Haukeland (Arna i Bergen) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

2026-07-22T08:52:43Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-i følge +ifølge)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2026 kl. 08:52
Linje 9:		Linje 9:
	I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):<blockquote>Dalen, som går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi. Jarnvegen går gjennom mange tunellar, og køyrevegen krokar seg i mange svingar langs det djupe Grimevatnet. Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare. Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m. høge fjell på mest alle sidor. Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker og bukter og skog- eller graskledde nes. Omkring dette vatnet og lenger frå i smådalar ligg 17 gardar med ikr. 80, etter vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter og lengre oppe er bratte skog- eller graskledde lider. Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer. Her er ikkje skog ein kan selja, berre lauvskog til husbruk, heller ikkje er det vanleg at folk er med på fiske ut med kysten, so jordbruk feal med noko grønsakdyrkning vert det som gjeve bøndene innkoma. Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri. Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget. </blockquote>Beskrivelsen forteller videre at Haukeland er etter hvert ble et gjennomfartssted for mange ulike menneske. Det var ikke bare bygdefolka og arbeidsfolka som kom og var på gjennomreise. Både om vinteren og tidlig og på våren kom byfolka fra Bergen for å gå på ski over Gullfjellet. Enten gikk turen via Trengereid stasjon over fjellet og ned til Haukeland eller så gikk skituren gjerne motsatt vei. Den smale bygdeveien fikk dermed også mer biltrafikk enn den var bygget for. Skulle du østover med bil var veien forbi Haukeland mye brukt.		I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):<blockquote>Dalen, som går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi. Jarnvegen går gjennom mange tunellar, og køyrevegen krokar seg i mange svingar langs det djupe Grimevatnet. Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare. Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m. høge fjell på mest alle sidor. Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker og bukter og skog- eller graskledde nes. Omkring dette vatnet og lenger frå i smådalar ligg 17 gardar med ikr. 80, etter vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter og lengre oppe er bratte skog- eller graskledde lider. Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer. Her er ikkje skog ein kan selja, berre lauvskog til husbruk, heller ikkje er det vanleg at folk er med på fiske ut med kysten, so jordbruk feal med noko grønsakdyrkning vert det som gjeve bøndene innkoma. Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri. Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget. </blockquote>Beskrivelsen forteller videre at Haukeland er etter hvert ble et gjennomfartssted for mange ulike menneske. Det var ikke bare bygdefolka og arbeidsfolka som kom og var på gjennomreise. Både om vinteren og tidlig og på våren kom byfolka fra Bergen for å gå på ski over Gullfjellet. Enten gikk turen via Trengereid stasjon over fjellet og ned til Haukeland eller så gikk skituren gjerne motsatt vei. Den smale bygdeveien fikk dermed også mer biltrafikk enn den var bygget for. Skulle du østover med bil var veien forbi Haukeland mye brukt.

	Denne teksten er skrevet av Anders Unneland i 1944 og er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite jubileumshefte fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Samvirkelaget på Haukeland var tidlig ute med kvinnelig leder allerede i 1919. Den første bestyrerrinden het ~~i følge~~ festskriftet; fru [[Signe Mostrøm (1885–1966)\|Signe Ottesen.]]		Denne teksten er skrevet av Anders Unneland i 1944 og er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite jubileumshefte fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Samvirkelaget på Haukeland var tidlig ute med kvinnelig leder allerede i 1919. Den første bestyrerrinden het ifølge festskriftet; fru [[Signe Mostrøm (1885–1966)\|Signe Ottesen.]]

	== Kilder ==		== Kilder ==

Emilhyttel: utheving av oppslagsord

2026-07-17T08:54:41Z

utheving av oppslagsord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. jul. 2026 kl. 08:54
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Haukelandsvatnet Peter Fiskerstrand 2018.jpg\|miniatyr\|Bilde av Haukelandsvatnet. Bilder er tatt av Peter Fiskerstrand.]]		[[Fil:Haukelandsvatnet Peter Fiskerstrand 2018.jpg\|miniatyr\|Bilde av Haukelandsvatnet. Bilder er tatt av Peter Fiskerstrand.]]
	~~Bygden~~ [[Haukeland (Arna i Bergen)\|Haukeland]] ligger helt sør i [[Arna bydel]] i [[Bergen kommune]]. Haukeland var tidligere en del av [[Haus kommune]]. Haus kommune ble til [[Arna kommune]] i 1964 og ble en del av Bergen kommune i 1972.		'''[[Haukeland (Arna i Bergen)\|Bygden Haukeland]]''' ligger helt sør i [[Arna bydel]] i [[Bergen kommune]]. Haukeland var tidligere en del av [[Haus kommune]]. Haus kommune ble til [[Arna kommune]] i 1964 og ble en del av Bergen kommune i 1972.

