bygget under betegnelsen Harstad Rådhus.		== Bakgrunn ==

	~~Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg~~ og ~~Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I».~~ [[~~Sandtorg herredshus~~]] i ~~[[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat~~ og ~~Trondenes Kraftverk~~ var ~~samlokalisert samt div~~. ~~halvoffentlige foretak. Ved samme anledning~~ ble ~~[[Trondenes herredshus]] på [[Sama (Harstad)\|Sama]] overført Harstad. Dette~~ fikk ~~navnet «Rådhus III»~~. ~~Her fikk~~ [[~~sorenskriveren~~ i ~~Trondenes]] sitt rettslokale, [[~~Harstad ~~bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor~~]] hadde ~~også lenge tilhold her.~~		Et rådhus var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass

	~~Før Harstad rådhus~~ ble ~~bygd lå det flere særpregede trebygninger i området~~. ~~I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet~~ og ~~består~~ av ~~både eldre trehus og nyere kontorbygninger~~.		I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjonen etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.

	Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)\|Verftsgata]]. Her holdt [[Harstad brannstasjon]] til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1985]] er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate.		Bygget hadde plass for garasjer for brannstasjonens biler, verksted og slangetårn (med det kjente urverket), samt kontorer for brannsjef, og brannmester og øvelseslokaler for branntjenestemennene. I tillegg var det kontorplass for kommuneadministrasjonen og leilighet for rådmannen, som den gang var Magnar Hellebust. Brannsjef, vannverkssjef og byingeniør var på denne tiden sivilingeniør Bernt Svihus. I ettertid gikk det monumentale bygget under betegnelsen Harstad rådhus.

			== Tre rådhus ==

			Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». [[Sandtorg herredshus]] i [[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble [[Trondenes herredshus]] på [[Sama (Harstad)\|Sama]] overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRK Troms\|NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her.

			Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)\|Verftsgata]]. Her holdt [[Harstad brannstasjon]] til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal.

			== Tilbygg ==

			Et tilbygg fra [[1985]] er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate.

			Før Harstad rådhus ble bygd, lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.

	== Litteratur: ==		== Litteratur: ==

Kallrustad på 10. jan. 2025 kl. 11:59

2025-01-10T11:59:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. jan. 2025 kl. 11:59
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{Infoboks bygning		{{Infoboks bygning
	\| husnavn = ~~Rådhus 1~~		\| husnavn = Harstad rådhus
	\| bilde = Harstad raadhus.jpg		\| bilde = Harstad raadhus.jpg
	\| dato =		\| dato =

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Rådhus med Rådhus og kommunehus

2024-05-30T12:13:21Z

Robot: Erstatter kategorien Rådhus med Rådhus og kommunehus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 12:13
Linje 39:		Linje 39:

	{{DEFAULTSORT:Harstad rådhus}}		{{DEFAULTSORT:Harstad rådhus}}
	[[Kategori:Rådhus]]		{{bm}}
			[[Kategori:Rådhus og kommunehus]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]
	~~{{bm}}~~

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bygning

2024-03-07T10:42:00Z

Robot: Endrer mal: Bygning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~Bygning~~		{{Infoboks bygning
	\| husnavn = Rådhus 1		\| husnavn = Rådhus 1
	\| bilde = Harstad raadhus.jpg		\| bilde = Harstad raadhus.jpg

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:39:17Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:39
Linje 18:		Linje 18:
	\| diverse =		\| diverse =
	\|}}		\|}}
	{{~~thumb høyre~~\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}		{{Thumb\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}
	'''[[Harstad rådhus\|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass		'''[[Harstad rådhus\|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-05T11:51:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 11:51
Linje 37:		Linje 37:
	*Harstad Tidende 23. november 1949		*Harstad Tidende 23. november 1949
	*[[Hellebust, Magnar]]: Noen erindringer i [[Årbok for Harstad]] 2000.		*[[Hellebust, Magnar]]: Noen erindringer i [[Årbok for Harstad]] 2000.

