Haugfoss Træsliberi - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: malrydding

2025-04-11T05:46:05Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 05:46
Linje 26:		Linje 26:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	* ~~{{Kilde bok~~		* Moen, Eli: ''Modum - ei bygd, tre elver : industrialiseringen av ei østlandsbygd 1870-1940''. Utg. Modum kommune. Vikersund. 1993. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2009082004068}}.
	~~\|forfatter=~~Eli ~~Moen~~
	~~\|utgivelsesår=1993~~
	~~\|tittel=~~Modum - Ei bygd, tre elver
	~~\|utgivelsessted=Modum~~
	~~\|forlag=~~Modum kommune
	\|~~isbn=82-992991-0~~-1}}



	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-12T14:13:16Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:13
Linje 35:		Linje 35:



			{{F1}}
			{{Bm}}

	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
Linje 40:		Linje 43:
	[[Kategori:Etableringer i 1894]]		[[Kategori:Etableringer i 1894]]
	[[Kategori:Opphør i 1926]]		[[Kategori:Opphør i 1926]]
	~~{{F1}}~~

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:13:09Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:13
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[~~kategori~~:Etableringer i 1894]]		[[Kategori:Etableringer i 1894]]
	[[Kategori:Opphør i 1926]]		[[Kategori:Opphør i 1926]]
	{{F1}}		{{F1}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T08:03:26Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 08:03
Linje 35:		Linje 35:


	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Treforedlingsindustri]]		[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]

Kallrustad: retter lenke

2021-07-28T06:51:35Z

retter lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jul. 2021 kl. 06:51
Linje 2:		Linje 2:
	'''[[Haugfoss Træsliberi]]''' ved [[Haugfoss]] i elva [[Simoa]] ved [[Åmot (Modum)\|Åmot i Modum]] produserte tremasse for papirindustrien. Sliperiet ble anlagt i [[1894]] og lagt ned etter en brann i [[1926]]. </onlyinclude>		'''[[Haugfoss Træsliberi]]''' ved [[Haugfoss]] i elva [[Simoa]] ved [[Åmot (Modum)\|Åmot i Modum]] produserte tremasse for papirindustrien. Sliperiet ble anlagt i [[1894]] og lagt ned etter en brann i [[1926]]. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Oppstarten skjedde mens [[Modum Blaafarveværk\|Blaafarveværket]] sang på det siste. Initiativtager var verkets direktør, [[Benjamin Gottschalk]], som foreslo ovenfor de tyske verkseierne å anlegge et tresliperi i stedet for å legge ned verket. Lønnsomheten ved Blaafarveværket hadde vært stadig synkende, og produksjonen var over mange år trappet ned. Anleggelsen av et tresliperi ved Haugfossen ble derfor hilst med glede av [[Nymoen]]s innbyggere. Haugfoss var det siste tresliperiet som ble anlagt i Drammensdistriktet under tremassens store æra. </onlyinclude>		<onlyinclude>Oppstarten skjedde mens [[Modum Blaafarveværk\|Blaafarveværket]] sang på det siste. Initiativtager var verkets direktør, [[Benjamin Gottschalk]], som foreslo ovenfor de tyske verkseierne å anlegge et tresliperi i stedet for å legge ned verket. Lønnsomheten ved Blaafarveværket hadde vært stadig synkende, og produksjonen var over mange år trappet ned. Anleggelsen av et tresliperi ved Haugfossen ble derfor hilst med glede av [[Nymoen (Åmot)\|Nymoen]]s innbyggere. Haugfoss var det siste tresliperiet som ble anlagt i Drammensdistriktet under tremassens store æra. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Gottschalk ble direktør for begge bedriftene og hadde nok hatt en skjult agenda med opprettelsen av tresliperiet. Hans plan var at tresliperiet skulle skaffe kapital, slik at bergverksdriften skulle fortsette, men produksjonen ved verket ble lagt helt ned og avsluttet i [[1898]].</onlyinclude>		<onlyinclude>Gottschalk ble direktør for begge bedriftene og hadde nok hatt en skjult agenda med opprettelsen av tresliperiet. Hans plan var at tresliperiet skulle skaffe kapital, slik at bergverksdriften skulle fortsette, men produksjonen ved verket ble lagt helt ned og avsluttet i [[1898]].</onlyinclude>