	Haukeland ligger omkranset av fjell og sentralt i bygden finner vi Haukelandsvatnet som ligger 73 meter over havet. Høyden over havet gjør [https://no.wikipedia.org/wiki/Haukeland Haukeland] til et vannskille. Haukelandsvannet har sitt utløp nordover nedover Storelva. Storelva renner gjennom Espeland forbi Janus fabrikker og går ned til Arnavågen i Indre Arna. Elven har sitt utløp rett ved Øyrane Torg og Arna jernbanestasjon. Sør for Haukeland finner vi Søylevatnet. Det ligger på 72 meter over havet. Det har sitt utløp sørover via Grimevatnet og Nesttunvassdraget til Hopsfossen kraftverk og kommer etter hvert ut i Nordåsvannet.		Haukeland ligger omkranset av fjell og sentralt i bygden finner vi Haukelandsvatnet som ligger 73 meter over havet. Høyden over havet gjør [https://no.wikipedia.org/wiki/Haukeland Haukeland] til et vannskille. Haukelandsvannet har sitt utløp nordover nedover Storelva. Storelva renner gjennom Espeland forbi Janus fabrikker og går ned til Arnavågen i Indre Arna. Elven har sitt utløp rett ved Øyrane Torg og Arna jernbanestasjon. Sør for Haukeland finner vi Søylevatnet. Det ligger på 72 meter over havet. Det har sitt utløp sørover via Grimevatnet og Nesttunvassdraget til Hopsfossen kraftverk og kommer etter hvert ut i Nordåsvannet.
Linje 6:		Linje 6:
	Haukeland hadde i sin tid egen jernbanestasjon. Den var det høyeste punktet på Gamle Vossabanen og lå cirka 25 meter høyere over havet enn Voss stasjon. Stasjonsbygningen finnes fortsatt. Bygden har blant annet hatt eget samvirkelag og møbelfabrikk, men har alltid hatt en kjerneaktivet av jordbruk. Bygden var i sin tid en travel møteplass, men toget har etter hvert fått en raskere vei gjennom fjellet og bilene har fått større motorvei gjennom Åsane.		Haukeland hadde i sin tid egen jernbanestasjon. Den var det høyeste punktet på Gamle Vossabanen og lå cirka 25 meter høyere over havet enn Voss stasjon. Stasjonsbygningen finnes fortsatt. Bygden har blant annet hatt eget samvirkelag og møbelfabrikk, men har alltid hatt en kjerneaktivet av jordbruk. Bygden var i sin tid en travel møteplass, men toget har etter hvert fått en raskere vei gjennom fjellet og bilene har fått større motorvei gjennom Åsane.

	== Historisk beskrivelse ==		==Historisk beskrivelse==
	I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):<blockquote>Dalen, som går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi. Jarnvegen går gjennom mange tunellar, og køyrevegen krokar seg i mange svingar langs det djupe Grimevatnet. Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare. Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m. høge fjell på mest alle sidor. Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker og bukter og skog- eller graskledde nes. Omkring dette vatnet og lenger frå i smådalar ligg 17 gardar med ikr. 80, etter vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter og lengre oppe er bratte skog- eller graskledde lider. Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer. Her er ikkje skog ein kan selja, berre lauvskog til husbruk, heller ikkje er det vanleg at folk er med på fiske ut med kysten, so jordbruk feal med noko grønsakdyrkning vert det som gjeve bøndene innkoma. Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri. Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget. </blockquote>Beskrivelsen forteller videre at Haukeland er etter hvert ble et gjennomfartssted for mange ulike menneske. Det var ikke bare bygdefolka og arbeidsfolka som kom og var på gjennomreise. Både om vinteren og tidlig og på våren kom byfolka fra Bergen for å gå på ski over Gullfjellet. Enten gikk turen via Trengereid stasjon over fjellet og ned til Haukeland eller så gikk skituren gjerne motsatt vei. Den smale bygdeveien fikk dermed også mer biltrafikk enn den var bygget for. Skulle du østover med bil var veien forbi Haukeland mye brukt.		I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):<blockquote>Dalen, som går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi. Jarnvegen går gjennom mange tunellar, og køyrevegen krokar seg i mange svingar langs det djupe Grimevatnet. Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare. Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m. høge fjell på mest alle sidor. Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker og bukter og skog- eller graskledde nes. Omkring dette vatnet og lenger frå i smådalar ligg 17 gardar med ikr. 80, etter vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter og lengre oppe er bratte skog- eller graskledde lider. Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer. Her er ikkje skog ein kan selja, berre lauvskog til husbruk, heller ikkje er det vanleg at folk er med på fiske ut med kysten, so jordbruk feal med noko grønsakdyrkning vert det som gjeve bøndene innkoma. Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri. Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget. </blockquote>Beskrivelsen forteller videre at Haukeland er etter hvert ble et gjennomfartssted for mange ulike menneske. Det var ikke bare bygdefolka og arbeidsfolka som kom og var på gjennomreise. Både om vinteren og tidlig og på våren kom byfolka fra Bergen for å gå på ski over Gullfjellet. Enten gikk turen via Trengereid stasjon over fjellet og ned til Haukeland eller så gikk skituren gjerne motsatt vei. Den smale bygdeveien fikk dermed også mer biltrafikk enn den var bygget for. Skulle du østover med bil var veien forbi Haukeland mye brukt.

