Haugsund Elektricitetsverk - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 2. mai 2025 kl. 07:20

2025-05-02T07:20:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. mai 2025 kl. 07:20
Linje 10:		Linje 10:
	I begynnelsen forelå det planer om utvidelse både av kraftstasjonen opp mot en kapasitet på 1200 hk og av høyspentnettet. Imidlertid viste det seg at driftssikkerheten ved Ullernbekken var for dårlig, og i lengre tørkeperioder var ikke kraftverket i stand til å dekke behovet. Dessuten fikk verket en konkurrent i [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].		I begynnelsen forelå det planer om utvidelse både av kraftstasjonen opp mot en kapasitet på 1200 hk og av høyspentnettet. Imidlertid viste det seg at driftssikkerheten ved Ullernbekken var for dårlig, og i lengre tørkeperioder var ikke kraftverket i stand til å dekke behovet. Dessuten fikk verket en konkurrent i [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].

	Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.		Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson (1871–1953)\|Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.

	I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble kraftstasjonen kjøpt av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk for bare kr.10.000, men den ble aldri satt i drift igjen.		I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble kraftstasjonen kjøpt av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk for bare kr.10.000, men den ble aldri satt i drift igjen.

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 12:58

2025-01-21T12:58:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble startet i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>		</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble startet i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>

	Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen (~~1875–1930~~)\|Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.		Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen (1865–1930)\|Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.

	[[Ullern kraftstasjon]] ble bygget sommeren 1911, med [[Francis-turbiner]] fra [[Kværner Brug]] og en 175 kVA trefasegenerator, som i likhet med det øvrige maskineriet ble levert av tyske [[AEG]]. Det ble installert to aggregater med samlet kapasitet på 400 hk. Parallelt med dette ble det bygde Drammensfirmaet [[Chr. Aug. Thorne]] ut et distribusjonsnett med 10 trafoer og et høyspentnett på 11,5 km med 5500 volt spenning, samt et lavspentnett på ca.7 km med 220 volt. Høyspentlinjen gikk via [[Hokksund]] til [[Vestfossen]] på østsiden av [[Vestfosselva]]. Det var også planer om å anlegge høyspentlinje til [[Skotselv]] for å knytte [[Skotselv Cellulosefabrik]] til verket, men dette ble aldri		[[Ullern kraftstasjon]] ble bygget sommeren 1911, med [[Francis-turbiner]] fra [[Kværner Brug]] og en 175 kVA trefasegenerator, som i likhet med det øvrige maskineriet ble levert av tyske [[AEG]]. Det ble installert to aggregater med samlet kapasitet på 400 hk. Parallelt med dette ble det bygde Drammensfirmaet [[Chr. Aug. Thorne]] ut et distribusjonsnett med 10 trafoer og et høyspentnett på 11,5 km med 5500 volt spenning, samt et lavspentnett på ca.7 km med 220 volt. Høyspentlinjen gikk via [[Hokksund]] til [[Vestfossen]] på østsiden av [[Vestfosselva]]. Det var også planer om å anlegge høyspentlinje til [[Skotselv]] for å knytte [[Skotselv Cellulosefabrik]] til verket, men dette ble aldri

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 12:56

2025-01-21T12:56:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:56
Linje 1:		Linje 1:
	</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble startet i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>		</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble startet i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>

	Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.		Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen (1875–1930)\|Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.

	[[Ullern kraftstasjon]] ble bygget sommeren 1911, med [[Francis-turbiner]] fra [[Kværner Brug]] og en 175 kVA trefasegenerator, som i likhet med det øvrige maskineriet ble levert av tyske [[AEG]]. Det ble installert to aggregater med samlet kapasitet på 400 hk. Parallelt med dette ble det bygde Drammensfirmaet [[Chr. Aug. Thorne]] ut et distribusjonsnett med 10 trafoer og et høyspentnett på 11,5 km med 5500 volt spenning, samt et lavspentnett på ca.7 km med 220 volt. Høyspentlinjen gikk via [[Hokksund]] til [[Vestfossen]] på østsiden av [[Vestfosselva]]. Det var også planer om å anlegge høyspentlinje til [[Skotselv]] for å knytte [[Skotselv Cellulosefabrik]] til verket, men dette ble aldri		[[Ullern kraftstasjon]] ble bygget sommeren 1911, med [[Francis-turbiner]] fra [[Kværner Brug]] og en 175 kVA trefasegenerator, som i likhet med det øvrige maskineriet ble levert av tyske [[AEG]]. Det ble installert to aggregater med samlet kapasitet på 400 hk. Parallelt med dette ble det bygde Drammensfirmaet [[Chr. Aug. Thorne]] ut et distribusjonsnett med 10 trafoer og et høyspentnett på 11,5 km med 5500 volt spenning, samt et lavspentnett på ca.7 km med 220 volt. Høyspentlinjen gikk via [[Hokksund]] til [[Vestfossen]] på østsiden av [[Vestfosselva]]. Det var også planer om å anlegge høyspentlinje til [[Skotselv]] for å knytte [[Skotselv Cellulosefabrik]] til verket, men dette ble aldri

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-03-01T08:30:47Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 08:30
Linje 17:		Linje 17:
	* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)		* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)
	{{Eiker Leksikon}}		{{Eiker Leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1911]]		[[Kategori:Etableringer i 1911]]
	[[Kategori:Opphør i 1916]]		[[Kategori:Opphør i 1916]]
	[[Kategori:Kraftverk]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:F1]]		[[Kategori:F1]]

Cnyborg: Teksterstatting – «
» til «»

