Harstad sykehus - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigurd Kulseng-Hansen» til «Sigurd Kulseng Hansen»

2025-05-28T07:58:13Z

Teksterstatting – «Sigurd Kulseng-Hansen» til «Sigurd Kulseng Hansen»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. mai 2025 kl. 07:58
Linje 22:		Linje 22:
	Sykehusvogna med vognmann [[John Rønning]] ble et kjent trekk i bybildet. Vogna var overbygd og med et sinnrikt støtdempersystem som tok av for de verste rystelsene på veier uten fast dekke. Da [[Harstad Røde Kors]] startet sin virksomhet i byen [[1916]], var det anskaffelse av sykebil som sto øverst på programmet. Den kom i [[1917]].		Sykehusvogna med vognmann [[John Rønning]] ble et kjent trekk i bybildet. Vogna var overbygd og med et sinnrikt støtdempersystem som tok av for de verste rystelsene på veier uten fast dekke. Da [[Harstad Røde Kors]] startet sin virksomhet i byen [[1916]], var det anskaffelse av sykebil som sto øverst på programmet. Den kom i [[1917]].

	Byen hadde i denne perioden sterk vekst og behovet for utvidelse av sykehuset meldte seg. Det ble nedsatt en komité bestående av sokneprest [[Kristian Tønder]], distriktslege [[Sigurd Kulseng-Hansen]], Trondenes og stiftsamtmann Strøm som skulle utrede spørsmålet om sykehusbygging i Harstad og Tromsø. Harstad formannsskap utnevnte også en komité bestående av distriktslege Haslerud, kaptein [[Erland Frisvold]] og fattigforstander Holm. Amtets og Harstads komiteer møttes i november [[1913]]. En tilsvarende komité hadde også blitt oppnevnt i Tromsø.		Byen hadde i denne perioden sterk vekst og behovet for utvidelse av sykehuset meldte seg. Det ble nedsatt en komité bestående av sokneprest [[Kristian Tønder]], distriktslege [[Sigurd Kulseng Hansen (1872–1955)\|Sigurd Kulseng Hansen]], Trondenes og stiftsamtmann Strøm som skulle utrede spørsmålet om sykehusbygging i Harstad og Tromsø. Harstad formannsskap utnevnte også en komité bestående av distriktslege Haslerud, kaptein [[Erland Frisvold]] og fattigforstander Holm. Amtets og Harstads komiteer møttes i november [[1913]]. En tilsvarende komité hadde også blitt oppnevnt i Tromsø.

	I [[1916]] hadde arkitekt [[Lars Solberg (1858–1921)\|Lars Solberg]] ferdig tegninger for et nybygg med plass til 43 senger. I tillegg til den gamle bygningen ville det gi 70 senger. Disse tegningene skulle aldri komme lenger enn til tegnebrettet.		I [[1916]] hadde arkitekt [[Lars Solberg (1858–1921)\|Lars Solberg]] ferdig tegninger for et nybygg med plass til 43 senger. I tillegg til den gamle bygningen ville det gi 70 senger. Disse tegningene skulle aldri komme lenger enn til tegnebrettet.

Cnyborg på 25. apr. 2025 kl. 11:49

2025-04-25T11:49:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:49
Linje 7:		Linje 7:
	{{Thumb\|Harstad sykehus 5.jpg\|Påbygget fra 1930 helt til høyre har en annen stil på fasaden inn mot gårdsplassen enn den motstående som vender mot gata. Stilen er også en annen enn på hovedbygningen fra 1938.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 5.jpg\|Påbygget fra 1930 helt til høyre har en annen stil på fasaden inn mot gårdsplassen enn den motstående som vender mot gata. Stilen er også en annen enn på hovedbygningen fra 1938.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{Thumb\|Harstad_sykehus,_skisse.jpg\|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}		{{Thumb\|Harstad_sykehus,_skisse.jpg\|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}
	{{Thumb\|Harstad sykehus 6.jpg\|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 6.jpg\|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}'''[[Harstad sykehus]]''' kan skrive sin historie fra planleggingen startet i [[1893]]. Siden sykehuset har vært en livsviktig institusjon i samfunnet og samtidig økonomisk ressurskrevende, har det vært politisk strid og til dels harde kamper om utbygging og disponering av midlene opp gjennom årene. Ikke minst har det vært utkjempet flere drakamper mellom Tromsø og Harstad, da sykehusbygging har vært et fylkeskommunalt ansvar.
	~~{{Thumb\|Harstad syke.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}~~

	'''[[Harstad sykehus]]''' kan skrive sin historie fra planleggingen startet i [[1893]]. Siden sykehuset har vært en livsviktig institusjon i samfunnet og samtidig økonomisk ressurskrevende, har det vært politisk strid og til dels harde kamper om utbygging og disponering av midlene opp gjennom årene. Ikke minst har det vært utkjempet flere drakamper mellom Tromsø og Harstad, da sykehusbygging har vært et fylkeskommunalt ansvar.

