Harstadhamn - Sideversjonshistorikk

Gunnar E. Kristiansen: /* Verkstedsmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet */ Satt inn foto

2025-11-20T11:09:26Z

Verkstedsmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet: Satt inn foto

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 11:09
Linje 45:		Linje 45:
	== Verkstedsmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet ==		== Verkstedsmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet ==
	I 1906 startet den legendariske skipskonstruktøren [[Carl Andreas Hansen]] trebåtbyggeriet Harstad Skibsværft. Han kom fra skipsbyggeriene i Arendal, Skien og Drammen. Hans sønn skulle overta etter Colin Archer, men døde. Da flyttet Hansen, 63 år gammel, opp til Harstad hvor hans andre sønn var sorenskriver og svigersønn til [[Rikard Kaarbø]]. Dermed fikk Harstad viktig kompetanse på trebåtkonstruksjon sammen med dampmotoren på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|HMV]] og forbrenningsmotoren på [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|ESN]].		I 1906 startet den legendariske skipskonstruktøren [[Carl Andreas Hansen]] trebåtbyggeriet Harstad Skibsværft. Han kom fra skipsbyggeriene i Arendal, Skien og Drammen. Hans sønn skulle overta etter Colin Archer, men døde. Da flyttet Hansen, 63 år gammel, opp til Harstad hvor hans andre sønn var sorenskriver og svigersønn til [[Rikard Kaarbø]]. Dermed fikk Harstad viktig kompetanse på trebåtkonstruksjon sammen med dampmotoren på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|HMV]] og forbrenningsmotoren på [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|ESN]].
			[[Fil:Tangen mek.jpg\|miniatyr\|A/S Tangens mek. Værksted]]

	I 1912, den tida fiske og fangstflåten ble motorisert, ble verftet slått sammen med Tangen mek. Verksted. TMV & Træskibsbyggeri var startet opp av Edvard Tangen og Hagbart Pedersen i 1910, her hvor krana langt seinere ble plassert. De spesialiserte seg på reparasjoner av motorer. I 1925 overtok [[Nils Skandfer]] bedriften. Han hadde konstruert den nordnorske fiskebåten som tålte ristinga av en motor og var en foregangsmann i utviklingen av dekkede båttyper. Konstruksjon og tegninger hadde han lært hos [[Colin Archer]] i [[Larvik]] og [[Brunchorst & Dekke]] i [[Bergen kommune\|Bergen]].		I 1912, den tida fiske og fangstflåten ble motorisert, ble verftet slått sammen med Tangen mek. Verksted. TMV & Træskibsbyggeri var startet opp av Edvard Tangen og Hagbart Pedersen i 1910, her hvor krana langt seinere ble plassert. De spesialiserte seg på reparasjoner av motorer. I 1925 overtok [[Nils Skandfer]] bedriften. Han hadde konstruert den nordnorske fiskebåten som tålte ristinga av en motor og var en foregangsmann i utviklingen av dekkede båttyper. Konstruksjon og tegninger hadde han lært hos [[Colin Archer]] i [[Larvik]] og [[Brunchorst & Dekke]] i [[Bergen kommune\|Bergen]].

Gunnar E. Kristiansen: /* Verkstedsmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet */

2025-11-20T11:02:44Z

Verkstedsmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 11:02
Linje 44:		Linje 44:

	== Verkstedsmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet ==		== Verkstedsmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet ==
	I 1906 startet den legendariske skipskonstruktøren Carl Andreas Hansen trebåtbyggeriet Harstad Skibsværft. Han kom fra skipsbyggeriene i Arendal, Skien og Drammen. Hans sønn skulle overta etter Colin Archer, men døde. Da flyttet Hansen, 63 år gammel, opp til Harstad hvor hans andre sønn var sorenskriver og svigersønn til Rikard Kaarbø. Dermed fikk Harstad viktig kompetanse på trebåtkonstruksjon sammen med dampmotoren på HMV og forbrenningsmotoren på ESN.		I 1906 startet den legendariske skipskonstruktøren [[Carl Andreas Hansen]] trebåtbyggeriet Harstad Skibsværft. Han kom fra skipsbyggeriene i Arendal, Skien og Drammen. Hans sønn skulle overta etter Colin Archer, men døde. Da flyttet Hansen, 63 år gammel, opp til Harstad hvor hans andre sønn var sorenskriver og svigersønn til [[Rikard Kaarbø]]. Dermed fikk Harstad viktig kompetanse på trebåtkonstruksjon sammen med dampmotoren på [[Kaarbøs Mek. Verksted\|HMV]] og forbrenningsmotoren på [[Ejnar S. Nielsen Mek. Verksted A/S\|ESN]].

