Haug kirkested (Hadsel) - Sideversjonshistorikk

Henrikom på 1. jun. 2026 kl. 13:03

2026-06-01T13:03:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 13:03
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~Haug kirkested i Hadsel.png~~\|miniatyr\|419x419px~~\|Gården Haug i Hadsel slik arkeologene tror den var i yngre-jernalder-vikingtid. (Illustrasjon: Grethe Sætveit / Hadsel Historielag) ]]		{{thumb\|Haug kirkested i Hadsel.png\|Gården Haug i Hadsel slik arkeologene tror den var i yngre-jernalder-vikingtid. (Illustrasjon: Grethe Sætveit / Hadsel Historielag)}}
	'''[[Haug kirkested (Hadsel)\|Haug kirkested]]''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården [[Haug (Hadsel gnr. 51)\|Haug (gnr. 51)]] på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.		'''[[Haug kirkested (Hadsel)\|Haug kirkested]]''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården [[Haug (Hadsel gnr. 51)\|Haug (gnr. 51)]] på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.

Linje 7:		Linje 7:
	Th. Winthers sitat vitner om at det allerede før 1875 eksisterte beretninger om funn av brædder (treplanker) fra likkister på gården. Utover slutten av 1800-tallet gjorde befolkningen på Haug flere funn av samme karakter.		Th. Winthers sitat vitner om at det allerede før 1875 eksisterte beretninger om funn av brædder (treplanker) fra likkister på gården. Utover slutten av 1800-tallet gjorde befolkningen på Haug flere funn av samme karakter.

	I 1878/79 drev oppsitteren på bnr. 11, Jens Rasmussen, med dreneringsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister. Hver kiste var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje.<ref name=":0">Haug 1928: 415</ref> Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei «kalkrøre». Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.<ref name=":0" />~~[[Fil:~~Haug i Hadsel.jpeg~~\|miniatyr\|419x419pk~~\|Oversiktsbilde over gårdene på Haug sett fra Haugstigen. Sentrum for funnene ligger litt til høyre for midten i bildet. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]På bruket Unarheim (bnr. 8) alene ble det funnet elleve skjeletter. Under anlegging av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon.<ref name=":0" /> Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn.<ref name=":0" />		I 1878/79 drev oppsitteren på bnr. 11, Jens Rasmussen, med dreneringsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister. Hver kiste var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje.<ref name=":0">Haug 1928: 415</ref> Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei «kalkrøre». Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.<ref name=":0" />
			{{thumb\|Haug i Hadsel.jpeg\|Oversiktsbilde over gårdene på Haug sett fra Haugstigen. Sentrum for funnene ligger litt til høyre for midten i bildet. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen)}}
			På bruket Unarheim (bnr. 8) alene ble det funnet elleve skjeletter. Under anlegging av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon.<ref name=":0" /> Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn.<ref name=":0" />

	I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale som ble sendt til Tromsø Museum.<ref>Bladet Vesterålen 1966</ref> I 1963 drev Televerket grøftegraving ved gårdshaugen, og her avdekket de tre [[flatmarksgraver]]. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.<ref>Bakke 1986: 2 </ref>		I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale som ble sendt til Tromsø Museum.<ref>Bladet Vesterålen 1966</ref> I 1963 drev Televerket grøftegraving ved gårdshaugen, og her avdekket de tre [[flatmarksgraver]]. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.<ref>Bakke 1986: 2 </ref>