	Sykehuset har hatt flere mer eller mindre offisielle navn. Først var det Harstad sykehus og til dels Trondenes Sykehus og fra [[1918]] [[Harstad og Troms Fylkes Sykehus]]. Fra 1947 var betegnelsen Harstad og Troms Sykehus. Dette ble avløst i 1964 da det fikk sitt opprinnelige navn Harstad Sykehus.		Sykehuset har hatt flere mer eller mindre offisielle navn. Først var det Harstad sykehus og til dels Trondenes Sykehus og fra [[1918]] [[Harstad og Troms Fylkes Sykehus]]. Fra 1947 var betegnelsen Harstad og Troms Sykehus. Dette ble avløst i 1964 da det fikk sitt opprinnelige navn Harstad Sykehus.

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigurd Bjørhovde» til «Sigurd Bjørhovde»

2025-03-19T11:06:27Z

Teksterstatting – «Sigurd Bjørhovde» til «Sigurd Bjørhovde»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2025 kl. 11:06
Linje 43:		Linje 43:
	I [[1922]] var det 13 ansatte ved sykehuset og gjennomsnittlig16 pasienter. En viss avlastning ble det da [[Gullhaugen sanatorium]] ble åpnet i [[1918]], og i [[1923]] da den katolske kirken etablerte [[St. Elisabeth Hospital]] og fikk plass til 11 sykesenger i huset de kjøpte i [[Bjarne Erlingssønsgate]]. Huset ble etappevis utbygd slik at man i 1930-årene hadde 30-40 senger.		I [[1922]] var det 13 ansatte ved sykehuset og gjennomsnittlig16 pasienter. En viss avlastning ble det da [[Gullhaugen sanatorium]] ble åpnet i [[1918]], og i [[1923]] da den katolske kirken etablerte [[St. Elisabeth Hospital]] og fikk plass til 11 sykesenger i huset de kjøpte i [[Bjarne Erlingssønsgate]]. Huset ble etappevis utbygd slik at man i 1930-årene hadde 30-40 senger.

	Det var dårlige tider og både Harstad kommune og [[Troms fylkeskommune]] ble satt under offentlig administrasjon. Bunnen var nådd i [[1925]]. [[Ole M. Skaanes]] ble nå formann i sykehusstyret og satt i dette vervet i 26 år. I 1926 ble [[Gunnar Johnson]] (32) fra [[Tynset]] ansatt som overlege og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue. Røntgenapparatet kom i [[1927]]. Bygningskapasiteten var imidlertid sprengt og en mindre utvidelse ble planlagt i forlengelsen av sørenden av gammelbygget. Arkitekt [[Sigurd Bjørhovde]] ble engasjert.		Det var dårlige tider og både Harstad kommune og [[Troms fylkeskommune]] ble satt under offentlig administrasjon. Bunnen var nådd i [[1925]]. [[Ole M. Skaanes]] ble nå formann i sykehusstyret og satt i dette vervet i 26 år. I 1926 ble [[Gunnar Johnson]] (32) fra [[Tynset]] ansatt som overlege og satte som vilkår at sykehuset skaffet røntgenapparat og fikk egen operasjonsstue. Røntgenapparatet kom i [[1927]]. Bygningskapasiteten var imidlertid sprengt og en mindre utvidelse ble planlagt i forlengelsen av sørenden av gammelbygget. Arkitekt [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]] ble engasjert.

	== Tilbygg til det gamle sykehuset kom 1930 ==		== Tilbygg til det gamle sykehuset kom 1930 ==
Linje 54:		Linje 54:
	Men behovet for sengeplasser var ikke dekt og Bjørhovde ble engasjert for å utvide og modernisere lasarettet. I mellomtiden ble [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-bygget, opprinnelig bygd av [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalavholds Forening]] og senere kjent som [[Tonehuset]], leid inn som midlertidig tyfuslasarett,		Men behovet for sengeplasser var ikke dekt og Bjørhovde ble engasjert for å utvide og modernisere lasarettet. I mellomtiden ble [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-bygget, opprinnelig bygd av [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalavholds Forening]] og senere kjent som [[Tonehuset]], leid inn som midlertidig tyfuslasarett,

	I 1934 ble det gjort vedtak om enten å bygge tre etasjer på deler av den bestående grunnmuren eller bygge fire etasjer på hele muren. [[Rikstrygdeverket]] gikk nå inn med pengestøtte mot pant i bygningen og nytt sykehus kunne bygges med full utbygging i tre etasjer, delvis etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegninger fra [[1917]].		I 1934 ble det gjort vedtak om enten å bygge tre etasjer på deler av den bestående grunnmuren eller bygge fire etasjer på hele muren. [[Rikstrygdeverket]] gikk nå inn med pengestøtte mot pant i bygningen og nytt sykehus kunne bygges med full utbygging i tre etasjer, delvis etter [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]]s tegninger fra [[1917]].

