Hauketo og Prinsdal vel - Sideversjonshistorikk

Leharu på 3. feb. 2025 kl. 01:56

2025-02-03T01:56:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 01:56
Linje 14:		Linje 14:
	Foreningen har ellers vært en aktiv pådriver for å gjenskape Nordstrand skytterlags tidligere anlegg til et naturreservat, og den har også som klart formål å sikre dalens eldste villabebyggelse varig vern. Etter hvert har også lokalhistorien fått en større plass blant saker foreningen engasjerer seg i.		Foreningen har ellers vært en aktiv pådriver for å gjenskape Nordstrand skytterlags tidligere anlegg til et naturreservat, og den har også som klart formål å sikre dalens eldste villabebyggelse varig vern. Etter hvert har også lokalhistorien fått en større plass blant saker foreningen engasjerer seg i.

	Ved inngangen til 2025 ble velhuset solgt til nye eiere. Stadig fallende leieinntekter hadde i flere år tæret på velforeningens økonomi, og manglende lokalt engasjement gjorde at foreningen på årsmøtet i 2024 vedtok den endelige beslutningen om salg.		Ved inngangen til 2025 ble velhuset solgt til nye eiere. Stadig fallende leieinntekter hadde i flere år tæret på velforeningens økonomi, og manglende lokalt engasjement gjorde at foreningen på årsmøtet i 2024 vedtok den endelige beslutningen om salg. Hauketo og Prinsdal vel fortsetter imidlertid sitt arbeid i nærmiljøet uavhengig av dette.

	==Kilder==		==Kilder==

Leharu på 3. feb. 2025 kl. 01:55

2025-02-03T01:55:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. feb. 2025 kl. 01:55
Linje 13:		Linje 13:

	Foreningen har ellers vært en aktiv pådriver for å gjenskape Nordstrand skytterlags tidligere anlegg til et naturreservat, og den har også som klart formål å sikre dalens eldste villabebyggelse varig vern. Etter hvert har også lokalhistorien fått en større plass blant saker foreningen engasjerer seg i.		Foreningen har ellers vært en aktiv pådriver for å gjenskape Nordstrand skytterlags tidligere anlegg til et naturreservat, og den har også som klart formål å sikre dalens eldste villabebyggelse varig vern. Etter hvert har også lokalhistorien fått en større plass blant saker foreningen engasjerer seg i.

			Ved inngangen til 2025 ble velhuset solgt til nye eiere. Stadig fallende leieinntekter hadde i flere år tæret på velforeningens økonomi, og manglende lokalt engasjement gjorde at foreningen på årsmøtet i 2024 vedtok den endelige beslutningen om salg.

	==Kilder==		==Kilder==

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

2024-04-10T09:36:58Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-Etterhvert +Etter hvert)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2024 kl. 09:36
Linje 6:		Linje 6:
	Drøye 11 år etter stiftelsen, ved inngangen til 1931, kunne foreningen levere inn søknad om oppføring av nytt forsamlingshus på hjørnet av [[Nedre Prinsdals vei]] og [[Høydalsveien (Oslo)\|Høydalsveien]]. To år senere sto så dalens stolthet ferdig; i tidens dristige funksjonalistiske stil etter tegninger av [[Kirsten Sand]]. Nå hadde området fått et samlingspunkt som kunne benyttes til alle tenkelige formål: I tillegg til bygdekino, basarer og møtevirksomhet skulle bygningen også i perioder fungere både som kirke og skole. Under den store byggeboomen i 1950-årene var det nemlig en forutsetning å kunne improvisere, og helt til Prinsdal skole ble utvidet i 1960 ble velforeningens lokaler brukt til undervisning. Noen kirke fikk ikke Hauketo og Prinsdal før i 1966, så også på dette området kunne velhuset til en viss grad fungere som erstatning.		Drøye 11 år etter stiftelsen, ved inngangen til 1931, kunne foreningen levere inn søknad om oppføring av nytt forsamlingshus på hjørnet av [[Nedre Prinsdals vei]] og [[Høydalsveien (Oslo)\|Høydalsveien]]. To år senere sto så dalens stolthet ferdig; i tidens dristige funksjonalistiske stil etter tegninger av [[Kirsten Sand]]. Nå hadde området fått et samlingspunkt som kunne benyttes til alle tenkelige formål: I tillegg til bygdekino, basarer og møtevirksomhet skulle bygningen også i perioder fungere både som kirke og skole. Under den store byggeboomen i 1950-årene var det nemlig en forutsetning å kunne improvisere, og helt til Prinsdal skole ble utvidet i 1960 ble velforeningens lokaler brukt til undervisning. Noen kirke fikk ikke Hauketo og Prinsdal før i 1966, så også på dette området kunne velhuset til en viss grad fungere som erstatning.