PaulVIF: /* Haugfoss Træsliberi */

2018-09-08T13:23:22Z

Haugfoss Træsliberi

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2018 kl. 13:23
Linje 7:		Linje 7:

	== Haugfoss Træsliberi ==		== Haugfoss Træsliberi ==
	{{thumb\|104. Ringerike, Haugsfos - NB bldsa AL0104.jpg \|Haugfossen omkring 1890\|Axel Lindahl}}		{{thumb\|104. Ringerike, Haugsfos - NB bldsa AL0104.jpg \|Haugfossen omkring 1890\|[[Axel Lindahl]]}}
	Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294 000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter.		Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294 000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter.

Cnyborg: tilbakestiller, bildet er sikkert identifisert

2018-03-06T12:18:04Z

tilbakestiller, bildet er sikkert identifisert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 12:18
Linje 7:		Linje 7:

	== Haugfoss Træsliberi ==		== Haugfoss Træsliberi ==
			{{thumb\|104. Ringerike, Haugsfos - NB bldsa AL0104.jpg \|Haugfossen omkring 1890\|Axel Lindahl}}
	Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294 000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter.		Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294 000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter.

Cnyborg: fjerner usikkert bilde

2018-03-06T08:50:23Z

fjerner usikkert bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2018 kl. 08:50
Linje 7:		Linje 7:

	== Haugfoss Træsliberi ==		== Haugfoss Træsliberi ==
	~~{{thumb\|104. Ringerike, Haugsfos - NB bldsa AL0104.jpg \|Haugfossen omkring 1890\|Axel Lindahl}}~~
	Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294 000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter.		Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294 000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter.

Vidariv: /* Haugfoss Træsliberi */ bilde

2014-07-29T14:45:55Z

Haugfoss Træsliberi: bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jul. 2014 kl. 14:45
Linje 7:		Linje 7:

	== Haugfoss Træsliberi ==		== Haugfoss Træsliberi ==
			{{thumb\|104. Ringerike, Haugsfos - NB bldsa AL0104.jpg \|Haugfossen omkring 1890\|Axel Lindahl}}
	Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294 000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter.		Sliperiet ble utstyrt med fire kaldslipeapparater og hydraulisk presse. Turbinene ble levert av [[Myrens verksted]]. Den nye fabrikken kostet 294 000 kroner. Produksjonen kom i gang høsten [[1894]] og var de første årene på kun 3–4000 tonn. men ble i [[1899]] utvidet til 7000 tonn årlig. Sliperiet fikk samme året et amerikansk varmslipeapparat, og det ble installert elektrisk lys i fabrikken. Varmsliping virket gunstig inn på massens kvalitet ved at man fikk lengre og sterkere fibere. Dette fordret riktignok en annen produksjonsstruktur siden det var behov for en varmekilde. Dampkraft, som ble brukt til dette, var kostbar. Varmslipingen ga et langt bedre produkt, og dette skapte problemer for andre produsenter. Ved [[Embretsfos Fabrikker]] ble det hevdet at det var bedre å stanse driften enn å opprettholde produksjonen av dårligere kvaliteter.

Cnyborg på 22. mai 2014 kl. 11:06

2014-05-22T11:06:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. mai 2014 kl. 11:06
Linje 34:		Linje 34:


	~~[[kategori:Treforedlingsbedrifter]]~~
	~~[[Kategori:Industri]]~~
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Treforedlingsindustri]]
	[[Kategori:Modum kommune]]		[[Kategori:Modum kommune]]
	[[kategori:Etableringer i 1894]]		[[kategori:Etableringer i 1894]]
	[[Kategori:Opphør i 1926]]		[[Kategori:Opphør i 1926]]
	{{F1}}		{{F1}}