	I 1935 reiste overlege [[Gunnar Johnson]] fra byen til stilling som overlege ved [[Oslo legevakt]].		I 1935 reiste overlege [[Gunnar Johnson]] fra byen til stilling som overlege ved [[Oslo legevakt]].
Linje 83:		Linje 83:
	Det ble nedsatt en byggekomité bestående av sykehusets formann [[Ole M. Skaanes]], rådmannen i Harstad, Herman Hagen, sykehusets overlege Kaare E. Kaarem, forretningsfører [[Jacob Heide]] og [[Alma Eidnes]].		Det ble nedsatt en byggekomité bestående av sykehusets formann [[Ole M. Skaanes]], rådmannen i Harstad, Herman Hagen, sykehusets overlege Kaare E. Kaarem, forretningsfører [[Jacob Heide]] og [[Alma Eidnes]].

	I mars [[1948]] kom det brev fra fylket om at den pågående arkitektkonkurransen i Harstad burde avsluttes og at Harstad burde bruke samme arkitekten som hadde tegnet sykehuset i Tromsø – den svenske arkitekten Birch-Lindgren. Den 23 juni [[1948]] ga byggekomiteen sitt samtykke til at Thune-Larsen ble valgt til arkitekt og Birch-Lindgren til hovedkonsulent. Dersom planen ikke kunne fullføres hurtig, måtte det gamle sykehuset utvides. 2. september [[1949]] kunne [[Sigurd Bjørhovde]] legge frem en planløsning. Styret ga planen sin tilslutning og ba om forsert behandling i kommunen og fylket. Bjørhovde hadde sine planer klare i april [[1956]]. Men det hele endte med at det ble sykehusbygging i Tromsø og at Harstad måtte vente.		I mars [[1948]] kom det brev fra fylket om at den pågående arkitektkonkurransen i Harstad burde avsluttes og at Harstad burde bruke samme arkitekten som hadde tegnet sykehuset i Tromsø – den svenske arkitekten Birch-Lindgren. Den 23 juni [[1948]] ga byggekomiteen sitt samtykke til at Thune-Larsen ble valgt til arkitekt og Birch-Lindgren til hovedkonsulent. Dersom planen ikke kunne fullføres hurtig, måtte det gamle sykehuset utvides. 2. september [[1949]] kunne [[Sigurd Bjørhovde (1888–1959)\|Sigurd Bjørhovde]] legge frem en planløsning. Styret ga planen sin tilslutning og ba om forsert behandling i kommunen og fylket. Bjørhovde hadde sine planer klare i april [[1956]]. Men det hele endte med at det ble sykehusbygging i Tromsø og at Harstad måtte vente.

	[[Ebbe Thorbergsen]] ble ny overlege i [[1950]] etter at Kaarem sluttet dette året. Arkitekt Bjørhovde leverte på nytt tegninger til ny ØNH-avdeling og ominnredning av kjøkkenbygningen til administrasjonskontorer.		[[Ebbe Thorbergsen]] ble ny overlege i [[1950]] etter at Kaarem sluttet dette året. Arkitekt Bjørhovde leverte på nytt tegninger til ny ØNH-avdeling og ominnredning av kjøkkenbygningen til administrasjonskontorer.

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

2025-01-09T09:02:00Z

Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 09:02
Linje 39:		Linje 39:

	== Grunnmur uten hus i 17 år ==		== Grunnmur uten hus i 17 år ==
	Grunnarbeidene var ferdig i [[1921]] etter at en stor bergknaus på 3000 kubikkmeter var sprengt ut og massen flyttet med hest og kjerre/slede til utfylling av et området mellom dampskipskaia og [[Larsneset]] - der Rutebilstasjonen senere kom. Grunnmuren ble satt opp av firmaet [[Kristian Strøm]] og var ferdig i [[1921]], men det fantes ikke penger verken hos [[Harstad kommune]] eller fylkeskommunen. Resultatet ble at den ferdige grunnmuren ble dekket til og byggingen utsatt. Det skulle vise seg at muren skulle bli stående i 17 år før bygging på den fant sted. [[Harstad Brendselsnevnd]] brukte muren til et stort vedlager og frigjorde sykehusets brenselslager, som ble gjort om til venteværelse.		Grunnarbeidene var ferdig i [[1921]] etter at en stor bergknaus på 3000 kubikkmeter var sprengt ut og massen flyttet med hest og kjerre/slede til utfylling av et området mellom dampskipskaia og [[Larsneset]] - der Rutebilstasjonen senere kom. Grunnmuren ble satt opp av firmaet [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]] og var ferdig i [[1921]], men det fantes ikke penger verken hos [[Harstad kommune]] eller fylkeskommunen. Resultatet ble at den ferdige grunnmuren ble dekket til og byggingen utsatt. Det skulle vise seg at muren skulle bli stående i 17 år før bygging på den fant sted. [[Harstad Brendselsnevnd]] brukte muren til et stort vedlager og frigjorde sykehusets brenselslager, som ble gjort om til venteværelse.

	I [[1922]] var det 13 ansatte ved sykehuset og gjennomsnittlig16 pasienter. En viss avlastning ble det da [[Gullhaugen sanatorium]] ble åpnet i [[1918]], og i [[1923]] da den katolske kirken etablerte [[St. Elisabeth Hospital]] og fikk plass til 11 sykesenger i huset de kjøpte i [[Bjarne Erlingssønsgate]]. Huset ble etappevis utbygd slik at man i 1930-årene hadde 30-40 senger.		I [[1922]] var det 13 ansatte ved sykehuset og gjennomsnittlig16 pasienter. En viss avlastning ble det da [[Gullhaugen sanatorium]] ble åpnet i [[1918]], og i [[1923]] da den katolske kirken etablerte [[St. Elisabeth Hospital]] og fikk plass til 11 sykesenger i huset de kjøpte i [[Bjarne Erlingssønsgate]]. Huset ble etappevis utbygd slik at man i 1930-årene hadde 30-40 senger.
Linje 48:		Linje 48:
	Sommeren [[1929]] vedtok fylkestinget å bygge et tilbygg i teglstein mot sør etter Sigurd Bjørhovdes tegninger, og han ble samtidig engasjert som byggeleder. Det var vanskelige tider, og styremedlemmene måtte personlig garantere for lån i Trondenes Sparebank.		Sommeren [[1929]] vedtok fylkestinget å bygge et tilbygg i teglstein mot sør etter Sigurd Bjørhovdes tegninger, og han ble samtidig engasjert som byggeleder. Det var vanskelige tider, og styremedlemmene måtte personlig garantere for lån i Trondenes Sparebank.

	13. juli 1929 meldte [[Dagens Nyheter]] at firma Kr. Strøm var overdratt grunnarbeid og støping ved utvidelsen av sykehuset.(Se egen artikkel om [[Kristian Strøm]]). Intensjonen var å få utvidelsen ferdig under tak i løpet av sommeren.		13. juli 1929 meldte [[Dagens Nyheter]] at firma Kr. Strøm var overdratt grunnarbeid og støping ved utvidelsen av sykehuset.(Se egen artikkel om [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]]). Intensjonen var å få utvidelsen ferdig under tak i løpet av sommeren.

	Den 29. august [[1930]] var tilbygget ferdig og sykehuset hadde nå 30 senger. Den gamle trebygningen fikk lagt netting på fasadene og pusset i mur for å gi enhetlig preg. De vanskelige tidene satte sitt preg på all virksomhet, også for sykehuset som måtte gå til lønnsreduksjoner. Eksempelvis måtte overlegens lønn reduseres fra 4000 til 3000 kroner året.		Den 29. august [[1930]] var tilbygget ferdig og sykehuset hadde nå 30 senger. Den gamle trebygningen fikk lagt netting på fasadene og pusset i mur for å gi enhetlig preg. De vanskelige tidene satte sitt preg på all virksomhet, også for sykehuset som måtte gå til lønnsreduksjoner. Eksempelvis måtte overlegens lønn reduseres fra 4000 til 3000 kroner året.

