Hauketo (Oslo gnr. 186/1) - Sideversjonshistorikk

Ida Tolgensbakk: legger inn lenke

2025-06-03T12:22:32Z

legger inn lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2025 kl. 12:22
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\| LHR-180127-03ferdig.jpg\|Hauketo gård med de tre gjenværende bygningene. \|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2018)}}		{{Thumb\| LHR-180127-03ferdig.jpg\|Hauketo gård med de tre gjenværende bygningene. \|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2018)}}
	'''[[Hauketo (Oslo gnr. 186/1)\|Hauketo]]''', gård med gnr. 186/1, [[Øvre Prinsdals vei]] 1 og 3. Opprinnelsen til navnet er fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, [[Fredrikshaldske kongevei\|Den Fredrikshaldske Kongevei]] gjennom tunet.		'''[[Hauketo (Oslo gnr. 186/1)\|Hauketo]]''', gård med gnr. 186/1, [[Øvre Prinsdals vei]] 1 og 3. Opprinnelsen til navnet er fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester [[Jacob Jenssøn Nordmand]]. Før [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, [[Fredrikshaldske kongevei\|Den Fredrikshaldske Kongevei]] gjennom tunet.

	I 1917 ble gården solgt til P. Solberg, og det ble drevet landhandel her. I dag er to våningshus og et stabbur bevart. Det eldste våningshuset er et svalganghus fra omkring 1720, mens det yngste er et sveitserhus fra sent 1800-tall. Svalganghuset ble lenge brukt som hvilested for veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei. Deres hester fikk hvile i stallen i driftsbygningen, som til sent i 1960-årene lå på motsatt side av Øvre Prinsdals vei. Ved siden av driftsbygningen lå dessuten en gammel smie, som også ble revet før 1970.		I 1917 ble gården solgt til P. Solberg, og det ble drevet landhandel her. I dag er to våningshus og et stabbur bevart. Det eldste våningshuset er et svalganghus fra omkring 1720, mens det yngste er et sveitserhus fra sent 1800-tall. Svalganghuset ble lenge brukt som hvilested for veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei. Deres hester fikk hvile i stallen i driftsbygningen, som til sent i 1960-årene lå på motsatt side av Øvre Prinsdals vei. Ved siden av driftsbygningen lå dessuten en gammel smie, som også ble revet før 1970.

PaulVIF på 19. apr. 2025 kl. 17:49

2025-04-19T17:49:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. apr. 2025 kl. 17:49
Linje 23:		Linje 23:
	* [[Kjeldearkiv:Hauketo gård og Edvard Munch]]		* [[Kjeldearkiv:Hauketo gård og Edvard Munch]]

			{{Artikkelkoord\|59.847822\|N\|10.804957\|Ø}}
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]		[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

2024-04-10T09:36:58Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:36
Linje 4:		Linje 4:
	I 1917 ble gården solgt til P. Solberg, og det ble drevet landhandel her. I dag er to våningshus og et stabbur bevart. Det eldste våningshuset er et svalganghus fra omkring 1720, mens det yngste er et sveitserhus fra sent 1800-tall. Svalganghuset ble lenge brukt som hvilested for veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei. Deres hester fikk hvile i stallen i driftsbygningen, som til sent i 1960-årene lå på motsatt side av Øvre Prinsdals vei. Ved siden av driftsbygningen lå dessuten en gammel smie, som også ble revet før 1970.		I 1917 ble gården solgt til P. Solberg, og det ble drevet landhandel her. I dag er to våningshus og et stabbur bevart. Det eldste våningshuset er et svalganghus fra omkring 1720, mens det yngste er et sveitserhus fra sent 1800-tall. Svalganghuset ble lenge brukt som hvilested for veifarende langs Den fredrikshaldske kongevei. Deres hester fikk hvile i stallen i driftsbygningen, som til sent i 1960-årene lå på motsatt side av Øvre Prinsdals vei. Ved siden av driftsbygningen lå dessuten en gammel smie, som også ble revet før 1970.

	Det eldste våningshuset var ~~etterhvert~~ blitt svært forfallent, men heldigvis lyktes man å redde det gjennom en omfattende restaurering i 1980-årene. Huset er kraftig ombygd, men takket være grundig dokumentasjon og planlegging er det opprinnelige utseendet bevart. Hele gårdsanlegget er regulert til bevaring, og et av [[Oslo Byes Vel]]s blå skilt er plassert på svalganghuset.		Det eldste våningshuset var etter hvert blitt svært forfallent, men heldigvis lyktes man å redde det gjennom en omfattende restaurering i 1980-årene. Huset er kraftig ombygd, men takket være grundig dokumentasjon og planlegging er det opprinnelige utseendet bevart. Hele gårdsanlegget er regulert til bevaring, og et av [[Oslo Byes Vel]]s blå skilt er plassert på svalganghuset.

	Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. 10 villaer i Øvre Prinsdals vei og én i Hauketoveien har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, men ingen av dem har fått status som verneverdige ved inngangen til 2024.		Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. 10 villaer i Øvre Prinsdals vei og én i Hauketoveien har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, men ingen av dem har fått status som verneverdige ved inngangen til 2024.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T16:20:54Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:20
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\| LHR-180127-03ferdig.jpg\|Hauketo gård med de tre gjenværende bygningene. \|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2018)}}		{{Thumb\| LHR-180127-03ferdig.jpg\|Hauketo gård med de tre gjenværende bygningene. \|[[Bruker:Leharu\|Leif-Harald Ruud]] (2018)}}
	'''[[Hauketo (Oslo gnr. 186/1)\|Hauketo]]''', gård med gnr. 186/1, [[Øvre Prinsdals vei]] 1 og 3. Opprinnelsen til navnet er fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, [[Fredrikshaldske kongevei\|Den Fredrikshaldske Kongevei]] gjennom tunet.		'''[[Hauketo (Oslo gnr. 186/1)\|Hauketo]]''', gård med gnr. 186/1, [[Øvre Prinsdals vei]] 1 og 3. Opprinnelsen til navnet er fuglenavnet hauk og to, liten gresslette. Gården var krongods i 1617, og ble 1665 solgt til rustmester Jacob Jenssøn Nordmand. Før [[Mosseveien (Oslo)\|Mosseveien]] ble anlagt på midten av 1800-tallet, gikk hovedveien, [[Fredrikshaldske kongevei\|Den Fredrikshaldske Kongevei]] gjennom tunet.

Leharu på 1. mar. 2024 kl. 22:55

2024-03-01T22:55:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 22:55
Linje 6:		Linje 6:
	Det eldste våningshuset var etterhvert blitt svært forfallent, men heldigvis lyktes man å redde det gjennom en omfattende restaurering i 1980-årene. Huset er kraftig ombygd, men takket være grundig dokumentasjon og planlegging er det opprinnelige utseendet bevart. Hele gårdsanlegget er regulert til bevaring, og et av [[Oslo Byes Vel]]s blå skilt er plassert på svalganghuset.		Det eldste våningshuset var etterhvert blitt svært forfallent, men heldigvis lyktes man å redde det gjennom en omfattende restaurering i 1980-årene. Huset er kraftig ombygd, men takket være grundig dokumentasjon og planlegging er det opprinnelige utseendet bevart. Hele gårdsanlegget er regulert til bevaring, og et av [[Oslo Byes Vel]]s blå skilt er plassert på svalganghuset.

	Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. 10 villaer i Øvre Prinsdals vei og én i Hauketoveien har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, ~~og [[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal vel]] arbeider for å sikre disse et varig vern~~.		Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. 10 villaer i Øvre Prinsdals vei og én i Hauketoveien har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, men ingen av dem har fått status som verneverdige ved inngangen til 2024.

	==Galleri==		==Galleri==

Leharu på 1. mar. 2024 kl. 22:53

2024-03-01T22:53:38Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2024 kl. 22:53
Linje 8:		Linje 8:
	Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. 10 villaer i Øvre Prinsdals vei og én i Hauketoveien har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, og [[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal vel]] arbeider for å sikre disse et varig vern.		Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. 10 villaer i Øvre Prinsdals vei og én i Hauketoveien har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, og [[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal vel]] arbeider for å sikre disse et varig vern.

			==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	LHR-200430-01ferdig.jpg\|«Granly» i Øvre Prinsdals vei 14, byggeår ca. 1922. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}		LHR-200430-01ferdig.jpg\|«Granly» i Øvre Prinsdals vei 14, byggeår ca. 1922. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}

Leharu på 19. jan. 2023 kl. 12:59

2023-01-19T12:59:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 12:59
Linje 13:		Linje 13:
	Øvre Prinsdals vei 20C 220909.jpg\|«Myraas» i Øvre Prinsdals vei 20C, byggeår ca. 1920. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		Øvre Prinsdals vei 20C 220909.jpg\|«Myraas» i Øvre Prinsdals vei 20C, byggeår ca. 1920. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	Øvre Prinsdals vei 23 220909.jpg\|«Haukaas» i Øvre Prinsdals vei 23, byggeår ca. 1920. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}		Øvre Prinsdals vei 23 220909.jpg\|«Haukaas» i Øvre Prinsdals vei 23, byggeår ca. 1920. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
	Hauketoveien28.jpg\|~~Sommersol~~ i Hauketoveien 28, byggeår ca. 1920. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}		Hauketoveien28.jpg\|«Sommersol» i Hauketoveien 28, byggeår ca. 1920. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
	</gallery>		</gallery>

Leharu: Lagt til galleri med verneverdige hus

2023-01-19T12:54:09Z

Lagt til galleri med verneverdige hus

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 12:54
Linje 7:		Linje 7:

	Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. 10 villaer i Øvre Prinsdals vei og én i Hauketoveien har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, og [[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal vel]] arbeider for å sikre disse et varig vern.		Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. 10 villaer i Øvre Prinsdals vei og én i Hauketoveien har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, og [[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal vel]] arbeider for å sikre disse et varig vern.

