Haug kirkested - Sideversjonshistorikk

Thomas Gundersen Fredriksen: Nytt avsnitt, endringer i tekst

2026-04-08T21:38:01Z

Nytt avsnitt, endringer i tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 21:38
Linje 47:		Linje 47:

	Plankens funksjon har blitt mye diskutert. Funn av flere naglehull tyder på at den har vært montert vertikalt. Trolig kan planken ha vært en del av interiøret i torvkirken. Sannsynligvis er dette en del av en dekorert benkerygg, med sekundært bruksområde som kistelokk. For ettertiden har planken blitt kjent både som ''«Haugplanken»'' og ''«Hadselplanken»''.		Plankens funksjon har blitt mye diskutert. Funn av flere naglehull tyder på at den har vært montert vertikalt. Trolig kan planken ha vært en del av interiøret i torvkirken. Sannsynligvis er dette en del av en dekorert benkerygg, med sekundært bruksområde som kistelokk. For ettertiden har planken blitt kjent både som ''«Haugplanken»'' og ''«Hadselplanken»''.

			== De siste gravfunnene ==
			Funnet av ''«Haugplanken»'' førte til en ny utgravning på Haug sommeren 1990. Denne utgravningen skulle også bli den siste på gården. I 10 dager jobbet to arkeologer fra [[UiT Norges arktiske universitet\|Universitet i Tromsø]] med en begrenset gravsone på 50 x 1 meter. Her ble det funnet flere spor av den gamle gravplassen i form av 8 bevarte likkister uten innhold.

			I nyere tid er det gjort en rekke funn av ulike gjenstander på jordene rundt gårdshaugen med metallsøkere.
	[[Kategori:Under arbeid]]		[[Kategori:Under arbeid]]

Thomas Gundersen Fredriksen: Nytt avsnitt, endringer i tekst

2026-04-08T21:19:29Z

Nytt avsnitt, endringer i tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 21:19
Linje 42:		Linje 42:

	== Haugplanken ==		== Haugplanken ==
			Sommeren 1989 ble det gjort nok et unikt funn på gården, like øst for utgravningsfeltene fra 1987. Gårdbrukeren Asbjørn Andersen kom under åkerpløying over flere planker og plankestumper i jorda. Restene stammet utvilsomt fra en likkiste, tilsvarende de tidligere funnene. Den ene furuplanken skilte seg ut seg da denne var dekorert i [[Urnesstilen\|Urnesstil]].

			Funnet ble overlevert Vesterålen Bygdemuseum, og senere overlat til Tromsø Museum. Planken hadde en lengde på 163 cm, med en varierende bredde fra 8,5 til 26,7 cm. Det ble tidlig fastslått av planken hadde fungert som kistelokk. Utskjæringen viser to båndformede dyr (drager) sammenslynget av et bimotiv som ender i lange, smale skudd. Utskjæringen viser sammenheng med både [[Ringerikstilen]] og [[Urnesstilen]], og planken antas å være skåret på midten av 1000-tallet.

			Plankens funksjon har blitt mye diskutert. Funn av flere naglehull tyder på at den har vært montert vertikalt. Trolig kan planken ha vært en del av interiøret i torvkirken. Sannsynligvis er dette en del av en dekorert benkerygg, med sekundært bruksområde som kistelokk. For ettertiden har planken blitt kjent både som ''«Haugplanken»'' og ''«Hadselplanken»''.
	[[Kategori:Under arbeid]]		[[Kategori:Under arbeid]]

Thomas Gundersen Fredriksen: Små endringer i tekst

2026-04-08T20:42:31Z

Små endringer i tekst

Thomas Gundersen Fredriksen: Nytt avsnitt, endringer i tekst

2026-04-08T20:39:06Z

Nytt avsnitt, endringer i tekst

@@ Linje 27: / Linje 27: @@
 == Torvkirken ==
 == Haugplanken ==
 [[Kategori:Under arbeid]]

Thomas Gundersen Fredriksen: Nytt avsnitt, endringer i tekst

2026-04-07T12:40:31Z

Nytt avsnitt, endringer i tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 12:40
Linje 11:		Linje 11:
	På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.		På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.