	I 1912, den tida fiske og fangstflåten ble motorisert, ble verftet slått sammen med Tangen mek. Verksted. TMV & Træskibsbyggeri var startet opp av Edvard Tangen og Hagbart Pedersen i 1910, her hvor krana ~~står~~. De spesialiserte seg på reparasjoner av motorer. I 1925 overtok Nils Skandfer bedriften. Han hadde konstruert den nordnorske fiskebåten som tålte ristinga av en motor og var en foregangsmann i utviklingen av dekkede båttyper. Konstruksjon og tegninger hadde han lært hos Colin Archer i Larvik og Brunchorst & Dekke i Bergen.		I 1912, den tida fiske og fangstflåten ble motorisert, ble verftet slått sammen med Tangen mek. Verksted. TMV & Træskibsbyggeri var startet opp av Edvard Tangen og Hagbart Pedersen i 1910, her hvor krana langt seinere ble plassert. De spesialiserte seg på reparasjoner av motorer. I 1925 overtok [[Nils Skandfer]] bedriften. Han hadde konstruert den nordnorske fiskebåten som tålte ristinga av en motor og var en foregangsmann i utviklingen av dekkede båttyper. Konstruksjon og tegninger hadde han lært hos [[Colin Archer]] i [[Larvik]] og [[Brunchorst & Dekke]] i [[Bergen kommune\|Bergen]].

	Etter en konkurs i 1927, fikk Sigvart Bach overta verftet og navnet ble Bach-verkstedet som drev virksomheten til det ble lagt ned i 1960. I mellomkrigstida ga Bach tilbud til arbeidsledig ungdom og det ble gitt halvårlige kurs i mekanikk. Fra 1949 leide kommunen lokaler hos Bach og startet yrkesutdanning i verkstedfagene. ~~Her~~ ble oppstarten til yrkesskolen i Harstad.		Etter en konkurs i 1927, fikk [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]] overta verftet og navnet ble Bach-verkstedet som drev virksomheten til det ble lagt ned i 1960. I mellomkrigstida ga Bach tilbud til arbeidsledig ungdom og det ble gitt halvårlige kurs i mekanikk. Fra 1949 leide kommunen lokaler hos Bach og startet yrkesutdanning i verkstedfagene. Det ble oppstarten til yrkesskolen i Harstad.

	Harstadhamn var ei god havn for den mindre fiskeflåten. Noen ganger kunne en gå tørrskodd over fra båt til båt. Det var fiskemottak både på Holstneset og Hamnneset. Det var slike kaikraner som losset fiskebåtene.		Harstadhamn var ei god havn for den mindre fiskeflåten. Noen ganger kunne en gå tørrskodd over fra båt til båt. Det var fiskemottak både på Holstneset og Hamnneset. Det var slike kaikraner som losset fiskebåtene.

	Store mengder sild kom inn til kysten vår omtrent den gang Harstad ble by. Omsetting av sild var et problem. Noe ble saltet i tønner, noe ble brukt til agn. Først da hermetikkindustrien etablerte seg her ble silda en stor ressurs for Harstad. Hele 7 hermetikkfabrikker var rundt ~~Hardtadhamn~~ under forskjellige navn. Fabrikk nr. 14 var Bjellands nordligste hermetikkfabrikk. Den lå ytterst til høyre der boligblokka «Perlen» er nå.		Store mengder sild kom inn til kysten vår omtrent den gang Harstad ble by. Omsetting av sild var et problem. Noe ble saltet i tønner, noe ble brukt til agn. Først da hermetikkindustrien etablerte seg her ble silda en stor ressurs for Harstad. Hele [[Hermetikkindustrien i Harstad\|7 hermetikkfabrikker]] var rundt [[Harstadhamn]] under forskjellige navn. Fabrikk nr. 14 var Bjellands nordligste hermetikkfabrikk. Den lå ytterst til høyre der boligblokka «Perlen» er nå.

	Særlig akkumulerte silda mye kapital i byen under 1. verdenskrig da vi som nøytralt land, solgte hermetisert sild med gode priser til begge de krigførende parter. Hermetikkindustrien sysselsatte flest arbeidere før krigen, så var også Norsk Nærings og ~~Nytelsesmiddelforbund~~ den største fagforeninga i byen den gang. Silda satte spor etter seg, ikke minst i kommunevåpenet til Harstad som er bølger av havets sølv på blå bunn. <ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>		Særlig akkumulerte silda mye kapital i byen under 1. verdenskrig da vi som nøytralt land, solgte hermetisert sild med gode priser til begge de krigførende parter. Hermetikkindustrien sysselsatte flest arbeidere før krigen, så var også [[Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund]] den største fagforeninga i byen den gang. Silda satte spor etter seg, ikke minst i kommunevåpenet til Harstad som er bølger av havets sølv på blå bunn. <ref>Muntlig kilde: [[Frode Bygdnes]]</ref>

	== Tidligere bedrifter i Harstadhamn ==		== Tidligere bedrifter i Harstadhamn ==

Maren-A: Lagt til kapittelet Verkstedmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet

2025-11-20T10:06:23Z

Lagt til kapittelet Verkstedmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. nov. 2025 kl. 10:06
Linje 42:		Linje 42:

	[[Harstad kommune]] overtok i [[1907]] det meste av boet etter Giævers død. Jorda ble forpaktet, sønnen Joachim (Gotsche) Giæver ([[1875]]-[[1953]]) overtok hovedhuset, og leide butikken, varelager og «Nybryggen» (sannsynligvis den nye, store lenger ute på Hamnneset?)		[[Harstad kommune]] overtok i [[1907]] det meste av boet etter Giævers død. Jorda ble forpaktet, sønnen Joachim (Gotsche) Giæver ([[1875]]-[[1953]]) overtok hovedhuset, og leide butikken, varelager og «Nybryggen» (sannsynligvis den nye, store lenger ute på Hamnneset?)

