Harstadutstillingen 1911 - Sideversjonshistorikk

Simen1995 på 7. feb. 2026 kl. 20:09

2026-02-07T20:09:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2026 kl. 20:09
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{Thumb\|Fra åpningen av Harstadutstilingen 1911.jpg\|Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911.\|[[Sør-Troms museum]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Fra åpningen av Harstadutstilingen 1911.jpg\|Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911.\|[[Sør-Troms museum]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Logo Harstadutstillingen 1911.jpg\|Harstadutstillingens flotte logo var tegnet av [[Hans Henrik Sartz Backer (1865–1948)\|Hans Henrik Sartz Backer]].\|[[Haalogaland]]}}		{{thumb\|Logo Harstadutstillingen 1911.jpg\|Harstadutstillingens flotte logo var tegnet av [[Hans Henrik Sartz Backer (1865–1948)\|Hans Henrik Sartz Backer]].\|[[Haalogaland]]}}
	<onlyinclude>'''[[Harstadutstillingen 1911]]''' ble avviklet på Hamnneset i [[Harstad]] fra 8. til 24. juli [[1911]]. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da..		<onlyinclude>'''[[Harstadutstillingen 1911]]''' ble avviklet på Hamnneset i [[Harstad]] fra 8. til 24. juli [[1911]]. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da.

	Under [[Tromsø amts landhusholdningsselskap]]s årsmøte i [[1909]] foreslo ordføreren i [[Trondenes]], høyesterettsadvokat [[Karl Andreas Hanssen]], «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911. Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50 000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for [[Nord-Norge]]. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. [[Hurtigruta]] brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i [[Kristiania]] og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen!</onlyinclude>		Under [[Tromsø amts landhusholdningsselskap]]s årsmøte i [[1909]] foreslo ordføreren i [[Trondenes]], høyesterettsadvokat [[Karl Andreas Hanssen]], «at kunne faa avholdt i eller ved Harstad en husdyr, landbruks og husflidsutstilling for amtet – og muligens i forbindelse med denne, fiskeriutstilling». Det ble enighet om å avholde utstillingen sommeren 1911.

			Utstillingsområdet ble lagt til Hamnneset, ettersom det hadde nærhet både til havna og Harstad sentrum. Publikumstilstrømningen ble så stor at vi knapt tror det var mulig: 50 000 gjestet utstillingen på det lille strandstedet med knapt 200 hus og ca. 2000 innbyggere. Det som i utgangspunktet skulle være en fylkesutstilling utviklet seg til å bli et arrangement som kom til å fremme interessen for [[Nord-Norge]]. At valget falt på Harstad var naturlig: Harstad ligger midt i landsdelen, var senter for landsdelens landbruk så-vel som fiske. Presse og publikum fra det ganske land invaderte Norges yngste by. [[Hurtigruta]] brakte mange besøkende til Harstads «naturskjønne omgivelser» som gjorde stedet til «et af de vakreste steder». Like turistvennlig var det dog ikke: «Fotografiapparater maa ikke medbringes paa udstillingspladsen», skrev arrangørene i programmet, som var ei bok på 280 sider. Det ble laget film som ble vist både i [[Kristiania]] og Harstad. Og utstillinga ga overskudd, 3500 kroner av statsbidraget ble tilbakeført statskassen!</onlyinclude>

	== Planen tar form ==		== Planen tar form ==
Linje 14:		Linje 16:
	== Med Nord-Norge inn i sin tid ==		== Med Nord-Norge inn i sin tid ==
	«Utstillingen i 1911 var på mange måter et forspill til den store nasjonale utstillingen i 1914», skriver historikeren [[Kjetil Kvist]] i [[Norsk Numismatisk Forening]]s medlemsblad. Advokat Karl Hanssen var åpenbart en pådriver for det nye som banet seg veg. Så hadde han da også de beste forutsetninger for å se at utviklingen var på veg. Han var sønn av den erfarne skipsbyggmester [[Carl Andreas Hansen]] som i [[1906]] kom til Harstad og startet med konstruksjon og bygging av fiskebåter i tre med bedriften [[Harstad Skibsverft]].		«Utstillingen i 1911 var på mange måter et forspill til den store nasjonale utstillingen i 1914», skriver historikeren [[Kjetil Kvist]] i [[Norsk Numismatisk Forening]]s medlemsblad. Advokat Karl Hanssen var åpenbart en pådriver for det nye som banet seg veg. Så hadde han da også de beste forutsetninger for å se at utviklingen var på veg. Han var sønn av den erfarne skipsbyggmester [[Carl Andreas Hansen]] som i [[1906]] kom til Harstad og startet med konstruksjon og bygging av fiskebåter i tre med bedriften [[Harstad Skibsverft]].

	På landhusholdningsselskapets generalforsamling i 1910 foreslo Hanssen at det ble dannet en husflidsforening i amtet. Hanssen ble valgt til formann i utstillingsavdelingen for husflid. Dette var en mann som forsto nødvendigheten av å ta med seg fortida inn i framtida.		På landhusholdningsselskapets generalforsamling i 1910 foreslo Hanssen at det ble dannet en husflidsforening i amtet. Hanssen ble valgt til formann i utstillingsavdelingen for husflid. Dette var en mann som forsto nødvendigheten av å ta med seg fortida inn i framtida.
	Slike utstillinger slo for alvor igjennom med den store utstillingen i [[London]] midt på 1800-tallet og Paris-utstillingene i [[1880]]-åra og [[1900]]. I Norge kom nasjonsjubileumsarrangementet i [[Kristiania]] i [[1914]]. Harstadutstillingen la etter hvert større og større vekt på de teknologiske, kulturelle og sosiale framskritt i landsdelen. Utstillinga ble slik et ledd i det store nasjonsbyggingsprosjektet med fokus på Nord-Norge. I [[Tromsø]] hadde man hatt en rimelig stor utstilling i det tre etasjers Grand hotell i [[1870]] og i forbindelse med Tromsø bys 100-års-jubileum i [[1894]], men ingen av dem kan måles mot det man nå la opp til i Harstad. Harstadutstillingen siktet mot å vise landsdelens utvikling og potensiale. Ei ny tid var i emning.		Slike utstillinger slo for alvor igjennom med den store utstillingen i [[London]] midt på 1800-tallet og Paris-utstillingene i [[1880]]-åra og [[1900]]. I Norge kom nasjonsjubileumsarrangementet i [[Kristiania]] i [[1914]]. Harstadutstillingen la etter hvert større og større vekt på de teknologiske, kulturelle og sosiale framskritt i landsdelen. Utstillinga ble slik et ledd i det store nasjonsbyggingsprosjektet med fokus på Nord-Norge. I [[Tromsø]] hadde man hatt en rimelig stor utstilling i det tre etasjers Grand hotell i [[1870]] og i forbindelse med Tromsø bys 100-års-jubileum i [[1894]], men ingen av dem kan måles mot det man nå la opp til i Harstad. Harstadutstillingen siktet mot å vise landsdelens utvikling og potensiale. Ei ny tid var i emning.