Cnyborg på 23. des. 2024 kl. 11:14

2024-12-23T11:14:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2024 kl. 11:14
Linje 27:		Linje 27:
	Byen hadde i denne perioden sterk vekst og behovet for utvidelse av sykehuset meldte seg. Det ble nedsatt en komité bestående av sokneprest [[Kristian Tønder]], distriktslege [[Sigurd Kulseng-Hansen]], Trondenes og stiftsamtmann Strøm som skulle utrede spørsmålet om sykehusbygging i Harstad og Tromsø. Harstad formannsskap utnevnte også en komité bestående av distriktslege Haslerud, kaptein [[Erland Frisvold]] og fattigforstander Holm. Amtets og Harstads komiteer møttes i november [[1913]]. En tilsvarende komité hadde også blitt oppnevnt i Tromsø.		Byen hadde i denne perioden sterk vekst og behovet for utvidelse av sykehuset meldte seg. Det ble nedsatt en komité bestående av sokneprest [[Kristian Tønder]], distriktslege [[Sigurd Kulseng-Hansen]], Trondenes og stiftsamtmann Strøm som skulle utrede spørsmålet om sykehusbygging i Harstad og Tromsø. Harstad formannsskap utnevnte også en komité bestående av distriktslege Haslerud, kaptein [[Erland Frisvold]] og fattigforstander Holm. Amtets og Harstads komiteer møttes i november [[1913]]. En tilsvarende komité hadde også blitt oppnevnt i Tromsø.

	I [[1916]] hadde arkitekt [[Lars Solberg]] ferdig tegninger for et nybygg med plass til 43 senger. I tillegg til den gamle bygningen ville det gi 70 senger. Disse tegningene skulle aldri komme lenger enn til tegnebrettet.		I [[1916]] hadde arkitekt [[Lars Solberg (1858–1921)\|Lars Solberg]] ferdig tegninger for et nybygg med plass til 43 senger. I tillegg til den gamle bygningen ville det gi 70 senger. Disse tegningene skulle aldri komme lenger enn til tegnebrettet.

	Sentralt i kampen for nytt sykehus i Harstad sto oberst/ordfører [[Erland Frisvold]], ingeniør [[Reidar Kaarbø]] og kaptein [[Ole M. Skaanes]]. Kampen mellom de to byene fortsatte, og i [[1917]] gjorde amtsstyret vedtak om å prioritere Harstad, men mindretallet ville ikke gi seg og brakte saken inn for regjeringen – uten å få medhold.		Sentralt i kampen for nytt sykehus i Harstad sto oberst/ordfører [[Erland Frisvold]], ingeniør [[Reidar Kaarbø]] og kaptein [[Ole M. Skaanes]]. Kampen mellom de to byene fortsatte, og i [[1917]] gjorde amtsstyret vedtak om å prioritere Harstad, men mindretallet ville ikke gi seg og brakte saken inn for regjeringen – uten å få medhold.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:00:37Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus 1901.jpg\|Sykehusbygningen fra [[1900]] slik den sto til 1930. Til høyre for hovedbygningen står epidemilasarettet, som ble revet i [[1968]]. Til venstre står bygningen som senere ble kjøkkenbygning og til slutt administrasjonsbygning. Den ble etter utbyggingen 1938 flyttet og plassert langs Normannsgate med fronten mot sykehuset.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 1901.jpg\|Sykehusbygningen fra [[1900]] slik den sto til 1930. Til høyre for hovedbygningen står epidemilasarettet, som ble revet i [[1968]]. Til venstre står bygningen som senere ble kjøkkenbygning og til slutt administrasjonsbygning. Den ble etter utbyggingen 1938 flyttet og plassert langs Normannsgate med fronten mot sykehuset.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus i 1930-åra.jpg\|I 1917 tegnet Sigurd Bjørhovde nytt sykehus i tilknytning til det gamle. Grunn- og bygningsarbeider kom så langt at grunnmuren ble ferdigstøpt. Men dårlige økonomiske tider gjorde at videre arbeider ble utsatt på ubestemt tid. I 1922 ble det satt opp et provisorium på muren som tjente som lager for kommunens og sykehusets kull og ved. Først i 1937 startet byggingen av sykehus på tomten. Bak brenselslageret skimtes byens brann- og politistasjon. Bildet er fra 1930-åra.\|Johs. Hagtvedt}}		{{Thumb\|Harstad sykehus i 1930-åra.jpg\|I 1917 tegnet Sigurd Bjørhovde nytt sykehus i tilknytning til det gamle. Grunn- og bygningsarbeider kom så langt at grunnmuren ble ferdigstøpt. Men dårlige økonomiske tider gjorde at videre arbeider ble utsatt på ubestemt tid. I 1922 ble det satt opp et provisorium på muren som tjente som lager for kommunens og sykehusets kull og ved. Først i 1937 startet byggingen av sykehus på tomten. Bak brenselslageret skimtes byens brann- og politistasjon. Bildet er fra 1930-åra.\|Johs. Hagtvedt}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus 7.jpg\|Bilde fra 17. mai 1932. Sykehuset til høyre (bildet er tatt mot nord, og fotografen har BSINs gymsal i ryggen). I bakgrunnen ses noe av bygningen som sto på grunnmuren i 17 år til den fløya som sto ferdig i 1938. \|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 7.jpg\|Bilde fra 17. mai 1932. Sykehuset til høyre (bildet er tatt mot nord, og fotografen har BSINs gymsal i ryggen). I bakgrunnen ses noe av bygningen som sto på grunnmuren i 17 år til den fløya som sto ferdig i 1938. \|Ukjent fotograf.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus - postkort.jpg\|«Harstad nye sykehus» innfanget av en av Mittets fotografer på slutten av 1940-åra. Populært postkort.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus - postkort.jpg\|«Harstad nye sykehus» innfanget av en av Mittets fotografer på slutten av 1940-åra. Populært postkort.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus 4.jpg\|Huset fra 1900 som den gangen ble brukt til uthus og senere kjøkken. Huset ble etter utbyggingen 1938 stående midt på gårdsplassen og ble flyttet og vendt 90 grader slik det står på fotoet. \|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 4.jpg\|Huset fra 1900 som den gangen ble brukt til uthus og senere kjøkken. Huset ble etter utbyggingen 1938 stående midt på gårdsplassen og ble flyttet og vendt 90 grader slik det står på fotoet. \|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus Juni 2012.JPG\|Tre sykehusbygninger fremstår fasademessig som en helhet med den gamle trebygningen fra 1900 i midten, tilbygget fra 1930 til venstre og hovedbygningen fra 1938 til høyre. Helt til høyre skimtes Odd Fellow-bygget - senere Tonehuset.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus Juni 2012.JPG\|Tre sykehusbygninger fremstår fasademessig som en helhet med den gamle trebygningen fra 1900 i midten, tilbygget fra 1930 til venstre og hovedbygningen fra 1938 til høyre. Helt til høyre skimtes Odd Fellow-bygget - senere Tonehuset.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus 5.jpg\|Påbygget fra 1930 helt til høyre har en annen stil på fasaden inn mot gårdsplassen enn den motstående som vender mot gata. Stilen er også en annen enn på hovedbygningen fra 1938.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 5.jpg\|Påbygget fra 1930 helt til høyre har en annen stil på fasaden inn mot gårdsplassen enn den motstående som vender mot gata. Stilen er også en annen enn på hovedbygningen fra 1938.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad_sykehus,_skisse.jpg\|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}		{{Thumb\|Harstad_sykehus,_skisse.jpg\|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus 6.jpg\|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 6.jpg\|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad syke.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Harstad syke.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}

