Hauk Aabel - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Kilder og referanser */

2025-06-13T12:03:29Z

Kilder og referanser

Stigrp på 30. okt. 2024 kl. 12:44

2024-10-30T12:44:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 12:44
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
			{{thumb\|Ola Lia.jpg\|Hauk Aabel i tittelrollen som [[Ola Lia]].}}
	<onlyinclude>Hauk Aabel var født i [[Førde]], hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til [[Nord-Aurdal]] i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i [[Drammen]], hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. </onlyinclude> I sin memoarbok ''Gode gamle minner'' (1949) beskriver han møtet med Drammen slik:		<onlyinclude>Hauk Aabel var født i [[Førde]], hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til [[Nord-Aurdal]] i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i [[Drammen]], hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. </onlyinclude> I sin memoarbok ''Gode gamle minner'' (1949) beskriver han møtet med Drammen slik:

Linje 15:		Linje 16:

	<onlyinclude>Aabel gjennomgikk [[Krigsskolen]]s nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på [[Christiania Theater]] i 1897 som seminarist Pedersen i [[Hulda Garborg]]s ''Rationelt Fjøsstel''. Han ble fast ansatt der i 1898.</onlyinclude>		<onlyinclude>Aabel gjennomgikk [[Krigsskolen]]s nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på [[Christiania Theater]] i 1897 som seminarist Pedersen i [[Hulda Garborg]]s ''Rationelt Fjøsstel''. Han ble fast ansatt der i 1898.</onlyinclude>
	~~{{thumb\|Ola Lia.jpg\|Hauk Aabel i tittelrollen som [[Ola Lia]].}}~~
	Fordi Christiania Theater ble nedlagt da [[Nationaltheatret]] åpnet i 1899, begynte Aabel ved [[Secondteatret]] i [[Christiania Tivoli]] hvor han var en kort periode, men fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i oppsetningen ''Erotik'' av Gustav Wied i 1898.		Fordi Christiania Theater ble nedlagt da [[Nationaltheatret]] åpnet i 1899, begynte Aabel ved [[Secondteatret]] i [[Christiania Tivoli]] hvor han var en kort periode, men fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i oppsetningen ''Erotik'' av Gustav Wied i 1898.

Stigrp: /* Liv og virke */

2024-10-30T12:44:33Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 12:44
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb\|Hauk Aabel 90 år Aftenposten 1959 faksimile.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 22. april 1959: Utsnitt av omtale av feiringen av 90-årsdagen til Hauk Aabel i sitt hjem ''Hauklia'' i [[Frognerseterveien]] 18c i Oslo dagen før. }}
	<onlyinclude>Hauk Aabel var født i [[Førde]], hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til [[Nord-Aurdal]] i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i [[Drammen]], hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. </onlyinclude> I sin memoarbok ''Gode gamle minner'' (1949) beskriver han møtet med Drammen slik:		<onlyinclude>Hauk Aabel var født i [[Førde]], hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til [[Nord-Aurdal]] i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i [[Drammen]], hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. </onlyinclude> I sin memoarbok ''Gode gamle minner'' (1949) beskriver han møtet med Drammen slik:

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

2024-10-18T07:27:30Z

Robot: Erstatter mal: Mollgard Gjøvik

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:27
Linje 56:		Linje 56:
	*{{folketelling\|pf01037045039182\|Hauk Aabel\|Kristiania kjøpstad}}.		*{{folketelling\|pf01037045039182\|Hauk Aabel\|Kristiania kjøpstad}}.
	*{{folketelling\|pf01036372009611\|Hauk Erlendson Aabel\|Aker herred}}.		*{{folketelling\|pf01036372009611\|Hauk Erlendson Aabel\|Aker herred}}.
	*{{~~Mollgard Gjøvik~~}}, s. 251-252.		*[[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}, s. 251-252.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:45:33Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:45
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{~~thumb høyre~~\| Hauk Aabel foto ca 1920.jpg\| Hauk Abel fotografert ca. 1920. \| Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum}}		<onlyinclude>{{Thumb\| Hauk Aabel foto ca 1920.jpg\| Hauk Abel fotografert ca. 1920. \| Jens Carl Frederik Hilfling-Rasmussen/Oslo Museum}}
	'''[[Hauk Aabel\|Hauk Erlendson Aabel]]''' (født 21. april 1869 i [[Førde]], død 12. desember 1961 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet [[Nationaltheatret]], men han var også med i flere filmer. </onlyinclude>		'''[[Hauk Aabel\|Hauk Erlendson Aabel]]''' (født 21. april 1869 i [[Førde]], død 12. desember 1961 i [[Oslo]]) var skuespiller, mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet [[Nationaltheatret]], men han var også med i flere filmer. </onlyinclude>