	~~Trolig har det vært flere kiste-~~ og ~~gravfunn på gården i forbindelse med jordrydding~~ og ~~dreningsarbeid~~, ~~men disse har gått tapt i historie. Likevel var disse spredte funnene bare en forsmak på hva~~ som skulle ~~komme~~.		I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale. Dette ble sendt som gaver til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. I 1963 drev Televerket grøftegraving ved boplasshaugen og her ble det avdekket tre flatmarksgraver. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.

	== De arkeologiske utgravingene ==		== De arkeologiske utgravingene ==
			Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustningen av «yttersi’veien», [[Fylkesvei 7634]] på vestsiden av [[Hadseløya]] mellom [[Melbu]] og [[Stokmarknes]]. Gravearbeidet tok til i september, men i slutten av måneden ble det full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.

			[[Tromsø museum\|Tromsø Museum]] ble varslet om funnet og sendte arkeologer sørover for å se på funnene. Her ble det konstanter at det dreide seg om en gravplass og en stor boplasshaug. Dessverre var flere lass av boplasshaugen kjørt bort allerede, men de foreløpige undersøkelsene avdekket kulturavsetninger på en meters tykkelse.

			Sommeren 1987 var 12 arkeologer fra [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]] engasjert med utgravninger av boplasshaugen på Haug. Dette ble den største utgravningen av en boplasshaug som noen gang hadde funnet sted i Nord-Norge. I løpet av fem uker i juni og juli ble det utgravd ca. 125 m<sup>3</sup> av den østlige delen av boplasshaugen. Undersøkelsene ble fordelt på 4 felt, hvorpå det ble påvist og utgravd 12 graver eller deler av graver. Her ble det påvist skjelettmateriale etter minst 30 individer. 13 av disse lå i uforstyrrede graver, mens 17 ble indentifisert blant bein i omrotede graver. Funnene omfattet 26 voksne og 4 barn, med en kjønnsfordeling på 13 menn og 9 kvinner. Åtte av skjelettene kunne ikke kjønnsbestemmes. Den gjennomsnittlige dødsalderen for menn var 37.3 år og for kvinner 48.1 år.

			Boplasshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperioden ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk både hedensk og kristen tid. Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Orienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose. Undersøkelsene antydet at materialet på Haug kan omfatte både samer og nordmenn.

			Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, eksempelvis: potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Ett område av boplasshaugen hadde stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallsslagene ble det funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av funnene vitnet om hjemmeproduksjon på gården.

			Etter utgravningene ble området frigitt for videre vegarbeid. Før veien var ferdigstilt skulle det dukke opp ytterligere skjelettmateriale som ble tatt vare på og sendt til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. Under utgravningene hadde arkeologene påvist restene av en bygning, men hva dette var skulle første offentliggjøres i 1988.

	== Torvkirken ==		== Torvkirken ==

Thomas Gundersen Fredriksen på 7. apr. 2026 kl. 11:37

2026-04-07T11:37:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 11:37
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
			Haug kirkested er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større boplasshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.
	Haug kirkested er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større boplasshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.

	==De eldste funnene==		==De eldste funnene==

Thomas Gundersen Fredriksen på 7. apr. 2026 kl. 08:20

2026-04-07T08:20:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 08:20
Linje 10:		Linje 10:
	I 1878/79 drev oppsitteren på brn. 11, Jens Rasmussen, med dreningsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister i bløtmyra. Hver av kistene var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje. Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei kalkrøre. Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene, og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.		I 1878/79 drev oppsitteren på brn. 11, Jens Rasmussen, med dreningsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister i bløtmyra. Hver av kistene var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje. Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei kalkrøre. Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene, og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.

	På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.~~[1]~~		På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.

	Trolig har det vært flere kiste- og gravfunn på gården i forbindelse med jordrydding og dreningsarbeid, men disse har gått tapt i historie. Likevel var disse spredte funnene bare en forsmak på hva som skulle komme.		Trolig har det vært flere kiste- og gravfunn på gården i forbindelse med jordrydding og dreningsarbeid, men disse har gått tapt i historie. Likevel var disse spredte funnene bare en forsmak på hva som skulle komme.