Linje 13:		Linje 13:
	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Anders Unneland, Rasmus Unneland, Johannes Romslo og Ole Ottesen (1944). ''Haukeland Samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944.'' Nemndi til Haukeland samvirkelag (I "Fyreord" til boken står det at den ble skrevet i hovedsak av Anders Unneland i samråd med de tre andre. Disse fire omtales samlet som "Nemndi".)		*Anders Unneland, Rasmus Unneland, Johannes Romslo og Ole Ottesen (1944). ''Haukeland Samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944.'' Nemndi til Haukeland samvirkelag (I "Fyreord" til boken står det at den ble skrevet i hovedsak av Anders Unneland i samråd med de tre andre. Disse fire omtales samlet som "Nemndi".)
	* Haukeland. I Bergen byleksikon. www.bergenbyarkiv.no.		* Haukeland. I Bergen byleksikon. www.bergenbyarkiv.no.

Kjartansk: Lagt til bilde

2024-08-29T11:48:43Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2024 kl. 11:48
Linje 1:		Linje 1:
	Bygden [[Haukeland (Arna i Bergen)\|Haukeland]] ligger helt sør i [[Arna bydel]] i [[Bergen kommune]]. Haukeland var tidligere en del av [[Haus kommune]]. Haus kommune ble til [[Arna kommune]] i 1964 og ble en del av Bergen kommune i 1972.		[[Fil:Haukelandsvatnet Peter Fiskerstrand 2018.jpg\|miniatyr\|Bilde av Haukelandsvatnet. Bilder er tatt av Peter Fiskerstrand.]]
			Bygden [[Haukeland (Arna i Bergen)\|Haukeland]] ligger helt sør i [[Arna bydel]] i [[Bergen kommune]]. Haukeland var tidligere en del av [[Haus kommune]]. Haus kommune ble til [[Arna kommune]] i 1964 og ble en del av Bergen kommune i 1972.

	Haukeland ligger omkranset av fjell og sentralt i bygden finner vi Haukelandsvatnet som ligger 73 meter over havet. Høyden over havet gjør [https://no.wikipedia.org/wiki/Haukeland Haukeland] til et vannskille. Haukelandsvannet har sitt utløp nordover nedover Storelva. Storelva renner gjennom Espeland forbi Janus fabrikker og går ned til Arnavågen i Indre Arna. Elven har sitt utløp rett ved Øyrane Torg og Arna jernbanestasjon. Sør for Haukeland finner vi Søylevatnet. Det ligger på 72 meter over havet. Det har sitt utløp sørover via Grimevatnet og Nesttunvassdraget til Hopsfossen kraftverk og kommer etter hvert ut i Nordåsvannet.		Haukeland ligger omkranset av fjell og sentralt i bygden finner vi Haukelandsvatnet som ligger 73 meter over havet. Høyden over havet gjør [https://no.wikipedia.org/wiki/Haukeland Haukeland] til et vannskille. Haukelandsvannet har sitt utløp nordover nedover Storelva. Storelva renner gjennom Espeland forbi Janus fabrikker og går ned til Arnavågen i Indre Arna. Elven har sitt utløp rett ved Øyrane Torg og Arna jernbanestasjon. Sør for Haukeland finner vi Søylevatnet. Det ligger på 72 meter over havet. Det har sitt utløp sørover via Grimevatnet og Nesttunvassdraget til Hopsfossen kraftverk og kommer etter hvert ut i Nordåsvannet.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Haukeland til Haukeland (Arna i Bergen) uten å etterlate en omdirigering