Cnyborg: Teksterstatting – «Jonas Sæbø» til «Jonas Sæbø»

2025-02-26T08:49:52Z

Teksterstatting – «Jonas Sæbø» til «Jonas Sæbø»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. feb. 2025 kl. 08:49
Linje 52:		Linje 52:
	{{thumb\|Fra Harstad-utstillingen 1911 - kanskje kobberslager Th. Moe.jpg\|Dette er sannsynligvis kobberslager Th. Moe sin monter på Harstadutstillingen 1911.\|Chr. Hansen / [[Perspektivet museum]], Tromsø}}		{{thumb\|Fra Harstad-utstillingen 1911 - kanskje kobberslager Th. Moe.jpg\|Dette er sannsynligvis kobberslager Th. Moe sin monter på Harstadutstillingen 1911.\|Chr. Hansen / [[Perspektivet museum]], Tromsø}}
	== Avholdsfolket mobiliserte ==		== Avholdsfolket mobiliserte ==
	Da arbeidskomiteens søknad om bevilling til å skjenke øl og vin i utstillingsrestauranten ble innvilget, kom det en skarp reaksjon fra «avholdsfolkets fællesutvalg». Åpent brev ble sendt bystyret der de innstendig ba om ikke å gi en slik bevilling. Avholdsfolket foreslo heller å stenge alle skjenkesteder i byen under utstillingen. Brevet var signert av utvalgets formann, [[Jonas Sæbø]]. For losje «Asbjørn Selsbane» signerte Ole Eriksen og [[Jentoft Ness]], for losje «Forposten» signerte Adolf Holm og Gønner Berg, for [[Harstad Totalavholdslag]] signerte fungerende formann P. Gyth-Dahl. I tillegg finner vi disse signaturene under brevet: [[Nils Bjørhovde\|N. Bjørhovde]] (skolestyrer), E. Stangeland, kaptein i [[Frelsesarmeen]], baker [[Hans T. Johnsen]] og [[Josefine Istad]] fra [[Det Hvite Bånd]].		Da arbeidskomiteens søknad om bevilling til å skjenke øl og vin i utstillingsrestauranten ble innvilget, kom det en skarp reaksjon fra «avholdsfolkets fællesutvalg». Åpent brev ble sendt bystyret der de innstendig ba om ikke å gi en slik bevilling. Avholdsfolket foreslo heller å stenge alle skjenkesteder i byen under utstillingen. Brevet var signert av utvalgets formann, [[Jonas Sæbø (1871–1934)\|Jonas Sæbø]]. For losje «Asbjørn Selsbane» signerte Ole Eriksen og [[Jentoft Ness]], for losje «Forposten» signerte Adolf Holm og Gønner Berg, for [[Harstad Totalavholdslag]] signerte fungerende formann P. Gyth-Dahl. I tillegg finner vi disse signaturene under brevet: [[Nils Bjørhovde\|N. Bjørhovde]] (skolestyrer), E. Stangeland, kaptein i [[Frelsesarmeen]], baker [[Hans T. Johnsen]] og [[Josefine Istad]] fra [[Det Hvite Bånd]].

	Søndag 16. juli arrangerte avholdsorganisasjonene et demonstrasjonstog som samlet godt 2000 mennesker. De gikk ut fra [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] gjennom [[Fjordgata]], [[Verftsgata]], [[Storgata]], [[Eriks gate]], [[Asbjørn Selsbanes gate]], [[Erlings gate]], [[Haakons gate]], [[Strandgata]], [[Tore Hunds gate]], [[Tordenskiolds gate]] og Havnegata til Olavs plass, som seinere ble til [[Rikard Kaarbøs plass]]. Her holdt generalsekretær Markhus «en glimrende tale» der han tok utgangspunkt i Osvalds skjebne i [[Henrik Ibsen\|Ibsen]]s «Gjengangerne». Kl. 2000 ble det stevne i [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] med foredrag av redaktør T. Davidson med tema avholdsvitenskap og [[Karl Eystein Kvam\|major Kvam]] tok opp avholdssakens stilling i vår tid.		Søndag 16. juli arrangerte avholdsorganisasjonene et demonstrasjonstog som samlet godt 2000 mennesker. De gikk ut fra [[Torvet (Harstad)\|Torvet]] gjennom [[Fjordgata]], [[Verftsgata]], [[Storgata]], [[Eriks gate]], [[Asbjørn Selsbanes gate]], [[Erlings gate]], [[Haakons gate]], [[Strandgata]], [[Tore Hunds gate]], [[Tordenskiolds gate]] og Havnegata til Olavs plass, som seinere ble til [[Rikard Kaarbøs plass]]. Her holdt generalsekretær Markhus «en glimrende tale» der han tok utgangspunkt i Osvalds skjebne i [[Henrik Ibsen\|Ibsen]]s «Gjengangerne». Kl. 2000 ble det stevne i [[Harstad Arbeidersamfund\|Arbeidersamfundet]] med foredrag av redaktør T. Davidson med tema avholdsvitenskap og [[Karl Eystein Kvam\|major Kvam]] tok opp avholdssakens stilling i vår tid.