Thomas Gundersen Fredriksen på 7. apr. 2026 kl. 08:20

2026-04-07T08:20:30Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 08:20
Linje 13:		Linje 13:

	Trolig har det vært flere kiste- og gravfunn på gården i forbindelse med jordrydding og dreningsarbeid, men disse har gått tapt i historie. Likevel var disse spredte funnene bare en forsmak på hva som skulle komme.		Trolig har det vært flere kiste- og gravfunn på gården i forbindelse med jordrydding og dreningsarbeid, men disse har gått tapt i historie. Likevel var disse spredte funnene bare en forsmak på hva som skulle komme.
	~~----[1] Haug 1928: 415~~

	== De arkeologiske utgravingene ==		== De arkeologiske utgravingene ==

Thomas Gundersen Fredriksen: Korrigering av tekst

2026-04-07T08:20:07Z

Korrigering av tekst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. apr. 2026 kl. 08:20
Linje 10:		Linje 10:
	I 1878/79 drev oppsitteren på brn. 11, Jens Rasmussen, med dreningsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister i bløtmyra. Hver av kistene var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje. Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei kalkrøre. Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene, og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.		I 1878/79 drev oppsitteren på brn. 11, Jens Rasmussen, med dreningsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister i bløtmyra. Hver av kistene var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje. Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei kalkrøre. Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene, og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.

	På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det ~~funn~~ ytterligere to skjeletter ~~på bruket~~ under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ~~fulgt nok et funn~~, ~~denne gang i form av~~ et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.		På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.[1]

	Trolig har det vært flere kiste- og gravfunn på gården i forbindelse med jordrydding og dreningsarbeid, men disse har gått tapt i historie. Likevel var disse spredte funnene bare en forsmak på hva som skulle komme.		Trolig har det vært flere kiste- og gravfunn på gården i forbindelse med jordrydding og dreningsarbeid, men disse har gått tapt i historie. Likevel var disse spredte funnene bare en forsmak på hva som skulle komme.
			----[1] Haug 1928: 415

	== De arkeologiske utgravingene ==		== De arkeologiske utgravingene ==

Thomas Gundersen Fredriksen: Korrigering av ingress

2026-03-02T10:13:41Z

Korrigering av ingress

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mar. 2026 kl. 10:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}

	Haug kirkested er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større boplasshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987. De eldste beretningene om funn av likkister stammer fra før 1875, og det ble gjort en rekke funn av levninger og graver i tiden frem mot utgravningene. Av de mest unike kulturminnene funnet på kirkestedet er en ornamentert trefjøl i urnesstil, på folkemunne kalt «Haugplanken».		Haug kirkested er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større boplasshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.

	==De eldste funnene==		==De eldste funnene==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 20:42
Linje 1:		Linje 1:
	{{Under arbeid Tromsø}}		{{Under arbeid Tromsø}}
	Haug kirkested er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større ~~boplasshaug~~. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.		Haug kirkested er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.

	==De eldste funnene==		==De eldste funnene==
Linje 11:		Linje 11:
	På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.		På bruket Unarheim (brn. 8) alene ble det funn elleve skjeletter. Under graving av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon. Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn. Orienteringen på samtlige av disse gravene var som i dag, øst-vest.

	I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale. Dette ble sendt som gaver til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. I 1963 drev Televerket grøftegraving ved ~~boplasshaugen~~ og her ble det avdekket tre flatmarksgraver. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.		I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale. Dette ble sendt som gaver til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. I 1963 drev Televerket grøftegraving ved gårdshaugen og her ble det avdekket tre flatmarksgraver. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.

	== De arkeologiske utgravingene ==		== De arkeologiske utgravingene ==
	Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustningen av «yttersi’veien», [[Fylkesvei 7634]] på vestsiden av [[Hadseløya]] mellom [[Melbu]] og [[Stokmarknes]]. Gravearbeidet tok til i september, men i slutten av måneden ble det full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.		Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustningen av «yttersi’veien», [[Fylkesvei 7634]] på vestsiden av [[Hadseløya]] mellom [[Melbu]] og [[Stokmarknes]]. Gravearbeidet tok til i september, men i slutten av måneden ble det full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.