	~~Etterhvert~~ falt det meste på plass i den nye delbydelen lengst sør i Oslo, men velhuset fortsatte å være et viktig møtested for dalens innbyggere. Vi har nevnt bygdekinoen - faktisk arrangerte [[Norsk Bygdekino]] kinoforestillinger om søndagene helt til godt utpå 1960-tallet. Det var da gått flere år etter at det var blitt oppført permanente anlegg til dette formålet på både Kolbotn og Lambertseter.		Etter hvert falt det meste på plass i den nye delbydelen lengst sør i Oslo, men velhuset fortsatte å være et viktig møtested for dalens innbyggere. Vi har nevnt bygdekinoen - faktisk arrangerte [[Norsk Bygdekino]] kinoforestillinger om søndagene helt til godt utpå 1960-tallet. Det var da gått flere år etter at det var blitt oppført permanente anlegg til dette formålet på både Kolbotn og Lambertseter.

	På tampen av tiåret satte [[Deichmanske bibliotek]] i gang med utlånsvirksomhet i selve storsalen, med bokskap som sto avlåst mens lokalene ble brukt til andre formål. Etter noen få år fikk biblioteket et lokale i kjelleren, og da [[Holmlia senter]] sto ferdig i 1982, flyttet Deichman dit.		På tampen av tiåret satte [[Deichmanske bibliotek]] i gang med utlånsvirksomhet i selve storsalen, med bokskap som sto avlåst mens lokalene ble brukt til andre formål. Etter noen få år fikk biblioteket et lokale i kjelleren, og da [[Holmlia senter]] sto ferdig i 1982, flyttet Deichman dit.

Leharu på 24. feb. 2023 kl. 16:13

2023-02-24T16:13:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 16:13
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana er tent ~~ved~~ velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}		{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana er tent utenfor velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}
	{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien ligger under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}		{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien ligger under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}

Leharu på 24. feb. 2023 kl. 16:12

2023-02-24T16:12:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 16:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana er tent ved velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}		{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana er tent ved velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}
	{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien ~~har i alle år ligget~~ under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}		{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien ligger under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}

	'''[[Hauketo og Prinsdal vel]]''' ble stiftet 28. september 1919. I tillegg til hyttene og gårdsbrukene som fantes i området, var det tidlig på 1900-tallet også blitt oppført et tosifret antall villaer mellom [[Ljanselva]] og bygrensen. Eierne av disse trengte et felles ståsted for å ivareta interesser som eksempelvis veibygging og –vedlikehold, offentlig kommunikasjon og vannforsyning. Noen fremsynte menn følte seg tiltrukket av velforeningstanken, som var begynt å vokse fram i nybyggerområdene i [[Aker herred]]. Som velforeningens første formann ble [[Trygve Strømberg]] valgt, og drøye 60 år senere fikk han en vei oppkalt etter seg lengst sør i Prinsdal. Det skal i denne forbindelsen nevnes at [[Snøggveien (Oslo)\|Snøggveien]] forble velforeningens ansvar i mange tiår.		'''[[Hauketo og Prinsdal vel]]''' ble stiftet 28. september 1919. I tillegg til hyttene og gårdsbrukene som fantes i området, var det tidlig på 1900-tallet også blitt oppført et tosifret antall villaer mellom [[Ljanselva]] og bygrensen. Eierne av disse trengte et felles ståsted for å ivareta interesser som eksempelvis veibygging og –vedlikehold, offentlig kommunikasjon og vannforsyning. Noen fremsynte menn følte seg tiltrukket av velforeningstanken, som var begynt å vokse fram i nybyggerområdene i [[Aker herred]]. Som velforeningens første formann ble [[Trygve Strømberg]] valgt, og drøye 60 år senere fikk han en vei oppkalt etter seg lengst sør i Prinsdal. Det skal i denne forbindelsen nevnes at [[Snøggveien (Oslo)\|Snøggveien]] forble velforeningens ansvar i mange tiår.

