Haug (Bærum gnr 46) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:47:11Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:47
Linje 33:		Linje 33:
	== Husmannsplass under Haug ==		== Husmannsplass under Haug ==
	Åmotenga (46/7) var [[husmannsplass]] under Haug.		Åmotenga (46/7) var [[husmannsplass]] under Haug.

			{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	~~{{AB-leksikon}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:26:30Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:26
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Tanum sogn (Bærum)\|Tanum]]		\| sokn = [[Tanum sogn (Bærum)\|Tanum]]
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 46		\| gnr = 46
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 24. sep. 2020 kl. 11:51

2020-09-24T11:51:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 11:51
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Haug		\| navn = Haug
	\| bilde =		\| bilde = Haug Vestre Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = {{byline\|[[Jacob Jacobsen (lokalhistoriker)\|Jacob Jacobsen]]/[[Bærum bibliotek]]\|1969}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:43:55Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:43
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Tanum sogn (Bærum)\|Tanum]]		\| sokn = [[Tanum sogn (Bærum)\|Tanum]]
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 46		\| gnr = 46
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad: formatert

2017-10-11T08:09:18Z

formatert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 08:09
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}


	'''[[Haug (Bærum gnr 46)\|Haug]]''' (gnr 46) er en [[matrikkelgård]] i [[Vestre Bærum]]. Haug var en [[fullgård]] som hørte til Mariakirken. Gården ble ikke avfolket under [[Svartedauden]]. Den ble senere [[krongods]] og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i [[Sandvikselva (Bærum)\|Sandvikselva]]. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. [[Haugsvollen (Bærum)\|Haugsvollen]], uttalt /Høksvållen/, var gårdens seter i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet.		'''[[Haug (Bærum gnr 46)\|Haug]]''' (gnr 46) er en [[matrikkelgård]] i [[Vestre Bærum]]. Haug var en [[fullgård]] som hørte til Mariakirken. Gården ble ikke avfolket under [[Svartedauden]]. Den ble senere [[krongods]] og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i [[Sandvikselva (Bærum)\|Sandvikselva]]. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. [[Haugsvollen (Bærum)\|Haugsvollen]], uttalt /Høksvållen/, var gårdens seter i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet.
Linje 34:		Linje 33:
	== Husmannsplass under Haug ==		== Husmannsplass under Haug ==
	Åmotenga (46/7) var [[husmannsplass]] under Haug.		Åmotenga (46/7) var [[husmannsplass]] under Haug.

			[[Kategori:Bærum kommune]]
			[[Kategori:Garder]]
			{{AB-leksikon}}

Kallrustad på 11. okt. 2017 kl. 08:07

2017-10-11T08:07:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 08:07
Linje 23:		Linje 23:


	Haug~~, gård~~ i Vestre Bærum~~, gårdsnr~~. ~~46,~~ var en fullgård som hørte til Mariakirken. ~~Haug~~ ble ikke avfolket under Svartedauden. Den ble senere krongods og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i Sandvikselva. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. Haugsvollen, ~~med lokal uttale «Høksvollen»~~, var gårdens seter i Vestmarka. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet.		'''[[Haug (Bærum gnr 46)\|Haug]]''' (gnr 46) er en [[matrikkelgård]] i [[Vestre Bærum]]. Haug var en [[fullgård]] som hørte til Mariakirken. Gården ble ikke avfolket under [[Svartedauden]]. Den ble senere [[krongods]] og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i [[Sandvikselva (Bærum)\|Sandvikselva]]. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. [[Haugsvollen (Bærum)\|Haugsvollen]], uttalt /Høksvållen/, var gårdens seter i [[Vestmarka (Oslomarka)\|Vestmarka]]. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet.