	'''[[Harstad sykehus]]''' kan skrive sin historie fra planleggingen startet i [[1893]]. Siden sykehuset har vært en livsviktig institusjon i samfunnet og samtidig økonomisk ressurskrevende, har det vært politisk strid og til dels harde kamper om utbygging og disponering av midlene opp gjennom årene. Ikke minst har det vært utkjempet flere drakamper mellom Tromsø og Harstad, da sykehusbygging har vært et fylkeskommunalt ansvar.		'''[[Harstad sykehus]]''' kan skrive sin historie fra planleggingen startet i [[1893]]. Siden sykehuset har vært en livsviktig institusjon i samfunnet og samtidig økonomisk ressurskrevende, har det vært politisk strid og til dels harde kamper om utbygging og disponering av midlene opp gjennom årene. Ikke minst har det vært utkjempet flere drakamper mellom Tromsø og Harstad, da sykehusbygging har vært et fylkeskommunalt ansvar.

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-05T09:03:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. sep. 2023 kl. 09:03
Linje 122:		Linje 122:
	[[Kategori:Etableringer i 1899]]		[[Kategori:Etableringer i 1899]]
	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

2023-05-31T09:06:09Z

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2023 kl. 09:06
Linje 117:		Linje 117:
	*Karlsen, Malvin (red.):''Harstad sykehus 100 år'' .Harstad 2000.		*Karlsen, Malvin (red.):''Harstad sykehus 100 år'' .Harstad 2000.