	== De arkeologiske utgravingene ==		== De arkeologiske utgravingene ==
	~~[[Fil:~~Flyfoto fra Haug 1960.jpeg~~\|miniatyr\|419x419px~~\|Flyfoto fra Haug i september 1960. Det var her på gården ''Unarheim (bnr. 8)'' størsteparten av funnene ble gjort. (Foto: Johs Dahl / Telemark Flyselskap) ]]		{{thumb\|Flyfoto fra Haug 1960.jpeg\|Flyfoto fra Haug i september 1960. Det var her på gården ''Unarheim (bnr. 8)'' størsteparten av funnene ble gjort. (Foto: Johs Dahl / Telemark Flyselskap)}}
	Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustning av «yttersi’veien», [[Fylkesvei 7634]] på vestsiden av Hadseløya, mellom Melbu og [[Stokmarknes]]. Gravearbeidet tok til i september, men det ble snart full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.<ref name=":1">Bakke 1986: 4</ref> Tromsø Museum ble varslet og sendte arkeologer til Haug. De konstaterte at det dreide seg om en gravplass og en stor gårdshaug.		Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustning av «yttersi’veien», [[Fylkesvei 7634]] på vestsiden av Hadseløya, mellom Melbu og [[Stokmarknes]]. Gravearbeidet tok til i september, men det ble snart full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.<ref name=":1">Bakke 1986: 4</ref> Tromsø Museum ble varslet og sendte arkeologer til Haug. De konstaterte at det dreide seg om en gravplass og en stor gårdshaug.

Linje 18:		Linje 20:

	Gårdshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem til nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperiode ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk i både førkristen og kristen tid.<ref>Sellevold 1996: 23</ref> Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Gravorienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose.<ref>Sandmo 1990: 68</ref>		Gårdshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem til nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperiode ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk i både førkristen og kristen tid.<ref>Sellevold 1996: 23</ref> Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Gravorienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose.<ref>Sandmo 1990: 68</ref>
	~~[[Fil:~~Haugveien.jpeg~~\|miniatyr\|419x419px~~\|Fylkesvei 7634 ''(Haugveien)'' går like forbi bruket ''Unarheim''. Under asfaltdekket her ble funnene som ledet til utgravningen i 1986 gjort. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]		{{thumb\|Haugveien.jpeg\|Fylkesvei 7634 ''(Haugveien)'' går like forbi bruket ''Unarheim''. Under asfaltdekket her ble funnene som ledet til utgravningen i 1986 gjort. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen)}}
	~~[[Fil:~~Modell av torvkirken.jpeg~~\|miniatyr\|419x419pk~~\|Modell av hvordan kirken på Haug kan ha vært konstruert. (Illustrasjon: Anne-Karine Sandmo / Hadsel Historielag) ]]		{{thumb\|Modell av torvkirken.jpeg\|Modell av hvordan kirken på Haug kan ha vært konstruert. (Illustrasjon: Anne-Karine Sandmo / Hadsel Historielag)}}
	Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, som potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Et område av gårdshaugen hadde en stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallslagene ble det også funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av disse funnene tydet på en lokal hjemmeproduksjon av sko på gården.<ref>Sandmo 1990: 61</ref>		Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, som potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Et område av gårdshaugen hadde en stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallslagene ble det også funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av disse funnene tydet på en lokal hjemmeproduksjon av sko på gården.<ref>Sandmo 1990: 61</ref>

Linje 42:		Linje 44:

	== Haugplanken ==		== Haugplanken ==
	~~[[Fil:~~Haugplanken.jpeg~~\|miniatyr\|419x419pk~~\|Haugplanken inngår i dag i samlingen til Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen)]]		{{thumb\|Haugplanken.jpeg\|Haugplanken inngår i dag i samlingen til Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen)}}
	~~[[Fil:~~Haugplanken - dekor.jpeg\|miniatyr~~\|420x420px~~\|Dekoren på Haugplanken. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]		{{thumb\|Haugplanken - dekor.jpeg\|miniatyr\|Dekoren på Haugplanken. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen)}}
	Sommeren 1989 ble det gjort nok et unikt funn på en av markene ved Unarheim. Like øst for utgravningsfeltene fra 1987 kom bonden Asbjørn Andersen over flere planker og plankestumper i jorda under åkerpløying. En av furuplankene skilte seg ut seg, da denne var dekorert og hadde utskjæringer.<ref name=":5">Munch & Fuglesang 1994: 249</ref> Funnet har derfor blitt kjent som ''Haugplanken'', men også omtalt som ''Hadselplanken'' og ''Hadselstykket''.		Sommeren 1989 ble det gjort nok et unikt funn på en av markene ved Unarheim. Like øst for utgravningsfeltene fra 1987 kom bonden Asbjørn Andersen over flere planker og plankestumper i jorda under åkerpløying. En av furuplankene skilte seg ut seg, da denne var dekorert og hadde utskjæringer.<ref name=":5">Munch & Fuglesang 1994: 249</ref> Funnet har derfor blitt kjent som ''Haugplanken'', men også omtalt som ''Hadselplanken'' og ''Hadselstykket''.