2024-08-14T11:13:19Z

Kallrustad flyttet siden Haukeland til Haukeland (Arna i Bergen) uten å etterlate en omdirigering

← Eldre sideversjon

Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 11:13

Kallrustad: småplukk i ingressen

2024-08-14T10:58:51Z

småplukk i ingressen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. aug. 2024 kl. 10:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Opprydding}}~~		Bygden [[Haukeland (Arna i Bergen)\|Haukeland]] ligger helt sør i [[Arna bydel]] i [[Bergen kommune]]. Haukeland var tidligere en del av [[Haus kommune]]. Haus kommune ble til [[Arna kommune]] i 1964 og ble en del av Bergen kommune i 1972.
	Bygden Haukeland ~~ligger~~ i ~~Vestland fylke og har postnummer 5268. Bygden~~ ligger helt sør i Arna bydel i Bergen kommune. Haukeland var tidligere en del av Haus kommune. Haus kommune ble til Arna kommune i 1964 og ble en del av Bergen kommune i 1972.

	Haukeland ligger omkranset av fjell og sentralt i bygden finner vi Haukelandsvatnet som ligger 73 meter over havet. Høyden over havet gjør [https://no.wikipedia.org/wiki/Haukeland Haukeland] til et vannskille. Haukelandsvannet har sitt utløp nordover nedover Storelva. Storelva renner gjennom Espeland forbi Janus fabrikker og går ned til Arnavågen i Indre Arna. Elven har sitt utløp rett ved Øyrane Torg og Arna jernbanestasjon. Sør for Haukeland finner vi Søylevatnet. Det ligger på 72 meter over havet. Det har sitt utløp sørover via Grimevatnet og Nesttunvassdraget til Hopsfossen kraftverk og kommer etter hvert ut i Nordåsvannet.		Haukeland ligger omkranset av fjell og sentralt i bygden finner vi Haukelandsvatnet som ligger 73 meter over havet. Høyden over havet gjør [https://no.wikipedia.org/wiki/Haukeland Haukeland] til et vannskille. Haukelandsvannet har sitt utløp nordover nedover Storelva. Storelva renner gjennom Espeland forbi Janus fabrikker og går ned til Arnavågen i Indre Arna. Elven har sitt utløp rett ved Øyrane Torg og Arna jernbanestasjon. Sør for Haukeland finner vi Søylevatnet. Det ligger på 72 meter over havet. Det har sitt utløp sørover via Grimevatnet og Nesttunvassdraget til Hopsfossen kraftverk og kommer etter hvert ut i Nordåsvannet.
Linje 17:		Linje 16:

	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]
			[[Kategori:Strøk]]
			{{bm}}

Kjartansk: rettet skrivefeil

2024-08-08T05:47:12Z

rettet skrivefeil

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. aug. 2024 kl. 05:47
Linje 7:		Linje 7:

	== Historisk beskrivelse ==		== Historisk beskrivelse ==
	I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):<blockquote>Dalen, som går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi. Jarnvegen går gjennom mange tunellar, og køyrevegen krokar seg i mange svingar langs det djupe Grimevatnet. Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare. Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m. høge fjell på mest alle sidor. Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker og bukter og skog- eller graskledde nes. Omkring dette vatnet og lenger frå i smådalar ligg 17 gardar med ikr. 80, etter vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter og lengre oppe er bratte skog- eller graskledde lider. Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer. Her er ikkje skog ein kan selja, berre lauvskog til husbruk, heller ikkje er det vanleg at folk er med på fiske ut med kysten, so jordbruk feal med noko grønsakdyrkning vert det som gjeve bøndene innkoma. Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri. Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget. </blockquote>Beskrivelsen forteller videre at Haukeland er etter hvert ble et ~~gjennomfatssted~~ for mange ulike menneske. Det var ikke bare bygdefolka og arbeidsfolka som kom og var på gjennomreise. Både om vinteren og tidlig og på våren kom byfolka fra Bergen for å gå på ski over Gullfjellet. Enten gikk turen via Trengereid stasjon over fjellet og ned til Haukeland eller så gikk skituren gjerne motsatt vei. Den smale bygdeveien fikk dermed også mer biltrafikk enn den var bygget for. Skulle du østover med bil var veien forbi Haukeland mye brukt.		I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):<blockquote>Dalen, som går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi. Jarnvegen går gjennom mange tunellar, og køyrevegen krokar seg i mange svingar langs det djupe Grimevatnet. Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare. Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m. høge fjell på mest alle sidor. Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker og bukter og skog- eller graskledde nes. Omkring dette vatnet og lenger frå i smådalar ligg 17 gardar med ikr. 80, etter vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter og lengre oppe er bratte skog- eller graskledde lider. Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer. Her er ikkje skog ein kan selja, berre lauvskog til husbruk, heller ikkje er det vanleg at folk er med på fiske ut med kysten, so jordbruk feal med noko grønsakdyrkning vert det som gjeve bøndene innkoma. Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri. Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget. </blockquote>Beskrivelsen forteller videre at Haukeland er etter hvert ble et gjennomfartssted for mange ulike menneske. Det var ikke bare bygdefolka og arbeidsfolka som kom og var på gjennomreise. Både om vinteren og tidlig og på våren kom byfolka fra Bergen for å gå på ski over Gullfjellet. Enten gikk turen via Trengereid stasjon over fjellet og ned til Haukeland eller så gikk skituren gjerne motsatt vei. Den smale bygdeveien fikk dermed også mer biltrafikk enn den var bygget for. Skulle du østover med bil var veien forbi Haukeland mye brukt.