	~~[[Kategori:Bygninger]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner]]		[[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1899]]		[[Kategori:Etableringer i 1899]]
	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]

PaulVIF: /* Tilbygg til det gamle sykehuset kom 1930 */

2022-11-03T09:04:05Z

Tilbygg til det gamle sykehuset kom 1930

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. nov. 2022 kl. 09:04
Linje 52:		Linje 52:
	Den 29. august [[1930]] var tilbygget ferdig og sykehuset hadde nå 30 senger. Den gamle trebygningen fikk lagt netting på fasadene og pusset i mur for å gi enhetlig preg. De vanskelige tidene satte sitt preg på all virksomhet, også for sykehuset som måtte gå til lønnsreduksjoner. Eksempelvis måtte overlegens lønn reduseres fra 4000 til 3000 kroner året.		Den 29. august [[1930]] var tilbygget ferdig og sykehuset hadde nå 30 senger. Den gamle trebygningen fikk lagt netting på fasadene og pusset i mur for å gi enhetlig preg. De vanskelige tidene satte sitt preg på all virksomhet, også for sykehuset som måtte gå til lønnsreduksjoner. Eksempelvis måtte overlegens lønn reduseres fra 4000 til 3000 kroner året.

	Men behovet for sengeplasser var ikke dekt og Bjørhovde ble engasjert for å utvide og modernisere lasarettet. I mellomtiden ble [[Odd Fellow]]-bygget, opprinnelig bygd av [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalavholds Forening]] og senere kjent som [[Tonehuset]], leid inn som midlertidig tyfuslasarett,		Men behovet for sengeplasser var ikke dekt og Bjørhovde ble engasjert for å utvide og modernisere lasarettet. I mellomtiden ble [[Odd Fellow Ordenen\|Odd Fellow]]-bygget, opprinnelig bygd av [[Harstad Avholdslag\|Harstad Totalavholds Forening]] og senere kjent som [[Tonehuset]], leid inn som midlertidig tyfuslasarett,

	I 1934 ble det gjort vedtak om enten å bygge tre etasjer på deler av den bestående grunnmuren eller bygge fire etasjer på hele muren. [[Rikstrygdeverket]] gikk nå inn med pengestøtte mot pant i bygningen og nytt sykehus kunne bygges med full utbygging i tre etasjer, delvis etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegninger fra [[1917]].		I 1934 ble det gjort vedtak om enten å bygge tre etasjer på deler av den bestående grunnmuren eller bygge fire etasjer på hele muren. [[Rikstrygdeverket]] gikk nå inn med pengestøtte mot pant i bygningen og nytt sykehus kunne bygges med full utbygging i tre etasjer, delvis etter [[Sigurd Bjørhovde]]s tegninger fra [[1917]].

Marianne Wiig: Teksterstatting – «Kategori:Helseinstitusjoner» til «Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner»

