Hauger (Asker gnr 85) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:47:20Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:47
Linje 62:		Linje 62:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			{{artikkelkoord\|59.8068188\|N\|10.4100441\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
	~~{{artikkelkoord\|59.8068188\|N\|10.4100441\|Ø}}~~

Cnyborg: korr

2016-11-04T13:54:34Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2016 kl. 13:54
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
	{{artikkelkoord\|59.8068188\|N\|10.4100441}}		{{artikkelkoord\|59.8068188\|N\|10.4100441\|Ø}}

Cnyborg på 29. jul. 2016 kl. 09:16

2016-07-29T09:16:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2016 kl. 09:16
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Hauger (Asker gnr 85)\|Hauger]]''' er gårdsnr. 85 i [[Asker kommune]], på [[Askerbørskogen]]. Opprinnelig navn var Haugar, flertall av haug. Navnet uttales /hauer/. Fra gården, gjennom [[Råtadalen (Asker)\|Råtadalen]], fører en gammel kirkevei over skogen forbi [[Drengsrud (gård i Asker)\|Drengsrud]] og [[Borgen (gård i Asker)\|Borgen]]. Hauger hadde sag (registrert 1618) og kvern (registrert 1690) i [[Verkenselva]]. I gårdens skog, ved plassen [[Stupet under Hauger\|Stupet]] ligger et dagbrudd hvor det ble tatt kobberkis til verket på [[Lierskogen]] som var i drift på 1750-tallet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Tore. Gården kom i bondeeie litt før 1700. Kristen Tollefsøn (ca. 1655–1736) delte gården i Østre og Vestre Hauger i 1711.		'''[[Hauger (Asker gnr 85)\|Hauger]]''' er gårdsnr. 85 i [[Asker kommune]], på [[Askerbørskogen]]. Opprinnelig navn var Haugar, flertall av haug. Navnet uttales /hauer/. Fra gården, gjennom [[Råtadalen (Asker)\|Råtadalen]], fører en gammel kirkevei over skogen forbi [[Drengsrud (gård i Asker)\|Drengsrud]] og [[Borgen (gård i Asker)\|Borgen]]. Hauger hadde sag (registrert 1618) og kvern (registrert 1690) i [[Verkenselva (Asker)\|Verkenselva]]. I gårdens skog, ved plassen [[Stupet under Hauger\|Stupet]] ligger et dagbrudd hvor det ble tatt kobberkis til verket på [[Lierskogen]] som var i drift på 1750-tallet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Tore. Gården kom i bondeeie litt før 1700. Kristen Tollefsøn (ca. 1655–1736) delte gården i Østre og Vestre Hauger i 1711.

	== Østre Hauger ==		== Østre Hauger ==

MortenHV: /* Østre Hauger */

2016-06-29T18:09:10Z

Østre Hauger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2016 kl. 18:09
Linje 46:		Linje 46:

	I 1939 hadde bruket 40 dekar dyrket jord og 2 storfe.		I 1939 hadde bruket 40 dekar dyrket jord og 2 storfe.
	==		== Vestre Hauger ==
	Vestre Hauger ==

	[[Vestre Hauger (Asker gnr 85/2)\|Bruksnr. 85/2]], Heggedalsveien 130. Da Hauger ble delt i 1711 fikk datter av Kristen Tollefsøn, Marte, og hennes mann Iver Nilssøn Vestre Hauger. Ca. 1770 ble Råtadalen skilt ut som eget bruk med 9 dekar innmark, og i 1790-årene ble Vestre Hauger kjøpt av småbrukeren Ola Jenssøn Råtadalen. Hans etterslekt hadde bruket til 1913. Da var den engelske major Cullan eier i fire år. Andreas Melchior Glückstad Seip kjøpte Vestre Hauger i 1923. Siden 1989 har Carl Seip Hanevold eid bruket.		[[Vestre Hauger (Asker gnr 85/2)\|Bruksnr. 85/2]], Heggedalsveien 130. Da Hauger ble delt i 1711 fikk datter av Kristen Tollefsøn, Marte, og hennes mann Iver Nilssøn Vestre Hauger. Ca. 1770 ble Råtadalen skilt ut som eget bruk med 9 dekar innmark, og i 1790-årene ble Vestre Hauger kjøpt av småbrukeren Ola Jenssøn Råtadalen. Hans etterslekt hadde bruket til 1913. Da var den engelske major Cullan eier i fire år. Andreas Melchior Glückstad Seip kjøpte Vestre Hauger i 1923. Siden 1989 har Carl Seip Hanevold eid bruket.

