Haslum (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Finnrind: kategori enkeseter

2025-08-30T11:28:00Z

kategori enkeseter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2025 kl. 11:28
Linje 62:		Linje 62:
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Enkeseter]]

Finnrind: lenke

2025-08-30T11:01:07Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2025 kl. 11:01
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]]''' har gårdsnummer 1 i [[Bærum kommune]], og ligger like vest for [[Haslum kirke]]. På grunn av denne beliggenheten ved kirken hadde Haslum matrikkelnummer 1 i 1826, og ble gitt gårdsnummer 1 i Bærum da gårdsnummereringen ble innført i 1886. Navnet kommer trolig av treslaget hassel og endelsen -um for -heim, skrives på 1300-tallet ''Haslæim'' og på 1700-tallet ''Haslim''. ''Hasla'' kan ha vært et tidligere navn på [[Øverlandselva]].		'''[[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]]''' har gårdsnummer 1 i [[Bærum kommune]], og ligger like vest for [[Haslum kirke]]. På grunn av denne beliggenheten ved kirken hadde Haslum matrikkelnummer 1 i 1826, og ble gitt gårdsnummer 1 i Bærum da gårdsnummereringen ble innført i 1886. Navnet kommer trolig av treslaget hassel og endelsen -um for -heim, skrives på 1300-tallet ''Haslæim'' og på 1700-tallet ''Haslim''. ''Hasla'' kan ha vært et tidligere navn på [[Øverlandselva]].

	Det meste av gården hørte i middelalderen under Haslum kirke, en mindre del under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Gården ble senere bortbygslet. I 1647 var Haslum oppført i skattematrikkelen med 4 daler i skyld. Fra samme tid var gården etter kongelig forordning utlagt til enkesete for Asker prestegjelds presteenker. Haslum hadde sag og kvern i Øverlandselva. Gårdskalkovnen lå på åsryggen mellom Kirkedalen og Kirkeveien. I 1601–1602 leverte gården 200 tonn kalk til [[Akershus festning]] og hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av [[Det kongelige slott]].		Det meste av gården hørte i middelalderen under Haslum kirke, en mindre del under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Gården ble senere bortbygslet. I 1647 var Haslum oppført i skattematrikkelen med 4 daler i skyld. Fra samme tid var gården etter kongelig forordning utlagt til [[enkesete]] for Asker prestegjelds presteenker. Haslum hadde sag og kvern i Øverlandselva. Gårdskalkovnen lå på åsryggen mellom Kirkedalen og Kirkeveien. I 1601–1602 leverte gården 200 tonn kalk til [[Akershus festning]] og hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av [[Det kongelige slott]].

	I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på [[Haslumseter]] i [[Bærumsmarka]] sammen med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]] og [[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]. Setringen opphørte rundt 1850.		I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på [[Haslumseter]] i [[Bærumsmarka]] sammen med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]] og [[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]. Setringen opphørte rundt 1850.

PaulVIF på 9. jul. 2025 kl. 15:56

2025-07-09T15:56:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. jul. 2025 kl. 15:56
Linje 27:		Linje 27:
	I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på [[Haslumseter]] i [[Bærumsmarka]] sammen med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]] og [[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]. Setringen opphørte rundt 1850.		I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på [[Haslumseter]] i [[Bærumsmarka]] sammen med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]] og [[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]. Setringen opphørte rundt 1850.

	Gården ble rundt 1700 delt i Østre og Vestre Haslum. De to brukene utgjorde på 1700-tallet et dragonkvarter, med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet. I 1846 ble Østre Haslum ved kongelig skjøte solgt til Ole Nilsen Mørdre og Vestre Haslum til Syprian Olsen Altenburg, hver gård for 8012 spesiedaler. Ved salget ble begge gårdene tilpliktet å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren, når de var i Haslum kirke i embets medfør; hestene deres skulle gis stallrom.		Gården ble rundt 1700 delt i Østre og Vestre Haslum. De to brukene utgjorde på 1700-tallet et [[dragonkvarter]], med krav om å holde rytter og hest for kavaleriet. I 1846 ble Østre Haslum ved kongelig skjøte solgt til Ole Nilsen Mørdre og Vestre Haslum til Syprian Olsen Altenburg, hver gård for 8012 spesiedaler. Ved salget ble begge gårdene tilpliktet å huse geistlige embetsmenn og kirkesangeren, når de var i Haslum kirke i embets medfør; hestene deres skulle gis stallrom.

	[[Hans Haslum]] var den eneste fra Asker og Bærum på [[Riksforsamlingen]] i 1814. Han vokste opp på Haslum gård.		[[Hans Haslum]] var den eneste fra Asker og Bærum på [[Riksforsamlingen]] i 1814. Han vokste opp på Haslum gård.

