Haugianisme - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 8. nov. 2024 kl. 09:06

2024-11-08T09:06:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Leksikon\|Haugianere}}~~
	{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}		{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}
	'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet som ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Haugianismen var teologisk sett en [[pietisme\|pietistisk]] bevegelse. Pietismen legger stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsetter en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus. Hauge-evegelsen var samtidig [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette motiverte ikke minst til en utbredt interesse for næringsutvikling og gründervirksomhet, der Hauge sjøl var en foregangsmann. Mange haugianere ble på kort tid nokså velstående.		'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet som ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Haugianismen var teologisk sett en [[pietisme\|pietistisk]] bevegelse. Pietismen legger stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsetter en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus. Hauge-evegelsen var samtidig [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette motiverte ikke minst til en utbredt interesse for næringsutvikling og gründervirksomhet, der Hauge sjøl var en foregangsmann. Mange haugianere ble på kort tid nokså velstående.

Hans P. Hosar: Korr

2022-06-15T06:04:56Z

Korr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2022 kl. 06:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{Leksikon\|Haugianere}}		{{Leksikon\|Haugianere}}
	{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}		{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}
	'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet som ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Haugianismen var teologisk sett en [[pietisme\|pietistisk]] bevegelse. Pietismen legger stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsetter en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus. Hauge-evegelsen var samtidig [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette motiverte ikke minst til en utbredt interesse for ~~næringsutviklings-~~ og gründervirksomhet, der Hauge sjøl var en foregangsmann. Mange haugianere ble på kort tid nokså velstående.		'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet som ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Haugianismen var teologisk sett en [[pietisme\|pietistisk]] bevegelse. Pietismen legger stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsetter en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus. Hauge-evegelsen var samtidig [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette motiverte ikke minst til en utbredt interesse for næringsutvikling og gründervirksomhet, der Hauge sjøl var en foregangsmann. Mange haugianere ble på kort tid nokså velstående.

	Haugianerne organiserte seg ikke som et hierarkisk kirkesamfunn, men som et uformelt vennesamfunn. Det ble utpekt lokale ''eldste'', som fungerte som ledere.		Haugianerne organiserte seg ikke som et hierarkisk kirkesamfunn, men som et uformelt vennesamfunn. Det ble utpekt lokale ''eldste'', som fungerte som ledere.

	Allerede i 1804 viser innberetninger fra embetsmenn om Hauge at hans lære hadde tilhengere over så og si hele landet. Tre av [[eidsvollsmenn]]ene var haugianere, og innen 1830 hadde bevegelsen vokst seg stor. [[Eiker]], [[Drammen]], [[Stavanger]] og [[Bergen]] hadde de sterkeste haugianske miljøene, men også mange andre steder satte bevegelsen tydelig spor etter seg. Det var i stor grad en ~~bondebevegelsen~~. I byene var det også mange tilhengere, men det dreide seg da for det meste om innflyttere fra landet.		Allerede i 1804 viser innberetninger fra embetsmenn om Hauge at hans lære hadde tilhengere over så og si hele landet. Tre av [[eidsvollsmenn]]ene var haugianere, og innen 1830 hadde bevegelsen vokst seg stor. [[Eiker]], [[Drammen]], [[Stavanger]] og [[Bergen]] hadde de sterkeste haugianske miljøene, men også mange andre steder satte bevegelsen tydelig spor etter seg. Det var i stor grad en bondebevegelse. I byene var det også mange tilhengere, men det dreide seg da for det meste om innflyttere fra landet.