			== Verkstedsmiljøet i Harstadhamn på starten av 1900-tallet ==
			I 1906 startet den legendariske skipskonstruktøren Carl Andreas Hansen trebåtbyggeriet Harstad Skibsværft. Han kom fra skipsbyggeriene i Arendal, Skien og Drammen. Hans sønn skulle overta etter Colin Archer, men døde. Da flyttet Hansen, 63 år gammel, opp til Harstad hvor hans andre sønn var sorenskriver og svigersønn til Rikard Kaarbø. Dermed fikk Harstad viktig kompetanse på trebåtkonstruksjon sammen med dampmotoren på HMV og forbrenningsmotoren på ESN.

			I 1912, den tida fiske og fangstflåten ble motorisert, ble verftet slått sammen med Tangen mek. Verksted. TMV & Træskibsbyggeri var startet opp av Edvard Tangen og Hagbart Pedersen i 1910, her hvor krana står. De spesialiserte seg på reparasjoner av motorer. I 1925 overtok Nils Skandfer bedriften. Han hadde konstruert den nordnorske fiskebåten som tålte ristinga av en motor og var en foregangsmann i utviklingen av dekkede båttyper. Konstruksjon og tegninger hadde han lært hos Colin Archer i Larvik og Brunchorst & Dekke i Bergen.

			Etter en konkurs i 1927, fikk Sigvart Bach overta verftet og navnet ble Bach-verkstedet som drev virksomheten til det ble lagt ned i 1960. I mellomkrigstida ga Bach tilbud til arbeidsledig ungdom og det ble gitt halvårlige kurs i mekanikk. Fra 1949 leide kommunen lokaler hos Bach og startet yrkesutdanning i verkstedfagene. Her ble oppstarten til yrkesskolen i Harstad.

			Harstadhamn var ei god havn for den mindre fiskeflåten. Noen ganger kunne en gå tørrskodd over fra båt til båt. Det var fiskemottak både på Holstneset og Hamnneset. Det var slike kaikraner som losset fiskebåtene.

			Store mengder sild kom inn til kysten vår omtrent den gang Harstad ble by. Omsetting av sild var et problem. Noe ble saltet i tønner, noe ble brukt til agn. Først da hermetikkindustrien etablerte seg her ble silda en stor ressurs for Harstad. Hele 7 hermetikkfabrikker var rundt Hardtadhamn under forskjellige navn. Fabrikk nr. 14 var Bjellands nordligste hermetikkfabrikk. Den lå ytterst til høyre der boligblokka «Perlen» er nå.

			Særlig akkumulerte silda mye kapital i byen under 1. verdenskrig da vi som nøytralt land, solgte hermetisert sild med gode priser til begge de krigførende parter. Hermetikkindustrien sysselsatte flest arbeidere før krigen, så var også Norsk Nærings og Nytelsesmiddelforbund den største fagforeninga i byen den gang. Silda satte spor etter seg, ikke minst i kommunevåpenet til Harstad som er bølger av havets sølv på blå bunn. <ref>Muntlig kilde: Frode Bygdnes</ref>

	== Tidligere bedrifter i Harstadhamn ==		== Tidligere bedrifter i Harstadhamn ==

Cnyborg: Teksterstatting – «Jonas Sæbø» til «Jonas Sæbø»

2025-02-26T08:49:43Z

Teksterstatting – «Jonas Sæbø» til «Jonas Sæbø»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:49
Linje 79:		Linje 79:
	*Johan Gjertsen, motor- og dynamoverksted, Havnegata 2.		*Johan Gjertsen, motor- og dynamoverksted, Havnegata 2.
	*Johannes Jacobsen var [[Bødker\|bødker]] og bygde bolig og verksted i H.F. Giævers gate 9 i [[1917]].		*Johannes Jacobsen var [[Bødker\|bødker]] og bygde bolig og verksted i H.F. Giævers gate 9 i [[1917]].
	*[[Jonas Sæbø]], smed, Havnegata 1.		*[[Jonas Sæbø (1871–1934)\|Jonas Sæbø]], smed, Havnegata 1.
	*K. Strøm, bygningsartikler, ved Konrad Strøm.		*K. Strøm, bygningsartikler, ved Konrad Strøm.
	*Karl Ottestad, skomaker, H.F. Giævers gate 4		*Karl Ottestad, skomaker, H.F. Giævers gate 4

Cnyborg på 29. jan. 2025 kl. 09:07

2025-01-29T09:07:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jan. 2025 kl. 09:07
Linje 46:		Linje 46:
	Med «Harstadhamn» er i denne forbindelsen tatt med nedre del av [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]], [[Tordenskjolds gate (Harstad)\|Tordenskjolds gate]], [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]], [[Magnus' gate (Harstad)\|Magnus' gate]], [[Per Aas' gate (Harstad)\|Per Aas' gate]], [[H.F. Giævers gate (Harstad)\|H. F. Giævers gate]], og [[Vidkuns gate (Harstad)\|Vidkuns gate]].		Med «Harstadhamn» er i denne forbindelsen tatt med nedre del av [[Havnegata (Harstad)\|Havnegata]], [[Tordenskjolds gate (Harstad)\|Tordenskjolds gate]], [[Tore Hunds gate (Harstad)\|Tore Hunds gate]], [[Magnus' gate (Harstad)\|Magnus' gate]], [[Per Aas' gate (Harstad)\|Per Aas' gate]], [[H.F. Giævers gate (Harstad)\|H. F. Giævers gate]], og [[Vidkuns gate (Harstad)\|Vidkuns gate]].

