Haughem (Sandefjord gnr. 3) - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 6. mar. 2026 kl. 21:05

2026-03-06T21:05:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mar. 2026 kl. 21:05
Linje 22:		Linje 22:
	}}		}}
	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Haughem_150613.JPG\|Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).\|[[Kristian Hunskaar]]}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Haughem_150613.JPG\|Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).\|[[Kristian Hunskaar]]}}</includeonly>
	'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]]''' er [[gårdsnummer\|gnr.]] 3 i [[Sandefjord kommune]]. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer\|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer\|løpenr.]] 507–518. </onlyinclude>		'''[[Haughem (Sandefjord gnr. 3)\|Haughem]]''' er [[gårdsnummer\|gnr.]] 3 i [[Sandefjord kommune]]. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer\|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer\|løpenr.]] 507–518. </onlyinclude>

	Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)\|Nedre Torrestad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4\|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)\|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)\|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)\|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)\|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)\|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)\|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)\|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)\|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104\|Brekke]] i Kodal.		Haughem ligger nordvest i Sandefjord og grenser i vest til [[Nedre Torrestad (Sandefjord gnr 2)\|Nedre Torrestad]], i sør til [[Lille Vaggestad (Sandefjord gnr 4\|Lille Vaggestad]] og [[Mellom Sem (Sandefjord gnr 7)\|Mellom Sem]], og i øst til [[Bjørnum (Sandefjord gnr 19)\|Bjørnum]], [[Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)\|Søndre Fevang]] og [[Nordre Fevang (Sandefjord gnr 21)\|Nordre Fevang]]. I nord grenser Haughem, stort sett med [[Storelva (Stokke)\|Storelva]] som grense, til [[Øvre Møkkenes (Stokke gnr 115)\|Øvre]] og [[Nedre Møkkenes (Stokke gnr 116)\|Nedre Møkkenes]] i Stokke og [[Hønsvall (Andebu gnr 103)\|Hønsvall]] og [[Brekke (Andebu gnr 104\|Brekke]] i Kodal.

Aslak Kittelsen: Aslak Kittelsen flyttet siden Haughem (Sandefjord gnr 3) til Haughem (Sandefjord gnr. 3): standardform på gardsartikkel

2026-03-06T21:04:52Z

Aslak Kittelsen flyttet siden Haughem (Sandefjord gnr 3) til Haughem (Sandefjord gnr. 3): standardform på gardsartikkel

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 6. mar. 2026 kl. 21:04
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 6. nov. 2024 kl. 09:43

2024-11-06T09:43:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 09:43
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}

	<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Haughem_150613.JPG\|Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).\|[[Kristian Hunskaar]]}}</includeonly>		<onlyinclude><includeonly>{{thumb\|Haughem_150613.JPG\|Gårdshusene på bnr 1, sett fra vest (2015).\|[[Kristian Hunskaar]]}}</includeonly>
	'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]]''' er [[gårdsnummer\|gnr.]] 3 i [[Sandefjord kommune]]. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer\|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer\|løpenr.]] 507–518. </onlyinclude>		'''[[Haughem (Sandefjord gnr 3)\|Haughem]]''' er [[gårdsnummer\|gnr.]] 3 i [[Sandefjord kommune]]. Inntil 1838 hadde den [[matrikkelnummer\|matrikkelnr.]] 3, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 3 med [[Leksikon:Løpenummer\|løpenr.]] 507–518. </onlyinclude>

Marianne Wiig: formatering

2024-11-06T09:43:34Z

formatering

Vis endringer

Marianne Wiig på 6. nov. 2024 kl. 09:35

2024-11-06T09:35:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. nov. 2024 kl. 09:35
Linje 550:		Linje 550:
	<references />		<references />

	{{~~Kristians_bosetningshistorie~~}}		{{Bosetningshistorie for Søndre Vestfold}}

	[[Kategori:Sandefjord kommune]]		[[Kategori:Sandefjord kommune]]
	[[Kategori:Sandar]]		[[Kategori:Sandar]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Prokurator|» til «[[prokurator|»