Linje 33:		Linje 33:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{~~thumb høyre~~ \| Per Aabel gravminne.jpg\|Hauk Aabel er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}		{{Thumb \| Per Aabel gravminne.jpg\|Hauk Aabel er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)\|Vestre gravlund]] i Oslo. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
	I en nekrolog i Aftenposten 13. desember 1961 beskrev signaturen ''F. B.'' Hauk Aabel slik (utdrag):		I en nekrolog i Aftenposten 13. desember 1961 beskrev signaturen ''F. B.'' Hauk Aabel slik (utdrag):

Linje 43:		Linje 43:

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	{{~~thumb høyre~~\| Hauk Aabels vei Drammen 2015.jpg\|Motiv fra [[Hauk Aabels vei]] i Drammen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\| Hauk Aabels vei Drammen 2015.jpg\|Motiv fra [[Hauk Aabels vei]] i Drammen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49239/161/ Adresseboka for Kristiania 1905]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49239/161/ Adresseboka for Kristiania 1905]
	* Aftenposten 13. desember 1961, nekrolog over Aabel av signaturen F. B.		* Aftenposten 13. desember 1961, nekrolog over Aabel av signaturen F. B.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2021-10-09T11:43:16Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2021 kl. 11:43
Linje 16:		Linje 16:

	<onlyinclude>Aabel gjennomgikk [[Krigsskolen]]s nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på [[Christiania Theater]] i 1897 som seminarist Pedersen i [[Hulda Garborg]]s ''Rationelt Fjøsstel''. Han ble fast ansatt der i 1898.</onlyinclude>		<onlyinclude>Aabel gjennomgikk [[Krigsskolen]]s nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892. Han begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Hauk Aabel debuterte på [[Christiania Theater]] i 1897 som seminarist Pedersen i [[Hulda Garborg]]s ''Rationelt Fjøsstel''. Han ble fast ansatt der i 1898.</onlyinclude>
			{{thumb\|Ola Lia.jpg\|Hauk Aabel i tittelrollen som [[Ola Lia]].}}
	Fordi Christiania Theater ble nedlagt da [[Nationaltheatret]] åpnet i 1899, begynte Aabel ved [[Secondteatret]] i [[Christiania Tivoli]] hvor han var en kort periode, men fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i oppsetningen ''Erotik'' av Gustav Wied i 1898.		Fordi Christiania Theater ble nedlagt da [[Nationaltheatret]] åpnet i 1899, begynte Aabel ved [[Secondteatret]] i [[Christiania Tivoli]] hvor han var en kort periode, men fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i oppsetningen ''Erotik'' av Gustav Wied i 1898.

Stigrp: /* Liv og virke */

2021-06-23T20:59:46Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jun. 2021 kl. 20:59
Linje 23:		Linje 23:
	I 1907 flyttet Aabel over til [[Fahlstrøms Theater]], men returnere til Nationaltheatret i 1911. Aabel var ved Nationalthetret fram til han gikk av med pensjon i 1934, med et par mindre avbrudd ([[Chat Noir]] 1921 og sesongen 1930-1931 ved Det Nye Teater).		I 1907 flyttet Aabel over til [[Fahlstrøms Theater]], men returnere til Nationaltheatret i 1911. Aabel var ved Nationalthetret fram til han gikk av med pensjon i 1934, med et par mindre avbrudd ([[Chat Noir]] 1921 og sesongen 1930-1931 ved Det Nye Teater).

	Hauk Aabel gjestespilte også på en rekke teatre, han turnerte som oppleser, og medvirket i en rekke filmer. Filmdebuten kom allerede i 1917 i hovedrollen som hovmesteren Alexander Nyberg i Mauritz Stillers lystspill ''Alexander den store''. Han hadde blant annet rollen som kirketjener Evensen i Tancred ~~Ibsens~~ ''Den store barnedåpen'' (1931), Ola Nordistuen i John W. Brunius' ''En glad gutt'' (1932) hovedrollen i ''Jeppe på Bierget'' (1933) og Krestoffer i ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' (1938).		Hauk Aabel gjestespilte også på en rekke teatre, han turnerte som oppleser, og medvirket i en rekke filmer. Filmdebuten kom allerede i 1917 i hovedrollen som hovmesteren Alexander Nyberg i Mauritz Stillers lystspill ''Alexander den store''. Han hadde blant annet rollen som kirketjener Evensen i [[Tancred Ibsen (1893–1978)\|Tancred Ibsen]]s ''Den store barnedåpen'' (1931), Ola Nordistuen i John W. Brunius' ''En glad gutt'' (1932) hovedrollen i ''Jeppe på Bierget'' (1933) og Krestoffer i ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' (1938).

	Hauk Aabel ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1922 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1934, forfremmet til kommandør i 1958. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1951.		Hauk Aabel ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1922 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1934, forfremmet til kommandør i 1958. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1951.