Cnyborg på 28. jun. 2016 kl. 08:57

2016-06-28T08:57:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 08:57
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Hauger (Asker gnr 85)\|Hauger]]''' er gårdsnr. 85 i [[Asker kommune]], på [[Askerbørskogen]]. Opprinnelig navn var Haugar, flertall av haug. Navnet uttales /hauer/. Fra gården, gjennom [[Råtadalen ~~8Asker~~)\|Råtadalen ~~8Asker)~~]], fører en gammel kirkevei over skogen forbi [[Drengsrud (gård i Asker)\|Drengsrud]] og [[Borgen (gård i Asker)\|Borgen]]. Hauger hadde sag (registrert 1618) og kvern (registrert 1690) i [[Verkenselva]]. I gårdens skog, ved plassen [[Stupet under Hauger\|Stupet]] ligger et dagbrudd hvor det ble tatt kobberkis til verket på [[Lierskogen]] som var i drift på 1750-tallet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Tore. Gården kom i bondeeie litt før 1700. Kristen Tollefsøn (ca. 1655–1736) delte gården i Østre og Vestre Hauger i 1711.		'''[[Hauger (Asker gnr 85)\|Hauger]]''' er gårdsnr. 85 i [[Asker kommune]], på [[Askerbørskogen]]. Opprinnelig navn var Haugar, flertall av haug. Navnet uttales /hauer/. Fra gården, gjennom [[Råtadalen (Asker)\|Råtadalen]], fører en gammel kirkevei over skogen forbi [[Drengsrud (gård i Asker)\|Drengsrud]] og [[Borgen (gård i Asker)\|Borgen]]. Hauger hadde sag (registrert 1618) og kvern (registrert 1690) i [[Verkenselva]]. I gårdens skog, ved plassen [[Stupet under Hauger\|Stupet]] ligger et dagbrudd hvor det ble tatt kobberkis til verket på [[Lierskogen]] som var i drift på 1750-tallet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Tore. Gården kom i bondeeie litt før 1700. Kristen Tollefsøn (ca. 1655–1736) delte gården i Østre og Vestre Hauger i 1711.

	== Østre Hauger ==		== Østre Hauger ==

Cnyborg: korr

2016-06-28T08:56:59Z

korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 08:56
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Hauger ~~8Asker~~ gnr 85)\|Hauger ~~8Asker gnr 85)~~]]''' er gårdsnr. 85 i [[Asker kommune]], på [[Askerbørskogen]]. Opprinnelig navn var Haugar, flertall av haug. Navnet uttales /hauer/. Fra gården, gjennom [[Råtadalen 8Asker)\|Råtadalen 8Asker)]], fører en gammel kirkevei over skogen forbi [[Drengsrud (gård i Asker)\|Drengsrud]] og [[Borgen (gård i Asker)\|Borgen]]. Hauger hadde sag (registrert 1618) og kvern (registrert 1690) i [[Verkenselva]]. I gårdens skog, ved plassen [[Stupet under Hauger\|Stupet]] ligger et dagbrudd hvor det ble tatt kobberkis til verket på [[Lierskogen]] som var i drift på 1750-tallet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Tore. Gården kom i bondeeie litt før 1700. Kristen Tollefsøn (ca. 1655–1736) delte gården i Østre og Vestre Hauger i 1711.		'''[[Hauger (Asker gnr 85)\|Hauger]]''' er gårdsnr. 85 i [[Asker kommune]], på [[Askerbørskogen]]. Opprinnelig navn var Haugar, flertall av haug. Navnet uttales /hauer/. Fra gården, gjennom [[Råtadalen 8Asker)\|Råtadalen 8Asker)]], fører en gammel kirkevei over skogen forbi [[Drengsrud (gård i Asker)\|Drengsrud]] og [[Borgen (gård i Asker)\|Borgen]]. Hauger hadde sag (registrert 1618) og kvern (registrert 1690) i [[Verkenselva]]. I gårdens skog, ved plassen [[Stupet under Hauger\|Stupet]] ligger et dagbrudd hvor det ble tatt kobberkis til verket på [[Lierskogen]] som var i drift på 1750-tallet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Tore. Gården kom i bondeeie litt før 1700. Kristen Tollefsøn (ca. 1655–1736) delte gården i Østre og Vestre Hauger i 1711.