	Denne teksten er skrevet av Anders Unneland i 1944 og er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite jubileumshefte fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Samvirkelaget på Haukeland var tidlig ute med kvinnelig leder allerede i 1919. Den første bestyrerrinden het i følge festskriftet; fru [[Signe Mostrøm (1885–1966)\|Signe Ottesen.]]		Denne teksten er skrevet av Anders Unneland i 1944 og er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite jubileumshefte fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Samvirkelaget på Haukeland var tidlig ute med kvinnelig leder allerede i 1919. Den første bestyrerrinden het i følge festskriftet; fru [[Signe Mostrøm (1885–1966)\|Signe Ottesen.]]

Kjartansk: Omarbeiding av siden. Det kommer flere forandringer

2024-08-07T08:21:48Z

Omarbeiding av siden. Det kommer flere forandringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. aug. 2024 kl. 08:21
Linje 1:		Linje 1:
	{{Opprydding}}		{{Opprydding}}
	~~I en beskrivelse av stedet~~ Haukeland ~~står det (Unneland m~~.fl.~~, 1944, s~~. 9 og ~~10):<blockquote>Haukeland samvirkelag ligg ved Haukeland stasjon~~ i ~~Langedalen, 18 km. frå Bergen~~.		Bygden Haukeland ligger i Vestland fylke og har postnummer 5268. Bygden ligger helt sør i Arna bydel i Bergen kommune. Haukeland var tidligere en del av Haus kommune. Haus kommune ble til Arna kommune i 1964 og ble en del av Bergen kommune i 1972.

	~~Dalen,~~ som ~~går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi~~. ~~Jarnvegen går~~ gjennom ~~mange tunellar,~~ og ~~køyrevegen krokar seg~~ i ~~mange svingar langs det djupe Grimevatnet~~. ~~Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare~~. ~~Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m~~. ~~høge fjell~~ på ~~mest alle sidor~~. ~~Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker~~ og ~~bukter~~ og ~~skog- eller graskledde nes~~.		Haukeland ligger omkranset av fjell og sentralt i bygden finner vi Haukelandsvatnet som ligger 73 meter over havet. Høyden over havet gjør [https://no.wikipedia.org/wiki/Haukeland Haukeland] til et vannskille. Haukelandsvannet har sitt utløp nordover nedover Storelva. Storelva renner gjennom Espeland forbi Janus fabrikker og går ned til Arnavågen i Indre Arna. Elven har sitt utløp rett ved Øyrane Torg og Arna jernbanestasjon. Sør for Haukeland finner vi Søylevatnet. Det ligger på 72 meter over havet. Det har sitt utløp sørover via Grimevatnet og Nesttunvassdraget til Hopsfossen kraftverk og kommer etter hvert ut i Nordåsvannet.

	~~Omkring dette vatnet~~ og ~~lenger frå~~ i ~~smådalar ligg 17 gardar med ikr. 80~~, etter ~~vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter~~ og ~~lengre oppe er bratte skog- eller graskledde lider~~.		Haukeland hadde i sin tid egen jernbanestasjon. Den var det høyeste punktet på Gamle Vossabanen og lå cirka 25 meter høyere over havet enn Voss stasjon. Stasjonsbygningen finnes fortsatt. Bygden har blant annet hatt eget samvirkelag og møbelfabrikk, men har alltid hatt en kjerneaktivet av jordbruk. Bygden var i sin tid en travel møteplass, men toget har etter hvert fått en raskere vei gjennom fjellet og bilene har fått større motorvei gjennom Åsane.

	Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer.		== Historisk beskrivelse ==
			I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):<blockquote>Dalen, som går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi. Jarnvegen går gjennom mange tunellar, og køyrevegen krokar seg i mange svingar langs det djupe Grimevatnet. Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare. Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m. høge fjell på mest alle sidor. Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker og bukter og skog- eller graskledde nes. Omkring dette vatnet og lenger frå i smådalar ligg 17 gardar med ikr. 80, etter vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter og lengre oppe er bratte skog- eller graskledde lider. Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer. Her er ikkje skog ein kan selja, berre lauvskog til husbruk, heller ikkje er det vanleg at folk er med på fiske ut med kysten, so jordbruk feal med noko grønsakdyrkning vert det som gjeve bøndene innkoma. Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri. Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget. </blockquote>Beskrivelsen forteller videre at Haukeland er etter hvert ble et gjennomfatssted for mange ulike menneske. Det var ikke bare bygdefolka og arbeidsfolka som kom og var på gjennomreise. Både om vinteren og tidlig og på våren kom byfolka fra Bergen for å gå på ski over Gullfjellet. Enten gikk turen via Trengereid stasjon over fjellet og ned til Haukeland eller så gikk skituren gjerne motsatt vei. Den smale bygdeveien fikk dermed også mer biltrafikk enn den var bygget for. Skulle du østover med bil var veien forbi Haukeland mye brukt.

	Her er ikkje skog ein kan selja, berre lauvskog til husbruk, heller ikkje er det vanleg at folk er med på fiske ut med kysten, so jordbruk feal med noko grønsakdyrkning vert det som gjeve bøndene innkoma.		Denne teksten er skrevet av Anders Unneland i 1944 og er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite jubileumshefte fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Samvirkelaget på Haukeland var tidlig ute med kvinnelig leder allerede i 1919. Den første bestyrerrinden het i følge festskriftet; fru [[Signe Mostrøm (1885–1966)\|Signe Ottesen.]]

	~~Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri.~~

	Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget.

	Haukeland er etter kvart meir og meir vorte ein stad der det ferdast mykje folk. Det er ikkje berre bygdefolket om reiser og kjem. Mange bergensarar tok ogso vegen her framom både sumar og vinter. Serleg om vinteren og tidleg om våren, når snøen ligg i fjelli, reiser tusenvis av skilauparer med toget til Trengereid sundagsmorgonane, går over det 1000 m. høge Gullfjell, der vegen er oppvarda, og kjem om ettermiddagen nedover att til Haukeland stasjon og tek toget til Bergen. Eller ofte går dei av toget på Haukeland om morgonen og tek austetter Gullfjellet den vegen.

	Mange reiser med bilar oppover og nedover, so langt som det er framkande med slike køyregreidor. Det kan ofte vera hundrevis med bilar mest på same tid, so der er vaskeleg å koma fram på dei smale bygdevegar, som ikkje er tenkt til slik ferdsla.</blockquote>Dette er skrevet av Anders Unneland i 1944 og er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite ~~hefte~~ fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Samvirkelaget på Haukeland var tidlig ute med kvinnelig leder allerede i 1919. ~~Bestyrerrinden~~ het i følge festskriftet; fru [[Signe Mostrøm (1885–1966)\|Signe Ottesen.]] Haukeland befinner seg i det som nå heter Bergen kommune. Toget har etter hvert funnet seg en raskere vei gjennom fjellet og bilene har fått større motorvei om Åsane. Haukeland er derfor mindre travel enn det var i 1944.

	~~Haukeland var i 1944 en del av Haus kommune. Haus kommune ble til Arna kommune i 1964 og en del av Bergen kommune i 1972.~~

	== Kilder ==		== Kilder ==

	* Anders Unneland, Rasmus Unneland, Johannes Romslo og Ole Ottesen (1944). ''Haukeland Samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944.'' Nemndi til Haukeland samvirkelag (I "Fyreord" til boken står det at den ble skrevet i hovedsak av Anders Unneland i samråd med de tre andre. Disse fire omtales samlet som "Nemndi".)		* Anders Unneland, Rasmus Unneland, Johannes Romslo og Ole Ottesen (1944). ''Haukeland Samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944.'' Nemndi til Haukeland samvirkelag (I "Fyreord" til boken står det at den ble skrevet i hovedsak av Anders Unneland i samråd med de tre andre. Disse fire omtales samlet som "Nemndi".)
			* Haukeland. I Bergen byleksikon. www.bergenbyarkiv.no.

