Harstad sentrum i 1920-årene - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Alfred Evensen» til «Alfred Evensen»

2025-04-16T07:51:15Z

Teksterstatting – «Alfred Evensen» til «Alfred Evensen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2025 kl. 07:51
Linje 9:		Linje 9:
	A-9 viser litt av kaserna i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 30 som fortsatt står der. Forsvaret leide også en tid Storgata 13, Gaardekaserna (E-11).		A-9 viser litt av kaserna i [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 30 som fortsatt står der. Forsvaret leide også en tid Storgata 13, Gaardekaserna (E-11).
	==Tre uferdige bygninger==		==Tre uferdige bygninger==
	Harde tider for alle satte sitt preg på byen. Bildet viser tre byggeprosjekter som måtte stoppes av økonomiske grunner: H-8: Sykehuset trengte nytt bygg og et berg ble sprengt ut i 1919 og grunnmur oppsatt. Fyllmassene ble brukt til utfyllinger på [[Torvet 7 (Harstad)\|Torvet]] (K-13). Deretter ble prosjektet stoppet og det ble bygd tak over grunnmuren slik at anlegget kunne brukes til brenselslager for kommunen. Først i [[1938]] kom det et hus på muren. Et liknende anlegg vises på H-13, der [[Haalogalands Dampskibsselskab]] skulle bygge administrasjonsbygg. Det ble med grunnmur og provisorium også her, av økonomiske grunner. Bygningsmaterialene ble i stedet brukt til [[Alfred Evensen]]s bygg på [[Rikard Kaarbøs plass (Harstad)\|Rikard Kaarbøs plass]] (M-11). Det tredje ufullendte byggeprosjektet var [[Harstad kino\|Harstad komm. kino]] (M-10). Grunnarbeidene ble gjort, men det skulle gå flere tiår før det kom bygg på tomta, til tross for at kinodrift var en god inntektskilde for kommunen. Dette står i sterk kontrast til dagens kommunale byggeprosjekter.		Harde tider for alle satte sitt preg på byen. Bildet viser tre byggeprosjekter som måtte stoppes av økonomiske grunner: H-8: Sykehuset trengte nytt bygg og et berg ble sprengt ut i 1919 og grunnmur oppsatt. Fyllmassene ble brukt til utfyllinger på [[Torvet 7 (Harstad)\|Torvet]] (K-13). Deretter ble prosjektet stoppet og det ble bygd tak over grunnmuren slik at anlegget kunne brukes til brenselslager for kommunen. Først i [[1938]] kom det et hus på muren. Et liknende anlegg vises på H-13, der [[Haalogalands Dampskibsselskab]] skulle bygge administrasjonsbygg. Det ble med grunnmur og provisorium også her, av økonomiske grunner. Bygningsmaterialene ble i stedet brukt til [[Alfred Evensen (1883–1942)\|Alfred Evensen]]s bygg på [[Rikard Kaarbøs plass (Harstad)\|Rikard Kaarbøs plass]] (M-11). Det tredje ufullendte byggeprosjektet var [[Harstad kino\|Harstad komm. kino]] (M-10). Grunnarbeidene ble gjort, men det skulle gå flere tiår før det kom bygg på tomta, til tross for at kinodrift var en god inntektskilde for kommunen. Dette står i sterk kontrast til dagens kommunale byggeprosjekter.

	==Mange hus er borte nå==		==Mange hus er borte nå==

Cnyborg på 14. jun. 2023 kl. 08:45

2023-06-14T08:45:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. jun. 2023 kl. 08:45
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb ~~høyre~~\|Harstad sentrum 1925.jpg\|Harstad sentrum tidlig på 1920-tallet. (Klikk på bildet for å forstørre det.)\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb\|Harstad sentrum 1925.jpg\|Harstad sentrum tidlig på 1920-tallet. (Klikk på bildet for å forstørre det.)\|Sør-Troms museum.}}

