Hauger (Lørenskog) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-11T13:36:42Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:36
Linje 14:		Linje 14:

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Olve Utne på 1. mar. 2024 kl. 00:30

2024-03-01T00:30:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 00:30
Linje 9:		Linje 9:
	'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to [[matrikkelgård]]er med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.		'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to [[matrikkelgård]]er med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.

	Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau'er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. Husmannsplassene [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] og [[Frydenberg under Nordre Hauger\|Frydenberg]] lå under Nordre Hauger.		Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. Husmannsplassene [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] og [[Frydenberg under Nordre Hauger\|Frydenberg]] lå under Nordre Hauger.

	Allerede i [[1745]] brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i [[1920]], og det ble restaurert i [[1983]]. Også [[stabbur]]et på Nordre Hauger er gammelt, fra [[1852]]–[[1853]]. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra [[1860]], mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av [[1930-åra]].		Allerede i [[1745]] brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i [[1920]], og det ble restaurert i [[1983]]. Også [[stabbur]]et på Nordre Hauger er gammelt, fra [[1852]]–[[1853]]. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra [[1860]], mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av [[1930-åra]].

Olve Utne: Teksterstatting – «`» til «'»

2024-02-29T12:04:20Z

Teksterstatting – «`» til «'»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 12:04
Linje 9:		Linje 9:
	'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to [[matrikkelgård]]er med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.		'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to [[matrikkelgård]]er med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.

	Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. Husmannsplassene [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] og [[Frydenberg under Nordre Hauger\|Frydenberg]] lå under Nordre Hauger.		Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau'er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. Husmannsplassene [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] og [[Frydenberg under Nordre Hauger\|Frydenberg]] lå under Nordre Hauger.

	Allerede i [[1745]] brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i [[1920]], og det ble restaurert i [[1983]]. Også [[stabbur]]et på Nordre Hauger er gammelt, fra [[1852]]–[[1853]]. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra [[1860]], mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av [[1930-åra]].		Allerede i [[1745]] brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i [[1920]], og det ble restaurert i [[1983]]. Også [[stabbur]]et på Nordre Hauger er gammelt, fra [[1852]]–[[1853]]. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra [[1860]], mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av [[1930-åra]].

Kallrustad på 23. okt. 2019 kl. 06:36

2019-10-23T06:36:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 06:36
Linje 5:		Linje 5:
	\|gnr=96 og 97		\|gnr=96 og 97
	}}		}}
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \|André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg\|Hauger i Lørenskog.\|André Clemetsen}}
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|André Clemetsen}}
	'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to [[matrikkelgård]]er med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.		'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to [[matrikkelgård]]er med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.

Kallrustad: fotograf

2019-10-23T06:35:23Z

fotograf

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2019 kl. 06:35
Linje 5:		Linje 5:
	\|gnr=96 og 97		\|gnr=96 og 97
	}}		}}
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \|~~ \|foto=~~André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \|André Clemetsen}}
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|~~foto=~~André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|André Clemetsen}}
	'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to [[matrikkelgård]]er med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.		'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to [[matrikkelgård]]er med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.

Kallrustad: lenke

2016-03-17T08:28:29Z

lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 08:28
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \| \|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \| \|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to ~~matrikkelgårder~~ med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.		'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to [[matrikkelgård]]er med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.

	Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. Husmannsplassene [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] og [[Frydenberg under Nordre Hauger\|Frydenberg]] lå under Nordre Hauger.		Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. Husmannsplassene [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] og [[Frydenberg under Nordre Hauger\|Frydenberg]] lå under Nordre Hauger.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-12T09:06:25Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. apr. 2013 kl. 09:06
Linje 14:		Linje 14:

	{{Lørenskog leksikon}}		{{Lørenskog leksikon}}
			[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:~~Garder i~~ Lørenskog kommune]]		[[Kategori:Lørenskog kommune]]

Aslak Kittelsen: lenke til foreldreløs

2012-03-12T09:56:57Z

lenke til foreldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2012 kl. 09:56
Linje 9:		Linje 9:
	'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.		'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.

	Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. ~~Husmannsplassen~~ [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] lå under Nordre Hauger ~~før 1890~~.		Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. Husmannsplassene [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] og [[Frydenberg under Nordre Hauger\|Frydenberg]] lå under Nordre Hauger.

	Allerede i [[1745]] brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i [[1920]], og det ble restaurert i [[1983]]. Også [[stabbur]]et på Nordre Hauger er gammelt, fra [[1852]]–[[1853]]. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra [[1860]], mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av [[1930-åra]].		Allerede i [[1745]] brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i [[1920]], og det ble restaurert i [[1983]]. Også [[stabbur]]et på Nordre Hauger er gammelt, fra [[1852]]–[[1853]]. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra [[1860]], mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av [[1930-åra]].