Cnyborg på 18. feb. 2025 kl. 12:54

2025-02-18T12:54:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. feb. 2025 kl. 12:54
Linje 79:		Linje 79:
	Harstad Tidende kom ut mandag og torsdag, og Haalogaland kom onsdag og lørdag. Derfor fikk avisa Haalogaland presentere sin reportasje fra utstillingen samme dag den åpnet, mens Harstad Tidendes lesere ikke fikk referatet før mandag den 10. Det er i grunnen ikke mye som skiller de to avisene. De rapporterte rimelig likt fra åpningsseremonien hvor utstillingskomiteens formann, advokat Hanssen gis full honnør for engasjement og iver etter å få vist hva landsdelen er kapabel til. Både brigademusikkens framføring av løytnant Jøsvolds «Festmarsj» og oberstløytnant C. Møllers kantate, framført av [[Harstad Mandssangforening]] fikk gode omtaler, men Harstad Tidende vektla at det var brigademusikken som fikk publikums største oppmerksomhet. Da så stiftsamtmann Boye Strøm besørget den offisielle åpning av utstillingen gjennom å konstatere at senteret i «Nordlands folkerikeste bygder» var Harstad, ser vi stoltheten velte mot oss fra begge avisenes spalter.		Harstad Tidende kom ut mandag og torsdag, og Haalogaland kom onsdag og lørdag. Derfor fikk avisa Haalogaland presentere sin reportasje fra utstillingen samme dag den åpnet, mens Harstad Tidendes lesere ikke fikk referatet før mandag den 10. Det er i grunnen ikke mye som skiller de to avisene. De rapporterte rimelig likt fra åpningsseremonien hvor utstillingskomiteens formann, advokat Hanssen gis full honnør for engasjement og iver etter å få vist hva landsdelen er kapabel til. Både brigademusikkens framføring av løytnant Jøsvolds «Festmarsj» og oberstløytnant C. Møllers kantate, framført av [[Harstad Mandssangforening]] fikk gode omtaler, men Harstad Tidende vektla at det var brigademusikken som fikk publikums største oppmerksomhet. Da så stiftsamtmann Boye Strøm besørget den offisielle åpning av utstillingen gjennom å konstatere at senteret i «Nordlands folkerikeste bygder» var Harstad, ser vi stoltheten velte mot oss fra begge avisenes spalter.

	Begge avisene vektla hva folk kunne vente seg på utstillingen, de nevner i fleng [[Kristoffersens verksted]]s monter, [[Lars Kinsarvik]]s møbler, [[smørfabrikken Nora]] og [[Fram-fabrikken]] på [[Melbu]], som produserte oljeklær til fiskere, sammen med glimt inn i husflids- og fiskeriavdelingen med alskens produkter.		Begge avisene vektla hva folk kunne vente seg på utstillingen, de nevner i fleng [[Kristoffersens verksted]]s monter, [[Lars Kinsarvik (1846–1925)Lars Kinsarviks]] møbler, [[smørfabrikken Nora]] og [[Fram-fabrikken]] på [[Melbu]], som produserte oljeklær til fiskere, sammen med glimt inn i husflids- og fiskeriavdelingen med alskens produkter.

	En distinkt forskjell var det dog: Haalogaland fant at lokalitetene var for trange, mens Harstad Tidende valgte å ha fokus på hvor vakker hovedbygningen var, samt at Harstad var Nord-Norges vakreste by. Begge påpekte at landbruksavdelingen var noe «avkortet», både med hensyn til produkter og landbruksmaskiner. Husdyrutstillingen fikk skryt i Harstad Tidende, men ble ikke omtalt av Haalogaland, antakelig av den enkle grunn at avisa skulle komme ut samme dag. Derimot ser vi at Haalogalands reporter har latt seg imponere av de mange motorene som sto utstilt i hallen et stykke unna hovedbygningen. Men det var den lokalproduserte motoren som Olsvik hadde funnet opp som fikk Haalogalands største oppmerksomhet: Motoren var av en ny type. Den gikk godt og brukte en bagatell av petroleum. Olsvik hadde laget denne ene motoren som han brukte selv, og den var ikke større enn at den lett kunne bæres av en mann. (Olsvik må være en av tre brødre som i folketellinga fra 1900 står oppført som instrumentmakere. De er best kjent for sine harmoniumer, laga i Olsvika på Grytøya). Litt pussig, men Harstad Tidende nevner bare motorene «i forbifarten», og har heller ikke fått med seg sensasjonen fra [[Grytøya]].		En distinkt forskjell var det dog: Haalogaland fant at lokalitetene var for trange, mens Harstad Tidende valgte å ha fokus på hvor vakker hovedbygningen var, samt at Harstad var Nord-Norges vakreste by. Begge påpekte at landbruksavdelingen var noe «avkortet», både med hensyn til produkter og landbruksmaskiner. Husdyrutstillingen fikk skryt i Harstad Tidende, men ble ikke omtalt av Haalogaland, antakelig av den enkle grunn at avisa skulle komme ut samme dag. Derimot ser vi at Haalogalands reporter har latt seg imponere av de mange motorene som sto utstilt i hallen et stykke unna hovedbygningen. Men det var den lokalproduserte motoren som Olsvik hadde funnet opp som fikk Haalogalands største oppmerksomhet: Motoren var av en ny type. Den gikk godt og brukte en bagatell av petroleum. Olsvik hadde laget denne ene motoren som han brukte selv, og den var ikke større enn at den lett kunne bæres av en mann. (Olsvik må være en av tre brødre som i folketellinga fra 1900 står oppført som instrumentmakere. De er best kjent for sine harmoniumer, laga i Olsvika på Grytøya). Litt pussig, men Harstad Tidende nevner bare motorene «i forbifarten», og har heller ikke fått med seg sensasjonen fra [[Grytøya]].

