Haug (Østre Toten gnr. 140/1) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: koord.

2025-08-26T11:01:34Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. aug. 2025 kl. 11:01
Linje 39:		Linje 39:
	*Amundgård; Arne: «Ei slektsrekke fra Haug i Nordlia i Ø. Toten», i ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 3/1999'', s. 187.		*Amundgård; Arne: «Ei slektsrekke fra Haug i Nordlia i Ø. Toten», i ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 3/1999'', s. 187.
	*[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-3%20s%C3%B8kbar%202020-01-15.pdf Gihle, Pål: «Haug i Østre Toten - En Gard med tradisjoner», i ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 3/1990'', s. 180-182.]		*[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-3%20s%C3%B8kbar%202020-01-15.pdf Gihle, Pål: «Haug i Østre Toten - En Gard med tradisjoner», i ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 3/1990'', s. 180-182.]
			{{artikkelkoord\|60.72359\|N\|10.79832\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]

Kallrustad: /* Videre lesing */

2020-03-11T13:33:34Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2020 kl. 13:33
Linje 37:		Linje 37:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*[[Arne ~~Amundgård]]~~: «Ei slektsrekke fra Haug i Nordlia i Ø. Toten», i ''[[Vestoppland slektshistorielags tidsskrift]]'', 3:~~1999~~, s. ~~187~~.		*Amundgård; Arne: «Ei slektsrekke fra Haug i Nordlia i Ø. Toten», i ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 3/1999'', s. 187.
			*[http://vshl.no/VSHT_skannet/Vestoppland%20slektshistorielags%20tidsskrift%201990-3%20s%C3%B8kbar%202020-01-15.pdf Gihle, Pål: «Haug i Østre Toten - En Gard med tradisjoner», i ''Vestoppland slektshistorielags tidsskrift 3/1990'', s. 180-182.]

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad: Innlandet fylke i infoboksen

2020-02-27T09:37:25Z

Innlandet fylke i infoboksen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. feb. 2020 kl. 09:37
Linje 10:		Linje 10:
	\| sted = Nordlia		\| sted = Nordlia
	\| kommune = [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]		\| kommune = [[Østre Toten kommune\|Østre Toten]]
	\| fylke = [[~~Oppland~~]]		\| fylke = [[Innlandet fylke\|Innlandet]]
	\| gnr = 140		\| gnr = 140
	\| bnr = 1		\| bnr = 1

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Haug (Østre Toten gnr. 140) til Haug (Østre Toten gnr. 140/1)

2019-10-09T09:37:42Z

Kallrustad flyttet siden Haug (Østre Toten gnr. 140) til Haug (Østre Toten gnr. 140/1)

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 09:37

Kallrustad: /* Videre lesing */

2019-10-09T09:37:16Z

Videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 09:37
Linje 37:		Linje 37:
	== Videre lesing ==		== Videre lesing ==

	*[[Arne Amundgård]]: «Ei slektsrekke fra Haug i Nordlia i Ø. Toten», i [[Vestoppland slektshistorielags tidsskrift]]'', 3:1999, s. 187.		*[[Arne Amundgård]]: «Ei slektsrekke fra Haug i Nordlia i Ø. Toten», i ''[[Vestoppland slektshistorielags tidsskrift]]'', 3:1999, s. 187.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Kallrustad: Skriver om, videre lesing

2019-10-09T09:37:04Z

Skriver om, videre lesing

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2019 kl. 09:37
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Haug (Østre Toten gnr. 140)\|Haug]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] ~~(gnr. 140, bnr. 1)~~. Garden ligger like sør for [[Haugkrysset]], som den har gitt navn til. Stedsnavnet kan leses på mange vegskilt, og flere lokalbusser kjøres ''over Haug''. Haug har i 2009 cirka 340 mål dyrka jord og 260 mål skau. Jorda har sia slutten av 1950-tallet stort sett vært brukt til korn- og potetproduksjon. På andre måter viser derimot Haug stor historisk kontinuitet. Her er det tunge slektstradisjoner, gamle - men velholdte - hus, i tillegg til at det ikke er solgt fra ei eneste tomt. Den gamle navne- og matrikkelgarden er altså udelt, med bare ett bruksnummer.		<onlyinclude>'''[[Haug (Østre Toten gnr. 140/1)\|Haug]]''' (gnr. 140/1) er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] . Garden ligger like sør for [[Haugkrysset]], som den har gitt navn til. Stedsnavnet kan leses på mange vegskilt, og flere lokalbusser kjøres ''over Haug''. Haug har i 2009 cirka 340 mål dyrka jord og 260 mål skau. Jorda har sia slutten av 1950-tallet stort sett vært brukt til korn- og potetproduksjon. På andre måter viser derimot Haug stor historisk kontinuitet. Her er det tunge slektstradisjoner, gamle - men velholdte - hus, i tillegg til at det ikke er solgt fra ei eneste tomt. Den gamle navne- og matrikkelgarden er altså udelt, med bare ett bruksnummer.