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Bærum historie

2024-10-18T10:27:30Z

Robot: Erstatter mal: Bærum historie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 10:27
Linje 53:		Linje 53:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{~~Bærum historie~~}}		*''Rik på historie : et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum''. Utg. Bærum kommune, Regulering, Natur og idrett. Sandvika. 2012. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012548136}}.
	*''Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt''. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010052606071}}		*''Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt''. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010052606071}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Matrikkel Akershus amt 1904

2024-10-17T13:27:18Z

Robot: Erstatter mal: Matrikkel Akershus amt 1904

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. okt. 2024 kl. 13:27
Linje 54:		Linje 54:
	== Kilder ==		== Kilder ==
	*{{Bærum historie}}		*{{Bærum historie}}
	*~~{{Matrikkel~~ Akershus amt 1904}}		*''Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 april 1903 i Akershus amt''. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010052606071}}

	{{Artikkelkoord\|59.92454\|N\|10.56420\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|59.92454\|N\|10.56420\|Ø}}

PaulVIF: /* Vestre Haslum */

2024-09-10T14:52:17Z

Vestre Haslum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. sep. 2024 kl. 14:52
Linje 44:		Linje 44:
	I [[Matrikkelen 1903-1908\|matrikkelen for 1903]] er Vestre Haslum ført med enken etter Martin Johannessen Haug som eier eller bruker med [[matrikkelskyld]] på 24 [[mark]] og 4 [[øresbol]].		I [[Matrikkelen 1903-1908\|matrikkelen for 1903]] er Vestre Haslum ført med enken etter Martin Johannessen Haug som eier eller bruker med [[matrikkelskyld]] på 24 [[mark]] og 4 [[øresbol]].

	Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier [[Anton Tschudi]]. Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter.		Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier [[Anton Tschudi (1848–1914)\|Anton Tschudi]] (1848–1914). Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter.

	== Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum ==		== Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum ==

PaulVIF: /* Vestre Haslum */

2024-06-13T17:44:51Z

Vestre Haslum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 17:44
Linje 38:		Linje 38:

	== Vestre Haslum ==		== Vestre Haslum ==
	[[Johannes Henrik Torgersen (1802–1894)\|Johannes Henrik Torgersen]] (1802–1894) eide gårde og ~~nådde~~ der fra 1871 da han gikk av som kemner i Kristiania. I 1875 var også husjomfru Sofie Lindholm fra Gotland, budeie Inger Marie Ingebretsdatter og tjenestejente Berte Marie Kristiansdatter fra Gran på Hadeland knyttet til husstanden.		[[Johannes Henrik Torgersen (1802–1894)\|Johannes Henrik Torgersen]] (1802–1894) eide gårde og bodde der fra 1871 da han gikk av som kemner i Kristiania. I 1875 var også husjomfru Sofie Lindholm fra Gotland, budeie Inger Marie Ingebretsdatter og tjenestejente Berte Marie Kristiansdatter fra Gran på Hadeland knyttet til husstanden.

	I 1882 solgte Torgersen gården til Martin Johannesen Haug fra Solør for kr 44 000 og flyttet tilbake til Kristiania.		I 1882 solgte Torgersen gården til Martin Johannesen Haug fra Solør for kr 44 000 og flyttet tilbake til Kristiania.

PaulVIF: /* Vestre Haslum */

2024-06-13T17:43:23Z

Vestre Haslum

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 17:43
Linje 38:		Linje 38:

	== Vestre Haslum ==		== Vestre Haslum ==
			[[Johannes Henrik Torgersen (1802–1894)\|Johannes Henrik Torgersen]] (1802–1894) eide gårde og nådde der fra 1871 da han gikk av som kemner i Kristiania. I 1875 var også husjomfru Sofie Lindholm fra Gotland, budeie Inger Marie Ingebretsdatter og tjenestejente Berte Marie Kristiansdatter fra Gran på Hadeland knyttet til husstanden.

	~~Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier [[Anton Tschudi]]. Han~~ solgte ~~et jorde~~ til ~~Østre Haslum,~~ og ~~ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert~~ til ~~boligtomter~~.		I 1882 solgte Torgersen gården til Martin Johannesen Haug fra Solør for kr 44 000 og flyttet tilbake til Kristiania.