Leharu på 24. feb. 2023 kl. 16:12

2023-02-24T16:12:05Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 16:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|~~Julegran utenfor~~ velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}		{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana er tent ved velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}
	{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien har i alle år ligget under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}		{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien har i alle år ligget under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}

Leharu på 24. feb. 2023 kl. 16:11

2023-02-24T16:11:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 16:11
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|~~Julegrana har kommet opp~~ utenfor velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}		{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegran utenfor velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}
	{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien har i alle år ligget under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}		{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien har i alle år ligget under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}

Leharu: Lagt til bilde

2023-02-24T16:10:12Z

Lagt til bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana har kommet opp utenfor velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}		{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana har kommet opp utenfor velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}
			{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien har i alle år ligget under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}

	'''[[Hauketo og Prinsdal vel]]''' ble stiftet 28. september 1919. I tillegg til hyttene og gårdsbrukene som fantes i området, var det tidlig på 1900-tallet også blitt oppført et tosifret antall villaer mellom [[Ljanselva]] og bygrensen. Eierne av disse trengte et felles ståsted for å ivareta interesser som eksempelvis veibygging og –vedlikehold, offentlig kommunikasjon og vannforsyning. Noen fremsynte menn følte seg tiltrukket av velforeningstanken, som var begynt å vokse fram i nybyggerområdene i [[Aker herred]]. Som velforeningens første formann ble [[Trygve Strømberg]] valgt, og drøye 60 år senere fikk han en vei oppkalt etter seg lengst sør i Prinsdal. Det skal i denne forbindelsen nevnes at [[Snøggveien (Oslo)\|Snøggveien]] forble velforeningens ansvar i mange tiår.		'''[[Hauketo og Prinsdal vel]]''' ble stiftet 28. september 1919. I tillegg til hyttene og gårdsbrukene som fantes i området, var det tidlig på 1900-tallet også blitt oppført et tosifret antall villaer mellom [[Ljanselva]] og bygrensen. Eierne av disse trengte et felles ståsted for å ivareta interesser som eksempelvis veibygging og –vedlikehold, offentlig kommunikasjon og vannforsyning. Noen fremsynte menn følte seg tiltrukket av velforeningstanken, som var begynt å vokse fram i nybyggerområdene i [[Aker herred]]. Som velforeningens første formann ble [[Trygve Strømberg]] valgt, og drøye 60 år senere fikk han en vei oppkalt etter seg lengst sør i Prinsdal. Det skal i denne forbindelsen nevnes at [[Snøggveien (Oslo)\|Snøggveien]] forble velforeningens ansvar i mange tiår.

Leharu på 15. des. 2022 kl. 16:06

2022-12-15T16:06:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2022 kl. 16:06
Linje 9:		Linje 9:
	På tampen av tiåret satte [[Deichmanske bibliotek]] i gang med utlånsvirksomhet i selve storsalen, med bokskap som sto avlåst mens lokalene ble brukt til andre formål. Etter noen få år fikk biblioteket et lokale i kjelleren, og da [[Holmlia senter]] sto ferdig i 1982, flyttet Deichman dit.		På tampen av tiåret satte [[Deichmanske bibliotek]] i gang med utlånsvirksomhet i selve storsalen, med bokskap som sto avlåst mens lokalene ble brukt til andre formål. Etter noen få år fikk biblioteket et lokale i kjelleren, og da [[Holmlia senter]] sto ferdig i 1982, flyttet Deichman dit.