	Store deler av søndre bydel var på [[1920-tallet]] statseid og tilhørte den tidligere «klokkereiendommen». Det var prekær husmangel i byen og som vi ser av bildet, var det lite bebyggelse i det området som Forsvaret hadde til disposisjon. Dette var bystyret så misfornøyd med at de i [[1929]] oppfordret Forsvaret til å flytte fra byen, da det området de hadde utgjorde ca. 10 % kommunens samlede areal og sto ubebygd. Årsaken var dårlige tider både for stat, fylke og kommune.<br />		Store deler av søndre bydel var på [[1920-tallet]] statseid og tilhørte den tidligere «klokkereiendommen». Det var prekær husmangel i byen og som vi ser av bildet, var det lite bebyggelse i det området som Forsvaret hadde til disposisjon. Dette var bystyret så misfornøyd med at de i [[1929]] oppfordret Forsvaret til å flytte fra byen, da det området de hadde utgjorde ca. 10 % kommunens samlede areal og sto ubebygd. Årsaken var dårlige tider både for stat, fylke og kommune.<br />
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:~~Bygninger~~]]		[[Kategori:Byggeskikk]]
			{{bm}}

Gunnar Reppen på 12. nov. 2018 kl. 21:57

2018-11-12T21:57:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 21:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Harstad sentrum 1925.jpg\|Harstad sentrum tidlig på 1920-tallet.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Harstad sentrum 1925.jpg\|Harstad sentrum tidlig på 1920-tallet. (Klikk på bildet for å forstørre det.)\|Sør-Troms museum.}}

	Store deler av søndre bydel var på [[1920-tallet]] statseid og tilhørte den tidligere «klokkereiendommen». Det var prekær husmangel i byen og som vi ser av bildet, var det lite bebyggelse i det området som Forsvaret hadde til disposisjon. Dette var bystyret så misfornøyd med at de i [[1929]] oppfordret Forsvaret til å flytte fra byen, da det området de hadde utgjorde ca. 10 % kommunens samlede areal og sto ubebygd. Årsaken var dårlige tider både for stat, fylke og kommune.<br />		Store deler av søndre bydel var på [[1920-tallet]] statseid og tilhørte den tidligere «klokkereiendommen». Det var prekær husmangel i byen og som vi ser av bildet, var det lite bebyggelse i det området som Forsvaret hadde til disposisjon. Dette var bystyret så misfornøyd med at de i [[1929]] oppfordret Forsvaret til å flytte fra byen, da det området de hadde utgjorde ca. 10 % kommunens samlede areal og sto ubebygd. Årsaken var dårlige tider både for stat, fylke og kommune.<br />

Gunnar Reppen på 12. nov. 2018 kl. 21:55

2018-11-12T21:55:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2018 kl. 21:55
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Harstad ~~i 1920-årene~~.jpg\|Harstad sentrum tidlig på 1920-tallet.\|Sør-Troms museum.}}		{{thumb høyre\|Harstad sentrum 1925.jpg\|Harstad sentrum tidlig på 1920-tallet.\|Sør-Troms museum.}}

	Store deler av søndre bydel var på [[1920-tallet]] statseid og tilhørte den tidligere «klokkereiendommen». Det var prekær husmangel i byen og som vi ser av bildet, var det lite bebyggelse i det området som Forsvaret hadde til disposisjon. Dette var bystyret så misfornøyd med at de i [[1929]] oppfordret Forsvaret til å flytte fra byen, da det området de hadde utgjorde ca. 10 % kommunens samlede areal og sto ubebygd. Årsaken var dårlige tider både for stat, fylke og kommune.<br />		Store deler av søndre bydel var på [[1920-tallet]] statseid og tilhørte den tidligere «klokkereiendommen». Det var prekær husmangel i byen og som vi ser av bildet, var det lite bebyggelse i det området som Forsvaret hadde til disposisjon. Dette var bystyret så misfornøyd med at de i [[1929]] oppfordret Forsvaret til å flytte fra byen, da det området de hadde utgjorde ca. 10 % kommunens samlede areal og sto ubebygd. Årsaken var dårlige tider både for stat, fylke og kommune.<br />

Gunnar Reppen: Ny artikkel

2018-11-12T21:51:14Z

Ny artikkel

Ny side

{{thumb høyre|Harstad i 1920-årene.jpg|Harstad sentrum tidlig på 1920-tallet.|Sør-Troms museum.}}