Linje 53:		Linje 55:

	Funksjonsaspektet ved Haugplanken har vært gjenstand for flere tolkninger. Basert på funnkonteksten ble plankens sekundære bruksområde antatt å ha vært et kistelokk. Den opprinnelige funksjonen har derimot vært vanskeligere å fastslå.		Funksjonsaspektet ved Haugplanken har vært gjenstand for flere tolkninger. Basert på funnkonteksten ble plankens sekundære bruksområde antatt å ha vært et kistelokk. Den opprinnelige funksjonen har derimot vært vanskeligere å fastslå.
	~~[[Fil:~~Haugplanken - dekor (III).jpeg~~\|miniatyr\|419x419pk~~\|Dekoren på Haugplanken. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]		{{thumb\|Haugplanken - dekor (III).jpeg\|Dekoren på Haugplanken. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen)}}
	Til sammen fem naglehull i endene viser tydelig at planken har vært montert som del av en større konstruksjon, men samtidig er det påfallende at ornamenteringen ser ut til å ikke være fullført.<ref name=":7" /> Posisjonen har med stor sannsynlighet vært vertikal, basert på plankens format og ornamenteringens plassering og motiv. Hovedtolkningene rundt plankens opprinnelig funksjon peker mot at den enten har vært del av et praktmøbel eller inngått i en bygningskonstruksjon.<ref name=":6">Munch & Fuglesang 1994: 252</ref> På bakgrunn av funnene fra utgravningene i 1987 fremstår det som sannsynlig at planken kan ha tilhørt en av de tidlige kirkebygningene på stedet, trolig som en del av veggkonstruksjonen.<ref name=":6" />		Til sammen fem naglehull i endene viser tydelig at planken har vært montert som del av en større konstruksjon, men samtidig er det påfallende at ornamenteringen ser ut til å ikke være fullført.<ref name=":7" /> Posisjonen har med stor sannsynlighet vært vertikal, basert på plankens format og ornamenteringens plassering og motiv. Hovedtolkningene rundt plankens opprinnelig funksjon peker mot at den enten har vært del av et praktmøbel eller inngått i en bygningskonstruksjon.<ref name=":6">Munch & Fuglesang 1994: 252</ref> På bakgrunn av funnene fra utgravningene i 1987 fremstår det som sannsynlig at planken kan ha tilhørt en av de tidlige kirkebygningene på stedet, trolig som en del av veggkonstruksjonen.<ref name=":6" />

Linje 65:		Linje 67:
	I nyere tid er det gjort en rekke funn av ulike gjenstander på jordene rundt gårdshaugen med metallsøkere.		I nyere tid er det gjort en rekke funn av ulike gjenstander på jordene rundt gårdshaugen med metallsøkere.

	== ~~Fotnoter~~ ==		== Referanser ==
	<references />		<references />

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	* Bakke, Einar. (1986, 30. september). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vesteraalen_null_null_19860930_66_150_1 Yttersi’vegen på Haug: Oldtidsfunn gjort under vegarbeidet]. ''Bladet Vesterålen.''		* Bakke, Einar. (1986, 30. september). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vesteraalen_null_null_19860930_66_150_1 Yttersi’vegen på Haug: Oldtidsfunn gjort under vegarbeidet]. ''Bladet Vesterålen.''
	* Bakke, Einar. (1986, 22. oktober). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vesteraalen_null_null_19861022_66_163_1 Viktig funn i Hadsel]. ''Bladet Vesterålen.''		* Bakke, Einar. (1986, 22. oktober). [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vesteraalen_null_null_19861022_66_163_1 Viktig funn i Hadsel]. ''Bladet Vesterålen.''
Linje 86:		Linje 87:
	[[Kategori:Middelalderkirker]]		[[Kategori:Middelalderkirker]]
	[[Kategori:Arkeologi]]		[[Kategori:Arkeologi]]
			{{bm}}
			{{artikkelkoord\|68.50344697\|N\|14.74841963\|Ø}}

