Harstadsjøen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:57:35Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\|Harstadsjøen 1902.jpg\|Deler av området kalt Harstadsjøen i 1902.}}		{{Thumb\|Harstadsjøen 1902.jpg\|Deler av området kalt Harstadsjøen i 1902.}}
	[[Harstadsjøen]] (Harstadsjyen) er en gammel betegnelse på bebyggelsen der [[Harstad]] sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Harstadsjøen var også navnet på husmannsplassen til Hartvig Hveding ([[1797]]-[[1864]]). Av nyere generasjoner ser man ofte at navnet Harstadsjøen forveksles med bydelen [[Harstadhamn]] eller havområdet Harstad hamn.		[[Harstadsjøen]] (Harstadsjyen) er en gammel betegnelse på bebyggelsen der [[Harstad]] sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Harstadsjøen var også navnet på husmannsplassen til Hartvig Hveding ([[1797]]-[[1864]]). Av nyere generasjoner ser man ofte at navnet Harstadsjøen forveksles med bydelen [[Harstadhamn]] eller havområdet Harstad hamn.

Olve Utne: {{bm}}

2023-09-04T09:27:00Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. sep. 2023 kl. 09:27
Linje 25:		Linje 25:
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
	[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]		[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]
			{{bm}}

Gunnar E. Kristiansen på 14. apr. 2019 kl. 13:05

2019-04-14T13:05:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2019 kl. 13:05
Linje 24:		Linje 24:

	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]
			[[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]]

Gunnar Reppen på 14. apr. 2019 kl. 13:02

2019-04-14T13:02:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2019 kl. 13:02
Linje 4:		Linje 4:
	Før Harstad ble by i 1904, var Harstadgårdene med den nye bebyggelsen ved stranden (strandstedet) en bygd i Trondenes kommune. Jordbruksbebyggelsen lå i hovedsak i øvre del av bygda, mens det var områdene nede ved Harstadsjøen som skulle utvikle seg til en bykjerne.		Før Harstad ble by i 1904, var Harstadgårdene med den nye bebyggelsen ved stranden (strandstedet) en bygd i Trondenes kommune. Jordbruksbebyggelsen lå i hovedsak i øvre del av bygda, mens det var områdene nede ved Harstadsjøen som skulle utvikle seg til en bykjerne.

	Området Harstadsjøen tilhørte gården [[Harstad nedre]], også kalt Klokkergården, eller Erikstad etter [[Erik Normann]] som var klokker fra [[1727]] til sin død i [[1773]]. Frem til [[1820]] var denne gården og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] registrert som én gård.		Området Harstadsjøen tilhørte gården Harstad nedre, også kalt [[Klokkergården i Harstad\|Klokkergården]], eller Erikstad etter [[Erik Normann]] som var klokker fra [[1727]] til sin død i [[1773]]. Frem til [[1820]] var denne gården og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] registrert som én gård.

	Husmannsplassen Harstadsjøen var på hele 100 mål og strakte seg fra nåværende Torvet og sørover om Larsneset til skillet med Seljestad og videre oppover til området der [[Harstad kirke]] ble bygd i [[1958]].		Husmannsplassen Harstadsjøen var på hele 100 mål og strakte seg fra nåværende Torvet og sørover om Larsneset til skillet med Seljestad og videre oppover til området der [[Harstad kirke]] ble bygd i [[1958]].

Cnyborg: lenkeretting

2013-12-23T10:03:21Z

lenkeretting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. des. 2013 kl. 10:03
Linje 4:		Linje 4:
	Før Harstad ble by i 1904, var Harstadgårdene med den nye bebyggelsen ved stranden (strandstedet) en bygd i Trondenes kommune. Jordbruksbebyggelsen lå i hovedsak i øvre del av bygda, mens det var områdene nede ved Harstadsjøen som skulle utvikle seg til en bykjerne.		Før Harstad ble by i 1904, var Harstadgårdene med den nye bebyggelsen ved stranden (strandstedet) en bygd i Trondenes kommune. Jordbruksbebyggelsen lå i hovedsak i øvre del av bygda, mens det var områdene nede ved Harstadsjøen som skulle utvikle seg til en bykjerne.