PaulVIF på 30. apr. 2024 kl. 18:31

2024-04-30T18:31:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2024 kl. 18:31
Linje 72:		Linje 72:
	{{Thumb\|Harstad sett fra Gangsås.jpg\|Harstad sett fra Gangsås ca 1911. Litt oppe til venstre skimter vi Trondenes kirke. Nede i høyre hjørne ser vi omrisset av Senjens olje & Kraftfoderfabrik, som brant ned to år seinere \|Harstadutstillingen 1911 - utstillingskatalogen.}}		{{Thumb\|Harstad sett fra Gangsås.jpg\|Harstad sett fra Gangsås ca 1911. Litt oppe til venstre skimter vi Trondenes kirke. Nede i høyre hjørne ser vi omrisset av Senjens olje & Kraftfoderfabrik, som brant ned to år seinere \|Harstadutstillingen 1911 - utstillingskatalogen.}}
	== Skytterstevne ==		== Skytterstevne ==
	[[Senja skyttersamlag]] brukte også utstillingen som arena. De arrangerte samlagsskytterstevne på [[Heggenkollen]] 16. og 17. juli. Hit kom skyttere fra [[Gausvik]], Troms Innland, [[Senja]], [[Dyrøy]] og [[Salangen]] for å nevne noen. Kjøpmann Andreas Fuhr fra [[Trondenes Skytterlag]] ble gjenvalgt som formann etter stevnet og fikk blant andre [[Hans Alstad]]; ihuga korsanger og fanejunker med seg i «bestyrelsen».		[[Senja skyttersamlag]] brukte også utstillingen som arena. De arrangerte samlagsskytterstevne på [[Heggenkollen]] 16. og 17. juli. Hit kom skyttere fra [[Gausvik]], Troms Innland, [[Senja]], [[Dyrøy]] og [[Salangen]] for å nevne noen. Kjøpmann Andreas Fuhr fra [[Trondenes Skytterlag]] ble gjenvalgt som formann etter stevnet og fikk blant andre [[Hans Alstad]]; ihuga korsanger og [[fanejunker]] med seg i «bestyrelsen».

	== Kampen om nyhetene ==		== Kampen om nyhetene ==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:19:40Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:02:24Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:02
Linje 147:		Linje 147:

	28. mars 1912 startet bakermester Sumstad med å benytte seg av sin sølvmedalje fra Harstadutstillingen 1911 – ved å nevne medaljen i annonsene sine i Haalogaland.		28. mars 1912 startet bakermester Sumstad med å benytte seg av sin sølvmedalje fra Harstadutstillingen 1911 – ved å nevne medaljen i annonsene sine i Haalogaland.
	P. Aas`s redskapsverksted gjorde bruk av same taktikk i sin annonse i Haalogaland fra 25. mai 1912. Der gjaldt det å vise at deres harver og ploger var gode, ja, så bra var de at de ble belønnet med sølvmedalje på Harstadutstillingen 1911.		P. Aas's redskapsverksted gjorde bruk av same taktikk i sin annonse i Haalogaland fra 25. mai 1912. Der gjaldt det å vise at deres harver og ploger var gode, ja, så bra var de at de ble belønnet med sølvmedalje på Harstadutstillingen 1911.
	Blikkenslager Kristoffersen, gjorde også bruk av sin sølvmedalje, visstnok til opp under 1960-åra.		Blikkenslager Kristoffersen, gjorde også bruk av sin sølvmedalje, visstnok til opp under 1960-åra.

Linje 170:		Linje 170:
	En av flere ringvirkninger av utstillingen ble noen ekstra-kroner til folk, ved at man trengte vaktmannskaper til utstillingen, kransebindere ble engasjert og etter at utstillingen lukket ble det annonsert etter damer til å reparere flaggene.		En av flere ringvirkninger av utstillingen ble noen ekstra-kroner til folk, ved at man trengte vaktmannskaper til utstillingen, kransebindere ble engasjert og etter at utstillingen lukket ble det annonsert etter damer til å reparere flaggene.

	Det kom mange flotte fartøy til utstillingen. «Bolinder VIII» var vel den av de motoriserte fartøyene som gjorde størst furore. Båten var et gedigent reklamestunt for Bolinderfabrikkene. Den hvitmalte 66 fot lange stålbåten var en lystyacht, bygd i [[Kiel]] i 1909. Båtens motor var på 80 hk., men som kunne yte opp til 130 hk. Vanlig marsjfart var 11 mil, som kunne økes til 13. Den vakte berettiget oppsikt der den «pilte» inn og ut av havna. Hvorvidt dette fartøyet med sin motorkapasitet påvirket lokale forhandlere som Hans M. Jenssen eller [[Tangens mek. Verksted\|Tangens mek.`s]] omsetning fra båtbyggeriene hhv på Gangsås og Harstadhamn, vet vi i dag intet om.		Det kom mange flotte fartøy til utstillingen. «Bolinder VIII» var vel den av de motoriserte fartøyene som gjorde størst furore. Båten var et gedigent reklamestunt for Bolinderfabrikkene. Den hvitmalte 66 fot lange stålbåten var en lystyacht, bygd i [[Kiel]] i 1909. Båtens motor var på 80 hk., men som kunne yte opp til 130 hk. Vanlig marsjfart var 11 mil, som kunne økes til 13. Den vakte berettiget oppsikt der den «pilte» inn og ut av havna. Hvorvidt dette fartøyet med sin motorkapasitet påvirket lokale forhandlere som Hans M. Jenssen eller [[Tangens mek. Verksted\|Tangens mek.'s]] omsetning fra båtbyggeriene hhv på Gangsås og Harstadhamn, vet vi i dag intet om.