	I [[Matrikkelen 1903-1908\|matrikkelen for 1903]] er Vestre Haslum ført med enken etter Martin Johannessen Haug som eier eller bruker med [[matrikkelskyld]] på 24 [[mark]] og 4 [[øresbol]].		I [[Matrikkelen 1903-1908\|matrikkelen for 1903]] er Vestre Haslum ført med enken etter Martin Johannessen Haug som eier eller bruker med [[matrikkelskyld]] på 24 [[mark]] og 4 [[øresbol]].

			Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier [[Anton Tschudi]]. Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter.

	== Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum ==		== Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum ==

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:28:41Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:28
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 1		\| gnr = 1
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 29. sep. 2020 kl. 08:40

2020-09-29T08:40:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2020 kl. 08:40
Linje 41:		Linje 41:
	Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier [[Anton Tschudi]]. Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter.		Gården ble i 1911–12 kjøpt av brukseier [[Anton Tschudi]]. Han solgte et jorde til Østre Haslum, og ved hans død i 1914 var det meste av Tschudimarka utparsellert til boligtomter.

	I [[Matrikkelen 1903-1908\|matrikkelen for 1903]] er Vestre Haslum ført med ~~enkken~~ etter Martin Johannessen Haug som eier eller bruker med [[matrikkelskyld]] på 24 [[mark]] og 4 [[øresbol]].		I [[Matrikkelen 1903-1908\|matrikkelen for 1903]] er Vestre Haslum ført med enken etter Martin Johannessen Haug som eier eller bruker med [[matrikkelskyld]] på 24 [[mark]] og 4 [[øresbol]].

	== Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum ==		== Husmannsplasser, bruk o.l. under Haslum ==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2025 kl. 11:01
Linje 23:		Linje 23:
	'''[[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]]''' har gårdsnummer 1 i [[Bærum kommune]], og ligger like vest for [[Haslum kirke]]. På grunn av denne beliggenheten ved kirken hadde Haslum matrikkelnummer 1 i 1826, og ble gitt gårdsnummer 1 i Bærum da gårdsnummereringen ble innført i 1886. Navnet kommer trolig av treslaget hassel og endelsen -um for -heim, skrives på 1300-tallet ''Haslæim'' og på 1700-tallet ''Haslim''. ''Hasla'' kan ha vært et tidligere navn på [[Øverlandselva]].		'''[[Haslum (gård i Bærum)\|Haslum]]''' har gårdsnummer 1 i [[Bærum kommune]], og ligger like vest for [[Haslum kirke]]. På grunn av denne beliggenheten ved kirken hadde Haslum matrikkelnummer 1 i 1826, og ble gitt gårdsnummer 1 i Bærum da gårdsnummereringen ble innført i 1886. Navnet kommer trolig av treslaget hassel og endelsen -um for -heim, skrives på 1300-tallet ''Haslæim'' og på 1700-tallet ''Haslim''. ''Hasla'' kan ha vært et tidligere navn på [[Øverlandselva]].

	Det meste av gården hørte i middelalderen under Haslum kirke, en mindre del under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Gården ble senere bortbygslet. I 1647 var Haslum oppført i skattematrikkelen med 4 daler i skyld. Fra samme tid var gården etter kongelig forordning utlagt til enkesete for Asker prestegjelds presteenker. Haslum hadde sag og kvern i Øverlandselva. Gårdskalkovnen lå på åsryggen mellom Kirkedalen og Kirkeveien. I 1601–1602 leverte gården 200 tonn kalk til [[Akershus festning]] og hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av [[Det kongelige slott]].		Det meste av gården hørte i middelalderen under Haslum kirke, en mindre del under [[Nonneseter kloster (Oslo)\|Nonneseter kloster]]. Gården ble senere bortbygslet. I 1647 var Haslum oppført i skattematrikkelen med 4 daler i skyld. Fra samme tid var gården etter kongelig forordning utlagt til [[enkesete]] for Asker prestegjelds presteenker. Haslum hadde sag og kvern i Øverlandselva. Gårdskalkovnen lå på åsryggen mellom Kirkedalen og Kirkeveien. I 1601–1602 leverte gården 200 tonn kalk til [[Akershus festning]] og hadde i 1679 eget kalklager i Christiania. I 1834 leverte Haslum kalk til oppføringen av [[Det kongelige slott]].

	I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på [[Haslumseter]] i [[Bærumsmarka]] sammen med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]] og [[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]. Setringen opphørte rundt 1850.		I 1826 var innmarka på 320 dekar, besetningen på 8 hester, 22 storfe og 22 sauer. Haslum setret på [[Haslumseter]] i [[Bærumsmarka]] sammen med gårdene [[Ramstad (gård i Bærum)\|Ramstad]] og [[Nordby (gård i Bærum)\|Nordby]]. Setringen opphørte rundt 1850.