PaulVIF: /* Liv og virke */

2020-05-09T07:02:25Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mai 2020 kl. 07:02
Linje 23:		Linje 23:
	I 1907 flyttet Aabel over til [[Fahlstrøms Theater]], men returnere til Nationaltheatret i 1911. Aabel var ved Nationalthetret fram til han gikk av med pensjon i 1934, med et par mindre avbrudd ([[Chat Noir]] 1921 og sesongen 1930-1931 ved Det Nye Teater).		I 1907 flyttet Aabel over til [[Fahlstrøms Theater]], men returnere til Nationaltheatret i 1911. Aabel var ved Nationalthetret fram til han gikk av med pensjon i 1934, med et par mindre avbrudd ([[Chat Noir]] 1921 og sesongen 1930-1931 ved Det Nye Teater).

	Hauk Aabel gjestespilte også på en rekke teatre, han turnerte som oppleser, og medvirket i en rekke filmer. Filmdebuten kom allerede i 1917 i hovedrollen som hovmesteren Alexander Nyberg i Mauritz Stillers lystspill ''Alexander den store''. Han hadde blant annet rollen som kirketjener Evensen i Tancred Ibsens ''Den store barnedåpen'' (1931), Ola Nordistuen i John W. Brunius' ''En glad gutt'' (1932) og hovedrollen i ''Jeppe på Bierget'' (1933).		Hauk Aabel gjestespilte også på en rekke teatre, han turnerte som oppleser, og medvirket i en rekke filmer. Filmdebuten kom allerede i 1917 i hovedrollen som hovmesteren Alexander Nyberg i Mauritz Stillers lystspill ''Alexander den store''. Han hadde blant annet rollen som kirketjener Evensen i Tancred Ibsens ''Den store barnedåpen'' (1931), Ola Nordistuen i John W. Brunius' ''En glad gutt'' (1932) hovedrollen i ''Jeppe på Bierget'' (1933) og Krestoffer i ''[[Ungen (film 1938)\|Ungen]]'' (1938).

	Hauk Aabel ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1922 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1934, forfremmet til kommandør i 1958. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1951.		Hauk Aabel ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull i 1922 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1934, forfremmet til kommandør i 1958. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1951.

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Førde kommune» til «Kategori:Førde (tidlegare kommune) Kategori:Sunnfjord kommune»

2020-01-03T07:20:48Z

Teksterstatting – «Kategori:Førde kommune» til «Kategori:Førde (tidlegare kommune) Kategori:Sunnfjord kommune»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2020 kl. 07:20
Linje 66:		Linje 66:
	[[Kategori:Fødsler i 1869]]		[[Kategori:Fødsler i 1869]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1961]]		[[Kategori:Dødsfall i 1961]]
	[[Kategori:Førde kommune]]		[[Kategori:Førde (tidlegare kommune)]]
			[[Kategori:Sunnfjord kommune]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Drammen kommune]]		[[Kategori:Drammen kommune]]

PaulVIF: /* Liv og virke */

2019-06-29T09:09:23Z

Liv og virke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2019 kl. 09:09
Linje 6:		Linje 6:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb ~~høyre~~\| Hauk Aabel 90 år Aftenposten 1959 faksimile.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 22. april 1959: Utsnitt av omtale av feiringen av 90-årsdagen til Hauk Aabel i sitt hjem ''Hauklia'' i [[Frognerseterveien]] 18c i Oslo dagen før. }}		{{thumb\|Hauk Aabel 90 år Aftenposten 1959 faksimile.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 22. april 1959: Utsnitt av omtale av feiringen av 90-årsdagen til Hauk Aabel i sitt hjem ''Hauklia'' i [[Frognerseterveien]] 18c i Oslo dagen før. }}
	<onlyinclude>Hauk Aabel var født i [[Førde]], hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til [[Nord-Aurdal]] i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i [[Drammen]], hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. </onlyinclude> I sin memoarbok ''Gode gamle minner'' (1949) beskriver han møtet med Drammen slik:		<onlyinclude>Hauk Aabel var født i [[Førde]], hvor faren var distriktslege. I 1876 flyttet familien til [[Nord-Aurdal]] i Valdres, da faren fikk legestilling der. I første halvdel av 1880-tallet var Aabel elev ved Latinskolen i [[Drammen]], hvor moren kom fra, mens resten av familien fortsatt bodde i Valdres. </onlyinclude> I sin memoarbok ''Gode gamle minner'' (1949) beskriver han møtet med Drammen slik:

Linje 19:		Linje 19:
	Fordi Christiania Theater ble nedlagt da [[Nationaltheatret]] åpnet i 1899, begynte Aabel ved [[Secondteatret]] i [[Christiania Tivoli]] hvor han var en kort periode, men fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i oppsetningen ''Erotik'' av Gustav Wied i 1898.		Fordi Christiania Theater ble nedlagt da [[Nationaltheatret]] åpnet i 1899, begynte Aabel ved [[Secondteatret]] i [[Christiania Tivoli]] hvor han var en kort periode, men fikk sitt gjennombrudd som skuespiller i oppsetningen ''Erotik'' av Gustav Wied i 1898.