	Fra 1830-åra fikk de større politisk innflytelse, og jobba særlig for avskaffelse av [[konventikkelplakaten]], noe som lyktes i 1842, men engasjerte seg også i andre saker. De sto i opposisjon til embetsmannsstanden. I [[Den norske kirke]] tok prestene avstand fra bevegelsen fram til 1850-åra. Den begynte så å skifte karakter, og ble etter hvert tatt opp i [[indremisjon]]- og [[misjon]]sbevegelsen. En betydelig andel av de gjenværende haugianerne gikk inn i [[Normisjon\|Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] på begynnelsen av 1900-tallet, og bevegelsen hadde etter dette ikke lenger noe selvstendig liv.		Fra 1830-åra fikk de større politisk innflytelse, og jobba særlig for avskaffelse av [[konventikkelplakaten]], noe som lyktes i 1842, men engasjerte seg også i andre saker. De sto i opposisjon til embetsmannsstanden. I [[Den norske kirke]] tok prestene avstand fra bevegelsen fram til 1850-åra. Den begynte så å skifte karakter, og ble etter hvert tatt opp i [[indremisjon]]- og [[misjon]]sbevegelsen. En betydelig andel av de gjenværende haugianerne gikk inn i [[Normisjon\|Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] på begynnelsen av 1900-tallet, og bevegelsen hadde etter dette ikke lenger noe selvstendig liv.

Hans P. Hosar: Redigering

2022-06-15T06:01:56Z

Redigering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2022 kl. 06:01
Linje 1:		Linje 1:
	{{Leksikon\|Haugianere}}		{{Leksikon\|Haugianere}}
	{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}		{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}
	'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet ~~osm~~ ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. ~~Bevegelsen~~ var ~~[[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at~~ en ~~del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre. Haugianismen var samtidig~~ [[pietisme\|pietistisk]]~~, med~~ stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som ~~forutsatte~~ en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus.		'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet som ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Haugianismen var teologisk sett en [[pietisme\|pietistisk]] bevegelse. Pietismen legger stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsetter en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus. Hauge-evegelsen var samtidig [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette motiverte ikke minst til en utbredt interesse for næringsutviklings- og gründervirksomhet, der Hauge sjøl var en foregangsmann. Mange haugianere ble på kort tid nokså velstående.

	Haugianerne organiserte seg ikke som et hierarkisk kirkesamfunn, men som et uformelt vennesamfunn. Det ble utpekt lokale ''eldste'', som fungerte som ledere.		Haugianerne organiserte seg ikke som et hierarkisk kirkesamfunn, men som et uformelt vennesamfunn. Det ble utpekt lokale ''eldste'', som fungerte som ledere.

Hans P. Hosar: Tilvising

2022-06-15T05:36:30Z

Tilvising

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2022 kl. 05:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{Leksikon\|Haugianere}}
	{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}		{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}
	'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre. Haugianismen var samtidig [[pietisme\|pietistisk]], med stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsatte en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus.		'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre. Haugianismen var samtidig [[pietisme\|pietistisk]], med stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsatte en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus.

Cnyborg på 20. jan. 2021 kl. 09:48

2021-01-20T09:48:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. jan. 2021 kl. 09:48
Linje 6:		Linje 6:
	Allerede i 1804 viser innberetninger fra embetsmenn om Hauge at hans lære hadde tilhengere over så og si hele landet. Tre av [[eidsvollsmenn]]ene var haugianere, og innen 1830 hadde bevegelsen vokst seg stor. [[Eiker]], [[Drammen]], [[Stavanger]] og [[Bergen]] hadde de sterkeste haugianske miljøene, men også mange andre steder satte bevegelsen tydelig spor etter seg. Det var i stor grad en bondebevegelsen. I byene var det også mange tilhengere, men det dreide seg da for det meste om innflyttere fra landet.		Allerede i 1804 viser innberetninger fra embetsmenn om Hauge at hans lære hadde tilhengere over så og si hele landet. Tre av [[eidsvollsmenn]]ene var haugianere, og innen 1830 hadde bevegelsen vokst seg stor. [[Eiker]], [[Drammen]], [[Stavanger]] og [[Bergen]] hadde de sterkeste haugianske miljøene, men også mange andre steder satte bevegelsen tydelig spor etter seg. Det var i stor grad en bondebevegelsen. I byene var det også mange tilhengere, men det dreide seg da for det meste om innflyttere fra landet.