	{{DEFAULTSORT:Harstad rådhus}}		{{DEFAULTSORT:Harstad rådhus}}

	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]
			{{bm}}

Rool på 21. jun. 2023 kl. 15:02

2023-06-21T15:02:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jun. 2023 kl. 15:02
Linje 19:		Linje 19:
	\|}}		\|}}
	{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}
	'''[[Harstad rådhus\|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ~~ikke~~ ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass		'''[[Harstad rådhus\|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass

	I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.		I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-30T09:43:40Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 09:43
Linje 40:		Linje 40:

	[[Kategori:Rådhus]]		[[Kategori:Rådhus]]
	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]		[[Kategori:Bygninger fra 1950-åra]]

Kallrustad på 22. jan. 2019 kl. 14:45

2019-01-22T14:45:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jan. 2019 kl. 14:45
Linje 19:		Linje 19:
	\|}}		\|}}
	{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}		{{thumb høyre\|Brannstasjon i Harstad Avisklipp.JPG\|Avisutklipp fra [[Harstad Tidende]] 23. november 1949 som forteller at byggeprosjektet var begrunnet i behovet for ny brannstasjon. På grunn av sementrasjoneringen ble bygget bare godkjent til fire etasjer, men kommunen tok sjansen på å bygge fem etasjer. Dette ble påpekt av statsråd Ulrik Olsen, men kommunen slapp å betale bot. Antakelig fordi man leide bort en hele etasje til Statens Vegvesen.}}
	Rådhus i Harstad var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter krigen da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass		'''[[Harstad rådhus\|Rådhus i Harstad]]''' var ikke på prioriteringslisten over nødvendige bygg som fikk byggetillatelse og gunstig finansiering rett etter [[andre verdenskrig\|krigen]] da det var sementrasjonering og knapphet på byggevarer. Ordet rådhus var derfor ikke ikke brukt i planleggingen av et fem etasjes monumentalbygg i krysset Hans Egedes gate og Verftsgata. Derimot må man anta at det var lettere å få både løyve og finansiering for noe så høyt prioritert som en brannstasjon. Det hadde nok også betydning at Staten ble en betydelig leietaker ved at hovedkontoret for Vegvesenet i Troms fikk leiekontrakt frem til 1960. [[Vegkontoret i Harstad\|Vegkontoret]] hadde vokst ut av sine lokaler i Saue-gården i sentrum og trengte mer plass

	I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.		I 1951 var alt klart for bygging av den nye brannstasjon etter lang forhandlingstid om byggeløyve og finansiering. Arkitekt var Morseth & Wiel Gedde. Bygningsoppdraget ble utført av entreprenørfirmaet Kr. Strøm A/S og alt håndverksarbeid ble utført av lokale håndverksfirmaer.

Kallrustad: retter lenker

2016-10-05T10:50:25Z

retter lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. okt. 2016 kl. 10:50
Linje 27:		Linje 27:
	Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». [[Sandtorg herredshus]] i [[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble [[Trondenes herredshus]] på [[Sama (Harstad)\|Sama]] overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her.		Etter kommunesammenslåingen 1964 med Sandtorg og Trondenes fikk byen tre rådhus. Harstad Rådhus gikk da under navnet «Rådhus I». [[Sandtorg herredshus]] i [[Byskillet]], fikk betegnelsen «Rådhus II» hvor teknisk etat og Trondenes Kraftverk var samlokalisert samt div. halvoffentlige foretak. Ved samme anledning ble [[Trondenes herredshus]] på [[Sama (Harstad)\|Sama]] overført Harstad. Dette fikk navnet «Rådhus III». Her fikk [[sorenskriveren i Trondenes]] sitt rettslokale, [[Harstad bibliotek]] ble også etablert her. I «Rådhus III»s andre etasje var blant annet legekontorer. [[NRKs distriktskontor]] hadde også lenge tilhold her.

	Før Harstad ~~Rådhus~~ ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.		Før Harstad rådhus ble bygd lå det flere særpregede trebygninger i området. I dag er bebyggelsen rundt rådhuset blandet og består av både eldre trehus og nyere kontorbygninger.

	Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata]]. Her holdt [[Harstad brannstasjon]] til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1985]] er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate.		Nesten hele kvartalet disponeres i dag av Harstad kommune, inklusive parkeringsplassen, som ble opparbeidet på tomta etter den gamle befalsskolebygningen som brant ned i 1970. Den opprinnelige bygningen fra [[1953]] grenser til [[Hans Egedes gate (Harstad)\|Hans Egedes gate]] og [[Verftsgata (Harstad)\|Verftsgata]]. Her holdt [[Harstad brannstasjon]] til i underetasjen frem til 2010. I byggets 5. etasje var det lenge en relativt stor leilighet som etter en tid ble ombygd til kontorer for regionenes [[Pedagogisk psykologisk distriktssenter]] (PPD). Ellers hadde bygget ordinære kommunale administrative funksjoner som [[kemner]], [[rådmann]] og formannsskapssal. Et tilbygg fra [[1985]] er omtrent like stort som [[1950]]-tallsbygningen. Den nye delen strekker seg langs [[Asbjørn Selsbanes gate]] og det er en lavere fløy langs Hans Egedes gate.

	== Litteratur: ==		== Litteratur: ==