	== Utenbys reklame og omtale ==		== Utenbys reklame og omtale ==

PaulVIF på 7. feb. 2024 kl. 11:00

2024-02-07T11:00:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 11:00
Linje 95:		Linje 95:
	== Fe-sjået ==		== Fe-sjået ==
	Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten.		Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten.
	Husdyrutstillingen hadde fått plass på området hvor Esso-stasjonen under posthuset langt seinere kom i Storgata 22-24, og som [[6. Divisjon\|Forsvaret]] den gang benyttet til oppstillingsplass. Det ble ikke tildelt noen 1. premier, men oksene «Valdemar», «Thor», «Odin» og «Thor» henholdsvis fra [[Kasfjord]], Vaagen, Utstrand og [[Sørdalen kvegavlsforening]] i [[Bardu]] fikk 2.-premie. For grupper av kyr fikk både Elias Olsen, Vika, [[Elias Weltzien-Holst]], [[Sama]], Ole Kristiansen, Kaltdalen, Joakim Pedersen, Kaltdalen, Mads Johansen, Kasfjord og [[Søren Normann]], [[Røkenes]] 2. premier à kr. 25,-. Vaagen og [[Kvæfjord kvegavlsforening]]er sine samlinger fikk også 2. premie, som var på hele 50 kroner (pr. 2018 tilsvarte det i overkant av kr 3100). L.M. Hansen, Kulseng og [[Anna Kaarbø\|fru Rikard Kaarbø]] fikk 3. premie, pålydende 25 kroner. Svine-avlen må ha stått svakt. Det var kun Esaias M. Gamnes som fikk en 10-krones 3.-premie for ei purke i tillegg til at P. Vold, Hemmestad i Kvæfjord, fikk en oppmuntringspremie på 8 kroner for si sugge.		Husdyrutstillingen hadde fått plass på området hvor Esso-stasjonen under posthuset langt seinere kom i Storgata 22-24, og som [[6. Divisjon\|Forsvaret]] den gang benyttet til oppstillingsplass. Det ble ikke tildelt noen 1. premier, men oksene «Valdemar», «Thor», «Odin» og «Thor» henholdsvis fra [[Kasfjord]], Vaagen, Utstrand og [[Sørdalen kvegavlsforening]] i [[Bardu]] fikk 2.-premie. For grupper av kyr fikk både Elias Olsen, [[Vika (Harstad)\|Vika]], [[Elias Weltzien-Holst]], [[Sama]], Ole Kristiansen, Kaltdalen, Joakim Pedersen, Kaltdalen, Mads Johansen, Kasfjord og [[Søren Normann]], [[Røkenes]] 2. premier à kr. 25,-. Vaagen og [[Kvæfjord kvegavlsforening]]er sine samlinger fikk også 2. premie, som var på hele 50 kroner (pr. 2018 tilsvarte det i overkant av kr 3100). L.M. Hansen, Kulseng og [[Anna Kaarbø\|fru Rikard Kaarbø]] fikk 3. premie, pålydende 25 kroner. Svine-avlen må ha stått svakt. Det var kun Esaias M. Gamnes som fikk en 10-krones 3.-premie for ei purke i tillegg til at P. Vold, Hemmestad i Kvæfjord, fikk en oppmuntringspremie på 8 kroner for si sugge.
	Blant de 56 hoppene som stilte til bedømming ble 21 premiert med 15 kroner. Samtidig utløste premien to bedekningssedler til en samlet verdi av 16 kroner til hver av de 21.		Blant de 56 hoppene som stilte til bedømming ble 21 premiert med 15 kroner. Samtidig utløste premien to bedekningssedler til en samlet verdi av 16 kroner til hver av de 21.

Kallrustad: retter lenke

2024-02-07T09:26:32Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. feb. 2024 kl. 09:26
Linje 95:		Linje 95:
	== Fe-sjået ==		== Fe-sjået ==
	Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten.		Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten.
	Husdyrutstillingen hadde fått plass på området hvor Esso-stasjonen under posthuset langt seinere kom i Storgata 22-24, og som [[6. Divisjon\|Forsvaret]] den gang benyttet til oppstillingsplass. Det ble ikke tildelt noen 1. premier, men oksene «Valdemar», «Thor», «Odin» og «Thor» henholdsvis fra [[Kasfjord]], Vaagen, Utstrand og [[Sørdalen kvegavlsforening]] i [[Bardu]] fikk 2.-premie. For grupper av kyr fikk både Elias Olsen, [[Vika]], [[Elias Weltzien-Holst]], [[Sama]], Ole Kristiansen, Kaltdalen, Joakim Pedersen, Kaltdalen, Mads Johansen, Kasfjord og [[Søren Normann]], [[Røkenes]] 2. premier à kr. 25,-. Vaagen og [[Kvæfjord kvegavlsforening]]er sine samlinger fikk også 2. premie, som var på hele 50 kroner (pr. 2018 tilsvarte det i overkant av kr 3100). L.M. Hansen, Kulseng og [[Anna Kaarbø\|fru Rikard Kaarbø]] fikk 3. premie, pålydende 25 kroner. Svine-avlen må ha stått svakt. Det var kun Esaias M. Gamnes som fikk en 10-krones 3.-premie for ei purke i tillegg til at P. Vold, Hemmestad i Kvæfjord, fikk en oppmuntringspremie på 8 kroner for si sugge.		Husdyrutstillingen hadde fått plass på området hvor Esso-stasjonen under posthuset langt seinere kom i Storgata 22-24, og som [[6. Divisjon\|Forsvaret]] den gang benyttet til oppstillingsplass. Det ble ikke tildelt noen 1. premier, men oksene «Valdemar», «Thor», «Odin» og «Thor» henholdsvis fra [[Kasfjord]], Vaagen, Utstrand og [[Sørdalen kvegavlsforening]] i [[Bardu]] fikk 2.-premie. For grupper av kyr fikk både Elias Olsen, Vika, [[Elias Weltzien-Holst]], [[Sama]], Ole Kristiansen, Kaltdalen, Joakim Pedersen, Kaltdalen, Mads Johansen, Kasfjord og [[Søren Normann]], [[Røkenes]] 2. premier à kr. 25,-. Vaagen og [[Kvæfjord kvegavlsforening]]er sine samlinger fikk også 2. premie, som var på hele 50 kroner (pr. 2018 tilsvarte det i overkant av kr 3100). L.M. Hansen, Kulseng og [[Anna Kaarbø\|fru Rikard Kaarbø]] fikk 3. premie, pålydende 25 kroner. Svine-avlen må ha stått svakt. Det var kun Esaias M. Gamnes som fikk en 10-krones 3.-premie for ei purke i tillegg til at P. Vold, Hemmestad i Kvæfjord, fikk en oppmuntringspremie på 8 kroner for si sugge.
	Blant de 56 hoppene som stilte til bedømming ble 21 premiert med 15 kroner. Samtidig utløste premien to bedekningssedler til en samlet verdi av 16 kroner til hver av de 21.		Blant de 56 hoppene som stilte til bedømming ble 21 premiert med 15 kroner. Samtidig utløste premien to bedekningssedler til en samlet verdi av 16 kroner til hver av de 21.