	*A/S E. A. Smith's Jernlager. Et [[Trondheim]]s-firna som kom til Harstad i [[1946]] og opprettet en avdeling i [[Fjordgata]]. I [[1951]] bygde de eget hus ytterst på Hamnneset. [[Thorvald Hoel\|Thorvald J. Hoel]] var første disponent, deretter hans sønn Håkon.		*A/S E. A. Smith's Jernlager. Et [[Trondheim]]s-firna som kom til Harstad i [[1946]] og opprettet en avdeling i [[Fjordgata]]. I [[1951]] bygde de eget hus ytterst på Hamnneset. [[Thorvald Hoel (1886–1975)\|Thorvald J. Hoel]] var første disponent, deretter hans sønn Håkon.
	*[[Aas & Søns Boktrykkeri]] A/S, Tordenskjolds gate 12. Var tidligere i Havnegata 20.		*[[Aas & Søns Boktrykkeri]] A/S, Tordenskjolds gate 12. Var tidligere i Havnegata 20.
	*Glassmeste Alf. M. Ryseth, hold til i et lite murhus på Hamnneset som tyskerne satte opp under okkupasjonen.		*Glassmeste Alf. M. Ryseth, hold til i et lite murhus på Hamnneset som tyskerne satte opp under okkupasjonen.

Cnyborg: Teksterstatting – «Sigvart Bach» til «Sigvart Bach»

2025-01-23T09:09:01Z

Teksterstatting – «Sigvart Bach» til «Sigvart Bach»

Cnyborg: Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

2025-01-09T09:02:07Z

Teksterstatting – «Kristian Strøm» til «Kristian Strøm»

Cnyborg på 3. des. 2024 kl. 07:30

2024-12-03T07:30:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. des. 2024 kl. 07:30
Linje 6:		Linje 6:
	{{Thumb\|Harstadhamn 1910.jpg\|Harstadhamn 1910 med brygga som senere skulle få navnet [[Karlotbrygga]] - før den ble snudd. I bakgrunnen ses [[Trondenes kirke]].\|}}		{{Thumb\|Harstadhamn 1910.jpg\|Harstadhamn 1910 med brygga som senere skulle få navnet [[Karlotbrygga]] - før den ble snudd. I bakgrunnen ses [[Trondenes kirke]].\|}}
	{{Thumb\|S "Viking".JPG\|M/S «Viking». I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957. Vi ser også Bach-verkstedets gamle (foran i venstre kant) og nye bygg med slip (foran i høyre bildekant). Etter [[Haalogalands Dampskibsselskab]]s konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap.\|Johan Kristiansen 1957}}		{{Thumb\|S "Viking".JPG\|M/S «Viking». I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957. Vi ser også Bach-verkstedets gamle (foran i venstre kant) og nye bygg med slip (foran i høyre bildekant). Etter [[Haalogalands Dampskibsselskab]]s konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap.\|Johan Kristiansen 1957}}
	<onlyinclude>{{Thumb\|Mitt Harstadhavn.jpg\|[[Arne Kristoffersen]]s tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago».}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Mitt Harstadhavn.jpg\|[[Arne Kristoffersen (1915–1996)\|Arne Kristoffersen]]s tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago».}}
	'''[[Harstadhamn]]''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg. Senere ble hovedtyngden av skipsrelatert virksomhet flyttet til Harstadsjøen - ca. 300 meter unna.</onlyinclude>		'''[[Harstadhamn]]''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg. Senere ble hovedtyngden av skipsrelatert virksomhet flyttet til Harstadsjøen - ca. 300 meter unna.</onlyinclude>