2024-09-18T09:23:57Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Prokurator|» til «[[prokurator|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. sep. 2024 kl. 09:23
Linje 233:		Linje 233:
	I retten tilbød Hans brødrene å løse saken ved et forlik, der Amund og Mikkel skulle betale Hans 100 rd for hans odelsrett til det omtvistede jordegodset. Amund og Mikkel foreslo på sin side at overdragelsene skulle annulleres, og at de heller skulle gjennomføres etter farens død, ved at Amund og Mikkel skulle godtgjøre dødsboet med samme beløp som de nå hadde betalt (totalt 500 rd). Bakgrunnen for dette forslaget var at de ville motbevise Hans' oppfatning om at kjøpesummene i skjøtene var fiktive, og at Amund og Mikkel i realiteten hadde fått jordegodset altfor billig. Amund og Mikkel forlangte imidlertid å få kjøpesummene avkortet med 6 rd for hvert av de tolv åra de begge hadde tjent foreldrene (totalt 144 rd), noe foreldrene hadde gått med på.		I retten tilbød Hans brødrene å løse saken ved et forlik, der Amund og Mikkel skulle betale Hans 100 rd for hans odelsrett til det omtvistede jordegodset. Amund og Mikkel foreslo på sin side at overdragelsene skulle annulleres, og at de heller skulle gjennomføres etter farens død, ved at Amund og Mikkel skulle godtgjøre dødsboet med samme beløp som de nå hadde betalt (totalt 500 rd). Bakgrunnen for dette forslaget var at de ville motbevise Hans' oppfatning om at kjøpesummene i skjøtene var fiktive, og at Amund og Mikkel i realiteten hadde fått jordegodset altfor billig. Amund og Mikkel forlangte imidlertid å få kjøpesummene avkortet med 6 rd for hvert av de tolv åra de begge hadde tjent foreldrene (totalt 144 rd), noe foreldrene hadde gått med på.

	Hans kunne akseptere at overdragelsene skulle annulleres og siden gjennomføres på nytt for 500 rd, men avkortningene kunne han ikke akseptere. Han viste til at Amund og Mikkel hadde fått klær, mat og forpleining av foreldrene, og at tjenestefolk på slike vilkår normalt ikke ble godtgjort med mer enn 4 rd årlig, og videre mente han at tjenestetida skulle settes til ti år. Da Helvig Davidsdatter ble bedt om å bekrefte at hun og ektemannen ville tilstå Amund og Mikkel 6 rd pr år, tok [[~~Leksikon:Prokurator~~\|prokurator]] Brandt, som førte saken for Hans, ordet og prosederte på at Per Amundsen var ute av stand til å disponere sine egne midler, og at Helvig Davidsdatter som gift kvinne heller ikke hadde myndighet til å disponere hennes og mannens midler fritt. I tillegg antydet han at hun var partisk i sin omsorg for barna, og at hun hadde større kjærlighet for enkelte av barna enn de øvrige. Helvig fikk likevel forklare seg, og sa at ektemannen i mange år hadde vært svakelig, og at Amund og Mikkel derfor hadde drevet bruket. De hadde vært lydige og flittige, slik at ektemannen «medens hand kunde tale» hadde lovt dem 6 rd pr år. Siden foregående høst hadde han imidlertid vært ute av stand til å snakke eller på annen måte gjøre seg forstått.		Hans kunne akseptere at overdragelsene skulle annulleres og siden gjennomføres på nytt for 500 rd, men avkortningene kunne han ikke akseptere. Han viste til at Amund og Mikkel hadde fått klær, mat og forpleining av foreldrene, og at tjenestefolk på slike vilkår normalt ikke ble godtgjort med mer enn 4 rd årlig, og videre mente han at tjenestetida skulle settes til ti år. Da Helvig Davidsdatter ble bedt om å bekrefte at hun og ektemannen ville tilstå Amund og Mikkel 6 rd pr år, tok [[prokurator\|prokurator]] Brandt, som førte saken for Hans, ordet og prosederte på at Per Amundsen var ute av stand til å disponere sine egne midler, og at Helvig Davidsdatter som gift kvinne heller ikke hadde myndighet til å disponere hennes og mannens midler fritt. I tillegg antydet han at hun var partisk i sin omsorg for barna, og at hun hadde større kjærlighet for enkelte av barna enn de øvrige. Helvig fikk likevel forklare seg, og sa at ektemannen i mange år hadde vært svakelig, og at Amund og Mikkel derfor hadde drevet bruket. De hadde vært lydige og flittige, slik at ektemannen «medens hand kunde tale» hadde lovt dem 6 rd pr år. Siden foregående høst hadde han imidlertid vært ute av stand til å snakke eller på annen måte gjøre seg forstått.