	== Østre Hauger ==		== Østre Hauger ==

Cnyborg på 28. jun. 2016 kl. 08:56

2016-06-28T08:56:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 08:56
Linje 1:		Linje 1:
	Hauger, gårdsnr. 85 i Asker, på Askerbørskogen. Opprinnelig navn var Haugar, flertall av haug. Navnet uttales hauer. Fra gården, gjennom Råtadalen, fører en gammel kirkevei over skogen forbi Drengsrud og Borgen. Hauger hadde sag (registrert 1618) og kvern (registrert 1690) i Verkenselva. I gårdens skog, ved plassen Stupet ligger et dagbrudd hvor det ble tatt kobberkis til verket på Lierskogen som var i drift på 1750-tallet. Nesøygodset eide gården i 1647 og brukeren het Tore. Gården kom i bondeeie litt før 1700. Kristen Tollefsøn (ca. 1655–1736) delte gården i Østre og Vestre Hauger i 1711.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Hauger
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn = Haugar
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn =
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akerhus]]
			\| gnr = 85
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr =
			\| postnr =
			}}
			'''[[Hauger 8Asker gnr 85)\|Hauger 8Asker gnr 85)]]''' er gårdsnr. 85 i [[Asker kommune]], på [[Askerbørskogen]]. Opprinnelig navn var Haugar, flertall av haug. Navnet uttales /hauer/. Fra gården, gjennom [[Råtadalen 8Asker)\|Råtadalen 8Asker)]], fører en gammel kirkevei over skogen forbi [[Drengsrud (gård i Asker)\|Drengsrud]] og [[Borgen (gård i Asker)\|Borgen]]. Hauger hadde sag (registrert 1618) og kvern (registrert 1690) i [[Verkenselva]]. I gårdens skog, ved plassen [[Stupet under Hauger\|Stupet]] ligger et dagbrudd hvor det ble tatt kobberkis til verket på [[Lierskogen]] som var i drift på 1750-tallet. [[Nesøygodset]] eide gården i 1647 og brukeren het Tore. Gården kom i bondeeie litt før 1700. Kristen Tollefsøn (ca. 1655–1736) delte gården i Østre og Vestre Hauger i 1711.

	== Østre Hauger ==		== Østre Hauger ==

	Kristen Tollefsøn beholdt selv Østre Hauger etter todelingen av gården. Sønnen Hans hadde bruket til 1768. I 1771 ble Østre Hauger redusert med ca. 30 dekar innmark da Steingrimsrud skilt ut. Deretter var det hele 13 eiere frem til 1852 da Jakob Svendsen (1809–96), født på Gisle, delte Østre Hauger i to like store deler, bruksnr. 85/4 og 5.		Kristen Tollefsøn beholdt selv [[Østre Hauger (Asker gnr 85/4 og 5)\|Østre Hauger]] etter todelingen av gården. Sønnen Hans hadde bruket til 1768. I 1771 ble Østre Hauger redusert med ca. 30 dekar innmark da Steingrimsrud skilt ut. Deretter var det hele 13 eiere frem til 1852 da Jakob Svendsen (1809–96), født på Gisle, delte Østre Hauger i to like store deler, bruksnr. 85/4 og 5.

	I 1826 hadde bruket 106 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 6 småfe.		I 1826 hadde bruket 106 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 6 småfe.
Linje 9:		Linje 31:
	== Østre Hauger ==		== Østre Hauger ==

	Bruksnr. 85/5, Heggedalsveien 144. Jacob Svendsen beholdt selv dette bruket, og sønnen Martin overtok det i 1881. Eier fra 1924 var den dyktige jordbrukeren Kristian Bjerknes fra Sandsvær. Asbjørg Parming Bjerknes har hatt bruket siden 1961. Våningshuset er fra 1881, fjøs og bryggerhus er også fra 1800-tallet.		[[Østre Hauger (Asker gnr 85/5)\|Bruksnr. 85/5]], [[Heggedalsveien (Asker)\|Heggedalsveien]] 144. Jacob Svendsen beholdt selv dette bruket, og sønnen Martin overtok det i 1881. Eier fra 1924 var den dyktige jordbrukeren Kristian Bjerknes fra Sandsvær. Asbjørg Parming Bjerknes har hatt bruket siden 1961. Våningshuset er fra 1881, fjøs og bryggerhus er også fra 1800-tallet.