Siri Iversen: -

2026-05-27T07:54:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Haug kirkested i Hadsel.png\|miniatyr\|419x419px\|Gården Haug i Hadsel slik arkeologene tror den var i yngre-jernalder-vikingtid. (Illustrasjon: Grethe Sætveit / Hadsel Historielag) ]]		[[Fil:Haug kirkested i Hadsel.png\|miniatyr\|419x419px\|Gården Haug i Hadsel slik arkeologene tror den var i yngre-jernalder-vikingtid. (Illustrasjon: Grethe Sætveit / Hadsel Historielag) ]]
	'''[[Haug kirkested (Hadsel)\|Haug kirkested]]''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården [[Haug (Hadsel gnr. 51)]] på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.		'''[[Haug kirkested (Hadsel)\|Haug kirkested]]''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården [[Haug (Hadsel gnr. 51)\|Haug (gnr. 51)]] på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.

	==De eldste funnene==		==De eldste funnene==

Siri Iversen: lenke

2026-05-27T07:53:23Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 07:53
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Haug kirkested i Hadsel.png\|miniatyr\|419x419px\|Gården Haug i Hadsel slik arkeologene tror den var i yngre-jernalder-vikingtid. (Illustrasjon: Grethe Sætveit / Hadsel Historielag) ]]		[[Fil:Haug kirkested i Hadsel.png\|miniatyr\|419x419px\|Gården Haug i Hadsel slik arkeologene tror den var i yngre-jernalder-vikingtid. (Illustrasjon: Grethe Sætveit / Hadsel Historielag) ]]
	'''[[Haug kirkested (Hadsel)\|Haug kirkested]]''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.		'''[[Haug kirkested (Hadsel)\|Haug kirkested]]''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården [[Haug (Hadsel gnr. 51)]] på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.

	==De eldste funnene==		==De eldste funnene==

Siri Iversen: lenke på oppslagsordet

2026-05-27T07:49:58Z

lenke på oppslagsordet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mai 2026 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Haug kirkested i Hadsel.png\|miniatyr\|419x419px\|Gården Haug i Hadsel slik arkeologene tror den var i yngre-jernalder-vikingtid. (Illustrasjon: Grethe Sætveit / Hadsel Historielag) ]]		[[Fil:Haug kirkested i Hadsel.png\|miniatyr\|419x419px\|Gården Haug i Hadsel slik arkeologene tror den var i yngre-jernalder-vikingtid. (Illustrasjon: Grethe Sætveit / Hadsel Historielag) ]]
	'''Haug kirkested''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.		'''[[Haug kirkested (Hadsel)\|Haug kirkested]]''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.

	==De eldste funnene==		==De eldste funnene==

Siri Iversen: Siri Iversen flyttet siden Haug kirkested til Haug kirkested (Hadsel): presisering siden det er flere kirker som heter haug

2026-05-26T12:40:11Z

Siri Iversen flyttet siden Haug kirkested til Haug kirkested (Hadsel): presisering siden det er flere kirker som heter haug

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 12:40

Thomas Gundersen Fredriksen: Fjernet "Under arbeid"-malen og endret kategori på artikkelen

2026-05-26T08:42:19Z

Fjernet "Under arbeid"-malen og endret kategori på artikkelen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 08:42
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid Tromsø}}~~
	[[Fil:Haug kirkested i Hadsel.png\|miniatyr\|419x419px\|Gården Haug i Hadsel slik arkeologene tror den var i yngre-jernalder-vikingtid. (Illustrasjon: Grethe Sætveit / Hadsel Historielag) ]]		[[Fil:Haug kirkested i Hadsel.png\|miniatyr\|419x419px\|Gården Haug i Hadsel slik arkeologene tror den var i yngre-jernalder-vikingtid. (Illustrasjon: Grethe Sætveit / Hadsel Historielag) ]]
	'''Haug kirkested''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.		'''Haug kirkested''' er et middelaldersk kirkested og arkeologisk kulturminne på gården Haug (gnr. 51) på [[Hadseløya]] i [[Hadsel kommune]]. Det forhenværende kirkestedet omfatter rester av en mulig torvkirke, en kristen gravplass og en større gårdshaug. Kirkestedet ble påvist ved arkeologiske utgravninger sommeren 1987.
Linje 67:		Linje 66:

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
	~~[[Kategori:Under arbeid]]~~
	<references />		<references />

Thomas Gundersen Fredriksen: Korrektur og etterarbeid på teksten

2026-05-19T10:14:28Z

Korrektur og etterarbeid på teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 10:14
Linje 13:		Linje 13:

	== De arkeologiske utgravingene ==		== De arkeologiske utgravingene ==
	[[Fil:Flyfoto fra Haug 1960.jpeg\|miniatyr\|419x419px\|Flyfoto fra Haug i september 1960. ~~Her~~ på gården Unarheim (bnr. 8) ble ~~det~~ gjort ~~en rekke funn~~. (Foto: Johs Dahl / Telemark Flyselskap) ]]		[[Fil:Flyfoto fra Haug 1960.jpeg\|miniatyr\|419x419px\|Flyfoto fra Haug i september 1960. Det var her på gården ''Unarheim (bnr. 8)'' størsteparten av funnene ble gjort. (Foto: Johs Dahl / Telemark Flyselskap) ]]
	Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustning av «yttersi’veien», [[Fylkesvei 7634]] på vestsiden av Hadseløya, mellom Melbu og [[Stokmarknes]]. Gravearbeidet tok til i september, men det ble snart full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.<ref name=":1">Bakke 1986: 4</ref> Tromsø Museum ble varslet og sendte arkeologer til Haug. De konstaterte at det dreide seg om en gravplass og en stor gårdshaug.		Høsten 1986 startet Statens Vegvesen en opprustning av «yttersi’veien», [[Fylkesvei 7634]] på vestsiden av Hadseløya, mellom Melbu og [[Stokmarknes]]. Gravearbeidet tok til i september, men det ble snart full stans etter at en av gravemaskinførerne hadde fått to kranier i skuffen.<ref name=":1">Bakke 1986: 4</ref> Tromsø Museum ble varslet og sendte arkeologer til Haug. De konstaterte at det dreide seg om en gravplass og en stor gårdshaug.

Linje 19:		Linje 19:

	Gårdshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem til nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperiode ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk i både førkristen og kristen tid.<ref>Sellevold 1996: 23</ref> Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Gravorienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose.<ref>Sandmo 1990: 68</ref>		Gårdshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem til nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperiode ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk i både førkristen og kristen tid.<ref>Sellevold 1996: 23</ref> Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Gravorienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose.<ref>Sandmo 1990: 68</ref>
	[[Fil:Haugveien.jpeg\|miniatyr\|419x419px\|Fylkesvei 7634 (Haugveien) går like forbi bruket Unarheim. Under asfaltdekket her ble ~~funnet gjort~~ som ledet til utgravningen i 1986. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]		[[Fil:Haugveien.jpeg\|miniatyr\|419x419px\|Fylkesvei 7634 ''(Haugveien)'' går like forbi bruket ''Unarheim''. Under asfaltdekket her ble funnene som ledet til utgravningen i 1986 gjort. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]
	[[Fil:Modell av torvkirken.jpeg\|miniatyr\|419x419pk\|Modell ~~som forklarer~~ hvordan kirken på Haug kan ha vært konstruert. (Illustrasjon: Anne-Karine Sandmo / Hadsel Historielag) ]]		[[Fil:Modell av torvkirken.jpeg\|miniatyr\|419x419pk\|Modell av hvordan kirken på Haug kan ha vært konstruert. (Illustrasjon: Anne-Karine Sandmo / Hadsel Historielag) ]]
	Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, som potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Et område av gårdshaugen hadde en stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallslagene ble det også funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av disse funnene tydet på en lokal hjemmeproduksjon av sko på gården.<ref>Sandmo 1990: 61</ref>		Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, som potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Et område av gårdshaugen hadde en stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallslagene ble det også funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av disse funnene tydet på en lokal hjemmeproduksjon av sko på gården.<ref>Sandmo 1990: 61</ref>