	Sorenskriveren avsa så dom om at overdragelsene skulle annulleres og heller gjennomføres på nytt etter Per Amundsens død, slik Amund og Mikkel hadde foreslått og Hans hadde akseptert. Med hensyn til Amund og Mikkels årslønn mente sorenskriveren at 6 rd pr år kunne være mye, men at det måtte være opp til foreldrene å avgjøre dette. Noen måneder senere døde Per Amundsen, og da det ble skiftet etter ham 4. september 1760, ble dommen fulgt opp: Amund og Mikkel fikk kjøpe boets 1 bpd 12 mrk smør i Haughem for 500 rd med fratrekk for 144 rd i tilstående lønn for tjeneste. Nå forsøkte også Hans å kreve lønn for den tida han hadde vært hjemme, men da svarte Helvig Davidsdatter at han tidligere hadde fått mye mer enn hva brødrene nå hadde fått, så kravet ble avvist. Boet viste nesten 848 rd, inkludert de 500 rd for salget av jordegodset og 190 rd som den avdøde hadde lånt ut til andre bønder, foruten løsøre. På utgiftssida kom de 144 rd i lønn til Amund og Mikkel, 5 rd til hver av de tre ugifte barna i [[Leksikon:Hjemmefølge\|hjemmegifte]] og vel 94 rd som Helvig Davidsdatter fikk [[Leksikon:Forlodds\|forlodds]] mot å frasi seg [[Leksikon:Boslodd\|hovedlodd]] og [[Leksikon:Begravelsesvederlag\|begravelsesvederlag]]. Dermed kunne barna dele 568 ½ rd, som i praksis var arv etter begge foreldrene. Per og Helvigs barn var:		Sorenskriveren avsa så dom om at overdragelsene skulle annulleres og heller gjennomføres på nytt etter Per Amundsens død, slik Amund og Mikkel hadde foreslått og Hans hadde akseptert. Med hensyn til Amund og Mikkels årslønn mente sorenskriveren at 6 rd pr år kunne være mye, men at det måtte være opp til foreldrene å avgjøre dette. Noen måneder senere døde Per Amundsen, og da det ble skiftet etter ham 4. september 1760, ble dommen fulgt opp: Amund og Mikkel fikk kjøpe boets 1 bpd 12 mrk smør i Haughem for 500 rd med fratrekk for 144 rd i tilstående lønn for tjeneste. Nå forsøkte også Hans å kreve lønn for den tida han hadde vært hjemme, men da svarte Helvig Davidsdatter at han tidligere hadde fått mye mer enn hva brødrene nå hadde fått, så kravet ble avvist. Boet viste nesten 848 rd, inkludert de 500 rd for salget av jordegodset og 190 rd som den avdøde hadde lånt ut til andre bønder, foruten løsøre. På utgiftssida kom de 144 rd i lønn til Amund og Mikkel, 5 rd til hver av de tre ugifte barna i [[Leksikon:Hjemmefølge\|hjemmegifte]] og vel 94 rd som Helvig Davidsdatter fikk [[Leksikon:Forlodds\|forlodds]] mot å frasi seg [[Leksikon:Boslodd\|hovedlodd]] og [[Leksikon:Begravelsesvederlag\|begravelsesvederlag]]. Dermed kunne barna dele 568 ½ rd, som i praksis var arv etter begge foreldrene. Per og Helvigs barn var:

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

2024-09-11T08:53:26Z

Teksterstatting – «[[Leksikon:Tønne|» til «[[tønne (hulmål)|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. sep. 2024 kl. 08:53
Linje 247:		Linje 247:
	Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745.		Utgjorde ¼ av Haughem (1 ½ bpd smør) fra 1745.

	'''''Hans Persen''''' (1720-1789), sønn av Per Amundsen på bruk II. I 1745 lånte Hans 146 rd av Jakob Tolvsen på Hunstok og kjøpte denne ¼ av Haughem av faren for 200 rd. Til tross for lånet klarte ikke Hans å betale faren mer enn 140 rd, og for de siste 60 rd fikk han et rentefritt lån mot at foreldrene skulle få disponere jord til å så ei [[~~Leksikon:Tønne~~\|tønne]] på livstid. Foran er det forklart hvordan Hans i 1759 stevnet faren og brødrene for retten i et forsøk på å sikre seg også den andre halvparten av farens bruk, men at han mislyktes i det. Også i 1767 forsøkte han forgjeves å få fatt i mer jord på bekostning av brødrene (se bruk II-b).		'''''Hans Persen''''' (1720-1789), sønn av Per Amundsen på bruk II. I 1745 lånte Hans 146 rd av Jakob Tolvsen på Hunstok og kjøpte denne ¼ av Haughem av faren for 200 rd. Til tross for lånet klarte ikke Hans å betale faren mer enn 140 rd, og for de siste 60 rd fikk han et rentefritt lån mot at foreldrene skulle få disponere jord til å så ei [[tønne (hulmål)\|tønne]] på livstid. Foran er det forklart hvordan Hans i 1759 stevnet faren og brødrene for retten i et forsøk på å sikre seg også den andre halvparten av farens bruk, men at han mislyktes i det. Også i 1767 forsøkte han forgjeves å få fatt i mer jord på bekostning av brødrene (se bruk II-b).

