Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3) - Sideversjonshistorikk

Per tore på 19. jun. 2025 kl. 12:13

2025-06-19T12:13:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jun. 2025 kl. 12:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Haugen\|bilde=Hanestadhaugen 1.jpg\|bildetekst=Haugen (Hanestadhaugen). {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Nordre Hanestadhaugen\|førstnevnt=1774\|utskilt=1846\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=134/3\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Haugen\|bilde=Hanestadhaugen 1.jpg\|bildetekst=Haugen (Hanestadhaugen). {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Nordre Hanestadhaugen\|førstnevnt=1774\|utskilt=1846\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=134/3\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}
	'''[[Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3)\|Haugen]]''' er et småbruk (gnr. 134/3) på Brandval østside i [[Kongsvinger kommune]]. Det var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Hanestad og gikk da under navnet Nordre Hanestadhaugen Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere [[Nor skole\|Nor krets]], i daværende [[Brandval kommune]].		'''[[Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3)\|Haugen]]''' er et småbruk (gnr. 134/3) på Brandval østside i [[Kongsvinger kommune]]. Det var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden [[Hanestad (Kongsvinger gnr. 134)\|Hanestad]] og gikk da under navnet Nordre Hanestadhaugen Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere [[Nor skole\|Nor krets]], i daværende [[Brandval kommune]].

	Stedet ligger øst for nordenden av [[Nugguren]] og ~~200 meter~~ øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra 1790 og 1805, se under [[Tveter (Kongsvinger gnr. 101/5)\|Tveter]].		Stedet ligger øst for nordenden av [[Nugguren]] og 0,2 km øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra 1790 og 1805, se under [[Tveter (Kongsvinger gnr. 101/5)\|Tveter]].

	== Husmannstida ==		== Husmannstida ==
Linje 12:		Linje 12:
	Nils Olsen, født 1794 fra [[Nilsrud under Nordre Nor (Kongsvinger gnr. 100/2)\|Nilsrud]], giftet seg i 1832 med Olea Eriksdatter, født 1810 fra Lundhaug. De bodde først på plassen Nilsrud, og fikk i 1832 et pikebarn som døde etter 11 dager. I 1833 kom Ole og i 1836 ble Thore født. Så flyttet de til Hanestadhaugen. Her fikk de Olea i 1839, Erik i 1842, Amund i 1845 og ei ny datter i 1846. I kirkebøkene står Olea, men dette er nok Karen! Se tellingen 1865. I 1840 fikk Nils bruksrett til Haugen, og i 1853 fikk han kjøpt bruket.		Nils Olsen, født 1794 fra [[Nilsrud under Nordre Nor (Kongsvinger gnr. 100/2)\|Nilsrud]], giftet seg i 1832 med Olea Eriksdatter, født 1810 fra Lundhaug. De bodde først på plassen Nilsrud, og fikk i 1832 et pikebarn som døde etter 11 dager. I 1833 kom Ole og i 1836 ble Thore født. Så flyttet de til Hanestadhaugen. Her fikk de Olea i 1839, Erik i 1842, Amund i 1845 og ei ny datter i 1846. I kirkebøkene står Olea, men dette er nok Karen! Se tellingen 1865. I 1840 fikk Nils bruksrett til Haugen, og i 1853 fikk han kjøpt bruket.