	Den gamle kirkeveien fra ~~Vøien~~ til Tanum kirke gikk forbi Haug. I 1939 hadde gården 181 dekar grunn, hvorav 108 var jordbruksareal og 70 dekar barskog. Bonden Even Lynne hadde 2 hester, 4 kalver, 3 okser, 4 kviger, 11 kyr 200 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 25 dekar havre, 3 dekar poteter, og 6 dekar kålrot~~. Gården er utparsellert til boliger~~.		Den gamle kirkeveien fra [[Vøyen (gård i Bærum)\|Vøyen]] til [[Tanum kirke (Bærum)\|Tanum kirke]] gikk forbi Haug. I 1939 hadde gården 181 dekar grunn, hvorav 108 var jordbruksareal og 70 dekar barskog. Bonden Even Lynne hadde 2 hester, 4 kalver, 3 okser, 4 kviger, 11 kyr 200 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 25 dekar havre, 3 dekar poteter, og 6 dekar kålrot.

	~~Småbruk fradelt Haug~~		Gården er utparsellert til boliger.

			== Småbruk fradelt Haug ==
	Småbrukene Grønli (6/3), Bjørkelund (46/4), Høgli (46/5), Kringleengstangen (46/6) kalt «Dælitangen» og Bjørkholt (46/8) er fradelt Haug.		Småbrukene Grønli (6/3), Bjørkelund (46/4), Høgli (46/5), Kringleengstangen (46/6) kalt «Dælitangen» og Bjørkholt (46/8) er fradelt Haug.

	Husmannsplass under Haug		== Husmannsplass under Haug ==
			Åmotenga (46/7) var [[husmannsplass]] under Haug.
	Åmotenga (46/7) var husmannsplass under Haug.

Kallrustad på 11. okt. 2017 kl. 08:02

2017-10-11T08:02:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 08:02
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Haug
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Tanum sogn (Bærum)\|Tanum]]
			\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 46
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type = [[Matrikkelgård]]
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}


	Haug, gård i Vestre Bærum, gårdsnr. 46, var en fullgård som hørte til Mariakirken. Haug ble ikke avfolket under Svartedauden. Den ble senere krongods og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i Sandvikselva. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. Haugsvollen, med lokal uttale «Høksvollen», var gårdens seter i Vestmarka. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet.		Haug, gård i Vestre Bærum, gårdsnr. 46, var en fullgård som hørte til Mariakirken. Haug ble ikke avfolket under Svartedauden. Den ble senere krongods og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i Sandvikselva. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. Haugsvollen, med lokal uttale «Høksvollen», var gårdens seter i Vestmarka. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet.

Kallrustad: AB-leksikon, råtekst

2017-10-11T07:49:55Z

AB-leksikon, råtekst

Ny side

Haug, gård i Vestre Bærum, gårdsnr. 46, var en fullgård som hørte til Mariakirken. Haug ble ikke avfolket under Svartedauden. Den ble senere krongods og kom på private hender på slutten av 1500-tallet. Første private eier vi vet om, er bygdekaksen Bjørn Helgesen Hauger. Ifølge tingbøkene fra 1674 og 1684 hadde Haug rett til laksefiske i Sandvikselva. Gården har vært mye på handel. Gården ligger høyt med god utsikt. Haugsvollen, med lokal uttale «Høksvollen», var gårdens seter i Vestmarka. Gården har hatt en flomkvern. I 1826 hadde Haug 130 mål innmark, 250 mål skog i Vestmarka og 50 mål hjemmeskog. Besetningen var på 3 hester, 10 kuer og 12 sauer. Utsæden var på 13 tønner korn og 12 tønner potet.

Den gamle kirkeveien fra Vøien til Tanum kirke gikk forbi Haug. I 1939 hadde gården 181 dekar grunn, hvorav 108 var jordbruksareal og 70 dekar barskog. Bonden Even Lynne hadde 2 hester, 4 kalver, 3 okser, 4 kviger, 11 kyr 200 høns og 70 kyllinger. Det ble dyrket 25 dekar havre, 3 dekar poteter, og 6 dekar kålrot. Gården er utparsellert til boliger.

Småbruk fradelt Haug

Småbrukene Grønli (6/3), Bjørkelund (46/4), Høgli (46/5), Kringleengstangen (46/6) kalt «Dælitangen» og Bjørkholt (46/8) er fradelt Haug.

Husmannsplass under Haug

Åmotenga (46/7) var husmannsplass under Haug.