	I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 9 småfe og 1 gris. I 1939 66 dekar dyrket jord, 1 hest, 12 storfe og 1 gris.		I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 9 småfe og 1 gris. I 1939 66 dekar dyrket jord, 1 hest, 12 storfe og 1 gris.
Linje 15:		Linje 37:
	== Østre Hauger ==		== Østre Hauger ==

	Bruksnr. 85/4, Heggedalsveien 146. Hans Larsen hadde denne delen av Østre Hauger som han solgte til møllerbrødrene Andersen, Jon (Semsmølla) og Martin (Bleikermølla) i 1866. De delte bruket i to slik at Martin fikk bruksnr. 85/6. Adolf Nilsen (1861–1933) kjøpte bruksnr. 85/4, drev det opp og overlot det til sønnen Nils Nilsen Hauger. Brukets eiere siden 1986, Astrid og Helge Lindstad, driver besøksgård med allsidig dyrehold rettet mot skoler og barnehager. Våningshus og driftsbygning skal være fra ca. 1900.		[[Østre Hauger (Asker gnr 85/4)\|Bruksnr. 85/4]], Heggedalsveien 146. Hans Larsen hadde denne delen av Østre Hauger som han solgte til møllerbrødrene Andersen, Jon ([[Semsmølla]]) og Martin ([[Bleikermølla]]) i 1866. De delte bruket i to slik at Martin fikk bruksnr. 85/6. Adolf Nilsen (1861–1933) kjøpte bruksnr. 85/4, drev det opp og overlot det til sønnen Nils Nilsen Hauger. Brukets eiere siden 1986, Astrid og Helge Lindstad, driver besøksgård med allsidig dyrehold rettet mot skoler og barnehager. Våningshus og driftsbygning skal være fra ca. 1900.

	I 1939 hadde bruket 56 dekar dyrket jord, 2 hester, 6 storfe og 4 griser.		I 1939 hadde bruket 56 dekar dyrket jord, 2 hester, 6 storfe og 4 griser.
Linje 21:		Linje 43:
	== Østre Hauger ==		== Østre Hauger ==

	Bruksnr. 85/6, Heggedalsveien 155. Martin Andersens bruk hadde Sverre Knudsmoen i 1939. Eiere siden 1992 er Bjørn John Knudsmoen og Liv Irene Bakke.		[[Østre Haugern (Asker gnr 85/6)\|Bruksnr. 85/6]], Heggedalsveien 155. Martin Andersens bruk hadde Sverre Knudsmoen i 1939. Eiere siden 1992 er Bjørn John Knudsmoen og Liv Irene Bakke.

	I 1939 hadde bruket 40 dekar dyrket jord og 2 storfe.		I 1939 hadde bruket 40 dekar dyrket jord og 2 storfe.
Linje 27:		Linje 49:
	Vestre Hauger ==		Vestre Hauger ==

	Bruksnr. 85/2, Heggedalsveien 130. Da Hauger ble delt i 1711 fikk datter av Kristen Tollefsøn, Marte, og hennes mann Iver Nilssøn Vestre Hauger. Ca. 1770 ble Råtadalen skilt ut som eget bruk med 9 dekar innmark, og i 1790-årene ble Vestre Hauger kjøpt av småbrukeren Ola Jenssøn Råtadalen. Hans etterslekt hadde bruket til 1913. Da var den engelske major Cullan eier i fire år. Andreas Melchior Glückstad Seip kjøpte Vestre Hauger i 1923. Siden 1989 har Carl Seip Hanevold eid bruket.		[[Vestre Hauger (Asker gnr 85/2)\|Bruksnr. 85/2]], Heggedalsveien 130. Da Hauger ble delt i 1711 fikk datter av Kristen Tollefsøn, Marte, og hennes mann Iver Nilssøn Vestre Hauger. Ca. 1770 ble Råtadalen skilt ut som eget bruk med 9 dekar innmark, og i 1790-årene ble Vestre Hauger kjøpt av småbrukeren Ola Jenssøn Råtadalen. Hans etterslekt hadde bruket til 1913. Da var den engelske major Cullan eier i fire år. Andreas Melchior Glückstad Seip kjøpte Vestre Hauger i 1923. Siden 1989 har Carl Seip Hanevold eid bruket.