	Ved tellingen 1865 er Nils død, og enka Olea Eriksdatter er benevnt gardbruker og selveier. Hun bor sammen med fem barn: Olea 26 år, Erik 25 år, Amund 22 år, Karen 19 år og Martin 9 år. Bruket hadde 1 hest og fødde 4 kuer, 9 sauer og 1 gris, og sådde samtidig ⅛ tønne rug, ¼ ~~tn.~~ bygg, ¾ ~~tn.~~ blandkorn, 2½ ~~tn.~~ havre, 1 [[skjeppe]] erter og satte 4 ~~tn.~~ poteter. En nokså stor plass med andre ord. Det blir sønnen Erik som overtar, men ved tellingen 1875 er han her som husmann uten jord og har kun 1 hest til tømmerkjøring.		Ved tellingen 1865 er Nils død, og enka Olea Eriksdatter er benevnt gardbruker og selveier. Hun bor sammen med fem barn: Olea 26 år, Erik 25 år, Amund 22 år, Karen 19 år og Martin 9 år. Bruket hadde 1 hest og fødde 4 kuer, 9 sauer og 1 gris, og sådde samtidig ⅛ tønne rug, ¼ tønne bygg, ¾ tønne blandkorn, 2½ tønner havre, 1 [[skjeppe]] erter og satte 4 tønner poteter. En nokså stor plass med andre ord. Det blir sønnen Erik som overtar, men ved tellingen 1875 er han her som husmann uten jord og har kun 1 hest til tømmerkjøring.
	{{Thumb\|Hanestadhaugen 2.jpg\|Hanestadhaugen.\|Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune\|1953}}		{{Thumb\|Hanestadhaugen 2.jpg\|Hanestadhaugen.\|Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune\|1953}}
	Erik Nilsen, født 1842, er gift med Pouline Pedersdatter, født 1840 fra Bruntjernsberget. Eriks brødre Amund og Martin er også på plassen. I tillegg bor en innerst-familie her: Johannes Svensen, født 1834 fra Hunnerud i Sverige er gift med Hanna Olsdatter, født 1837 i Våler, og de har to barn, barnepike og en svensk farfar som selger sønnens vevskjeer. Johannes Svensen før 1 ku, 1 sau og 1 geit.		Erik Nilsen, født 1842, er gift med Pouline Pedersdatter, født 1840 fra Bruntjernsberget. Eriks brødre Amund og Martin er også på plassen. I tillegg bor en innerst-familie her: Johannes Svensen, født 1834 fra Hunnerud i Sverige er gift med Hanna Olsdatter, født 1837 i Våler, og de har to barn, barnepike og en svensk farfar som selger sønnens vevskjeer. Johannes Svensen før 1 ku, 1 sau og 1 geit.

Per tore på 30. mar. 2025 kl. 12:05

2025-03-30T12:05:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2025 kl. 12:05
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Haugen\|bilde=Hanestadhaugen 1.jpg\|bildetekst=Haugen (Hanestadhaugen). {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Hanestadhaugen\|førstnevnt=1774\|utskilt=1846\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=134/3\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Haugen\|bilde=Hanestadhaugen 1.jpg\|bildetekst=Haugen (Hanestadhaugen). {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Nordre Hanestadhaugen\|førstnevnt=1774\|utskilt=1846\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=134/3\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}
	'''[[Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3)\|Haugen]]''' er et småbruk (gnr. 134/3) på Brandval østside i [[Kongsvinger kommune]]. Det var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Hanestad og gikk da under navnet Nordre Hanestadhaugen Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere [[Nor skole\|Nor krets]], i daværende [[Brandval kommune]].		'''[[Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3)\|Haugen]]''' er et småbruk (gnr. 134/3) på Brandval østside i [[Kongsvinger kommune]]. Det var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Hanestad og gikk da under navnet Nordre Hanestadhaugen Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere [[Nor skole\|Nor krets]], i daværende [[Brandval kommune]].