Store deler av søndre bydel var på [[1920-tallet]] statseid og tilhørte den tidligere «klokkereiendommen». Det var prekær husmangel i byen og som vi ser av bildet, var det lite bebyggelse i det området som Forsvaret hadde til disposisjon. Dette var bystyret så misfornøyd med at de i [[1929]] oppfordret Forsvaret til å flytte fra byen, da det området de hadde utgjorde ca. 10 % kommunens samlede areal og sto ubebygd. Årsaken var dårlige tider både for stat, fylke og kommune.<br />

Den nordre delen av byen med Hamnneset og Parken hadde tilhørt Giævergården, som Harstad kommune hadde kjøpt i sin helhet i 1907. (Bare en del av denne bydelen er med på bildet.)

==Militære bygninger==
E-7: «Generalboligen» og Gymsalen, mens huset huset i C-6 er identisk med generalboligen og brant ned i 1957. A-7 viser litt av Stabssjefsboligen som fortsatt står der. EF-9 viser Befalsskolebygningen og Majorboligen. Førstnevnte brant i 1970 og Majorboligen ble senere revet.
A-9 viser litt av kaserna i [[Storgata (Harstad)|Storgata]] 30 som fortsatt står der. Forsvaret leide også en tid Storgata 13, Gaardekaserna (E-11).
==Tre uferdige bygninger==
Harde tider for alle satte sitt preg på byen. Bildet viser tre byggeprosjekter som måtte stoppes av økonomiske grunner: H-8: Sykehuset trengte nytt bygg og et berg ble sprengt ut i 1919 og grunnmur oppsatt. Fyllmassene ble brukt til utfyllinger på [[Torvet 7 (Harstad)|Torvet]] (K-13). Deretter ble prosjektet stoppet og det ble bygd tak over grunnmuren slik at anlegget kunne brukes til brenselslager for kommunen. Først i [[1938]] kom det et hus på muren. Et liknende anlegg vises på H-13, der [[Haalogalands Dampskibsselskab]] skulle bygge administrasjonsbygg. Det ble med grunnmur og provisorium også her, av økonomiske grunner. Bygningsmaterialene ble i stedet brukt til [[Alfred Evensen]]s bygg på [[Rikard Kaarbøs plass (Harstad)|Rikard Kaarbøs plass]] (M-11). Det tredje ufullendte byggeprosjektet var [[Harstad kino|Harstad komm. kino]] (M-10). Grunnarbeidene ble gjort, men det skulle gå flere tiår før det kom bygg på tomta, til tross for at kinodrift var en god inntektskilde for kommunen. Dette står i sterk kontrast til dagens kommunale byggeprosjekter.

==Mange hus er borte nå==
Mange historisk viktige hus på bildet har blitt revet: Spinneriet i Storgata 14 (F-11). Den stilige bankbygningen (I-13) måtte vike for nytt hotellbygg. Politi- og brannstasjonen (G-9) ble revet for å gi plass til utvidelse av [[Harstad rådhus|rådhuset]]. D/s-ekspeditør Magnus Lunds hus (K-9). Hotelleier Alfred Larsens villa (Q-9), likeledes Baptistkirka (I-9) og Kulbrandstadgården (L-13), som ble revet for å gi plass til forlengelse av Storgata, en forlengelse det ikke ble noe av. Ellers er det en rekke av sentrumshusene som har måttet vike for moderne forretningbygg og boliger, mens det fortsatt finnes hus som har vist seg levedyktige og funnet verd å ta vare på.

==Alle hus har en historie å fortelle==
Mange hus på bildet er ikke nevnt her, men det betyr ikke at de er uten betydning for å forstå byens historie og utvikling, for alle bygningene har noe å fortelle oss.
==Se også==
*[[Gater og hus i Harstad sentrum]].
==Kilder==
*Reppen, Gunnar: «Oversikt over Harstad sentrum i 1920-årene» i Harstad Tidende 8. september 20|18.

{{DEFAULTSORT:Harstad sentrum i 1920-årene}}

[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Bygninger]]