	Fra 1830-åra fikk de større politisk innflytelse, og jobba særlig for avskaffelse av [[konventikkelplakaten]], men engasjerte seg også i andre saker. De sto i opposisjon til embetsmannsstanden. I [[Den norske kirke]] tok prestene avstand fra bevegelsen fram til 1850-åra. Den begynte så å skifte karakter, og ble etter hvert tatt opp i [[indremisjon]]- og [[misjon]]sbevegelsen. En betydelig andel av de gjenværende haugianerne gikk inn i [[Normisjon\|Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] på begynnelsen av 1900-tallet, og bevegelsen hadde etter dette ikke lenger noe selvstendig liv.		Fra 1830-åra fikk de større politisk innflytelse, og jobba særlig for avskaffelse av [[konventikkelplakaten]], noe som lyktes i 1842, men engasjerte seg også i andre saker. De sto i opposisjon til embetsmannsstanden. I [[Den norske kirke]] tok prestene avstand fra bevegelsen fram til 1850-åra. Den begynte så å skifte karakter, og ble etter hvert tatt opp i [[indremisjon]]- og [[misjon]]sbevegelsen. En betydelig andel av de gjenværende haugianerne gikk inn i [[Normisjon\|Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] på begynnelsen av 1900-tallet, og bevegelsen hadde etter dette ikke lenger noe selvstendig liv.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborg: flytter NHL-lenke

2020-03-27T13:21:13Z

flytter NHL-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. mar. 2020 kl. 13:21
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{leksikon\|Haugianere}}~~
	{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}		{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}
	'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre. Haugianismen var samtidig [[pietisme\|pietistisk]], med stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsatte en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus.		'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre. Haugianismen var samtidig [[pietisme\|pietistisk]], med stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsatte en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus.
Linje 13:		Linje 12:
	* [http://snl.no/haugianere Haugianere] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/haugianere Haugianere] i ''Store norske leksikon''
	* {{WP-lenke\|Haugianisme\|no}}		* {{WP-lenke\|Haugianisme\|no}}
			* [[Leksikon:Haugianere\|Haugianere]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]''.

	[[Kategori:Haugianisme\| ]]		[[Kategori:Haugianisme\| ]]
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]
			{{bm}}

Cnyborg: bilde

2013-10-23T09:16:06Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2013 kl. 09:16
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Haugianere}}		{{leksikon\|Haugianere}}
			{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}
	'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre. Haugianismen var samtidig [[pietisme\|pietistisk]], med stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsatte en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus.		'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre. Haugianismen var samtidig [[pietisme\|pietistisk]], med stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsatte en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus.

Hans P. Hosar: Teologisk tillegg

2013-10-23T07:51:48Z

Teologisk tillegg

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2013 kl. 07:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{leksikon\|Haugianere}}		{{leksikon\|Haugianere}}
	'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre.		'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre. Haugianismen var samtidig [[pietisme\|pietistisk]], med stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsatte en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus.

	Haugianerne organiserte seg ikke som et hierarkisk kirkesamfunn, men som et uformelt vennesamfunn. Det ble utpekt lokale ''eldste'', som fungerte som ledere.		Haugianerne organiserte seg ikke som et hierarkisk kirkesamfunn, men som et uformelt vennesamfunn. Det ble utpekt lokale ''eldste'', som fungerte som ledere.

Cnyborg på 23. okt. 2013 kl. 05:58

2013-10-23T05:58:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. okt. 2013 kl. 05:58
Linje 11:		Linje 11:

	* [http://snl.no/haugianere Haugianere] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/haugianere Haugianere] i ''Store norske leksikon''
			* {{WP-lenke\|Haugianisme\|no}}

	[[Kategori:Haugianisme\| ]]		[[Kategori:Haugianisme\| ]]
	[[Kategori:Kristendom]]		[[Kategori:Kristendom]]

Cnyborg: Ny side: {{leksikon|Haugianere}} '''Haugianisme''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter Hans Nielsen Hauge, og hadde sitt utspri...