PaulVIF på 29. jun. 2023 kl. 15:00

2023-06-29T15:00:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2023 kl. 15:00
Linje 184:		Linje 184:
	Jordbruksutstillingen fikk og god omtale. Kvæfjord-bygdene ble framhevet for «så å si alene å skaffe nok poteter til alle de distrikter i nord-Norge hvor potetesavl er umulig eller saa litet lønnende at man ikke orker at eksperimentere med det.» For øvrig gjøres et poeng av fine rotfrukter utstilt sammen med «frugtviner og safter». Ja, han vil også ha det til at etter hvert som fiskerne innser at jorda vil kaste mer av seg enn fiskeriene vil nydyrkingen anta større og større dimensjoner «og den dag vil komme da jordbruget blir den viktigste næringsvei for de to sydligste amter i Tromsø stift», slik også stiftsamtmannen påsto i sin åpningstale.		Jordbruksutstillingen fikk og god omtale. Kvæfjord-bygdene ble framhevet for «så å si alene å skaffe nok poteter til alle de distrikter i nord-Norge hvor potetesavl er umulig eller saa litet lønnende at man ikke orker at eksperimentere med det.» For øvrig gjøres et poeng av fine rotfrukter utstilt sammen med «frugtviner og safter». Ja, han vil også ha det til at etter hvert som fiskerne innser at jorda vil kaste mer av seg enn fiskeriene vil nydyrkingen anta større og større dimensjoner «og den dag vil komme da jordbruget blir den viktigste næringsvei for de to sydligste amter i Tromsø stift», slik også stiftsamtmannen påsto i sin åpningstale.
	Skogbrukets vekst i Nordland og Troms ble også omtalt, men ikke uten en viss malurt, gjennom de skader de svenske flyttsamenes [[rein]] påførte skogen, «uten at de svenske lapper har betalt en øre i erstatning». Det ble vist bilder, plansjer og tømmer fra Helgeland i sør til [[Alta]] i nord, slik at en fikk et overblikk over utviklingsbetingelsene fra de forskjellige breddegrader. Skogforvaltningen i Finnmark viste fram fotografier av tømmerdrift med rein i [[Pasvikdalen]].		Skogbrukets vekst i Nordland og Troms ble også omtalt, men ikke uten en viss malurt, gjennom de skader de svenske flyttsamenes [[rein]] påførte skogen, «uten at de svenske lapper har betalt en øre i erstatning». Det ble vist bilder, plansjer og tømmer fra Helgeland i sør til [[Alta]] i nord, slik at en fikk et overblikk over utviklingsbetingelsene fra de forskjellige breddegrader. Skogforvaltningen i Finnmark viste fram fotografier av tømmerdrift med rein i [[Pasvikdalen]].
	[[Det norske ~~myrselskap~~]] viste en kollektivutstilling, som ga god innsikt i hvordan myrkulturen litt etter litt har erobret terreng i landet.		[[Det norske Myrselskab]] viste en kollektivutstilling, som ga god innsikt i hvordan myrkulturen litt etter litt har erobret terreng i landet.

	«Harstadutstillingen har slaat fast at Tromsø stift staar fult paa høide med de øvrige landsdeler paa næringslivets omraader, specielt er der en blomstrende industri, og efterhvert som jordbruket og bergverksdriften arbeider sig frem, vil nord-Norge utvilsomt bli ikke bare den utviklingsdyktigste del av vort land, men ogsaa den landsdel som vil komme til at gjøre den største indsats i vort lands næringsliv».		«Harstadutstillingen har slaat fast at Tromsø stift staar fult paa høide med de øvrige landsdeler paa næringslivets omraader, specielt er der en blomstrende industri, og efterhvert som jordbruket og bergverksdriften arbeider sig frem, vil nord-Norge utvilsomt bli ikke bare den utviklingsdyktigste del av vort land, men ogsaa den landsdel som vil komme til at gjøre den største indsats i vort lands næringsliv».

Gunnar E. Kristiansen: /* Husflidsforening */

2022-05-09T10:38:24Z

Husflidsforening

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2022 kl. 10:38
Linje 242:		Linje 242:

	== Husflidsforening ==		== Husflidsforening ==
	Nyvalgt formann i [[Troms fylkes husflidsforening\|Tromsø amts husflidsforening]] [[Aagot Smith]], hadde et innlegg i Harstad Tidende 4. sept 1911 der hun fortalte at foreningen hadde konstituert seg ~~den~~ 21. Fru Ellen Gulbrandsen, [[Sjøvegan]] ble nestformann mens [[Elias Weltzien-Holst]] ble kasserer. Tegningsliste for interesserte var utlagt i frk. Mathilde Bakkes og hr. Weltzien Holsts forretninger.		Nyvalgt formann i [[Troms fylkes husflidsforening\|Tromsø amts husflidsforening]] [[Aagot Smith]], hadde et innlegg i Harstad Tidende 4. sept 1911 der hun fortalte at foreningen hadde konstituert seg 21. oktober. Fru Ellen Gulbrandsen, [[Sjøvegan]] ble nestformann mens [[Elias Weltzien-Holst]] ble kasserer. Tegningsliste for interesserte var utlagt i frk. Mathilde Bakkes og hr. Weltzien Holsts forretninger.