	I [[Even O. Haug\|Even Haug]]~~s brukertid,~~ fra 1916 til ~~1959, var også drifta kjent for å være svært tradisjonell~~. Takket være [[~~Kjeldearkiv:Ole Christian~~ Haugs ~~noteringsbok (1860-1934)~~\|~~dagboka~~ til Ole Christian Haug]]~~, Even Haugs far~~, er gardens historie over et langt tidsspenn godt dokumentert. Eiendommen kjennetegnes ellers av eikealléen som Even Haug planta rundt første verdenskrig. Han fikk nøtter fra den gamle embetsgarden [[Breili]], der søstera Anna var gift.</onlyinclude>		[[Even O. Haug\|Even Haug]] (1877-1958) var bruker fra ca. 1916 til slutten av 1950-tallet. Takket være [[Even Haugs dagbok\|dagbøkene]] til Even og faren [[Ole Christian Haug]] (1849-1934), er gardens historie over et langt tidsspenn godt dokumentert. Eiendommen kjennetegnes ellers av eikealléen som Even Haug planta rundt [[første verdenskrig]]. Han fikk nøtter fra den gamle embetsgarden [[Breili]], der søstera Anna var gift.</onlyinclude>

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==
Linje 34:		Linje 34:
	*[[Norske Gardsbruk]] 1957 og 1999.		*[[Norske Gardsbruk]] 1957 og 1999.
	*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]		*[[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)]]

			== Videre lesing ==

			*[[Arne Amundgård]]: «Ei slektsrekke fra Haug i Nordlia i Ø. Toten», i [[Vestoppland slektshistorielags tidsskrift]]'', 3:1999, s. 187.

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
Linje 39:		Linje 43:
	[[Kategori:Haug (Nordlia)\| ]]		[[Kategori:Haug (Nordlia)\| ]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
			{{bm}}

Kallrustad på 6. mar. 2019 kl. 09:43

2019-03-06T09:43:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 09:43
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = [[Haug ~~(Nordlia)\|Haug]]~~		\| navn = Haug
	\| bilde = Haugarkiv Haug 1894 husa.jpg		\| bilde = Haugarkiv Haug 1894 husa.jpg
	\| bildestr =		\| bildestr =
Linje 15:		Linje 15:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	<onlyinclude>'''[[Haug (~~Nordlia~~)\|Haug]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 140, bnr. 1). Garden ligger like sør for [[Haugkrysset]], som den har gitt navn til. Stedsnavnet kan leses på mange vegskilt, og flere lokalbusser kjøres ''over Haug''. Haug har i 2009 cirka 340 mål dyrka jord og 260 mål skau. Jorda har sia slutten av 1950-tallet stort sett vært brukt til korn- og potetproduksjon. På andre måter viser derimot Haug stor historisk kontinuitet. Her er det tunge slektstradisjoner, gamle - men velholdte - hus, i tillegg til at det ikke er solgt fra ei eneste tomt. Den gamle navne- og matrikkelgarden er altså udelt, med bare ett bruksnummer.		<onlyinclude>'''[[Haug (Østre Toten gnr. 140)\|Haug]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 140, bnr. 1). Garden ligger like sør for [[Haugkrysset]], som den har gitt navn til. Stedsnavnet kan leses på mange vegskilt, og flere lokalbusser kjøres ''over Haug''. Haug har i 2009 cirka 340 mål dyrka jord og 260 mål skau. Jorda har sia slutten av 1950-tallet stort sett vært brukt til korn- og potetproduksjon. På andre måter viser derimot Haug stor historisk kontinuitet. Her er det tunge slektstradisjoner, gamle - men velholdte - hus, i tillegg til at det ikke er solgt fra ei eneste tomt. Den gamle navne- og matrikkelgarden er altså udelt, med bare ett bruksnummer.