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:54:39Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Utsikt mot Harsdtadhamn.jpg\|Utsikt mot Harstadhamn med stor forretningsvirksomhethelt langs sjøen helt ned til Hamnneset. \|Harstad Tidendes arkiv}}		{{Thumb\|Utsikt mot Harsdtadhamn.jpg\|Utsikt mot Harstadhamn med stor forretningsvirksomhethelt langs sjøen helt ned til Hamnneset. \|Harstad Tidendes arkiv}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstadhamn ca. 1910.jpg\|Fra Harstadhamn [[1910]]. [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I [[1928]] ble verkstedet overtatt av [[Sigvart Bach]] og ble hetende [[Bachs Verksted]] fra 1929.\|Sør-Troms museum}}		{{Thumb\|Harstadhamn ca. 1910.jpg\|Fra Harstadhamn [[1910]]. [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I [[1928]] ble verkstedet overtatt av [[Sigvart Bach]] og ble hetende [[Bachs Verksted]] fra 1929.\|Sør-Troms museum}}
	{{~~thumb høyre~~\|Karlotbrygga 6.jpg\|Fra Harstadhamn ca 1947. Karlotbrygga til høyre.\|Johan Kristiansen}}		{{Thumb\|Karlotbrygga 6.jpg\|Fra Harstadhamn ca 1947. Karlotbrygga til høyre.\|Johan Kristiansen}}
	{{~~thumb høyre~~\|Peder Aas sin gård.jpg\|Gården og gjestehuset til forretningsmennene «Per Aas» og senere Jacob Dinesen i Harstadhamn.De flste av husene på gården var bygd først på 1800-tallet. Fjøset bak hovedbygningen er «Giæver-fjøset» som ble bygd av [[Hans Fredrik Giæver]].\|}}		{{Thumb\|Peder Aas sin gård.jpg\|Gården og gjestehuset til forretningsmennene «Per Aas» og senere Jacob Dinesen i Harstadhamn.De flste av husene på gården var bygd først på 1800-tallet. Fjøset bak hovedbygningen er «Giæver-fjøset» som ble bygd av [[Hans Fredrik Giæver]].\|}}
	{{~~thumb høyre~~\|Reg.kart Harstad 1897.jpg\|Reguleringskart for Harstad 1897.\|}}		{{Thumb\|Reg.kart Harstad 1897.jpg\|Reguleringskart for Harstad 1897.\|}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstadhamn 1910.jpg\|Harstadhamn 1910 med brygga som senere skulle få navnet [[Karlotbrygga]] - før den ble snudd. I bakgrunnen ses [[Trondenes kirke]].\|}}		{{Thumb\|Harstadhamn 1910.jpg\|Harstadhamn 1910 med brygga som senere skulle få navnet [[Karlotbrygga]] - før den ble snudd. I bakgrunnen ses [[Trondenes kirke]].\|}}
	{{~~thumb høyre~~\|S "Viking".JPG\|M/S «Viking». I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957. Vi ser også Bach-verkstedets gamle (foran i venstre kant) og nye bygg med slip (foran i høyre bildekant). Etter [[Haalogalands Dampskibsselskab]]s konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap.\|Johan Kristiansen 1957}}		{{Thumb\|S "Viking".JPG\|M/S «Viking». I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957. Vi ser også Bach-verkstedets gamle (foran i venstre kant) og nye bygg med slip (foran i høyre bildekant). Etter [[Haalogalands Dampskibsselskab]]s konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap.\|Johan Kristiansen 1957}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Mitt Harstadhavn.jpg\|[[Arne Kristoffersen]]s tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago».}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Mitt Harstadhavn.jpg\|[[Arne Kristoffersen]]s tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago».}}
	'''[[Harstadhamn]]''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg. Senere ble hovedtyngden av skipsrelatert virksomhet flyttet til Harstadsjøen - ca. 300 meter unna.</onlyinclude>		'''[[Harstadhamn]]''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg. Senere ble hovedtyngden av skipsrelatert virksomhet flyttet til Harstadsjøen - ca. 300 meter unna.</onlyinclude>

Cnyborg: lenkeretting

2023-10-19T08:41:35Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. okt. 2023 kl. 08:41
Linje 25:		Linje 25:

	== Harstadhamns første storhetstid (ca. 1841–1864) ==		== Harstadhamns første storhetstid (ca. 1841–1864) ==
	[[Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt.		[[Peder Aas (1809–1890)\|Peder Aas]] ([[1809]]-[[1890]]) fra [[Eidet i Tranøy]], som gikk under navnet «Per Aas», giftet seg med Viddings enke i [[1841]]. Deretter fikk Harstadhamn sin første storhetstid. Denne lille vika ble faktisk benyttet som havn for større båter før strandstedet Harstad fikk noen havnemessig betydning. Her var det tingsted med tingstue og her samlet almuen i distriktet seg. [[Trondenes kommune]] hadde sine møter her og herfra ble rutebåten ekspedert. «Per Aas» drev utstrakt handel, var skysskaffer, hadde gjestgiverbevilling fra [[1844]] og var mye med i kommunens styre og stell. Det ble sagt at han var «sterk i munnen men ikke i pennen» (han kunne ikke skrive). I en årrekke var han medlem i formannskapet, fattigkommisjonen og ligningskommisjonen, var dessuten kirkeverge og foresto den store kirkereparasjonen i [[1850-årene]]. Virksomheten i Harstadhavn gikk utmerket så lenge han bare drev gjestgiveri, men da han i [[1864]] også slo seg på handel, varte det ikke lenge før det begynte å gå dårlig økonomisk. Han førte ikke regnskap, men tegnet sine egne figurer for å holde kontroll med utestående fordringer. Han var dessuten svært godhjertet når det gjaldt å yte kreditt.