Veslemøy: lenke til foreldreløs

2011-06-23T12:40:35Z

lenke til foreldreløs

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2011 kl. 12:40
Linje 9:		Linje 9:
	'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.		'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.

	Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre.		Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. Husmannsplassen [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] lå under Nordre Hauger før 1890.

	Allerede i [[1745]] brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i [[1920]], og det ble restaurert i [[1983]]. Også [[stabbur]]et på Nordre Hauger er gammelt, fra [[1852]]–[[1853]]. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra [[1860]], mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av [[1930-åra]].		Allerede i [[1745]] brant det igjen på Nordre Hauger, og den eldste delen av det nåværende våningshuset kan skrive seg fra gjenoppbyggingen etter denne brannen. Siden er huset påbygd flere ganger, sist i [[1920]], og det ble restaurert i [[1983]]. Også [[stabbur]]et på Nordre Hauger er gammelt, fra [[1852]]–[[1853]]. På Søndre Hauger er hovedbygningen fra [[1860]], mens de øvrige bygningene er oppført etter en brann i begynnelsen av [[1930-åra]].

Kallrustad: pirk

2010-04-30T11:48:36Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2010 kl. 11:48
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \| \|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \| \|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''' Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger ~~Søndre og Nordre~~ har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.		'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.

	Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre.		Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. mar. 2016 kl. 08:28
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \| \|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \| \|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to ~~matrikkelgårder~~ med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.		'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to [[matrikkelgård]]er med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.

	Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. Husmannsplassene [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] og [[Frydenberg under Nordre Hauger\|Frydenberg]] lå under Nordre Hauger.		Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre. Husmannsplassene [[Nyborg (Lørenskog)\|Nyborg]] og [[Frydenberg under Nordre Hauger\|Frydenberg]] lå under Nordre Hauger.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2010 kl. 11:48
Linje 7:		Linje 7:
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \| \|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard1_LL076.jpg \| \|foto=André Clemetsen}}
	{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|foto=André Clemetsen}}		{{thumb\|Hauger_i_Loerenskog_hovedgaard2_LL076.jpg\|Hauger ble antakelig ryddet i vikingtida, og delingen i Nordre og Søndre Hauger skjedde nok i tidlig kristen tid.\|foto=André Clemetsen}}
	'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''' Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger ~~Søndre og Nordre~~ har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.		'''[[Hauger (Lørenskog)\|Hauger]]''', Søndre og Nordre, er to matrikkelgårder med gnr. 96–97 i [[Lørenskog kommune]]. Hauger-gårdene har skog helt vest til kommunegrensa mot [[Oslo kommune\|Oslo]]. I sør ligger [[Skulerud (Lørenskog)\|Skulerud]], men skogen grenser også mot [[Losby (Lørenskog)\|Losby]]. I øst er det innmarksgrense mot [[Våler (Lørenskog)\|Våler]], [[Rud (Lørenskog)\|Rud]] og [[Finstad (Lørenskog)\|Finstad]], mens [[Vallerud (Lørenskog)\|Vallerud]], [[Røykås (Lørenskog)\|Røykås]] og [[Lysås (Lørenskog)\|Lysås]] er nabogårder i nord. Alle disse er nedlagt i dag.

	Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre.		Navnet var opprinnelig «Haugar», og betydningen var ''hauger'' da som nå. Den gamle uttalen er «hau`er». Hauger ble antakelig ryddet i [[vikingtida]], og delingen i nordre og søndre gård skjedde nok i tidlig kristen tid. Gårdene var i bruk gjennom hele [[middelalderen]], og på begynnelsen av [[1600-tallet]] ble [[ødegård]]en [[Linnerud (Lørenskog)\|Linnerud]] og [[Ledingrud (Lørenskog)\|Ledingrud]] innlemmet i Søndre Hauger. Søndre Hauger var delvis [[kirkegods]] og delvis eid av adel og borgere. På [[1700-tallet]] sikret borgere seg hele gården, og det var først midt på [[1800-tallet]] at det ble selveiere der, men eierhistorikken er innfløkt. Nordre Hauger var bispegods og senere krongods, og ble solgt i forbindelse med krongodssalgene i [[1660-åra]]. Gården var så noen år på borgerhender, inntil bønder, både brukerne på Nordre Hauger og andre, tok over. Fra midten av 1700-tallet var brukerne fullt ut selveiere. Nordre Hauger var én av de tre Lørenskog-gårdene som ble brent av svenskene i [[1716]]. Røykås og [[Mellom Hammer (Lørenskog)\|Mellom Hammer]] var de to andre.