	I [[Even O. Haug\|Even Haug]]s brukertid, fra 1916 til 1959, var også drifta kjent for å være svært tradisjonell. Takket være [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|dagboka til Ole Christian Haug]], Even Haugs far, er gardens historie over et langt tidsspenn godt dokumentert. Eiendommen kjennetegnes ellers av eikealléen som Even Haug planta rundt første verdenskrig. Han fikk nøtter fra den gamle embetsgarden [[Breili]], der søstera Anna var gift.</onlyinclude>		I [[Even O. Haug\|Even Haug]]s brukertid, fra 1916 til 1959, var også drifta kjent for å være svært tradisjonell. Takket være [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|dagboka til Ole Christian Haug]], Even Haugs far, er gardens historie over et langt tidsspenn godt dokumentert. Eiendommen kjennetegnes ellers av eikealléen som Even Haug planta rundt første verdenskrig. Han fikk nøtter fra den gamle embetsgarden [[Breili]], der søstera Anna var gift.</onlyinclude>

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Haug (Nordlia) til Haug (Østre Toten gnr. 140)

2019-03-06T09:43:31Z

Kallrustad flyttet siden Haug (Nordlia) til Haug (Østre Toten gnr. 140)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mar. 2019 kl. 09:43
(Ingen forskjell)

Kallrustad: setter inn ubrukt bilde

2018-11-09T09:29:31Z

setter inn ubrukt bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2018 kl. 09:29
Linje 25:		Linje 25:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			{{thumb\|Grav Hoff Haug.jpg\|Den gamle Haug-grava på [[Hoff kirkegard]].\|[[Inger-Marit Østby]]\|2015}}
	*{{folketelling\|bf01038068004881\|Haug\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|bf01038068004881\|Haug\|1865\|Østre Toten prestegjeld}}.
	*{{folketelling\|bf01052098004067\|Haug\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.		*{{folketelling\|bf01052098004067\|Haug\|1875\|Østre Toten prestegjeld}}.

Kallrustad på 24. mar. 2017 kl. 09:12

2017-03-24T09:12:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2017 kl. 09:12
Linje 17:		Linje 17:
	<onlyinclude>'''[[Haug (Nordlia)\|Haug]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 140, bnr. 1). Garden ligger like sør for [[Haugkrysset]], som den har gitt navn til. Stedsnavnet kan leses på mange vegskilt, og flere lokalbusser kjøres ''over Haug''. Haug har i 2009 cirka 340 mål dyrka jord og 260 mål skau. Jorda har sia slutten av 1950-tallet stort sett vært brukt til korn- og potetproduksjon. På andre måter viser derimot Haug stor historisk kontinuitet. Her er det tunge slektstradisjoner, gamle - men velholdte - hus, i tillegg til at det ikke er solgt fra ei eneste tomt. Den gamle navne- og matrikkelgarden er altså udelt, med bare ett bruksnummer.		<onlyinclude>'''[[Haug (Nordlia)\|Haug]]''' er en gard i [[Nordlia]] i [[Østre Toten kommune]] (gnr. 140, bnr. 1). Garden ligger like sør for [[Haugkrysset]], som den har gitt navn til. Stedsnavnet kan leses på mange vegskilt, og flere lokalbusser kjøres ''over Haug''. Haug har i 2009 cirka 340 mål dyrka jord og 260 mål skau. Jorda har sia slutten av 1950-tallet stort sett vært brukt til korn- og potetproduksjon. På andre måter viser derimot Haug stor historisk kontinuitet. Her er det tunge slektstradisjoner, gamle - men velholdte - hus, i tillegg til at det ikke er solgt fra ei eneste tomt. Den gamle navne- og matrikkelgarden er altså udelt, med bare ett bruksnummer.

	I [[Even ~~Olsen~~ Haug\|Even Haug]]s brukertid, fra 1916 til 1959, var også drifta kjent for å være svært tradisjonell. Takket være [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|dagboka til Ole Christian Haug]], Even Haugs far, er gardens historie over et langt tidsspenn godt dokumentert. Eiendommen kjennetegnes ellers av eikealléen som Even Haug planta rundt første verdenskrig. Han fikk nøtter fra den gamle embetsgarden [[Breili]], der søstera Anna var gift.</onlyinclude>		I [[Even O. Haug\|Even Haug]]s brukertid, fra 1916 til 1959, var også drifta kjent for å være svært tradisjonell. Takket være [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1860-1934)\|dagboka til Ole Christian Haug]], Even Haugs far, er gardens historie over et langt tidsspenn godt dokumentert. Eiendommen kjennetegnes ellers av eikealléen som Even Haug planta rundt første verdenskrig. Han fikk nøtter fra den gamle embetsgarden [[Breili]], der søstera Anna var gift.</onlyinclude>

	== Husmannsplasser ==		== Husmannsplasser ==