	I [[1847]] var [[Wilhelm Kaarbø]] etablert i [[Harstadsjøen]] og overtok i [[1864]] ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna. Dette gjorde at Aas ble utkonkurrert, gikk konkurs og flyttet til Ruggevika, der han ryddet et lite gårdsbruk.<br>		I [[1847]] var [[Wilhelm Kaarbø]] etablert i [[Harstadsjøen]] og overtok i [[1864]] ekspedisjonen av statens dampskip med ekspedisjonsbåt ute på hamna. Dette gjorde at Aas ble utkonkurrert, gikk konkurs og flyttet til Ruggevika, der han ryddet et lite gårdsbruk.<br>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:54
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Utsikt mot Harsdtadhamn.jpg\|Utsikt mot Harstadhamn med stor forretningsvirksomhethelt langs sjøen helt ned til Hamnneset. \|Harstad Tidendes arkiv}}		{{Thumb\|Utsikt mot Harsdtadhamn.jpg\|Utsikt mot Harstadhamn med stor forretningsvirksomhethelt langs sjøen helt ned til Hamnneset. \|Harstad Tidendes arkiv}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstadhamn ca. 1910.jpg\|Fra Harstadhamn [[1910]]. [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I [[1928]] ble verkstedet overtatt av [[Sigvart Bach]] og ble hetende [[Bachs Verksted]] fra 1929.\|Sør-Troms museum}}		{{Thumb\|Harstadhamn ca. 1910.jpg\|Fra Harstadhamn [[1910]]. [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I [[1928]] ble verkstedet overtatt av [[Sigvart Bach]] og ble hetende [[Bachs Verksted]] fra 1929.\|Sør-Troms museum}}
	{{~~thumb høyre~~\|Karlotbrygga 6.jpg\|Fra Harstadhamn ca 1947. Karlotbrygga til høyre.\|Johan Kristiansen}}		{{Thumb\|Karlotbrygga 6.jpg\|Fra Harstadhamn ca 1947. Karlotbrygga til høyre.\|Johan Kristiansen}}
	{{~~thumb høyre~~\|Peder Aas sin gård.jpg\|Gården og gjestehuset til forretningsmennene «Per Aas» og senere Jacob Dinesen i Harstadhamn.De flste av husene på gården var bygd først på 1800-tallet. Fjøset bak hovedbygningen er «Giæver-fjøset» som ble bygd av [[Hans Fredrik Giæver]].\|}}		{{Thumb\|Peder Aas sin gård.jpg\|Gården og gjestehuset til forretningsmennene «Per Aas» og senere Jacob Dinesen i Harstadhamn.De flste av husene på gården var bygd først på 1800-tallet. Fjøset bak hovedbygningen er «Giæver-fjøset» som ble bygd av [[Hans Fredrik Giæver]].\|}}
	{{~~thumb høyre~~\|Reg.kart Harstad 1897.jpg\|Reguleringskart for Harstad 1897.\|}}		{{Thumb\|Reg.kart Harstad 1897.jpg\|Reguleringskart for Harstad 1897.\|}}
	{{~~thumb høyre~~\|Harstadhamn 1910.jpg\|Harstadhamn 1910 med brygga som senere skulle få navnet [[Karlotbrygga]] - før den ble snudd. I bakgrunnen ses [[Trondenes kirke]].\|}}		{{Thumb\|Harstadhamn 1910.jpg\|Harstadhamn 1910 med brygga som senere skulle få navnet [[Karlotbrygga]] - før den ble snudd. I bakgrunnen ses [[Trondenes kirke]].\|}}
	{{~~thumb høyre~~\|S "Viking".JPG\|M/S «Viking». I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957. Vi ser også Bach-verkstedets gamle (foran i venstre kant) og nye bygg med slip (foran i høyre bildekant). Etter [[Haalogalands Dampskibsselskab]]s konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap.\|Johan Kristiansen 1957}}		{{Thumb\|S "Viking".JPG\|M/S «Viking». I bakgrunnen ses "Punkthuset" som sto ferdig i 1957. Vi ser også Bach-verkstedets gamle (foran i venstre kant) og nye bygg med slip (foran i høyre bildekant). Etter [[Haalogalands Dampskibsselskab]]s konkurs i 1930 ble «Viking» overdratt til det nyetablerte A/S Haalogalands Nye Dampskipsselskap.\|Johan Kristiansen 1957}}
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Mitt Harstadhavn.jpg\|[[Arne Kristoffersen]]s tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago».}}		<onlyinclude>{{Thumb\|Mitt Harstadhavn.jpg\|[[Arne Kristoffersen]]s tegning «Mitt Harstadhavn» – et minne fra hans oppvekst i dette området i 1930-årene som den gang på folkemunne gikk under navnet «Chicago».}}
	'''[[Harstadhamn]]''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg. Senere ble hovedtyngden av skipsrelatert virksomhet flyttet til Harstadsjøen - ca. 300 meter unna.</onlyinclude>		'''[[Harstadhamn]]''' og gården Harstad var på en måte begynnelsen til det som senere er blitt til [[Harstad]] by. Harstadhamn, som var stedets hamn, er derfor et viktig sted i Harstads historie. Det var her stedets sjørelaterte forretningsvirksomhet grodde frem ved at dyktige og fremtidsrettede personer fra fjern og nær så mulighetene og satset. Det ble i byens første år etter 1904 et sted der byens håndverks- og industribedrifter etablerte seg. Senere ble hovedtyngden av skipsrelatert virksomhet flyttet til Harstadsjøen - ca. 300 meter unna.</onlyinclude>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jan. 2025 kl. 09:09
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Utsikt mot Harsdtadhamn.jpg\|Utsikt mot Harstadhamn med stor forretningsvirksomhethelt langs sjøen helt ned til Hamnneset. \|Harstad Tidendes arkiv}}		{{Thumb\|Utsikt mot Harsdtadhamn.jpg\|Utsikt mot Harstadhamn med stor forretningsvirksomhethelt langs sjøen helt ned til Hamnneset. \|Harstad Tidendes arkiv}}