Per tore: Gjort noen endringer

2025-03-30T11:58:55Z

Gjort noen endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2025 kl. 11:58
Linje 1:		Linje 1:
	{{Infoboks gard\|navn=Haugen\|bilde=Hanestadhaugen 1.jpg\|bildetekst=Haugen (Hanestadhaugen) ~~på flyfoto fra 1962~~. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.\|altnavn=Hanestadhaugen\|førstnevnt=1774\|utskilt=1846\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (~~tidl.~~ Hedmark)\|~~bnr~~=134/3\|type=Småbruk (~~tidl.~~ husmannsplass)}}		{{Infoboks gard\|navn=Haugen\|bilde=Hanestadhaugen 1.jpg\|bildetekst=Haugen (Hanestadhaugen). {{Byline\|[[Widerøes Flyveselskap]]/Kongsvinger kommune\|1962}}\|altnavn=Hanestadhaugen\|førstnevnt=1774\|utskilt=1846\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidligere Hedmark)\|gnr=134/3\|type=Småbruk (tidligere husmannsplass)}}
	'''[[Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3)\|Haugen]]''' er et småbruk (gnr. 134/3) på Brandval østside i [[Kongsvinger kommune]]. Det var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Hanestad og gikk da under navnet Hanestadhaugen ~~(nordre).~~ Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor krets, i daværende [[Brandval kommune]].		'''[[Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3)\|Haugen]]''' er et småbruk (gnr. 134/3) på Brandval østside i [[Kongsvinger kommune]]. Det var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Hanestad og gikk da under navnet Nordre Hanestadhaugen Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere [[Nor skole\|Nor krets]], i daværende [[Brandval kommune]].

	Stedet ligger øst for nordenden av [[Nugguren]] og 200 øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra 1790 og 1805, se under [[Tveter (Kongsvinger gnr. 101/5)\|Tveter]].		Stedet ligger øst for nordenden av [[Nugguren]] og 200 meter øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra 1790 og 1805, se under [[Tveter (Kongsvinger gnr. 101/5)\|Tveter]].

	== Husmannstida ==		== Husmannstida ==
Linje 12:		Linje 12:
	Nils Olsen, født 1794 fra [[Nilsrud under Nordre Nor (Kongsvinger gnr. 100/2)\|Nilsrud]], giftet seg i 1832 med Olea Eriksdatter, født 1810 fra Lundhaug. De bodde først på plassen Nilsrud, og fikk i 1832 et pikebarn som døde etter 11 dager. I 1833 kom Ole og i 1836 ble Thore født. Så flyttet de til Hanestadhaugen. Her fikk de Olea i 1839, Erik i 1842, Amund i 1845 og ei ny datter i 1846. I kirkebøkene står Olea, men dette er nok Karen! Se tellingen 1865. I 1840 fikk Nils bruksrett til Haugen, og i 1853 fikk han kjøpt bruket.		Nils Olsen, født 1794 fra [[Nilsrud under Nordre Nor (Kongsvinger gnr. 100/2)\|Nilsrud]], giftet seg i 1832 med Olea Eriksdatter, født 1810 fra Lundhaug. De bodde først på plassen Nilsrud, og fikk i 1832 et pikebarn som døde etter 11 dager. I 1833 kom Ole og i 1836 ble Thore født. Så flyttet de til Hanestadhaugen. Her fikk de Olea i 1839, Erik i 1842, Amund i 1845 og ei ny datter i 1846. I kirkebøkene står Olea, men dette er nok Karen! Se tellingen 1865. I 1840 fikk Nils bruksrett til Haugen, og i 1853 fikk han kjøpt bruket.