Thomas Gundersen Fredriksen: Korrektur og etterarbeid på teksten

2026-05-19T10:11:25Z

Korrektur og etterarbeid på teksten

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 10:11
Linje 10:		Linje 10:
	I 1878/79 drev oppsitteren på bnr. 11, Jens Rasmussen, med dreneringsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister. Hver kiste var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje.<ref name=":0">Haug 1928: 415</ref> Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei «kalkrøre». Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.<ref name=":0" />[[Fil:Haug i Hadsel.jpeg\|miniatyr\|419x419pk\|Oversiktsbilde over gårdene på Haug sett fra Haugstigen. Sentrum for funnene ligger litt til høyre for midten i bildet. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]På bruket Unarheim (bnr. 8) alene ble det funnet elleve skjeletter. Under anlegging av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon.<ref name=":0" /> Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn.<ref name=":0" />		I 1878/79 drev oppsitteren på bnr. 11, Jens Rasmussen, med dreneringsarbeid på marken mellom fjellfoten og bebyggelsen da han fant 7 likkister. Hver kiste var laget av fire bord, i tillegg til lokk og bunn. I enden på hvert bord var det stanset ut et hull på størrelse med en femøring. Trolig var kistebordene sammenbundet med vidje.<ref name=":0">Haug 1928: 415</ref> Kvaliteten på treverket var fremdeles god, mens beinmaterialet i kistene var oppløst til ei «kalkrøre». Historien forteller at Jens Rasmussen tok vare på de beste bordene og brukte dem til «kasse» på bikkvognen sin.<ref name=":0" />[[Fil:Haug i Hadsel.jpeg\|miniatyr\|419x419pk\|Oversiktsbilde over gårdene på Haug sett fra Haugstigen. Sentrum for funnene ligger litt til høyre for midten i bildet. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]På bruket Unarheim (bnr. 8) alene ble det funnet elleve skjeletter. Under anlegging av en fjøsmur ble det i 1878 funnet 7 skjeletter i jorda. Skjelettrestene ble samlet sammen og lagt i muren som var under konstruksjon.<ref name=":0" /> Omkring 1912-13 ble det funnet ytterligere to skjeletter under gjerding. Disse ble imidlertid gravd ned igjen på samme sted. Noen år senere ble det funnet ytterligere to skjeletter, et voksent menneske og et barn.<ref name=":0" />

	I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale som ble sendt til Tromsø Museum.<ref>Bladet Vesterålen 1966</ref> I 1963 drev Televerket grøftegraving ved gårdshaugen, og her avdekket de tre flatmarksgraver. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.<ref>Bakke 1986: 2 </ref>		I 1959 og 1965 gjorde to av gårdbrukerne funn av skjelettmateriale som ble sendt til Tromsø Museum.<ref>Bladet Vesterålen 1966</ref> I 1963 drev Televerket grøftegraving ved gårdshaugen, og her avdekket de tre [[flatmarksgraver]]. Funnet ble imidlertid aldri rapportert, noe som førte til at Vegvesenet skulle få seg en overraskelse i 1986.<ref>Bakke 1986: 2 </ref>

	== De arkeologiske utgravingene ==		== De arkeologiske utgravingene ==
Linje 21:		Linje 21:
	[[Fil:Haugveien.jpeg\|miniatyr\|419x419px\|Fylkesvei 7634 (Haugveien) går like forbi bruket Unarheim. Under asfaltdekket her ble funnet gjort som ledet til utgravningen i 1986. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]		[[Fil:Haugveien.jpeg\|miniatyr\|419x419px\|Fylkesvei 7634 (Haugveien) går like forbi bruket Unarheim. Under asfaltdekket her ble funnet gjort som ledet til utgravningen i 1986. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]
	[[Fil:Modell av torvkirken.jpeg\|miniatyr\|419x419pk\|Modell som forklarer hvordan kirken på Haug kan ha vært konstruert. (Illustrasjon: Anne-Karine Sandmo / Hadsel Historielag) ]]		[[Fil:Modell av torvkirken.jpeg\|miniatyr\|419x419pk\|Modell som forklarer hvordan kirken på Haug kan ha vært konstruert. (Illustrasjon: Anne-Karine Sandmo / Hadsel Historielag) ]]
	Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, som potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Et område av gårdshaugen hadde en stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallslagene ble det også funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av funnene tydet på hjemmeproduksjon på gården.<ref>Sandmo 1990: 61</ref>		Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, som potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Et område av gårdshaugen hadde en stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallslagene ble det også funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av disse funnene tydet på en lokal hjemmeproduksjon av sko på gården.<ref>Sandmo 1990: 61</ref>