	[[Kategori:Bergen kommune]]		[[Kategori:Bergen kommune]]

Kallrustad: oppryddingsbehov, se samtaleside

2024-08-06T06:32:18Z

oppryddingsbehov, se samtaleside

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. aug. 2024 kl. 06:32
Linje 1:		Linje 1:
			{{Opprydding}}
	I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):<blockquote>Haukeland samvirkelag ligg ved Haukeland stasjon i Langedalen, 18 km. frå Bergen.		I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):<blockquote>Haukeland samvirkelag ligg ved Haukeland stasjon i Langedalen, 18 km. frå Bergen.

Linje 22:		Linje 23:

	* Anders Unneland, Rasmus Unneland, Johannes Romslo og Ole Ottesen (1944). ''Haukeland Samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944.'' Nemndi til Haukeland samvirkelag (I "Fyreord" til boken står det at den ble skrevet i hovedsak av Anders Unneland i samråd med de tre andre. Disse fire omtales samlet som "Nemndi".)		* Anders Unneland, Rasmus Unneland, Johannes Romslo og Ole Ottesen (1944). ''Haukeland Samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944.'' Nemndi til Haukeland samvirkelag (I "Fyreord" til boken står det at den ble skrevet i hovedsak av Anders Unneland i samråd med de tre andre. Disse fire omtales samlet som "Nemndi".)

			[[Kategori:Bergen kommune]]

Kjartansk: Små rettelse og lagt til lenke

2024-08-05T16:32:24Z

Små rettelse og lagt til lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 16:32
Linje 13:		Linje 13:
	Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget.		Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget.

	Haukeland er etter kvart meir og meir vorte ein stad der det ferdast mykje folk. Det er ikkje berre bygdefolket om reiser og ~~kjen~~. Mange bergensarar tok ogso vegen her ~~framombåde~~ sumar og vinter. Serleg om vinteren og tidleg om våren, når snøen ligg i fjelli, reiser tusenvis av skilauparer med toget til Trengereid sundagsmorgonane, går over det 1000 m. høge Gullfjell, der vegen er oppvarda, og kjem om ettermiddagen nedover att til ~~Haukaland stasjonog~~ tek toget til Bergen. Eller ofte går dei av toget på Haukeland om morgonen og tek austetter Gullfjellet den vegen.		Haukeland er etter kvart meir og meir vorte ein stad der det ferdast mykje folk. Det er ikkje berre bygdefolket om reiser og kjem. Mange bergensarar tok ogso vegen her framom både sumar og vinter. Serleg om vinteren og tidleg om våren, når snøen ligg i fjelli, reiser tusenvis av skilauparer med toget til Trengereid sundagsmorgonane, går over det 1000 m. høge Gullfjell, der vegen er oppvarda, og kjem om ettermiddagen nedover att til Haukeland stasjon og tek toget til Bergen. Eller ofte går dei av toget på Haukeland om morgonen og tek austetter Gullfjellet den vegen.

	Mange reiser med bilar oppover og nedover, so langt som det er framkande med slike køyregreidor. Det kan ofte vera vaskeleg å koma fram på dei smale bygdevegar, som ikkje er tenkt til slik ferdsla.</blockquote>Dette er skrevet av Anders Unneland i 1944 og er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite hefte fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Haukeland befinner seg i det som nå heter Bergen kommune~~, men toget~~ har etter hvert funnet seg en raskere vei gjennom fjellet og Haukeland er derfor mindre travel enn det var i 1944.		Mange reiser med bilar oppover og nedover, so langt som det er framkande med slike køyregreidor. Det kan ofte vera hundrevis med bilar mest på same tid, so der er vaskeleg å koma fram på dei smale bygdevegar, som ikkje er tenkt til slik ferdsla.</blockquote>Dette er skrevet av Anders Unneland i 1944 og er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite hefte fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Samvirkelaget på Haukeland var tidlig ute med kvinnelig leder allerede i 1919. Bestyrerrinden het i følge festskriftet; fru [[Signe Mostrøm (1885–1966)\|Signe Ottesen.]] Haukeland befinner seg i det som nå heter Bergen kommune. Toget har etter hvert funnet seg en raskere vei gjennom fjellet og bilene har fått større motorvei om Åsane. Haukeland er derfor mindre travel enn det var i 1944.

	Haukeland var i 1944 en del av Haus kommune. Haus kommune ble til Arna kommune i 1964 og en del av Bergen kommune i 1972.		Haukeland var i 1944 en del av Haus kommune. Haus kommune ble til Arna kommune i 1964 og en del av Bergen kommune i 1972.