	Området Harstadsjøen tilhørte gården [[Harstad nedre]], også kalt Klokkergården, eller Erikstad etter [[Erik Normann]] som var klokker fra [[1727]] til sin død i [[1773]]. Frem til [[1820]] var denne gården og [[Seljestad]] registrert som én gård.		Området Harstadsjøen tilhørte gården [[Harstad nedre]], også kalt Klokkergården, eller Erikstad etter [[Erik Normann]] som var klokker fra [[1727]] til sin død i [[1773]]. Frem til [[1820]] var denne gården og [[Seljestad (Harstad)\|Seljestad]] registrert som én gård.

	Husmannsplassen Harstadsjøen var på hele 100 mål og strakte seg fra nåværende Torvet og sørover om Larsneset til skillet med Seljestad og videre oppover til området der [[Harstad kirke]] ble bygd i [[1958]].		Husmannsplassen Harstadsjøen var på hele 100 mål og strakte seg fra nåværende Torvet og sørover om Larsneset til skillet med Seljestad og videre oppover til området der [[Harstad kirke]] ble bygd i [[1958]].

Cnyborg på 18. apr. 2013 kl. 09:24

2013-04-18T09:24:18Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2013 kl. 09:24
Linje 22:		Linje 22:
	*Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. Harstad 1956.		*Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok. Harstad 1956.
	{{DEFAULTSORT:Harstadsjøen}}		{{DEFAULTSORT:Harstadsjøen}}
	~~[[Kategori:Steder i Troms]]~~
	~~[[Kategori:Husmannsplasser]]~~
	[[Kategori:Harstad kommune]]		[[Kategori:Harstad kommune]]

Gunnar Reppen på 7. jan. 2012 kl. 13:53

2012-01-07T13:53:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2012 kl. 13:53
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\|Harstadsjøen 1902.jpg\|Deler av området kalt Harstadsjøen i 1902.}}		{{thumb høyre\|Harstadsjøen 1902.jpg\|Deler av området kalt Harstadsjøen i 1902.}}
	[[Harstadsjøen]] er en gammel betegnelse på bebyggelsen der [[Harstad]] sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Harstadsjøen var også navnet på husmannsplassen til Hartvig Hveding ([[1797]]-[[1864]]). Av nyere generasjoner ser man ofte at navnet Harstadsjøen forveksles med bydelen [[Harstadhamn]] eller havområdet Harstad hamn.		[[Harstadsjøen]] (Harstadsjyen) er en gammel betegnelse på bebyggelsen der [[Harstad]] sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Harstadsjøen var også navnet på husmannsplassen til Hartvig Hveding ([[1797]]-[[1864]]). Av nyere generasjoner ser man ofte at navnet Harstadsjøen forveksles med bydelen [[Harstadhamn]] eller havområdet Harstad hamn.

	Før Harstad ble by i 1904, var Harstadgårdene med den nye bebyggelsen ved stranden (strandstedet) en bygd i Trondenes kommune. Jordbruksbebyggelsen lå i hovedsak i øvre del av bygda, mens det var områdene nede ved Harstadsjøen som skulle utvikle seg til en bykjerne.		Før Harstad ble by i 1904, var Harstadgårdene med den nye bebyggelsen ved stranden (strandstedet) en bygd i Trondenes kommune. Jordbruksbebyggelsen lå i hovedsak i øvre del av bygda, mens det var områdene nede ved Harstadsjøen som skulle utvikle seg til en bykjerne.

Gunnar Reppen på 5. jan. 2012 kl. 14:16

2012-01-05T14:16:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2012 kl. 14:16
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb høyre\|Harstadsjøen 1902.jpg\|Deler av området kalt Harstadsjøen i 1902.}}
	[[Harstadsjøen]] er en gammel betegnelse på bebyggelsen der [[Harstad]] sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Harstadsjøen var også navnet på husmannsplassen til Hartvig Hveding ([[1797]]-[[1864]]). Av nyere generasjoner ser man ofte at navnet Harstadsjøen forveksles med bydelen [[Harstadhamn]] eller havområdet Harstad hamn.		[[Harstadsjøen]] er en gammel betegnelse på bebyggelsen der [[Harstad]] sentrum nå ligger. Navnet er ikke lenger i bruk og forekommer kun i historiske skrifter. Harstadsjøen var også navnet på husmannsplassen til Hartvig Hveding ([[1797]]-[[1864]]). Av nyere generasjoner ser man ofte at navnet Harstadsjøen forveksles med bydelen [[Harstadhamn]] eller havområdet Harstad hamn.