	Ved tellingen 1865 er Nils død, og enka Olea Eriksdatter er benevnt gardbruker og selveier. Hun bor sammen med fem barn: Olea 26 år, Erik 25 år, Amund 22 år, Karen 19 år og Martin 9 år. Bruket hadde 1 hest og fødde 4 kuer, 9 sauer og 1 gris, og sådde samtidig ~~1/8~~ tønne rug, ¼ tn. bygg, ~~6/8~~ tn. blandkorn, ~~2,5~~ tn. havre, 1~~/16 tn.~~ erter og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord. Det blir sønnen Erik som overtar, men ved tellingen 1875 er han her som husmann uten jord og har kun 1 hest til tømmerkjøring.		Ved tellingen 1865 er Nils død, og enka Olea Eriksdatter er benevnt gardbruker og selveier. Hun bor sammen med fem barn: Olea 26 år, Erik 25 år, Amund 22 år, Karen 19 år og Martin 9 år. Bruket hadde 1 hest og fødde 4 kuer, 9 sauer og 1 gris, og sådde samtidig ⅛ tønne rug, ¼ tn. bygg, ¾ tn. blandkorn, 2½ tn. havre, 1 [[skjeppe]] erter og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord. Det blir sønnen Erik som overtar, men ved tellingen 1875 er han her som husmann uten jord og har kun 1 hest til tømmerkjøring.
	~~[[Fil:~~Hanestadhaugen 2.jpg~~\|miniatyr~~\|Hanestadhaugen ~~1953~~. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune~~.]]~~		{{Thumb\|Hanestadhaugen 2.jpg\|Hanestadhaugen.\|Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune\|1953}}
	Erik Nilsen, født 1842, er gift med Pouline Pedersdatter, født 1840 fra Bruntjernsberget. Eriks brødre Amund og Martin er også på plassen. I tillegg bor en innerst-familie her: Johannes Svensen, født 1834 fra Hunnerud i Sverige er gift med Hanna Olsdatter, født 1837 i Våler, og de har to barn, barnepike og en svensk farfar som selger sønnens vevskjeer. Johannes Svensen før 1 ku, 1 sau og 1 geit.		Erik Nilsen, født 1842, er gift med Pouline Pedersdatter, født 1840 fra Bruntjernsberget. Eriks brødre Amund og Martin er også på plassen. I tillegg bor en innerst-familie her: Johannes Svensen, født 1834 fra Hunnerud i Sverige er gift med Hanna Olsdatter, født 1837 i Våler, og de har to barn, barnepike og en svensk farfar som selger sønnens vevskjeer. Johannes Svensen før 1 ku, 1 sau og 1 geit.

Linje 22:		Linje 22:
	== Sjølstendig bruk ==		== Sjølstendig bruk ==

	~~[[Fil:~~Hanestadhaugen 1800.jpg~~\|miniatyr~~\|Hanestadhaugen på kart fra 1805. Kartverkets historiske arkiv. Se også kart under plassen Tveter.]]		{{Thumb\|Hanestadhaugen 1800.jpg\|Hanestadhaugen på kart fra 1805. Kartverkets historiske arkiv. Se også kart under plassen Tveter.}}
	Thorstein G. Moen sikret seg skjøte på bruket i 1918, men overlot det i 1922 til yngstesønnen Einar J. Haugen. Han står også som eier i 1950. Per Otto og Bjørn Moe overtok senere.		Thorstein G. Moen sikret seg skjøte på bruket i 1918, men overlot det i 1922 til yngstesønnen Einar J. Haugen. Han står også som eier i 1950. Per Otto og Bjørn Moe overtok senere.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"
Linje 41:		Linje 41:
	*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
	*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.
	{{artikkelkoord\|60.~~3386581~~\|N\|12.~~0693372~~\|Ø}}		{{artikkelkoord\|60.33865\|N\|12.06933\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Per tore på 30. mar. 2025 kl. 09:05

2025-03-30T09:05:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mar. 2025 kl. 09:05
Linje 10:		Linje 10:
	Jon var sønn til Hans på Hanestadmoen, bnr. 2. Han giftet seg med Anne Hansdatter fra Strømsnes i 1799, og samme år fikk de datteren Anne, som bare ble 3 uker gammel. Det er med vemod fortsettelsen berettes. Heller ikke jentefødsel i 1804, 1807 og 1810 med Anne som navn i nøddåp ga familien flere barn. Familiens videre skjebne er ikke kjent.		Jon var sønn til Hans på Hanestadmoen, bnr. 2. Han giftet seg med Anne Hansdatter fra Strømsnes i 1799, og samme år fikk de datteren Anne, som bare ble 3 uker gammel. Det er med vemod fortsettelsen berettes. Heller ikke jentefødsel i 1804, 1807 og 1810 med Anne som navn i nøddåp ga familien flere barn. Familiens videre skjebne er ikke kjent.