2021-10-01T15:02:32Z

Teksterstatting – «Kategori:Helseinstitusjoner» til «Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. okt. 2021 kl. 15:02
Linje 119:		Linje 119:
	[[Kategori:Bygninger]]		[[Kategori:Bygninger]]
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:~~Helseinstitusjoner~~]]		[[Kategori:Helse- og sosialinstitusjoner]]
	[[Kategori:Etableringer i 1899]]		[[Kategori:Etableringer i 1899]]
	[[Kategori:Sjukehus]]		[[Kategori:Sjukehus]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:00
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus 1901.jpg\|Sykehusbygningen fra [[1900]] slik den sto til 1930. Til høyre for hovedbygningen står epidemilasarettet, som ble revet i [[1968]]. Til venstre står bygningen som senere ble kjøkkenbygning og til slutt administrasjonsbygning. Den ble etter utbyggingen 1938 flyttet og plassert langs Normannsgate med fronten mot sykehuset.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 1901.jpg\|Sykehusbygningen fra [[1900]] slik den sto til 1930. Til høyre for hovedbygningen står epidemilasarettet, som ble revet i [[1968]]. Til venstre står bygningen som senere ble kjøkkenbygning og til slutt administrasjonsbygning. Den ble etter utbyggingen 1938 flyttet og plassert langs Normannsgate med fronten mot sykehuset.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus i 1930-åra.jpg\|I 1917 tegnet Sigurd Bjørhovde nytt sykehus i tilknytning til det gamle. Grunn- og bygningsarbeider kom så langt at grunnmuren ble ferdigstøpt. Men dårlige økonomiske tider gjorde at videre arbeider ble utsatt på ubestemt tid. I 1922 ble det satt opp et provisorium på muren som tjente som lager for kommunens og sykehusets kull og ved. Først i 1937 startet byggingen av sykehus på tomten. Bak brenselslageret skimtes byens brann- og politistasjon. Bildet er fra 1930-åra.\|Johs. Hagtvedt}}		{{Thumb\|Harstad sykehus i 1930-åra.jpg\|I 1917 tegnet Sigurd Bjørhovde nytt sykehus i tilknytning til det gamle. Grunn- og bygningsarbeider kom så langt at grunnmuren ble ferdigstøpt. Men dårlige økonomiske tider gjorde at videre arbeider ble utsatt på ubestemt tid. I 1922 ble det satt opp et provisorium på muren som tjente som lager for kommunens og sykehusets kull og ved. Først i 1937 startet byggingen av sykehus på tomten. Bak brenselslageret skimtes byens brann- og politistasjon. Bildet er fra 1930-åra.\|Johs. Hagtvedt}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus 7.jpg\|Bilde fra 17. mai 1932. Sykehuset til høyre (bildet er tatt mot nord, og fotografen har BSINs gymsal i ryggen). I bakgrunnen ses noe av bygningen som sto på grunnmuren i 17 år til den fløya som sto ferdig i 1938. \|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 7.jpg\|Bilde fra 17. mai 1932. Sykehuset til høyre (bildet er tatt mot nord, og fotografen har BSINs gymsal i ryggen). I bakgrunnen ses noe av bygningen som sto på grunnmuren i 17 år til den fløya som sto ferdig i 1938. \|Ukjent fotograf.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus - postkort.jpg\|«Harstad nye sykehus» innfanget av en av Mittets fotografer på slutten av 1940-åra. Populært postkort.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus - postkort.jpg\|«Harstad nye sykehus» innfanget av en av Mittets fotografer på slutten av 1940-åra. Populært postkort.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus 4.jpg\|Huset fra 1900 som den gangen ble brukt til uthus og senere kjøkken. Huset ble etter utbyggingen 1938 stående midt på gårdsplassen og ble flyttet og vendt 90 grader slik det står på fotoet. \|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 4.jpg\|Huset fra 1900 som den gangen ble brukt til uthus og senere kjøkken. Huset ble etter utbyggingen 1938 stående midt på gårdsplassen og ble flyttet og vendt 90 grader slik det står på fotoet. \|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus Juni 2012.JPG\|Tre sykehusbygninger fremstår fasademessig som en helhet med den gamle trebygningen fra 1900 i midten, tilbygget fra 1930 til venstre og hovedbygningen fra 1938 til høyre. Helt til høyre skimtes Odd Fellow-bygget - senere Tonehuset.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus Juni 2012.JPG\|Tre sykehusbygninger fremstår fasademessig som en helhet med den gamle trebygningen fra 1900 i midten, tilbygget fra 1930 til venstre og hovedbygningen fra 1938 til høyre. Helt til høyre skimtes Odd Fellow-bygget - senere Tonehuset.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus 5.jpg\|Påbygget fra 1930 helt til høyre har en annen stil på fasaden inn mot gårdsplassen enn den motstående som vender mot gata. Stilen er også en annen enn på hovedbygningen fra 1938.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 5.jpg\|Påbygget fra 1930 helt til høyre har en annen stil på fasaden inn mot gårdsplassen enn den motstående som vender mot gata. Stilen er også en annen enn på hovedbygningen fra 1938.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad_sykehus,_skisse.jpg\|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}		{{Thumb\|Harstad_sykehus,_skisse.jpg\|Skisse som viser hvordan utbyggingen på sykehustomta i Harstad sentrum skjedde fra 1900 til 1968. - Tegning: Vizuelli AS}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sykehus 6.jpg\|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}		{{Thumb\|Harstad sykehus 6.jpg\|Nybygget på Kaarbøjordet som sto ferdig i desember 1976 etter lang tids saksbehandling og tautrekking med Tromsø og sykehusplanene der.\|[[Gunnar Reppen]] 2012.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad syke.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}		{{Thumb\|Harstad syke.jpg\|Tekst\|Ukjent fotograf.}}

	'''[[Harstad sykehus]]''' kan skrive sin historie fra planleggingen startet i [[1893]]. Siden sykehuset har vært en livsviktig institusjon i samfunnet og samtidig økonomisk ressurskrevende, har det vært politisk strid og til dels harde kamper om utbygging og disponering av midlene opp gjennom årene. Ikke minst har det vært utkjempet flere drakamper mellom Tromsø og Harstad, da sykehusbygging har vært et fylkeskommunalt ansvar.		'''[[Harstad sykehus]]''' kan skrive sin historie fra planleggingen startet i [[1893]]. Siden sykehuset har vært en livsviktig institusjon i samfunnet og samtidig økonomisk ressurskrevende, har det vært politisk strid og til dels harde kamper om utbygging og disponering av midlene opp gjennom årene. Ikke minst har det vært utkjempet flere drakamper mellom Tromsø og Harstad, da sykehusbygging har vært et fylkeskommunalt ansvar.