Gunnar Reppen: /* Noen pionerer i Harstadsjøen */

2012-01-05T13:36:39Z

Noen pionerer i Harstadsjøen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2012 kl. 13:36
Linje 14:		Linje 14:
	*Kornelius Vikan ([[1827]]-[[1867]]) var husmann på klokkergården. Han var fra [[Steinkjer]] og gift med Malene Johanna Mikkelsdtr. fra Sama. De hadde sine hus der Harstad Sparebank senere kom. Vikan var skomaker og drev fiske. Da han døde tidlig, gifter kona seg på ny med Jakob Klæboe.		*Kornelius Vikan ([[1827]]-[[1867]]) var husmann på klokkergården. Han var fra [[Steinkjer]] og gift med Malene Johanna Mikkelsdtr. fra Sama. De hadde sine hus der Harstad Sparebank senere kom. Vikan var skomaker og drev fiske. Da han døde tidlig, gifter kona seg på ny med Jakob Klæboe.
	*'''Jakob Klæboe''', (f. [[1843]]) fra Sørland i Værøy overtok plassen og startet handelsvirksomhet.		*'''Jakob Klæboe''', (f. [[1843]]) fra Sørland i Værøy overtok plassen og startet handelsvirksomhet.
	*Peder Hansen Lie ([[1844]]-[[1923]]) fikk i 1871 tillatelse til å drive handel i Harstadsjøen. Han kom fra [[Tynset]] som skrepphandler. Han ble gift med Amalie Margrethe Paus Stoltenberg som satt med gårdsbruk på Årnes. Lie gikk konkurs med handelsvirksomheten og drev deretter som gårdbruker og fisker på Årnes.		*'''Peder Hansen Lie''' ([[1844]]-[[1923]]) fikk i 1871 tillatelse til å drive handel i Harstadsjøen. Han kom fra [[Tynset]] som skrepphandler. Han ble gift med Amalie Margrethe Paus Stoltenberg som satt med gårdsbruk på Årnes. Lie gikk konkurs med handelsvirksomheten og drev deretter som gårdbruker og fisker på Årnes.
	*'''Ole Huseby''' (f. [[1836]]) oppførte forretningsgård (nederst i Rikard Kaarbøsgate) og startet forretning i Harstadsjøen i 1872. Han var fra Byneset i Trøndelag.		*'''Ole Huseby''' (f. [[1836]]) oppførte forretningsgård (nederst i Rikard Kaarbøsgate) og startet forretning i Harstadsjøen i 1872. Han var fra Byneset i Trøndelag.
	*Etter disse personene kom det handelsmenn, håndverkere, tjenestemenn og arbeidsfolk av mange slag og søkte lykken i det sterkt voksende strandstedet. [[Harstadleksikonet]] har biografier på mange av dem som har satt historiske spor etter seg i byen.		*Etter disse personene kom det handelsmenn, håndverkere, tjenestemenn og arbeidsfolk av mange slag og søkte lykken i det sterkt voksende strandstedet. [[Harstadleksikonet]] har biografier på mange av dem som har satt historiske spor etter seg i byen.

Gunnar Reppen: /* Noen pionerer i Harstadsjøen */ Tillegg

2012-01-05T13:35:29Z

Noen pionerer i Harstadsjøen: Tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jan. 2012 kl. 13:35
Linje 8:		Linje 8:

	== Noen pionerer i Harstadsjøen ==		== Noen pionerer i Harstadsjøen ==
	*Lars Brem Pedersen ([[1797]]-[[1867]]) fra Slagstad i [[Bjarkøy]] var husmann her fra [[1925]] ~~og den første som bodde i Harstadsjøen~~. Neset har fått navn etter ham: Larsneset eller Larsbremneset. Han var gift med Kristine Andersdtr., stedatter av klokker Torkel Hansen. I [[1848]] flyttet de husene sine til [[Måga]].
	*Hartvig Hveding ([[1797]]-[[1864]]) var husmann og fisker og bodde i det som senere kom til å hete Hvedingsgate. Han var født på øvre Harstad og ble gift med sin slektning, Elen Hveding Mikkelsdtr. Normann, og de fikk ni barn. Sønnen Søren Hartvigsen overtok plassen i [[1864]] og ble en betydelig aktør i etableringen av Harstad som bysamfunn.		*'''Peder Kristoffersen''' (1703-1796) og kona Karen Knutsdtr. (1712-1786) var de første som slo seg ned her i 1760-årene som klokkerens husfolk. De hadde tidligere bodd på Kråkenes og var eldre folk da de kom til Harstadsjøen. Sønnen Kristoffer Pedersen overtok plassen og drev den til den ble nedlagt i 1809.
			*'''Lars Brem Pedersen''' ([[1797]]-[[1867]]) fra Slagstad i [[Bjarkøy]] var husmann her fra [[1925]]. Neset har fått navn etter ham: Larsneset eller Larsbremneset. Han var gift med Kristine Andersdtr., stedatter av klokker Torkel Hansen. I [[1848]] flyttet de husene sine til [[Måga]].
			*'''Hartvig Hveding''' ([[1797]]-[[1864]]) var husmann og fisker og bodde i det som senere kom til å hete Hvedingsgate. Han var født på øvre Harstad og ble gift med sin slektning, Elen Hveding Mikkelsdtr. Normann, og de fikk ni barn. Sønnen Søren Hartvigsen overtok plassen i [[1864]] og ble en betydelig aktør i etableringen av Harstad som bysamfunn.
	*Kornelius Vikan ([[1827]]-[[1867]]) var husmann på klokkergården. Han var fra [[Steinkjer]] og gift med Malene Johanna Mikkelsdtr. fra Sama. De hadde sine hus der Harstad Sparebank senere kom. Vikan var skomaker og drev fiske. Da han døde tidlig, gifter kona seg på ny med Jakob Klæboe.		*Kornelius Vikan ([[1827]]-[[1867]]) var husmann på klokkergården. Han var fra [[Steinkjer]] og gift med Malene Johanna Mikkelsdtr. fra Sama. De hadde sine hus der Harstad Sparebank senere kom. Vikan var skomaker og drev fiske. Da han døde tidlig, gifter kona seg på ny med Jakob Klæboe.
	*Jakob Klæboe, (f. [[1843]]) fra Sørland i Værøy overtok plassen og startet handelsvirksomhet.		*'''Jakob Klæboe''', (f. [[1843]]) fra Sørland i Værøy overtok plassen og startet handelsvirksomhet.
	*Peder Hansen Lie ([[1844]]-[[1923]]) fikk i 1871 tillatelse til å drive handel i Harstadsjøen. Han kom fra [[Tynset]] som skrepphandler. Han ble gift med Amalie Margrethe Paus Stoltenberg som satt med gårdsbruk på Årnes. Lie gikk konkurs med handelsvirksomheten og drev deretter som gårdbruker og fisker på Årnes.		*Peder Hansen Lie ([[1844]]-[[1923]]) fikk i 1871 tillatelse til å drive handel i Harstadsjøen. Han kom fra [[Tynset]] som skrepphandler. Han ble gift med Amalie Margrethe Paus Stoltenberg som satt med gårdsbruk på Årnes. Lie gikk konkurs med handelsvirksomheten og drev deretter som gårdbruker og fisker på Årnes.
	*Ole Huseby (f. [[1836]]) oppførte forretningsgård (nederst i Rikard Kaarbøsgate) og startet forretning i Harstadsjøen i 1872. Han var fra Byneset i Trøndelag.		*'''Ole Huseby''' (f. [[1836]]) oppførte forretningsgård (nederst i Rikard Kaarbøsgate) og startet forretning i Harstadsjøen i 1872. Han var fra Byneset i Trøndelag.
	*Etter disse personene kom det handelsmenn, håndverkere, tjenestemenn og arbeidsfolk av mange slag og søkte lykken i det sterkt voksende strandstedet. [[Harstadleksikonet]] har biografier på mange av dem som har satt historiske spor etter seg i byen.		*Etter disse personene kom det handelsmenn, håndverkere, tjenestemenn og arbeidsfolk av mange slag og søkte lykken i det sterkt voksende strandstedet. [[Harstadleksikonet]] har biografier på mange av dem som har satt historiske spor etter seg i byen.