	Nils Olsen, født 1794 fra [[Nilsrud under Nor ~~nordre~~\|Nilsrud]], giftet seg i 1832 med Olea Eriksdatter, født 1810 fra Lundhaug. De bodde først på plassen Nilsrud, og fikk i 1832 et pikebarn som døde etter 11 dager. I 1833 kom Ole og i 1836 ble Thore født. Så flyttet de til Hanestadhaugen. Her fikk de Olea i 1839, Erik i 1842, Amund i 1845 og ei ny datter i 1846. I kirkebøkene står Olea, men dette er nok Karen! Se tellingen 1865. I 1840 fikk Nils bruksrett til Haugen, og i 1853 fikk han kjøpt bruket.		Nils Olsen, født 1794 fra [[Nilsrud under Nordre Nor (Kongsvinger gnr. 100/2)\|Nilsrud]], giftet seg i 1832 med Olea Eriksdatter, født 1810 fra Lundhaug. De bodde først på plassen Nilsrud, og fikk i 1832 et pikebarn som døde etter 11 dager. I 1833 kom Ole og i 1836 ble Thore født. Så flyttet de til Hanestadhaugen. Her fikk de Olea i 1839, Erik i 1842, Amund i 1845 og ei ny datter i 1846. I kirkebøkene står Olea, men dette er nok Karen! Se tellingen 1865. I 1840 fikk Nils bruksrett til Haugen, og i 1853 fikk han kjøpt bruket.

	Ved tellingen 1865 er Nils død, og enka Olea Eriksdatter er benevnt gardbruker og selveier. Hun bor sammen med fem barn: Olea 26 år, Erik 25 år, Amund 22 år, Karen 19 år og Martin 9 år. Bruket hadde 1 hest og fødde 4 kuer, 9 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, ¼ tn. bygg, 6/8 tn. blandkorn, 2,5 tn. havre, 1/16 tn. erter og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord. Det blir sønnen Erik som overtar, men ved tellingen 1875 er han her som husmann uten jord og har kun 1 hest til tømmerkjøring.		Ved tellingen 1865 er Nils død, og enka Olea Eriksdatter er benevnt gardbruker og selveier. Hun bor sammen med fem barn: Olea 26 år, Erik 25 år, Amund 22 år, Karen 19 år og Martin 9 år. Bruket hadde 1 hest og fødde 4 kuer, 9 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, ¼ tn. bygg, 6/8 tn. blandkorn, 2,5 tn. havre, 1/16 tn. erter og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord. Det blir sønnen Erik som overtar, men ved tellingen 1875 er han her som husmann uten jord og har kun 1 hest til tømmerkjøring.

Per tore på 20. mar. 2025 kl. 17:49

2025-03-20T17:49:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2025 kl. 17:49
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3)\|Haugen]]''' er et småbruk (gnr. 134/3) på Brandval østside i [[Kongsvinger kommune]]. Det var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Hanestad og gikk da under navnet Hanestadhaugen (nordre). Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor krets, i daværende [[Brandval kommune]].		'''[[Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3)\|Haugen]]''' er et småbruk (gnr. 134/3) på Brandval østside i [[Kongsvinger kommune]]. Det var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Hanestad og gikk da under navnet Hanestadhaugen (nordre). Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor krets, i daværende [[Brandval kommune]].

	Stedet ligger øst for nordenden av [[Nugguren]] og 200 øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra 1790 og 1805, se under [[Tveter (Kongsvinger)\|Tveter]].		Stedet ligger øst for nordenden av [[Nugguren]] og 200 øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra 1790 og 1805, se under [[Tveter (Kongsvinger gnr. 101/5)\|Tveter]].

	== Husmannstida ==		== Husmannstida ==

Kallrustad: koord.

2025-03-20T08:51:43Z

koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2025 kl. 08:51
Linje 39:		Linje 39:
	Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:		Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

	*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, ~~gardshistorie~~''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
	*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.		*[[Gunnar Mandt\|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.
			{{artikkelkoord\|60.3386581\|N\|12.0693372\|Ø}}
	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
	[[Kategori:Småbruk]]		[[Kategori:Småbruk]]

Kallrustad: skriver om ingressen, overskrifter

2024-11-01T09:30:38Z

skriver om ingressen, overskrifter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:30
Linje 1:		Linje 1:
			{{Infoboks gard\|navn=Haugen\|bilde=Hanestadhaugen 1.jpg\|bildetekst=Haugen (Hanestadhaugen) på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.\|altnavn=Hanestadhaugen\|førstnevnt=1774\|utskilt=1846\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=134/3\|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}
			'''[[Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3)\|Haugen]]''' er et småbruk (gnr. 134/3) på Brandval østside i [[Kongsvinger kommune]]. Det var opprinnelig en [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Hanestad og gikk da under navnet Hanestadhaugen (nordre). Plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor krets, i daværende [[Brandval kommune]].