	Den dag i dag arbeider Hauketo og Prinsdal Vel akivt for bomiljø, naturvern og trafikksikkerhet i sitt kjerneområde. I motsetning til beboeren i et borettslag eller boligsameie, har ikke en villaeier automatisk noe interesseorgan å forholde seg til. Det er særlig på dette området velforeningene har en viktig funksjon, selv om denne rollen kanhende har blitt mindre synlig i nyere tid. Like fullt engasjerer foreningen seg kontinuerlig i planlagte utbygginger, især hvis de kan påvirke nærmiljøet på en ~~uheldig~~ måte.		Den dag i dag arbeider Hauketo og Prinsdal Vel akivt for bomiljø, naturvern og trafikksikkerhet i sitt kjerneområde. I motsetning til beboeren i et borettslag eller boligsameie, har ikke en villaeier automatisk noe interesseorgan å forholde seg til. Det er særlig på dette området velforeningene har en viktig funksjon, selv om denne rollen kanhende har blitt mindre synlig i nyere tid. Like fullt engasjerer foreningen seg kontinuerlig i planlagte utbygginger, især hvis den har mistanke om at de kan påvirke nærmiljøet på en mindre heldig måte.

	Foreningen har ellers vært en aktiv pådriver for å gjenskape Nordstrand skytterlags tidligere anlegg til et naturreservat, og den har også som klart formål å sikre dalens eldste villabebyggelse varig vern. Etter hvert har også lokalhistorien fått en større plass blant saker foreningen engasjerer seg i.		Foreningen har ellers vært en aktiv pådriver for å gjenskape Nordstrand skytterlags tidligere anlegg til et naturreservat, og den har også som klart formål å sikre dalens eldste villabebyggelse varig vern. Etter hvert har også lokalhistorien fått en større plass blant saker foreningen engasjerer seg i.

Leharu på 15. des. 2022 kl. 16:05

2022-12-15T16:05:29Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. des. 2022 kl. 16:05
Linje 9:		Linje 9:
	På tampen av tiåret satte [[Deichmanske bibliotek]] i gang med utlånsvirksomhet i selve storsalen, med bokskap som sto avlåst mens lokalene ble brukt til andre formål. Etter noen få år fikk biblioteket et lokale i kjelleren, og da [[Holmlia senter]] sto ferdig i 1982, flyttet Deichman dit.		På tampen av tiåret satte [[Deichmanske bibliotek]] i gang med utlånsvirksomhet i selve storsalen, med bokskap som sto avlåst mens lokalene ble brukt til andre formål. Etter noen få år fikk biblioteket et lokale i kjelleren, og da [[Holmlia senter]] sto ferdig i 1982, flyttet Deichman dit.

	Den dag i dag arbeider Hauketo og Prinsdal Vel akivt for bomiljø, naturvern og trafikksikkerhet i sitt kjerneområde. Foreningen har ~~blant annet~~ vært en aktiv pådriver for å gjenskape ~~den~~ tidligere ~~skytebanen i dalen~~ til et naturreservat, og den har også som klart formål å sikre dalens eldste villabebyggelse varig vern. Etter hvert har også lokalhistorien fått en større plass blant saker foreningen engasjerer seg i.		Den dag i dag arbeider Hauketo og Prinsdal Vel akivt for bomiljø, naturvern og trafikksikkerhet i sitt kjerneområde. I motsetning til beboeren i et borettslag eller boligsameie, har ikke en villaeier automatisk noe interesseorgan å forholde seg til. Det er særlig på dette området velforeningene har en viktig funksjon, selv om denne rollen kanhende har blitt mindre synlig i nyere tid. Like fullt engasjerer foreningen seg kontinuerlig i planlagte utbygginger, især hvis de kan påvirke nærmiljøet på en uheldig måte.

			Foreningen har ellers vært en aktiv pådriver for å gjenskape Nordstrand skytterlags tidligere anlegg til et naturreservat, og den har også som klart formål å sikre dalens eldste villabebyggelse varig vern. Etter hvert har også lokalhistorien fått en større plass blant saker foreningen engasjerer seg i.