2024-01-12T14:08:47Z

Teksterstatting – «<br />» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. jan. 2024 kl. 14:08
Linje 16:		Linje 16:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)		* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)
	~~<br />~~{{Eiker Leksikon}}~~<br />~~		{{Eiker Leksikon}}

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]

Cnyborg: Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

2022-09-08T09:30:09Z

Teksterstatting – «[[Kategori:Elektrisitetsverk» til «[[Kategori:Kraftverk»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. sep. 2022 kl. 09:30
Linje 21:		Linje 21:
	[[Kategori:Etableringer i 1911]]		[[Kategori:Etableringer i 1911]]
	[[Kategori:Opphør i 1916]]		[[Kategori:Opphør i 1916]]
	[[Kategori:~~Elektrisitetsverk~~]]		[[Kategori:Kraftverk]]
	[[Kategori:Hokksund]]		[[Kategori:Hokksund]]
	[[Kategori:F1]]		[[Kategori:F1]]

Thorbrat på 13. nov. 2018 kl. 15:41

2018-11-13T15:41:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. nov. 2018 kl. 15:41
Linje 1:		Linje 1:
	</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble ~~anlagt~~ i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>		</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble startet i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>

	Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.		Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.

Thorbrat på 5. jul. 2017 kl. 11:47

2017-07-05T11:47:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2017 kl. 11:47
Linje 12:		Linje 12:
	Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.		Likevel ble det i [[1914]] besluttet å utvide driften, da eieren av Fredfoss Uldvarefabrikk, [[Johan Albert Larsson]] gikk inn som hovedaksjonær i Haugsund Elektricitetsverk. Kapitalen ble utvidet til kr.150.000,- og det ble bygd nye og større trafoer på høyspentlinjen, slik at kraftforsyningen til ullvarefabrikken ble sikret. De øvrige kundene ble etter hvert overført til det kommunale e-verket.

	I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble ~~også~~ kraftstasjonen kjøpt ~~opp~~ av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk, for bare kr.10.000,-, men den ble aldri satt i drift igjen.		I [[1916]] endret imidlertid Larsson strategi. Da ble også Fredfoss knyttet til det kommunale nettet, og samtidig ble en ny fabrikk, [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]], anlagt i Hokksund, med Larsson som hovedaksjonær. Dette selskapet kjøpte deretter Haugsund Elektricitetsverk av Larsson og lensmann Olsen, som var de to eneste gjenværende aksjonærene. Kjøpesummen var kr.235.000,-. Dermed opphørte Haugsund Elektricitetsverk å eksistere som et selvstendig selskap. Distribusjonsnettet ble overtatt av det kommunale e-verket, mens Ullern kraftstasjon var i drift fram til [[1921]], da Norsk Elektrisk Stålstøperi gikk konkurs. I [[1931]] ble kraftstasjonen kjøpt av Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk for bare kr.10.000, men den ble aldri satt i drift igjen.

	==Kilder==		==Kilder==

Thorbrat på 5. jul. 2017 kl. 11:44

2017-07-05T11:44:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jul. 2017 kl. 11:44
Linje 1:		Linje 1:
	</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble anlagt i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men ~~det~~ ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>		</onlyinclude> {{thumb\|Ullern kraftstasjon.jpg\|Ullern kraftstasjon}}'''[[Haugsund Elektricitetsverk]]''' var et privat elektrisitetsverk på [[Øvre Eiker kommune\|Øvre Eiker]] som ble anlagt i [[1911]]. Selskapet kjøpte fallrettighetene i [[Ullernvassdraget]] ved Hokksund, som tidligere hadde vært brukt til å drive [[Vendelborgsagene]]. Verket anla eller reparerte demninger ved [[Svarttjern (Østsida, Hokksund)\|Svarttjern]], [[Kolbrekkvannet (Øvre Eiker)\|Kolbrekkvannet]] og [[Skogsvannet (Østsida, Hokksund)\|Skogsvannet]] og bygde en kraftstasjon ved [[Ullernbekken]]. Dette var den første kraftstasjonen på [[Eiker]] som ble bygd for å levere strøm til private kunder, men den ble i [[1916]] overtatt av industribedriften [[Norsk Elektrisk Stålstøperi]]. Da denne bedriften gikk konkurs i [[1921]], stanset kraftproduksjonen ved [[Ullern kraftstasjon\|Ullern]]. Ti år seinere ble fallrettighetene overtatt av [[Øvre Eiker Energi\|Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk]].</onlyinclude>

	Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.		Initiativet til selskapet ble tatt av lensmann [[Ingolf Olsen]], som for egen regning fikk håndgitt fallrettighetene i Ullernvassdraget og startet tegning av abonnenter på lys og kraft. For å reise tilstrekkelig kapital, startet han et interessentskap, som i første omgang besto av ham selv, landhandler [[Christoffer Hansen Langeland]] og gårdbruker [[Johan Ihlen]] på [[Ullern (Øvre Eiker)\|Ullern]]. Kort etter kom også gårdbrukerne [[Hans L. Gevelt]] og [[Ole B. Hoen]] med, og det ble opprettet et aksjeselskap med kapital på kr.100.000,-.

Bent: /* Kilder */

2016-11-12T20:56:37Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. nov. 2016 kl. 20:56
Linje 16:		Linje 16:
	==Kilder==		==Kilder==
	* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)		* Ek, Bent: Elektrisiteten på Øvre Eiker 1915-2005 (utg.2005 av Øvre Eiker Energi AS)
			<br />{{Eiker Leksikon}}<br />

	[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]		[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]