	[[Tromsø museum\|Tromsø Museum]] ble varslet om funnet og sendte arkeologer sørover for å se på funnene. Her ble det konstanter at det dreide seg om en gravplass og en stor ~~boplasshaug~~. Dessverre var flere lass av ~~boplasshaugen~~ kjørt bort allerede, men de foreløpige undersøkelsene avdekket kulturavsetninger på en meters tykkelse.		[[Tromsø museum\|Tromsø Museum]] ble varslet om funnet og sendte arkeologer sørover for å se på funnene. Her ble det konstanter at det dreide seg om en gravplass og en stor gårdshaug. Dessverre var flere lass av gårdshaugen kjørt bort allerede, men de foreløpige undersøkelsene avdekket kulturavsetninger på en meters tykkelse.

	Sommeren 1987 var 12 arkeologer fra [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]] engasjert med utgravninger av ~~boplasshaugen~~ på Haug. Dette ble den største utgravningen av en ~~boplasshaug~~ som noen gang hadde funnet sted i Nord-Norge. I løpet av fem uker i juni og juli ble det utgravd ca. 125 m<sup>3</sup> av den østlige delen av ~~boplasshaugen~~. Undersøkelsene ble fordelt på 4 felt, hvorpå det ble påvist og utgravd 12 graver eller deler av graver. Her ble det påvist skjelettmateriale etter minst 30 individer. 13 av disse lå i uforstyrrede graver, mens 17 ble indentifisert blant bein i omrotede graver. Funnene omfattet 26 voksne og 4 barn, med en kjønnsfordeling på 13 menn og 9 kvinner. Åtte av skjelettene kunne ikke kjønnsbestemmes. Den gjennomsnittlige dødsalderen for menn var 37.3 år og for kvinner 48.1 år.		Sommeren 1987 var 12 arkeologer fra [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]] engasjert med utgravninger av gårdshaugen på Haug. Dette ble den største utgravningen av en gårdshaug som noen gang hadde funnet sted i Nord-Norge. I løpet av fem uker i juni og juli ble det utgravd ca. 125 m<sup>3</sup> av den østlige delen av gårdshaugen. Undersøkelsene ble fordelt på 4 felt, hvorpå det ble påvist og utgravd 12 graver eller deler av graver. Her ble det påvist skjelettmateriale etter minst 30 individer. 13 av disse lå i uforstyrrede graver, mens 17 ble indentifisert blant bein i omrotede graver. Funnene omfattet 26 voksne og 4 barn, med en kjønnsfordeling på 13 menn og 9 kvinner. Åtte av skjelettene kunne ikke kjønnsbestemmes. Den gjennomsnittlige dødsalderen for menn var 37.3 år og for kvinner 48.1 år.

	~~Boplasshaugen~~ ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperioden ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk både hedensk og kristen tid. Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Orienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose. Undersøkelsene antydet at materialet på Haug kan omfatte både samer og nordmenn.		Gårdshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperioden ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk både hedensk og kristen tid. Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Orienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose. Undersøkelsene antydet at materialet på Haug kan omfatte både samer og nordmenn.

	Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, eksempelvis: potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Ett område av ~~boplasshaugen~~ hadde stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallsslagene ble det funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av funnene vitnet om hjemmeproduksjon på gården.		Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, eksempelvis: potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Ett område av gårdshaugen hadde stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallsslagene ble det funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av funnene vitnet om hjemmeproduksjon på gården.

	Etter utgravningene ble området frigitt for videre vegarbeid. Før veien var ferdigstilt skulle det dukke opp ytterligere skjelettmateriale som ble tatt vare på og sendt til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. Under utgravningene hadde arkeologene påvist restene av en bygning, men hva dette var skulle første offentliggjøres i 1988.		Etter utgravningene ble området frigitt for videre vegarbeid. Før veien var ferdigstilt skulle det dukke opp ytterligere skjelettmateriale som ble tatt vare på og sendt til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. Under utgravningene hadde arkeologene påvist restene av en bygning, men hva dette var skulle første offentliggjøres i 1988.