	Etter utgravningene ble området frigitt for videre vegarbeid. Før veien var ferdigstilt, dukket det opp ytterligere skjelettmateriale som ble tatt vare på og sendt til Tromsø Museum. Under utgravningene hadde arkeologene påvist restene av en bygning, men hva dette var, skulle ~~første~~ offentliggjøres i 1988.		Etter utgravningene ble området frigitt for videre vegarbeid. Før veien var ferdigstilt, dukket det opp ytterligere skjelettmateriale som ble tatt vare på og sendt til Tromsø Museum. Under utgravningene hadde arkeologene påvist restene av en bygning, men hva dette var, skulle først offentliggjøres i 1988.

	== Torvkirken ==		== Torvkirken ==

Thomas Gundersen Fredriksen: Lagt til illustrasjon

2026-05-19T09:15:08Z

Lagt til illustrasjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2026 kl. 09:15
Linje 20:		Linje 20:
	Gårdshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem til nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperiode ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk i både førkristen og kristen tid.<ref>Sellevold 1996: 23</ref> Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Gravorienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose.<ref>Sandmo 1990: 68</ref>		Gårdshaugen ble datert til eldre jernalder med kontinuerlig bosetning frem til nåtiden. Gravene ble C-14-datert til perioden ca. 995 – ca. 1255. Selve gravplassens bruksperiode ble datert til perioden ca. 970 – ca. 1070, noe som viser til bruk i både førkristen og kristen tid.<ref>Sellevold 1996: 23</ref> Gravskikken på Haug var blandet, med innslag av både kristne og førkristne elementer. Skjelettenes stillinger i gravene varierte fra mageleie til sovestilling og utstrakt ryggleie. Gravorienteringen varierte over mer enn en kvart kompassrose.<ref>Sandmo 1990: 68</ref>
	[[Fil:Haugveien.jpeg\|miniatyr\|419x419px\|Fylkesvei 7634 (Haugveien) går like forbi bruket Unarheim. Under asfaltdekket her ble funnet gjort som ledet til utgravningen i 1986. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]		[[Fil:Haugveien.jpeg\|miniatyr\|419x419px\|Fylkesvei 7634 (Haugveien) går like forbi bruket Unarheim. Under asfaltdekket her ble funnet gjort som ledet til utgravningen i 1986. (Foto: Thomas Gundersen Fredriksen) ]]
			[[Fil:Modell av torvkirken.jpeg\|miniatyr\|419x419pk\|Modell som forklarer hvordan kirken på Haug kan ha vært konstruert. (Illustrasjon: Anne-Karine Sandmo / Hadsel Historielag) ]]
	Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, som potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Et område av gårdshaugen hadde en stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallslagene ble det også funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av funnene tydet på hjemmeproduksjon på gården.<ref>Sandmo 1990: 61</ref>		Andre funn fra utgravningen omfattet vanlig gårds- og husholdningsavfall, som potteskår, jernbiter, deler av baksteheller, krittpiper, bryner og glasskår. Et område av gårdshaugen hadde en stor konsentrasjon av lærkutt og rester av sko, nærmere 1000 biter. I avfallslagene ble det også funnet flere godt bevarte sko. Sålestørrelsene vitnet om representasjon av både barne-, kvinne- og mannssko. Undersøkelsene av funnene tydet på hjemmeproduksjon på gården.<ref>Sandmo 1990: 61</ref>

Thomas Gundersen Fredriksen: Korrektur og etterarbeid på teksten

2026-05-19T08:57:36Z

Korrektur og etterarbeid på teksten

Vis endringer