	{{Infoboks gard\|navn=Hanestadhaugen (nordre)\|bilde=Hanestadhaugen 1.jpg\|bildetekst=Haugen (Hanestadhaugen) på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.\|altnavn=Haugen\|førstnevnt=1774\|utskilt=1846\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=134/3\|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}'''Hanestadhaugen (nordre)''' var en tidligere [[~~Husmannsvesen\|husmannsplass~~]] under ~~garden Hanestad på Brandval østside i tidligere~~ [[~~Brandval kommune~~]] ~~og plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor krets~~.		Stedet ligger øst for nordenden av [[Nugguren]] og 200 øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra 1790 og 1805, se under [[Tveter (Kongsvinger)\|Tveter]].

	Stedet ligger øst for nordenden av Nuguren og 200 øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra 1790 og 1805, se under [[Tveter (Kongsvinger)\|Tveter]].		== Husmannstida ==

	Jon Hansen er oppført som husmann med jord under Hanestad ved tellingen 1801. Han har nettopp flyttet til plassen Hanestadhaugen. Jon er 24 år, kona Anne Hansdatter er 26 år og de har en datter: Tellingen benevner henne Marthe Hansdatter 1 år, men i følge kirkeboka er dette Maria Jonsdatter. Marie Jensdatter 22 år er tjenestepike og Nils Pedersen 13 år er dreng.		Jon Hansen er oppført som husmann med jord under Hanestad ved tellingen 1801. Han har nettopp flyttet til plassen Hanestadhaugen. Jon er 24 år, kona Anne Hansdatter er 26 år og de har en datter: Tellingen benevner henne Marthe Hansdatter 1 år, men i følge kirkeboka er dette Maria Jonsdatter. Marie Jensdatter 22 år er tjenestepike og Nils Pedersen 13 år er dreng.
Linje 17:		Linje 19:

	John Amundsen er skogs- og jernbanearbeider ved tellingen 1910. Han bor nå sammen med kona Karen og barna Johan, Maren, Kristian, Olea og Einar. I 1920 har John blitt enkemann og kun Kristian og Einar bor hjemme.		John Amundsen er skogs- og jernbanearbeider ved tellingen 1910. Han bor nå sammen med kona Karen og barna Johan, Maren, Kristian, Olea og Einar. I 1920 har John blitt enkemann og kun Kristian og Einar bor hjemme.

			== Sjølstendig bruk ==

	[[Fil:Hanestadhaugen 1800.jpg\|miniatyr\|Hanestadhaugen på kart fra 1805. Kartverkets historiske arkiv. Se også kart under plassen Tveter.]]		[[Fil:Hanestadhaugen 1800.jpg\|miniatyr\|Hanestadhaugen på kart fra 1805. Kartverkets historiske arkiv. Se også kart under plassen Tveter.]]
	Thorstein G. Moen sikret seg skjøte på bruket i 1918, men overlot det i 1922 til yngstesønnen Einar J. Haugen. Han står også som eier i 1950. Per Otto og Bjørn Moe overtok senere.		Thorstein G. Moen sikret seg skjøte på bruket i 1918, men overlot det i 1922 til yngstesønnen Einar J. Haugen. Han står også som eier i 1950. Per Otto og Bjørn Moe overtok senere.
Linje 38:		Linje 43:

	[[Kategori:Husmannsplasser]]		[[Kategori:Husmannsplasser]]
			[[Kategori:Småbruk]]
	[[Kategori:Brandval]]		[[Kategori:Brandval]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Hanestadhaugen (nordre) til Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3): dagens navn