	Han begynte deretter ved Nationaltheatret. Her var han i første omgang til 1904, da han begynte ved Centralteatret. Ved Centralteatret ble han særlig kjent for rollen som [[Ola Lia]] i en oppsetting som ble blant teaterets mest suksessfulle.		Han begynte deretter ved Nationaltheatret. Her var han i første omgang til 1904, da han begynte ved [[Centralteatret]]. Ved Centralteatret ble han særlig kjent for rollen som [[Ola Lia]] i en oppsetting som ble blant teaterets mest suksessfulle.

	I 1907 flyttet Aabel over til [[Fahlstrøms Theater]], men returnere til Nationaltheatret i 1911. Aabel var ved Nationalthetret fram til han gikk av med pensjon i 1934, med et par mindre avbrudd ([[Chat Noir]] 1921 og sesongen 1930-1931 ved Det Nye Teater).		I 1907 flyttet Aabel over til [[Fahlstrøms Theater]], men returnere til Nationaltheatret i 1911. Aabel var ved Nationalthetret fram til han gikk av med pensjon i 1934, med et par mindre avbrudd ([[Chat Noir]] 1921 og sesongen 1930-1931 ved Det Nye Teater).

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2025 kl. 12:03
Linje 44:		Linje 44:
	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==
	{{Thumb\| Hauk Aabels vei Drammen 2015.jpg\|Motiv fra [[Hauk Aabels vei]] i Drammen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{Thumb\| Hauk Aabels vei Drammen 2015.jpg\|Motiv fra [[Hauk Aabels vei]] i Drammen. \|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49239/161/ Adresseboka for Kristiania 1905]		* [http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49239/161/ Adresseboka for Kristiania 1905]
	* Aftenposten 13. desember 1961, nekrolog over Aabel av signaturen F. B.		* ''Aftenposten'' 13. desember 1961, nekrolog over Aabel av signaturen F. B.
	*Aftenposten 18. desember 1961, omtale av Aabels bisettelse.		* ''Aftenposten'' 18. desember 1961, omtale av Aabels bisettelse.
	*[[Gjørvad, Olav]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 291-292.		* [[Gjørvad, Olav]] (red.): ''[[Totens bygdebok\|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 291-292.
	*[http://nbl.snl.no/Hauk_Aabel Thoralf Berg om Hauk Aabel i Norsk biografisk leksikon]		* [http://nbl.snl.no/Hauk_Aabel Thoralf Berg om Hauk Aabel i Norsk biografisk leksikon]
	*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0587.html Hvem er Hvem 1948 om Hauk Aabel]		* [http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0587.html Hvem er Hvem 1948 om Hauk Aabel]
	*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022301026#53 Hauk Aabel: ''Gode, gamle dager''. Gyldendal 1949].		* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022301026#53 Hauk Aabel: ''Gode, gamle dager''. Gyldendal 1949].
	*[~~http://www~~.nb.no~~/nbsok/nb/b4fb675e27bf8b7d89d6663766aa07ea?index=0#273 Drammen byleksikon om Hauk Aabel]~~.		* [[Per Otto Borgen (1947–2016)\|Borgen, Per Otto]]. ''Drammen byleksikon''. Utg. P.O. Borgen. Drammen. 1995. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2010091308041}}.
	*[http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2604&Category.ID=1158 Terra Buskerud om Hauk Aabels år i Drammen].		* [http://www.historieboka.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=2604&Category.ID=1158 Terra Buskerud om Hauk Aabels år i Drammen].
	*{{folketelling\|pf01052314002827\|Hauk Aabel\|1875\|Førde prestegjeld}}.		* {{folketelling\|pf01052314002827\|Hauk Aabel\|1875\|Førde prestegjeld}}.
	*{{folketelling\|pf01037045039182\|Hauk Aabel\|Kristiania kjøpstad}}.		* {{folketelling\|pf01037045039182\|Hauk Aabel\|Kristiania kjøpstad}}.
	*{{folketelling\|pf01036372009611\|Hauk Erlendson Aabel\|Aker herred}}.		* {{folketelling\|pf01036372009611\|Hauk Erlendson Aabel\|Aker herred}}.
	*[[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}, s. 251-252.		* [[Mollgard, Reidar]] (1960). ''På fedres gamle veier. Gjøvik bys historie gjennom 100 år 1861–1961''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013071606005}}, s. 251-252.

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==