	Hans ble gift (1) 1751 i [[Stokke prestegjeld\|Stokke]] med '''''Ingeborg Iversdatter''''' (ca. 1728-1773) fra [[Østre Gjennestad (Stokke gnr 73)\|Østre Gjennestad]] i Skjee. Da det ble skiftet etter henne 16. oktober 1773 ble jordegodset i Haughem verdsatt til 450 rd, og med løsøre ble boets netto verdi 550 rd. En håndfull kreditorer meldte seg, og da de hadde fått sitt, var det snaut 389 rd igjen til deling. Av jordegodset beholdt Hans Persen 14 ½ mrk smør på sin [[Leksikon:Boslodd\|boslodd]], mens de tre sønnene arvet 4 1/7 mrk smør hver og dattera arvet 2 1/14 mrk smør. 7 mrk smør gikk med til å dekke gjeld, men Hans løste raskt ut kreditorene og dattera, slik at han ble sittende som eier av 23 4/7 mrk smør. Denne parten stilte han som pant da han i 1778 lånte vel 80 rd av prost [[Andreas Schelven\|Schelvens]] myndling Nils Clausen Bugge.		Hans ble gift (1) 1751 i [[Stokke prestegjeld\|Stokke]] med '''''Ingeborg Iversdatter''''' (ca. 1728-1773) fra [[Østre Gjennestad (Stokke gnr 73)\|Østre Gjennestad]] i Skjee. Da det ble skiftet etter henne 16. oktober 1773 ble jordegodset i Haughem verdsatt til 450 rd, og med løsøre ble boets netto verdi 550 rd. En håndfull kreditorer meldte seg, og da de hadde fått sitt, var det snaut 389 rd igjen til deling. Av jordegodset beholdt Hans Persen 14 ½ mrk smør på sin [[Leksikon:Boslodd\|boslodd]], mens de tre sønnene arvet 4 1/7 mrk smør hver og dattera arvet 2 1/14 mrk smør. 7 mrk smør gikk med til å dekke gjeld, men Hans løste raskt ut kreditorene og dattera, slik at han ble sittende som eier av 23 4/7 mrk smør. Denne parten stilte han som pant da han i 1778 lånte vel 80 rd av prost [[Andreas Schelven\|Schelvens]] myndling Nils Clausen Bugge.

PaulVIF på 30. mai 2024 kl. 16:05

2024-05-30T16:05:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. mai 2024 kl. 16:05
Linje 47:		Linje 47:

	=Eiere=		=Eiere=
	[[Biskop Eysteins jordebok\|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster\|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol\|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)\|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol\|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn\|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn\|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette drøyt 2 [[~~Leksikon:Markebol\|~~markebol]]. Det ujevne landskyldfallet i [[Senmiddelalder\|senmiddelalderen]] gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide [[Peterskirken (Tønsberg)\|Peterskirken]] i Tønsberg en liten part på 7 [[Leksikon:Ertugbol\|ertugbol]] i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder.		[[Biskop Eysteins jordebok\|Rødeboka]] viser at deler av Haughem var kirkegods omkring 1400. [[Gjemsø kloster\|Gimsøy kloster]] eide 12 [[Leksikon:Øresbol\|øresbol]] i «Haufwa hæme», mens [[Laurentiuskirken (Tønsberg)\|Laurentiuskirken]] i [[Tønsberg]] eide 5 [[Leksikon:Øresbol\|øresbol]] i «Haughemom». «Haufwa hæme» og «Haughemom» er i Rødeboka riktignok henført til henholdsvis [[Hedrum sogn\|Hedrum]] sogn og [[Tjølling sogn\|Tjølling]] sogn, men i Rødeboka er det ikke uvanlig at gårdparter er plassert i feil sogn. Til sammen blir dette drøyt 2 [[markebol]]. Det ujevne landskyldfallet i [[Senmiddelalder\|senmiddelalderen]] gjør det vanskelig å vurdere hvor stor del av Haughem kirkegodset utgjorde, men det har neppe utgjort mer enn halvparten. I tillegg eide [[Peterskirken (Tønsberg)\|Peterskirken]] i Tønsberg en liten part på 7 [[Leksikon:Ertugbol\|ertugbol]] i «Biærndale» i «Sandæ sokn», som må være Bjørndalen. Basert på den senere eierhistorikken kan vi gjette på at resten av Haughem tilhørte bønder.