2024-11-01T09:22:03Z

Kallrustad flyttet siden Hanestadhaugen (nordre) til Haugen (Kongsvinger gnr. 134/3): dagens navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 1. nov. 2024 kl. 09:22
(Ingen forskjell)

Johan Seglsten på 8. aug. 2024 kl. 08:47

2024-08-08T08:47:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2024 kl. 08:47
Linje 12:		Linje 12:
	Ved tellingen 1865 er Nils død, og enka Olea Eriksdatter er benevnt gardbruker og selveier. Hun bor sammen med fem barn: Olea 26 år, Erik 25 år, Amund 22 år, Karen 19 år og Martin 9 år. Bruket hadde 1 hest og fødde 4 kuer, 9 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, ¼ tn. bygg, 6/8 tn. blandkorn, 2,5 tn. havre, 1/16 tn. erter og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord. Det blir sønnen Erik som overtar, men ved tellingen 1875 er han her som husmann uten jord og har kun 1 hest til tømmerkjøring.		Ved tellingen 1865 er Nils død, og enka Olea Eriksdatter er benevnt gardbruker og selveier. Hun bor sammen med fem barn: Olea 26 år, Erik 25 år, Amund 22 år, Karen 19 år og Martin 9 år. Bruket hadde 1 hest og fødde 4 kuer, 9 sauer og 1 gris, og sådde samtidig 1/8 tønne rug, ¼ tn. bygg, 6/8 tn. blandkorn, 2,5 tn. havre, 1/16 tn. erter og satte 4 tn. poteter. En nokså stor plass med andre ord. Det blir sønnen Erik som overtar, men ved tellingen 1875 er han her som husmann uten jord og har kun 1 hest til tømmerkjøring.
	[[Fil:Hanestadhaugen 2.jpg\|miniatyr\|Hanestadhaugen 1953. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]		[[Fil:Hanestadhaugen 2.jpg\|miniatyr\|Hanestadhaugen 1953. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.]]
	Erik Nilsen, født 1842, er gift med Pouline Pedersdatter, født 1840 fra Bruntjernsberget. Eriks brødre Amund og Martin er også på plassen. I tillegg ~~nor~~ en innerst-familie her: Johannes Svensen, født 1834 fra Hunnerud i Sverige er gift med Hanna Olsdatter, født 1837 i Våler, og de har to barn, barnepike og en svensk farfar som selger sønnens vevskjeer. Johannes Svensen før 1 ku, 1 sau og 1 geit.		Erik Nilsen, født 1842, er gift med Pouline Pedersdatter, født 1840 fra Bruntjernsberget. Eriks brødre Amund og Martin er også på plassen. I tillegg bor en innerst-familie her: Johannes Svensen, født 1834 fra Hunnerud i Sverige er gift med Hanna Olsdatter, født 1837 i Våler, og de har to barn, barnepike og en svensk farfar som selger sønnens vevskjeer. Johannes Svensen før 1 ku, 1 sau og 1 geit.

	John Amundsen, født 1854 fra Lundhaug, og kona Karen Arnesdatter, født 1851 fra Sæterlia, er beboere på Haugen ved tellingen 1891. De bor her med fire barn, Arne født 1880, Thorvald 1883, John 1885 og Karen 1888. År 1900 tituleres han skogsarbeider og nå bor åtte barn hjemme: Johan født i 1877, Emil 1883, John, Karen, Maren 1891, Kristian 1894, Olea 1896 og Einar i oktober 1899.		John Amundsen, født 1854 fra Lundhaug, og kona Karen Arnesdatter, født 1851 fra Sæterlia, er beboere på Haugen ved tellingen 1891. De bor her med fire barn, Arne født 1880, Thorvald 1883, John 1885 og Karen 1888. År 1900 tituleres han skogsarbeider og nå bor åtte barn hjemme: Johan født i 1877, Emil 1883, John, Karen, Maren 1891, Kristian 1894, Olea 1896 og Einar i oktober 1899.