	I 1826 hadde bruket 60 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 4 småfe. I 1939 89 dekar dyrket jord, 1 hest, 15 storfe, 5 småfe og 4 griser.		I 1826 hadde bruket 60 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 4 småfe. I 1939 89 dekar dyrket jord, 1 hest, 15 storfe, 5 småfe og 4 griser.

	== Vestenga ==		== Vestenga ==
	Bruksnr. 85/1, Heggedalsveien 103, kalles husmannsplass i 1762, men i 1771 bodde tidligere eier av Vestre Hauger, Kristen Iversøn, der som føderådsmann. Da han døde i 1803, ble Vestenga skilt ut fra Vestre Hauger til Johannes Larsen som kom fra tjeneste hos lensmann Østen Helgesen på Ringi. Johannes utvidet bruket slik at det var det største på Hauger i 1826. Hans etterslekt har fortsatt gården. Ved skifte etter sønnesønn til Johannes, Simen Larsen, overtok svogeren Johan Sørensen Skjellestad gården. Eier siden 1999 er hans sønnesønns datter Inger-Johanne Delphin.		[[Vestenga (Asker gnr 85/1)\|Bruksnr. 85/1]], Heggedalsveien 103, kalles husmannsplass i 1762, men i 1771 bodde tidligere eier av Vestre Hauger, Kristen Iversøn, der som føderådsmann. Da han døde i 1803, ble Vestenga skilt ut fra Vestre Hauger til Johannes Larsen som kom fra tjeneste hos lensmann Østen Helgesen på Ringi. Johannes utvidet bruket slik at det var det største på Hauger i 1826. Hans etterslekt har fortsatt gården. Ved skifte etter sønnesønn til Johannes, Simen Larsen, overtok svogeren Johan Sørensen Skjellestad gården. Eier siden 1999 er hans sønnesønns datter Inger-Johanne Delphin.

	I 1826 hadde bruket 130 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 6 småfe. I 1939 71 dekar dyrket jord, 1 hest, 11 storfe og 6 griser.		I 1826 hadde bruket 130 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 6 småfe. I 1939 71 dekar dyrket jord, 1 hest, 11 storfe og 6 griser.
Linje 38:		Linje 60:
	== Husmannsplasser under Hauger ==		== Husmannsplasser under Hauger ==

	Hauger hadde de tre husmannsplassene Vestenga (første gang registrert 1762), Stupet (1865) og Mari- eller Karistua i Råtadalen.		Hauger hadde de tre husmannsplassene [[Vestenga (Asker gnr 85/1)\|Vestenga]] (første gang registrert 1762), [[Stupet under Hauger)\|Stupet]] (1865) og Mari- eller Karistua i Råtadalen.

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-06-28T08:52:37Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Hauger, gårdsnr. 85 i Asker, på Askerbørskogen. Opprinnelig navn var Haugar, flertall av haug. Navnet uttales hauer. Fra gården, gjennom Råtadalen, fører en gammel kirkevei over skogen forbi Drengsrud og Borgen. Hauger hadde sag (registrert 1618) og kvern (registrert 1690) i Verkenselva. I gårdens skog, ved plassen Stupet ligger et dagbrudd hvor det ble tatt kobberkis til verket på Lierskogen som var i drift på 1750-tallet. Nesøygodset eide gården i 1647 og brukeren het Tore. Gården kom i bondeeie litt før 1700. Kristen Tollefsøn (ca. 1655–1736) delte gården i Østre og Vestre Hauger i 1711.