	7. september kunngjorde foreningen at de aktet å arrangere et to måneders vevekurs med plass til 12 deltagere i løpet av september «paa Harstad eller i nærmeste omegn». Undervisningen skulle ledes av «frk. Rotvik fra Den norske husflidsforening i Kristiania». Søknad om opptak måtte sendes «Tromsø amts husflidsforening; fru provstinde Smith, Harstad». Dette kurset startet 2. oktober i [[Harstad avholdslokale]], som mange år seinere ble til Tonehuset. Arbeidene ble utstilt søndag 10. og mandag 11. desember. 11. desember skrev signaturen E.K. i Harstad Tidende at den også ville være åpen 12. desember. Formodentlig på grunn av at «Publikum var igaar naturligvis møtt faatallig op; det er jo det vanlige heri Harstad ved slike anledninger.»		7. september kunngjorde foreningen at de aktet å arrangere et to måneders vevekurs med plass til 12 deltagere i løpet av september «paa Harstad eller i nærmeste omegn». Undervisningen skulle ledes av «frk. Rotvik fra Den norske husflidsforening i Kristiania». Søknad om opptak måtte sendes «Tromsø amts husflidsforening; fru provstinde Smith, Harstad». Dette kurset startet 2. oktober i [[Harstad avholdslokale]], som mange år seinere ble til Tonehuset. Arbeidene ble utstilt søndag 10. og mandag 11. desember. 11. desember skrev signaturen E.K. i Harstad Tidende at den også ville være åpen 12. desember. Formodentlig på grunn av at «Publikum var igaar naturligvis møtt faatallig op; det er jo det vanlige heri Harstad ved slike anledninger.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:19
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\|Fra åpningen av Harstadutstilingen 1911.jpg\|Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911.\|[[Sør-Troms museum]]}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Thumb\|Fra åpningen av Harstadutstilingen 1911.jpg\|Harstadutstillingen 1911 ble åpnet av stiftsamtmand Boye Strøm på Hamnneset i Harstad den 8. juli 1911.\|[[Sør-Troms museum]]}}</onlyinclude>
	{{thumb\|Logo Harstadutstillingen 1911.jpg\|Harstadutstillingens flotte logo var tegnet av [[Hans Henrik Sartz Backer (1865–1948)\|Hans Henrik Sartz Backer]].\|[[Haalogaland]]}}		{{thumb\|Logo Harstadutstillingen 1911.jpg\|Harstadutstillingens flotte logo var tegnet av [[Hans Henrik Sartz Backer (1865–1948)\|Hans Henrik Sartz Backer]].\|[[Haalogaland]]}}
	<onlyinclude>'''[[Harstadutstillingen 1911]]''' ble avviklet på Hamnneset i [[Harstad]] fra 8. til 24. juli [[1911]]. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da..		<onlyinclude>'''[[Harstadutstillingen 1911]]''' ble avviklet på Hamnneset i [[Harstad]] fra 8. til 24. juli [[1911]]. Det begynte med en ide om en landbruks- og fiskeriutstilling og endte opp med det største Nord-Norge hadde sett til da..
Linje 11:		Linje 11:
	Til formann og nestformann i utstillingens hovedstyre ble valgt høyesterettsadvokat Hanssen og grosserer [[Bertheus J. Nilsen]]. Som sekretær ansatte man etter en tid kaptein [[Erland Frisvold\|Frisvold]].		Til formann og nestformann i utstillingens hovedstyre ble valgt høyesterettsadvokat Hanssen og grosserer [[Bertheus J. Nilsen]]. Som sekretær ansatte man etter en tid kaptein [[Erland Frisvold\|Frisvold]].
	[[Harstad Håndverkerforening\|Harstad håndverk- og industriforening]] valgte seg et styre på tre medlemmer med malermester [[Bernhard Gaarde]] som formann til avdelingen for håndverk og industri.		[[Harstad Håndverkerforening\|Harstad håndverk- og industriforening]] valgte seg et styre på tre medlemmer med malermester [[Bernhard Gaarde]] som formann til avdelingen for håndverk og industri.
	{{~~thumb høyre~~\|Fra åpningen av Harstadutstillingen 1911 .jpg\|Folkevandring ned Havnegata til åpningen av Harstadutstillingen 1911 8. juli 1911 på [[Hamnneset (Harstad)\|Hamnneset]].\|[[Halfdan Holm]] /[[Sør-Troms museum]]}}		{{Thumb\|Fra åpningen av Harstadutstillingen 1911 .jpg\|Folkevandring ned Havnegata til åpningen av Harstadutstillingen 1911 8. juli 1911 på [[Hamnneset (Harstad)\|Hamnneset]].\|[[Halfdan Holm]] /[[Sør-Troms museum]]}}
	== Med Nord-Norge inn i sin tid ==		== Med Nord-Norge inn i sin tid ==
	«Utstillingen i 1911 var på mange måter et forspill til den store nasjonale utstillingen i 1914», skriver historikeren [[Kjetil Kvist]] i [[Norsk Numismatisk Forening]]s medlemsblad. Advokat Karl Hanssen var åpenbart en pådriver for det nye som banet seg veg. Så hadde han da også de beste forutsetninger for å se at utviklingen var på veg. Han var sønn av den erfarne skipsbyggmester [[Carl Andreas Hansen]] som i [[1906]] kom til Harstad og startet med konstruksjon og bygging av fiskebåter i tre med bedriften [[Harstad Skibsverft]].		«Utstillingen i 1911 var på mange måter et forspill til den store nasjonale utstillingen i 1914», skriver historikeren [[Kjetil Kvist]] i [[Norsk Numismatisk Forening]]s medlemsblad. Advokat Karl Hanssen var åpenbart en pådriver for det nye som banet seg veg. Så hadde han da også de beste forutsetninger for å se at utviklingen var på veg. Han var sønn av den erfarne skipsbyggmester [[Carl Andreas Hansen]] som i [[1906]] kom til Harstad og startet med konstruksjon og bygging av fiskebåter i tre med bedriften [[Harstad Skibsverft]].
Linje 70:		Linje 70:
	Etter avslutningsfesten i Bethel gikk delegatene om bord i D/S «Heimdal». På reden møtte de orlogsflåten som var på vei inn. «Det var eit stolt syn, daa herskipi kom dampande. Først kom «Eidsvold» like etter kom «Harald Haarfagre». Så fulgte fire torpedobåter, og etter dem kom «Valkyrien» og til slutt ytterligere fire torpedobåter, i alt 11 skip. «Dei vart mottekne med hurrarop og vifting». «Daa herskipi hadde ankra paa hamni, gjekk «Heimdal» ein tur rundt deim medan stemnelyden song «Ja vi elsker dette landet».		Etter avslutningsfesten i Bethel gikk delegatene om bord i D/S «Heimdal». På reden møtte de orlogsflåten som var på vei inn. «Det var eit stolt syn, daa herskipi kom dampande. Først kom «Eidsvold» like etter kom «Harald Haarfagre». Så fulgte fire torpedobåter, og etter dem kom «Valkyrien» og til slutt ytterligere fire torpedobåter, i alt 11 skip. «Dei vart mottekne med hurrarop og vifting». «Daa herskipi hadde ankra paa hamni, gjekk «Heimdal» ein tur rundt deim medan stemnelyden song «Ja vi elsker dette landet».
	Senere ble det fest for utsendingene i ungdomslokalet. Redaktør i [[Tidens Tegn]], [[Ola Thommessen]], takka for han hadde fått lov til å være til stede. I sin tale sa han blant annet: «ungdomssaki var ei av dei beste og største saker som var uppe i tidi». Han hadde knapt hørt så gode og vel berådde innlegg i dagens debatt av bøndene, og uttrykte stor glede over å ha lært litt av denne landsdelen å kjenne. «Nord-Norge hadde fyrr vore lite paa-akta, men heretter skulde det bli andreleis, for her var arbeidsjord, her var so mykje rikt, stort og gildt, at det var hugnad for aa gjera noko for denne landsdelen.»		Senere ble det fest for utsendingene i ungdomslokalet. Redaktør i [[Tidens Tegn]], [[Ola Thommessen]], takka for han hadde fått lov til å være til stede. I sin tale sa han blant annet: «ungdomssaki var ei av dei beste og største saker som var uppe i tidi». Han hadde knapt hørt så gode og vel berådde innlegg i dagens debatt av bøndene, og uttrykte stor glede over å ha lært litt av denne landsdelen å kjenne. «Nord-Norge hadde fyrr vore lite paa-akta, men heretter skulde det bli andreleis, for her var arbeidsjord, her var so mykje rikt, stort og gildt, at det var hugnad for aa gjera noko for denne landsdelen.»
	{{~~thumb høyre~~\|Harstad sett fra Gangsås.jpg\|Harstad sett fra Gangsås ca 1911. Litt oppe til venstre skimter vi Trondenes kirke. Nede i høyre hjørne ser vi omrisset av Senjens olje & Kraftfoderfabrik, som brant ned to år seinere \|Harstadutstillingen 1911 - utstillingskatalogen.}}		{{Thumb\|Harstad sett fra Gangsås.jpg\|Harstad sett fra Gangsås ca 1911. Litt oppe til venstre skimter vi Trondenes kirke. Nede i høyre hjørne ser vi omrisset av Senjens olje & Kraftfoderfabrik, som brant ned to år seinere \|Harstadutstillingen 1911 - utstillingskatalogen.}}
	== Skytterstevne ==		== Skytterstevne ==
	[[Senja skyttersamlag]] brukte også utstillingen som arena. De arrangerte samlagsskytterstevne på [[Heggenkollen]] 16. og 17. juli. Hit kom skyttere fra [[Gausvik]], Troms Innland, [[Senja]], [[Dyrøy]] og [[Salangen]] for å nevne noen. Kjøpmann Andreas Fuhr fra [[Trondenes Skytterlag]] ble gjenvalgt som formann etter stevnet og fikk blant andre [[Hans Alstad]]; ihuga korsanger og fanejunker med seg i «bestyrelsen».		[[Senja skyttersamlag]] brukte også utstillingen som arena. De arrangerte samlagsskytterstevne på [[Heggenkollen]] 16. og 17. juli. Hit kom skyttere fra [[Gausvik]], Troms Innland, [[Senja]], [[Dyrøy]] og [[Salangen]] for å nevne noen. Kjøpmann Andreas Fuhr fra [[Trondenes Skytterlag]] ble gjenvalgt som formann etter stevnet og fikk blant andre [[Hans Alstad]]; ihuga korsanger og fanejunker med seg i «bestyrelsen».
Linje 91:		Linje 91:

	29. juli fortalte Haalogaland at tilstrømningen hadde vært mye større enn forventet, og at det lå an til ikke å bli underskudd, som var det vanlige ved slike utstillinger. Avisa konkluderte med suksess, som også ble understreket av at den trykket nær hele intervjuet som [[Aftenposten]] hadde hatt med [[Gudbrand Tandberg\|landbruksdirektør Tandberg]] om utstillingen.		29. juli fortalte Haalogaland at tilstrømningen hadde vært mye større enn forventet, og at det lå an til ikke å bli underskudd, som var det vanlige ved slike utstillinger. Avisa konkluderte med suksess, som også ble understreket av at den trykket nær hele intervjuet som [[Aftenposten]] hadde hatt med [[Gudbrand Tandberg\|landbruksdirektør Tandberg]] om utstillingen.
	{{~~thumb høyre~~\|Bronsemedalje.jpg\|Belønningsmedaljen i bronse fra Harstadutstillingen 1911\|Harstadutstillingen 1911.}}		{{Thumb\|Bronsemedalje.jpg\|Belønningsmedaljen i bronse fra Harstadutstillingen 1911\|Harstadutstillingen 1911.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Sølvmedalje-front Harstad 1911.jpg\|Belønningsmedaljen i sølv fra Harstadutstillingen 1911\|Kjetil Høvde - Harstadutstillingen 1911.}}		{{Thumb\|Sølvmedalje-front Harstad 1911.jpg\|Belønningsmedaljen i sølv fra Harstadutstillingen 1911\|Kjetil Høvde - Harstadutstillingen 1911.}}
	== Fe-sjået ==		== Fe-sjået ==
	Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten.		Først og fremst ble Vaagens kvægavlsforening tildelt et sølvbeger av Det kgl. Selskap for Norges Vel for sin samling av svartsidet kveg. Dette var den første utmerkelse i denne kategorien, som var utdelt nordenfjells. I Norges Vels beretning fra 1911 fortelles det at overrekkelsen av sølvbegeret til Vaagens kvægavlsforening vakte stor begeistring. Desto vanskeligere da å forstå hvorfor saken ikke er nevnt i noen av stedets lokalaviser, men Oslo-avisa Tidens Tegn skrev om begivenheten.