Johan Seglsten på 8. aug. 2024 kl. 08:35

2024-08-08T08:35:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2024 kl. 08:35
Linje 2:		Linje 2:
	{{Infoboks gard\|navn=Hanestadhaugen (nordre)\|bilde=Hanestadhaugen 1.jpg\|bildetekst=Haugen (Hanestadhaugen) på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.\|altnavn=Haugen\|førstnevnt=1774\|utskilt=1846\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=134/3\|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}'''Hanestadhaugen (nordre)''' var en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Hanestad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor krets.		{{Infoboks gard\|navn=Hanestadhaugen (nordre)\|bilde=Hanestadhaugen 1.jpg\|bildetekst=Haugen (Hanestadhaugen) på flyfoto fra 1962. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.\|altnavn=Haugen\|førstnevnt=1774\|utskilt=1846\|sokn=Brandval\|kommune=Kongsvinger\|fylke=Innlandet (tidl. Hedmark)\|bnr=134/3\|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}'''Hanestadhaugen (nordre)''' var en tidligere [[Husmannsvesen\|husmannsplass]] under garden Hanestad på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og plassen tilhørte i sin tid Tveter skolekrets, senere Nor krets.

	Stedet ligger øst for nordenden av Nuguren og 200 øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra ~~1800,~~ 1790 og 1805, se under [[Tveter (Kongsvinger)\|Tveter]].		Stedet ligger øst for nordenden av Nuguren og 200 øst for Skakkland og ble ryddet på slutten av 1700-tallet, og med sikker bosetning kjent fra århundreskiftet. Plassen finnes på kart fra 1790 og 1805, se under [[Tveter (Kongsvinger)\|Tveter]].

	Jon Hansen er oppført som husmann med jord under Hanestad ved tellingen 1801. Han har nettopp flyttet til plassen Hanestadhaugen. Jon er 24 år, kona Anne Hansdatter er 26 år og de har en datter: Tellingen benevner henne Marthe Hansdatter 1 år, men i følge kirkeboka er dette Maria Jonsdatter. Marie Jensdatter 22 år er tjenestepike og Nils Pedersen 13 år er dreng.		Jon Hansen er oppført som husmann med jord under Hanestad ved tellingen 1801. Han har nettopp flyttet til plassen Hanestadhaugen. Jon er 24 år, kona Anne Hansdatter er 26 år og de har en datter: Tellingen benevner henne Marthe Hansdatter 1 år, men i følge kirkeboka er dette Maria Jonsdatter. Marie Jensdatter 22 år er tjenestepike og Nils Pedersen 13 år er dreng.
Linje 17:		Linje 17:

	John Amundsen er skogs- og jernbanearbeider ved tellingen 1910. Han bor nå sammen med kona Karen og barna Johan, Maren, Kristian, Olea og Einar. I 1920 har John blitt enkemann og kun Kristian og Einar bor hjemme.		John Amundsen er skogs- og jernbanearbeider ved tellingen 1910. Han bor nå sammen med kona Karen og barna Johan, Maren, Kristian, Olea og Einar. I 1920 har John blitt enkemann og kun Kristian og Einar bor hjemme.
	[[Fil:Hanestadhaugen 1800.jpg\|miniatyr\|Hanestadhaugen på kart fra ~~1800~~. Kartverkets historiske arkiv. Se også kart under plassen Tveter.]]		[[Fil:Hanestadhaugen 1800.jpg\|miniatyr\|Hanestadhaugen på kart fra 1805. Kartverkets historiske arkiv. Se også kart under plassen Tveter.]]
	Thorstein G. Moen sikret seg skjøte på bruket i 1918, men overlot det i 1922 til yngstesønnen Einar J. Haugen. Han står også som eier i 1950. Per Otto og Bjørn Moe overtok senere.		Thorstein G. Moen sikret seg skjøte på bruket i 1918, men overlot det i 1922 til yngstesønnen Einar J. Haugen. Han står også som eier i 1950. Per Otto og Bjørn Moe overtok senere.
	{\| class="wikitable"		{\| class="wikitable"