	På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund\|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg\|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)\|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før [[Christen Herculessen Barchmann]] var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738.		På 1600-tallet finner vi jordegodset i Haughem delt i to hovedkomponenter. Den første komponenten utgjorde 1 ½ [[bismerpund\|bpd]] smør og tilhørte i 1624 [[Gunde Lange]]. Den hadde nok tidligere tilhørt den såkalte [[Jernskjegg\|Jernskjegg-familien]] på [[Fresje (Hedrum gnr 12)\|Fresje]] i Hedrum, hvis jordegods Gunde Lange kjøpte i 1623. Fra Gunde Lange gikk parten videre til sønnen [[Nils Lange]] og så videre til hans arvinger, som ennå eide den i 1664. Senest 1670 var parten gått over til Melchior Zeiler, som eide den til 1679, før [[Christen Herculessen Barchmann]] var eier i 1680 og fra 1687 hans arvinger. Arvingene solgte parten til brukerne for til sammen 88 ¾ rd ved tre skjøter 1737-1738.

Kallrustad på 3. jan. 2024 kl. 13:05

2024-01-03T13:05:47Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2024 kl. 13:05
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Sandar prestegjeld\|Sandar]]		\| sokn = [[Sandar prestegjeld\|Sandar]]
	\| kommune = [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]]		\| kommune = [[Sandefjord kommune\|Sandefjord]]
	\| fylke = [[Vestfold ~~og Telemark~~]]		\| fylke = [[Vestfold]]
	\| gnr = 3		\| gnr = 3
	\| bnr =		\| bnr =

Rool: Rettet feil lenke til Kodalveien +lagt til lenke for Bjørndalsveien.

2022-11-19T19:12:06Z

Rettet feil lenke til Kodalveien +lagt til lenke for Bjørndalsveien.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2022 kl. 19:12
Linje 18:		Linje 18:
	\| bruk =		\| bruk =
	\| type = Matrikkelgård		\| type = Matrikkelgård
	\| gateadr = [[~~Kodalsveien~~]]		\| gateadr = [[Kodalveien (Sandefjord)\|Kodalveien]]
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
Linje 391:		Linje 391:
	'''''Mikael Andersen''''' (1921-1996) fra [[Mo (Sandefjord gnr 41)\|Mo]] bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med '''''Berit Kristina Gustavsen''''' (1915-1994) fra [[Klinestad (Sandefjord gnr 15)\|Klinestad]] bnr. 17. Familien bodde senere i Hof.		'''''Mikael Andersen''''' (1921-1996) fra [[Mo (Sandefjord gnr 41)\|Mo]] bnr. 1, bror av foregående, fikk skjøte 1941 på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 13 000,-. Gift 1944 med '''''Berit Kristina Gustavsen''''' (1915-1994) fra [[Klinestad (Sandefjord gnr 15)\|Klinestad]] bnr. 17. Familien bodde senere i Hof.

	'''''Anton Horntvedt''''' (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med '''''Elna Theodora Olsen''''' (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), [[Bugården (Sandefjord gnr 42)\|Bugården]]. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av Bjørndalsveien i 1959 og 1961. Barn:		'''''Anton Horntvedt''''' (1918-1980) fra Stokke fikk 1954 skjøte av Mikael Andersen på bnr. 3, 4, 10, 11 og 14 for kr. 38 000,-. Gift 1945 med '''''Elna Theodora Olsen''''' (1919-2010), datter av bygningssnekker Olaf Bernhard Olsen og Nora (f. Hansen), [[Bugården (Sandefjord gnr 42)\|Bugården]]. Anton Horntvedt kjøpte i 1962 også bnr. 13 og 18, samt to eiendommer i Stokke, av Anna Bjønnes (se bnr. 13) for kr. 74 000,-. Til sammen 390 m² ble avstått til Sandefjord kommune til utvidelse av [[Bjørndalsveien (Sandefjord)\|Bjørndalsveien]] i 1959 og 1961. Barn:
	#Ottar (f. 1946).		#Ottar (f. 1946).
	#Torbjørn (f. 1948), se nedenfor.		#Torbjørn (f. 1948), se nedenfor.