			<gallery>
			LHR-200430-01ferdig.jpg\|«Granly» i Øvre Prinsdals vei 14, byggeår ca. 1922. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
			Oslo Øvre Prinsdals vei 17 221208.jpg\|«Dueheim» i Øvre Prinsdals vei 17, byggeår ca. 1915. Navnet «Lilleborg» er også blitt benyttet på eiendommen. Påbygg fra 1983 i en stil tilnærmet lik den originale. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
			Øvre Prinsdals vei 20C 220909.jpg\|«Myraas» i Øvre Prinsdals vei 20C, byggeår ca. 1920. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
			Øvre Prinsdals vei 23 220909.jpg\|«Haukaas» i Øvre Prinsdals vei 23, byggeår ca. 1920. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2022)}}
			Hauketoveien28.jpg\|Sommersol i Hauketoveien 28, byggeår ca. 1920. {{byline\|Leif-Harald Ruud (2020)}}
			</gallery>

	== Kilder==		== Kilder==

Leharu på 19. jan. 2023 kl. 12:28

2023-01-19T12:28:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 12:28
Linje 6:		Linje 6:
	Det eldste våningshuset var etterhvert blitt svært forfallent, men heldigvis lyktes man å redde det gjennom en omfattende restaurering i 1980-årene. Huset er kraftig ombygd, men takket være grundig dokumentasjon og planlegging er det opprinnelige utseendet bevart. Hele gårdsanlegget er regulert til bevaring, og et av [[Oslo Byes Vel]]s blå skilt er plassert på svalganghuset.		Det eldste våningshuset var etterhvert blitt svært forfallent, men heldigvis lyktes man å redde det gjennom en omfattende restaurering i 1980-årene. Huset er kraftig ombygd, men takket være grundig dokumentasjon og planlegging er det opprinnelige utseendet bevart. Hele gårdsanlegget er regulert til bevaring, og et av [[Oslo Byes Vel]]s blå skilt er plassert på svalganghuset.

	Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. ~~Især villaene~~ i Øvre Prinsdals vei har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, og [[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal vel]] arbeider for å sikre disse et varig vern.		Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. 10 villaer i Øvre Prinsdals vei og én i Hauketoveien har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, og [[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal vel]] arbeider for å sikre disse et varig vern.

	== Kilder==		== Kilder==

Leharu på 19. jan. 2023 kl. 12:25

2023-01-19T12:25:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. jan. 2023 kl. 12:25
Linje 6:		Linje 6:
	Det eldste våningshuset var etterhvert blitt svært forfallent, men heldigvis lyktes man å redde det gjennom en omfattende restaurering i 1980-årene. Huset er kraftig ombygd, men takket være grundig dokumentasjon og planlegging er det opprinnelige utseendet bevart. Hele gårdsanlegget er regulert til bevaring, og et av [[Oslo Byes Vel]]s blå skilt er plassert på svalganghuset.		Det eldste våningshuset var etterhvert blitt svært forfallent, men heldigvis lyktes man å redde det gjennom en omfattende restaurering i 1980-årene. Huset er kraftig ombygd, men takket være grundig dokumentasjon og planlegging er det opprinnelige utseendet bevart. Hele gårdsanlegget er regulert til bevaring, og et av [[Oslo Byes Vel]]s blå skilt er plassert på svalganghuset.

	Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. Især villaene i Øvre Prinsdals vei ~~danner et harmonisk hele~~ av ~~høy arkitektonisk interesse~~, og [[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal vel]] arbeider for å sikre disse et varig vern.		Villabebyggelsen langs den nordlige delen av Øvre Prinsdals vei og østsiden av [[Hauketoveien]] ligger på grunn som ble skilt ut fra Hauketo gård fra og med tiden rundt 1. verdenskrig. Der disse to veiene møtes, finner vi også det sørligste punktet for gårdens tidligere areal. Især villaene i Øvre Prinsdals vei har høy egenverdi på grunn av alder og autensitet, og [[Hauketo og Prinsdal vel\|Hauketo og Prinsdal vel]] arbeider for å sikre disse et varig vern.

	== Kilder==		== Kilder==