	==Kilder==		==Kilder==

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 16:12
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana er tent ved velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}		{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana er tent ved velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}
	{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien ~~har i alle år ligget~~ under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}		{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien ligger under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}

	'''[[Hauketo og Prinsdal vel]]''' ble stiftet 28. september 1919. I tillegg til hyttene og gårdsbrukene som fantes i området, var det tidlig på 1900-tallet også blitt oppført et tosifret antall villaer mellom [[Ljanselva]] og bygrensen. Eierne av disse trengte et felles ståsted for å ivareta interesser som eksempelvis veibygging og –vedlikehold, offentlig kommunikasjon og vannforsyning. Noen fremsynte menn følte seg tiltrukket av velforeningstanken, som var begynt å vokse fram i nybyggerområdene i [[Aker herred]]. Som velforeningens første formann ble [[Trygve Strømberg]] valgt, og drøye 60 år senere fikk han en vei oppkalt etter seg lengst sør i Prinsdal. Det skal i denne forbindelsen nevnes at [[Snøggveien (Oslo)\|Snøggveien]] forble velforeningens ansvar i mange tiår.		'''[[Hauketo og Prinsdal vel]]''' ble stiftet 28. september 1919. I tillegg til hyttene og gårdsbrukene som fantes i området, var det tidlig på 1900-tallet også blitt oppført et tosifret antall villaer mellom [[Ljanselva]] og bygrensen. Eierne av disse trengte et felles ståsted for å ivareta interesser som eksempelvis veibygging og –vedlikehold, offentlig kommunikasjon og vannforsyning. Noen fremsynte menn følte seg tiltrukket av velforeningstanken, som var begynt å vokse fram i nybyggerområdene i [[Aker herred]]. Som velforeningens første formann ble [[Trygve Strømberg]] valgt, og drøye 60 år senere fikk han en vei oppkalt etter seg lengst sør i Prinsdal. Det skal i denne forbindelsen nevnes at [[Snøggveien (Oslo)\|Snøggveien]] forble velforeningens ansvar i mange tiår.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. feb. 2023 kl. 16:10
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana har kommet opp utenfor velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}		{{thumb\|Hauketo og Prinsdal vel 221129.jpg\|Julegrana har kommet opp utenfor velhuset i Nedre Prinsdals vei 81.\|[[Leif-Harald Ruud]]\|2022}}
			{{thumb\|Oslo Snøggveien oversikt 210701.jpg\|Snøggveien har i alle år ligget under velforeningens ansvarsområde.\|Leif-Harald Ruud\|2021}}

	'''[[Hauketo og Prinsdal vel]]''' ble stiftet 28. september 1919. I tillegg til hyttene og gårdsbrukene som fantes i området, var det tidlig på 1900-tallet også blitt oppført et tosifret antall villaer mellom [[Ljanselva]] og bygrensen. Eierne av disse trengte et felles ståsted for å ivareta interesser som eksempelvis veibygging og –vedlikehold, offentlig kommunikasjon og vannforsyning. Noen fremsynte menn følte seg tiltrukket av velforeningstanken, som var begynt å vokse fram i nybyggerområdene i [[Aker herred]]. Som velforeningens første formann ble [[Trygve Strømberg]] valgt, og drøye 60 år senere fikk han en vei oppkalt etter seg lengst sør i Prinsdal. Det skal i denne forbindelsen nevnes at [[Snøggveien (Oslo)\|Snøggveien]] forble velforeningens ansvar i mange tiår.		'''[[Hauketo og Prinsdal vel]]''' ble stiftet 28. september 1919. I tillegg til hyttene og gårdsbrukene som fantes i området, var det tidlig på 1900-tallet også blitt oppført et tosifret antall villaer mellom [[Ljanselva]] og bygrensen. Eierne av disse trengte et felles ståsted for å ivareta interesser som eksempelvis veibygging og –vedlikehold, offentlig kommunikasjon og vannforsyning. Noen fremsynte menn følte seg tiltrukket av velforeningstanken, som var begynt å vokse fram i nybyggerområdene i [[Aker herred]]. Som velforeningens første formann ble [[Trygve Strømberg]] valgt, og drøye 60 år senere fikk han en vei oppkalt etter seg lengst sør i Prinsdal. Det skal i denne forbindelsen nevnes at [[Snøggveien (Oslo)\|Snøggveien]] forble velforeningens ansvar i mange tiår.