Kjartansk: Lagt til sitat

2024-08-05T16:23:16Z

Lagt til sitat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. aug. 2024 kl. 16:23
Linje 1:		Linje 1:
	I en beskrivelse av stedet Haukeland står det:<blockquote>Haukeland samvirkelag ligg ved Haukeland stasjon i Langedalen, 18 km. frå Bergen.		I en beskrivelse av stedet Haukeland står det (Unneland m.fl., 1944, s. 9 og 10):<blockquote>Haukeland samvirkelag ligg ved Haukeland stasjon i Langedalen, 18 km. frå Bergen.

	Dalen, som går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi. Jarnvegen går gjennom mange tunellar, og køyrevegen krokar seg i mange svingar langs det djupe Grimevatnet. Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare. Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m. høge ~~fjellpå~~ mest alle sidor. Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker og bukter og skog- eller graskledde nes.		Dalen, som går i nordaustleg leid frå Nesttun, er svært trong i fyrstningi. Jarnvegen går gjennom mange tunellar, og køyrevegen krokar seg i mange svingar langs det djupe Grimevatnet. Men når ein kjem nordover til Bratland, vert det romslegare. Dalen vidar seg no snøgt ut til ein stor kvelvingmed 6-800 m. høge fjell på mest alle sidor. Midt i denne kvelving ligg Haukelandsvatnet med mange små viker og bukter og skog- eller graskledde nes.

	Omkring dette vatnet og lenger frå i smådalar ligg 17 ~~garar me~~ ikr. 80, etter vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter og lengre oppe er ~~bratter~~ skog- eller graskledde lider.		Omkring dette vatnet og lenger frå i smådalar ligg 17 gardar med ikr. 80, etter vestlandsforhold nokso lettdrivne gardsbruk. Ovanfor og ikring heimebøen er gode beiter og lengre oppe er bratte skog- eller graskledde lider.

	Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer.		Bruki er millomstore, med ein fødnad frå 5-15 kyr, 1 hest og 8-12 sauer.
Linje 11:		Linje 11:
	Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri.		Jordi vert difor etter måten godt drevi, og bøndene legg vinn på å ala seg til god budskap, so dei kan senda mest mogeleg mjølk til Haukeland Meieri.

	Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget.</blockquote>~~Beskrivelsen~~ er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite hefte fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Haukeland befinner seg i det som nå heter Bergen kommune, men toget har etter hvert funnet seg en raskere vei gjennom fjellet og Haukeland er derfor mindre travel enn det var i 1944.		Ellers bur mange arbeidarar ikring Haukeland stasjon. Dei har kjøpt seg grunn og bygt seg unelege heimar med hagar ikring. Men arbeidet sitt har dei oftast i og ved Bergen eller i Janus trikotasje-fabrikk på Espeland, som ligg 3 km. nord for Haukeland. Dei kan då reisa til og frå arbeidsstaden med toget.

			Haukeland er etter kvart meir og meir vorte ein stad der det ferdast mykje folk. Det er ikkje berre bygdefolket om reiser og kjen. Mange bergensarar tok ogso vegen her framombåde sumar og vinter. Serleg om vinteren og tidleg om våren, når snøen ligg i fjelli, reiser tusenvis av skilauparer med toget til Trengereid sundagsmorgonane, går over det 1000 m. høge Gullfjell, der vegen er oppvarda, og kjem om ettermiddagen nedover att til Haukaland stasjonog tek toget til Bergen. Eller ofte går dei av toget på Haukeland om morgonen og tek austetter Gullfjellet den vegen.

			Mange reiser med bilar oppover og nedover, so langt som det er framkande med slike køyregreidor. Det kan ofte vera vaskeleg å koma fram på dei smale bygdevegar, som ikkje er tenkt til slik ferdsla.</blockquote>Dette er skrevet av Anders Unneland i 1944 og er å finne i boka "Haukeland samvirkelag gjennom 25 år - 1919-1944". Beskrivelsen er historisk interessant da denne perioden kanskje kan anses som en storhetstid for Haukeland. Beskrivelsen har også vært nær ved å gå tapt da den kun er å finne i et lite hefte fra 1944. Festskriftet er på 31 sider og var laget til 25års-jubileet til det lokale samvirkelaget. Haukeland befinner seg i det som nå heter Bergen kommune, men toget har etter hvert funnet seg en raskere vei gjennom fjellet og Haukeland er derfor mindre travel enn det var i 1944.

	Haukeland var i 1944 en del av Haus kommune. Haus kommune ble til Arna kommune i 1964 og en del av Bergen kommune i 1972.		Haukeland var i 1944 en del av Haus kommune. Haus kommune ble til Arna kommune i 1964 og en del av Bergen kommune i 1972.