== Østre Hauger ==

Kristen Tollefsøn beholdt selv Østre Hauger etter todelingen av gården. Sønnen Hans hadde bruket til 1768. I 1771 ble Østre Hauger redusert med ca. 30 dekar innmark da Steingrimsrud skilt ut. Deretter var det hele 13 eiere frem til 1852 da Jakob Svendsen (1809–96), født på Gisle, delte Østre Hauger i to like store deler, bruksnr. 85/4 og 5.

I 1826 hadde bruket 106 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 6 småfe.

== Østre Hauger ==

Bruksnr. 85/5, Heggedalsveien 144. Jacob Svendsen beholdt selv dette bruket, og sønnen Martin overtok det i 1881. Eier fra 1924 var den dyktige jordbrukeren Kristian Bjerknes fra Sandsvær. Asbjørg Parming Bjerknes har hatt bruket siden 1961. Våningshuset er fra 1881, fjøs og bryggerhus er også fra 1800-tallet.

I 1865 hadde bruket 2 hester, 4 storfe, 9 småfe og 1 gris. I 1939 66 dekar dyrket jord, 1 hest, 12 storfe og 1 gris.

== Østre Hauger ==

Bruksnr. 85/4, Heggedalsveien 146. Hans Larsen hadde denne delen av Østre Hauger som han solgte til møllerbrødrene Andersen, Jon (Semsmølla) og Martin (Bleikermølla) i 1866. De delte bruket i to slik at Martin fikk bruksnr. 85/6. Adolf Nilsen (1861–1933) kjøpte bruksnr. 85/4, drev det opp og overlot det til sønnen Nils Nilsen Hauger. Brukets eiere siden 1986, Astrid og Helge Lindstad, driver besøksgård med allsidig dyrehold rettet mot skoler og barnehager. Våningshus og driftsbygning skal være fra ca. 1900.

I 1939 hadde bruket 56 dekar dyrket jord, 2 hester, 6 storfe og 4 griser.

== Østre Hauger ==

Bruksnr. 85/6, Heggedalsveien 155. Martin Andersens bruk hadde Sverre Knudsmoen i 1939. Eiere siden 1992 er Bjørn John Knudsmoen og Liv Irene Bakke.

I 1939 hadde bruket 40 dekar dyrket jord og 2 storfe.
==
Vestre Hauger ==

Bruksnr. 85/2, Heggedalsveien 130. Da Hauger ble delt i 1711 fikk datter av Kristen Tollefsøn, Marte, og hennes mann Iver Nilssøn Vestre Hauger. Ca. 1770 ble Råtadalen skilt ut som eget bruk med 9 dekar innmark, og i 1790-årene ble Vestre Hauger kjøpt av småbrukeren Ola Jenssøn Råtadalen. Hans etterslekt hadde bruket til 1913. Da var den engelske major Cullan eier i fire år. Andreas Melchior Glückstad Seip kjøpte Vestre Hauger i 1923. Siden 1989 har Carl Seip Hanevold eid bruket.

I 1826 hadde bruket 60 dekar innmark, 1 hest, 3 storfe og 4 småfe. I 1939 89 dekar dyrket jord, 1 hest, 15 storfe, 5 småfe og 4 griser.

== Vestenga ==
Bruksnr. 85/1, Heggedalsveien 103, kalles husmannsplass i 1762, men i 1771 bodde tidligere eier av Vestre Hauger, Kristen Iversøn, der som føderådsmann. Da han døde i 1803, ble Vestenga skilt ut fra Vestre Hauger til Johannes Larsen som kom fra tjeneste hos lensmann Østen Helgesen på Ringi. Johannes utvidet bruket slik at det var det største på Hauger i 1826. Hans etterslekt har fortsatt gården. Ved skifte etter sønnesønn til Johannes, Simen Larsen, overtok svogeren Johan Sørensen Skjellestad gården. Eier siden 1999 er hans sønnesønns datter Inger-Johanne Delphin.

I 1826 hadde bruket 130 dekar innmark, 2 hester, 6 storfe og 6 småfe. I 1939 71 dekar dyrket jord, 1 hest, 11 storfe og 6 griser.

== Husmannsplasser under Hauger ==

Hauger hadde de tre husmannsplassene Vestenga (første gang registrert 1762), Stupet (1865) og Mari- eller Karistua i Råtadalen.

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.8068188|N|10.4100441}}