	== Torvkirken ==		== Torvkirken ==
	I februar 1988 ble det kjent at arkeologene hadde gjort et enestående funn i ene enden av ~~boplasshaugen~~. Her hadde de støtt på langsiden av en bygning som ble antatt å ha vært tilknyttet gravplassen.		I februar 1988 ble det kjent at arkeologene hadde gjort et enestående funn i ene enden av gårdshaugen. Her hadde de støtt på langsiden av en bygning som ble antatt å ha vært tilknyttet gravplassen.

	Bygningsstrukturene besto av sammenrast torv og never fra ett eller flere tak, rester av en torvvegg, deler av en støttemur av stein, et brolagt gulv og to stolpehull parallelt med torvveggen. I tillegg ble det funnet en firkantet steinoppbygning på 2 x 1 meter i hjørnet av feltet. Denne steinoppbygningen var dekket med et tynt trepanel og hadde hull etter stolpekonstruksjoner i hjørnene. Av denne bygningen avdekket arkeologene 3,5 x 2,5 meter, mens resten fortsatt utenfor feltet både mor sør, øst og nord.		Bygningsstrukturene besto av sammenrast torv og never fra ett eller flere tak, rester av en torvvegg, deler av en støttemur av stein, et brolagt gulv og to stolpehull parallelt med torvveggen. I tillegg ble det funnet en firkantet steinoppbygning på 2 x 1 meter i hjørnet av feltet. Denne steinoppbygningen var dekket med et tynt trepanel og hadde hull etter stolpekonstruksjoner i hjørnene. Av denne bygningen avdekket arkeologene 3,5 x 2,5 meter, mens resten fortsatt utenfor feltet både mor sør, øst og nord.
Linje 37:		Linje 37:
	Torvkirken hadde ligget i ene hjørnet av kirkegården, og ble antatt å ha vært brukt i perioden 1000-1300. Funnene antydet ombygning i flere omganger. Trekull blant bygningsrestene vitnet om at bygningen hadde brent helt ned på ett tidspunkt.		Torvkirken hadde ligget i ene hjørnet av kirkegården, og ble antatt å ha vært brukt i perioden 1000-1300. Funnene antydet ombygning i flere omganger. Trekull blant bygningsrestene vitnet om at bygningen hadde brent helt ned på ett tidspunkt.

	I Trondhjems Reformats 1589 nevnes et korshus på Melbu som det nærmeste kirkebygget til Haug. Lokalbefolkningen på Haug hadde i mange år før funnene hatt en teori om et kirkebygg på stedet. Lærerinna og lokalhistorikeren var Anna Henriksdotter Haug (1876-1962) var født og oppvokst på bruket Unarheim (brn. 8). Hun forsøkte store deler av livet å finne bevis for at det hadde stått en kirke på Haug. Hålogalandshistorikeren Mikal Jakobsen støtte også denne teorien: ''«Det er dog et spørsmål, om nævnte kapel ikke snarere må antages at have stået på Haug at dømme efter de der forefundne levninger af ligkister m.m.»''		I [[Trondhjems Reformats 1589]] nevnes et korshus på [[Melbu]] som det nærmeste kirkebygget til Haug. Lokalbefolkningen på Haug hadde i mange år før funnene hatt en teori om et kirkebygg på stedet. Lærerinna og lokalhistorikeren var [[Anna Henriksdotter Haug]] (1876-1962) var født og oppvokst på bruket Unarheim (brn. 8). Hun forsøkte store deler av livet å finne bevis for at det hadde stått en kirke på Haug. Hålogalandshistorikeren [[Mikal Jakobsen]] støtte også denne teorien: ''«Det er dog et spørsmål, om nævnte kapel ikke snarere må antages at have stået på Haug at dømme efter de der forefundne levninger af ligkister m.m.»''

	Nærmere 25 år etter Anna Haugs død ble kirkerestene funnet i jorda på heimgården hennes.		Nærmere 25 år etter Anna Haugs død ble kirkerestene funnet i jorda på heimgården hennes.