2013-10-23T05:57:43Z

Ny side: {{leksikon|Haugianere}} '''Haugianisme''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter Hans Nielsen Hauge, og hadde sitt utspri...

Ny side

{{leksikon|Haugianere}}
'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre.

Haugianerne organiserte seg ikke som et hierarkisk kirkesamfunn, men som et uformelt vennesamfunn. Det ble utpekt lokale ''eldste'', som fungerte som ledere.

Allerede i 1804 viser innberetninger fra embetsmenn om Hauge at hans lære hadde tilhengere over så og si hele landet. Tre av [[eidsvollsmenn]]ene var haugianere, og innen 1830 hadde bevegelsen vokst seg stor. [[Eiker]], [[Drammen]], [[Stavanger]] og [[Bergen]] hadde de sterkeste haugianske miljøene, men også mange andre steder satte bevegelsen tydelig spor etter seg. Det var i stor grad en bondebevegelsen. I byene var det også mange tilhengere, men det dreide seg da for det meste om innflyttere fra landet.

Fra 1830-åra fikk de større politisk innflytelse, og jobba særlig for avskaffelse av [[konventikkelplakaten]], men engasjerte seg også i andre saker. De sto i opposisjon til embetsmannsstanden. I [[Den norske kirke]] tok prestene avstand fra bevegelsen fram til 1850-åra. Den begynte så å skifte karakter, og ble etter hvert tatt opp i [[indremisjon]]- og [[misjon]]sbevegelsen. En betydelig andel av de gjenværende haugianerne gikk inn i [[Normisjon|Det norske lutherske Indremisjonsselskap]] på begynnelsen av 1900-tallet, og bevegelsen hadde etter dette ikke lenger noe selvstendig liv.

==Kilder==

* [http://snl.no/haugianere Haugianere] i ''Store norske leksikon''

[[Kategori:Haugianisme| ]]
[[Kategori:Kristendom]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. nov. 2024 kl. 09:06
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Leksikon\|Haugianere}}~~
	{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}		{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}
	'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet som ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Haugianismen var teologisk sett en [[pietisme\|pietistisk]] bevegelse. Pietismen legger stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsetter en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus. Hauge-evegelsen var samtidig [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette motiverte ikke minst til en utbredt interesse for næringsutvikling og gründervirksomhet, der Hauge sjøl var en foregangsmann. Mange haugianere ble på kort tid nokså velstående.		'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet som ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Haugianismen var teologisk sett en [[pietisme\|pietistisk]] bevegelse. Pietismen legger stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsetter en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus. Hauge-evegelsen var samtidig [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette motiverte ikke minst til en utbredt interesse for næringsutvikling og gründervirksomhet, der Hauge sjøl var en foregangsmann. Mange haugianere ble på kort tid nokså velstående.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. jun. 2022 kl. 05:36
Linje 1:		Linje 1:
			{{Leksikon\|Haugianere}}
	{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}		{{thumb\|A Tidemand-Haugianerne.jpg\|Adolph Tidemands maleri ''Haugianerne'' skildrer et vekkelsesmøte i bevegelsen.}}
	'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre. Haugianismen var samtidig [[pietisme\|pietistisk]], med stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsatte en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus.		'''[[Haugianisme]]''' var en retning innen den norske, kristne lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Den har navn etter [[Hans Nielsen Hauge]], og hadde sitt utspring i miljøet osm ble omvendt ved hans forkynnelse i årene 1796 til 1804. Etter dette spredte andre haugianske predikanter læren rundt om i landet. Bevegelsen var [[puritanisme\|puritansk]], og la stor vekt på personlig flid, foretaksomhet og nøysomhet. Dette førte til at en del av medlemmene på kort tid ble nokså velstående, noe som må ha gjort bevegelsen mer attraktiv for andre. Haugianismen var samtidig [[pietisme\|pietistisk]], med stor vekt på det personlige, inderliggjorte gudsforhold som forutsatte en personlig omvendelse, gjerne omtalt som en gjenfødelse til et nytt liv i Kristus.