	{{Thumb\|Harstadhamn ca. 1910.jpg\|Fra Harstadhamn [[1910]]. [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I [[1928]] ble verkstedet overtatt av [[Sigvart Bach]] og ble hetende [[Bachs Verksted]] fra 1929.\|Sør-Troms museum}}		{{Thumb\|Harstadhamn ca. 1910.jpg\|Fra Harstadhamn [[1910]]. [[Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri]] førte Nord-Norges største lager av reservedeler for motorer og hadde patentslipp for 100 fots kjøllengde. I [[1928]] ble verkstedet overtatt av [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]] og ble hetende [[Bachs Verksted]] fra 1929.\|Sør-Troms museum}}
	{{Thumb\|Karlotbrygga 6.jpg\|Fra Harstadhamn ca 1947. Karlotbrygga til høyre.\|Johan Kristiansen}}		{{Thumb\|Karlotbrygga 6.jpg\|Fra Harstadhamn ca 1947. Karlotbrygga til høyre.\|Johan Kristiansen}}
	{{Thumb\|Peder Aas sin gård.jpg\|Gården og gjestehuset til forretningsmennene «Per Aas» og senere Jacob Dinesen i Harstadhamn.De flste av husene på gården var bygd først på 1800-tallet. Fjøset bak hovedbygningen er «Giæver-fjøset» som ble bygd av [[Hans Fredrik Giæver]].\|}}		{{Thumb\|Peder Aas sin gård.jpg\|Gården og gjestehuset til forretningsmennene «Per Aas» og senere Jacob Dinesen i Harstadhamn.De flste av husene på gården var bygd først på 1800-tallet. Fjøset bak hovedbygningen er «Giæver-fjøset» som ble bygd av [[Hans Fredrik Giæver]].\|}}
Linje 52:		Linje 52:
	*Alfred Lian, blikkenslager var i Havnegata fra [[1925]] til utpå [[1950-tallet]].		*Alfred Lian, blikkenslager var i Havnegata fra [[1925]] til utpå [[1950-tallet]].
	*B Friele & Sønner A/S, Bergensfirma med agentur i Havnegata 9.		*B Friele & Sønner A/S, Bergensfirma med agentur i Havnegata 9.
	*Bachs Verksted, ved [[Sigvart Bach]] etablert i 1928, ved at han overtok Tangens Mek. Verksted.		*Bachs Verksted, ved [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]] etablert i 1928, ved at han overtok Tangens Mek. Verksted.
	*Beton A/S, betongfabrikk, Tore Hunds gate 9, med [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]] som hovedaksjonær		*Beton A/S, betongfabrikk, Tore Hunds gate 9, med [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]] som hovedaksjonær
	*[[Bjarne Rasch-Tellefsen\|Bj. Rasch-Tellefsen]] – ullmottak, først i Havnegata 3 (Lille Canning) og deretter i Bjelland-bygget.		*[[Bjarne Rasch-Tellefsen\|Bj. Rasch-Tellefsen]] – ullmottak, først i Havnegata 3 (Lille Canning) og deretter i Bjelland-bygget.
Linje 102:		Linje 102:
	*Sverre Saue, pølsemaker, Tordenskjolds gate 14, før han flyttet til [[Skolegata (Harstad)\|Skolegata]] 6 b og deretter til [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 59 (på Seljestad).		*Sverre Saue, pølsemaker, Tordenskjolds gate 14, før han flyttet til [[Skolegata (Harstad)\|Skolegata]] 6 b og deretter til [[Storgata (Harstad)\|Storgata]] 59 (på Seljestad).
	*Sykkel og Motor, Tordenskjolds gate 6, senere i Tordenskjolds gate 1.		*Sykkel og Motor, Tordenskjolds gate 6, senere i Tordenskjolds gate 1.
	*Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri, ved Edvard Tangen og Hagbart Pedersen. Senere overtatt av [[Nils Skandfer]] (1925) og [[Sigvart Bach]] (1928).		*Tangens Mek. Værksted & Træskibsbyggeri, ved Edvard Tangen og Hagbart Pedersen. Senere overtatt av [[Nils Skandfer]] (1925) og [[Sigvart Bach (1890–1971)\|Sigvart Bach]] (1928).
	*Troms Felleskjøp, avd. Harstad bygde tidlig på [[1950-tallet]] eget bygg i Havnegata 1 etter å ha startet virksomheten 1920 i [[Rikard Kaarbøs gate]] 1 B		*Troms Felleskjøp, avd. Harstad bygde tidlig på [[1950-tallet]] eget bygg i Havnegata 1 etter å ha startet virksomheten 1920 i [[Rikard Kaarbøs gate]] 1 B
	*Tretvolls Mek. Verksted, H.F Giævers gate 9 og senere i nabohuset Tordenskjolds gate 8. Fra 1947 til 1962.		*Tretvolls Mek. Verksted, H.F Giævers gate 9 og senere i nabohuset Tordenskjolds gate 8. Fra 1947 til 1962.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jan. 2025 kl. 09:02
Linje 32:		Linje 32:
	[[Jacob Dinesen]] (f. 1828) fra [[Forra i Ofoten]] overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt [[1875]] kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. [[Haakon Rønning]] mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (der [[Gammelbrygga (Harstad)\|Gammelbrygga]] kom i 1920, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring [[1892]] ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra [[Kristiansand]] og [[Bergen]] til større nordnorske handelssteder. Ifølge Rønning har denne brygga intet med [[Karlotbrygga]] å gjøre.		[[Jacob Dinesen]] (f. 1828) fra [[Forra i Ofoten]] overtok så og drev fortsatt gjestgiveri, handel og gårdsbruk. I disse årene rundt [[1875]] kom strandstedet Harstad (Harstadsjøen) mer i skuddet, og det ble større interesse for å bygge hus. Dinesen festet da bort en rekke tomter av sin eiendom. [[Haakon Rønning]] mener at det var Dinesen som førte opp en mindre brygge i bukta (der [[Gammelbrygga (Harstad)\|Gammelbrygga]] kom i 1920, eller ved denne) mot strandstedet. Den ble senere påbygd av Jæger, og fra denne brygga vet vi at det omkring [[1892]] ble ekspedert båter, bl.a. båter som gikk i rute fra [[Kristiansand]] og [[Bergen]] til større nordnorske handelssteder. Ifølge Rønning har denne brygga intet med [[Karlotbrygga]] å gjøre.

	Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og bygde flere flotte hus her. Hans svigersønn, telegrafbestyrer Kristian Fredrik Jæger, overtok ett av dem - (Strandgata 17. Også kalt Jægersberg). Senere eiere av dette huset var [[Kristian Strøm]] og deretter [[Per Lorentzen]], som rev det og bygde Lorry varehus her.		Dinesen skilte ut et område kalt «Nøisomheten», og bygde flere flotte hus her. Hans svigersønn, telegrafbestyrer Kristian Fredrik Jæger, overtok ett av dem - (Strandgata 17. Også kalt Jægersberg). Senere eiere av dette huset var [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]] og deretter [[Per Lorentzen]], som rev det og bygde Lorry varehus her.
	De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på [[1800-tallet]], skriver Rønning.		De fleste hus som Peder Aas og Jacob Dinesen hadde, ble satt opp av Lars Gregussen, altså først på [[1800-tallet]], skriver Rønning.

Linje 53:		Linje 53:
	*B Friele & Sønner A/S, Bergensfirma med agentur i Havnegata 9.		*B Friele & Sønner A/S, Bergensfirma med agentur i Havnegata 9.
	*Bachs Verksted, ved [[Sigvart Bach]] etablert i 1928, ved at han overtok Tangens Mek. Verksted.		*Bachs Verksted, ved [[Sigvart Bach]] etablert i 1928, ved at han overtok Tangens Mek. Verksted.
	*Beton A/S, betongfabrikk, Tore Hunds gate 9, med [[Kristian Strøm]] som hovedaksjonær		*Beton A/S, betongfabrikk, Tore Hunds gate 9, med [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]] som hovedaksjonær
	*[[Bjarne Rasch-Tellefsen\|Bj. Rasch-Tellefsen]] – ullmottak, først i Havnegata 3 (Lille Canning) og deretter i Bjelland-bygget.		*[[Bjarne Rasch-Tellefsen\|Bj. Rasch-Tellefsen]] – ullmottak, først i Havnegata 3 (Lille Canning) og deretter i Bjelland-bygget.
	*Bothners Blikk Canning A/S, Havnegata 3.		*Bothners Blikk Canning A/S, Havnegata 3.
Linje 64:		Linje 64:
	*Harstad Auksjonsforretning, Sigurd Bertelsen, Tordenskjolds gate 12.		*Harstad Auksjonsforretning, Sigurd Bertelsen, Tordenskjolds gate 12.
	*Harstad Bilsalg A/S, verksted i Havnegata 3 B (i tidligere Harstad Cannings bygning) og kontorer i Magnus gate 1.		*Harstad Bilsalg A/S, verksted i Havnegata 3 B (i tidligere Harstad Cannings bygning) og kontorer i Magnus gate 1.
	*Harstad Canning A/S, etablert av bl.a. [[Bertheus J. Nilsen]], [[Reidar Kaarbø]], [[Kristian Strøm]], [[Fridtjof Godske]]. Fabrikkbygningen ble reist i Havnegata 3 B		*Harstad Canning A/S, etablert av bl.a. [[Bertheus J. Nilsen]], [[Reidar Kaarbø]], [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]], [[Fridtjof Godske]]. Fabrikkbygningen ble reist i Havnegata 3 B
	*Harstad dampvaskeri og kjemisk renseri, ved Leif Wedahl, H.F. Giævers gate 3 A. Bedriftens første lokaler var i Metodistkirka i [[Hvedings gate]] 5.		*Harstad dampvaskeri og kjemisk renseri, ved Leif Wedahl, H.F. Giævers gate 3 A. Bedriftens første lokaler var i Metodistkirka i [[Hvedings gate]] 5.
	*Harstad Gassstasjon, Tordenskjolds gate.		*Harstad Gassstasjon, Tordenskjolds gate.
Linje 82:		Linje 82:
	*K. Strøm, bygningsartikler, ved Konrad Strøm.		*K. Strøm, bygningsartikler, ved Konrad Strøm.
	*Karl Ottestad, skomaker, H.F. Giævers gate 4		*Karl Ottestad, skomaker, H.F. Giævers gate 4
	*Kr. Strøm, sementlager, ved [[Kristian Strøm]].		*Kr. Strøm, sementlager, ved [[Kristian Strøm (1884–1961)\|Kristian Strøm]].
	*[[Kristian Holst AS\|Kristian Holst]], Tore Hunds gate 5		*[[Kristian Holst AS\|Kristian Holst]], Tore Hunds gate 5
	*Larsens smie, Hamneshaugen.		*Larsens smie, Hamneshaugen.