Hebridene - Sideversjonshistorikk

Stigrp på 5. mai 2024 kl. 07:36

2024-05-05T07:36:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 07:36
Linje 6:		Linje 6:
	Den tidligste befolkningen man kjenner på øyene er pikterne. Da [[Irland\|irene]] erobret det vestlige Skottland tok de også Hebridene. Øyene ble kristnet av St. Columba, som grunnla klosteret Iona. Vikingraidene begynte på slutten av [[700-tallet]], og på [[800-tallet]] begynte en etter forholdene stor innvandring av nordmenn. En betydelig andel av stedsnavnene på øyene, spesielt på de Ytre Hebridene, er av norrønt opphav.		Den tidligste befolkningen man kjenner på øyene er pikterne. Da [[Irland\|irene]] erobret det vestlige Skottland tok de også Hebridene. Øyene ble kristnet av St. Columba, som grunnla klosteret Iona. Vikingraidene begynte på slutten av [[700-tallet]], og på [[800-tallet]] begynte en etter forholdene stor innvandring av nordmenn. En betydelig andel av stedsnavnene på øyene, spesielt på de Ytre Hebridene, er av norrønt opphav.

	Under [[Magnus Berrføtt]] ble norsk styre definitivt etablert, men den norske overhøyheten ble i praksis bare håndhevet gjennom innkreving av skatt i form av en lensavgift hver gang Norge fikk en ny konge. Under [[Håkon IV Håkonsson]] angrep skottene Hebridene, og Håkon sendte krigstog til Skottland. Ved freden i Perth [[1266]] avsto [[Magnus Lagabøte]] Hebridene mot en årlig avgift på 4000 mark sølv. I den kirkelige inndeling opphørte Hebridene å ligge under [[Nidaros erkebispedømme]] i [[1348]]. [[Christian I]] oppga formelt Hebridene, som siden har vært en del av Skottland.		Under [[Magnus Berrføtt]] ble norsk styre definitivt etablert, men den norske overhøyheten ble i praksis bare håndhevet gjennom innkreving av skatt i form av en lensavgift hver gang Norge fikk en ny konge. Under [[Håkon IV Håkonsson]] angrep skottene Hebridene, og Håkon sendte krigstog til Skottland. Ved freden i Perth [[1266]] avsto [[Magnus Lagabøte]] Hebridene mot en årlig avgift på 4000 mark sølv. I den kirkelige inndeling opphørte Hebridene å ligge under [[Nidaros erkebispedømme]] i [[1348]].

			[[Christian I]] oppga formelt Hebridene, som siden har vært en del av Skottland.

	==Kilder==		==Kilder==

Stigrp på 5. mai 2024 kl. 07:36

2024-05-05T07:36:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 07:36
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Motiv fra Isle of Skye 2019.JPG\|Motiv fra ~~Motiv fra~~ Isle, en av øyene i de indre Hebridene. Vi ser i retning klippen Kilt Rock.\|Stig Rune Pedersen (2019)}}		{{thumb\|Motiv fra Isle of Skye 2019.JPG\|Motiv fra ''Isle of Skye'', en av øyene i de indre Hebridene. Vi ser i retning klippen Kilt Rock.\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
	'''[[Hebridene]]''' (norrønt ''Suðreyjar'', '''Sudrøyene''' eller '''Suderøyene''') er ei øygruppe utafor vestkysten av [[Skottland]] og inngår i [[de britiske øyer]]. De var i [[vikingtida]] og deler av [[middelalderen]] under norsk herredømme, og regnes som en det av [[Norgesveldet]].		'''[[Hebridene]]''' (norrønt ''Suðreyjar'', '''Sudrøyene''' eller '''Suderøyene''') er ei øygruppe utafor vestkysten av [[Skottland]] og inngår i [[de britiske øyer]]. De var i [[vikingtida]] og deler av [[middelalderen]] under norsk herredømme, og regnes som en det av [[Norgesveldet]].

Stigrp: setter inn illustrasjonsbilde

2024-05-05T07:35:43Z

setter inn illustrasjonsbilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 07:35
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Motiv fra Isle of Skye 2019.JPG\|Motiv fra Motiv fra Isle, en av øyene i de indre Hebridene. Vi ser i retning klippen Kilt Rock.\|Stig Rune Pedersen (2019)}}
	'''[[Hebridene]]''' (norrønt ''Suðreyjar'', '''Sudrøyene''' eller '''Suderøyene''') er ei øygruppe utafor vestkysten av [[Skottland]] og inngår i [[de britiske øyer]]. De var i [[vikingtida]] og deler av [[middelalderen]] under norsk herredømme, og regnes som en det av [[Norgesveldet]].		'''[[Hebridene]]''' (norrønt ''Suðreyjar'', '''Sudrøyene''' eller '''Suderøyene''') er ei øygruppe utafor vestkysten av [[Skottland]] og inngår i [[de britiske øyer]]. De var i [[vikingtida]] og deler av [[middelalderen]] under norsk herredømme, og regnes som en det av [[Norgesveldet]].

Stigrp på 5. mai 2024 kl. 07:26

2024-05-05T07:26:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 07:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hebridene]]''' (norrønt ''Suðreyjar'', '''Sudrøyene''' eller '''Suderøyene''') er ei øygruppe utafor vestkysten av [[Skottland]] og inngår i [[de britiske øyer]]. De var i [[vikingtida]] og deler av [[middelalderen]] under norsk herredømme, og regnes som en det av [[Norgesveldet]].		'''[[Hebridene]]''' (norrønt ''Suðreyjar'', '''Sudrøyene''' eller '''Suderøyene''') er ei øygruppe utafor vestkysten av [[Skottland]] og inngår i [[de britiske øyer]]. De var i [[vikingtida]] og deler av [[middelalderen]] under norsk herredømme, og regnes som en det av [[Norgesveldet]].

			Øygruppen er delt i Ytre Hebrider og Indre Hebrider. De største øyene er Lewis and Harris, Skye, Mull, Islay, Arran og Jura.

	Den tidligste befolkningen man kjenner på øyene er pikterne. Da [[Irland\|irene]] erobret det vestlige Skottland tok de også Hebridene. Øyene ble kristnet av St. Columba, som grunnla klosteret Iona. Vikingraidene begynte på slutten av [[700-tallet]], og på [[800-tallet]] begynte en etter forholdene stor innvandring av nordmenn. En betydelig andel av stedsnavnene på øyene, spesielt på de Ytre Hebridene, er av norrønt opphav.		Den tidligste befolkningen man kjenner på øyene er pikterne. Da [[Irland\|irene]] erobret det vestlige Skottland tok de også Hebridene. Øyene ble kristnet av St. Columba, som grunnla klosteret Iona. Vikingraidene begynte på slutten av [[700-tallet]], og på [[800-tallet]] begynte en etter forholdene stor innvandring av nordmenn. En betydelig andel av stedsnavnene på øyene, spesielt på de Ytre Hebridene, er av norrønt opphav.

Stigrp: pirk

2024-05-05T07:24:07Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Hebridene]]''' (norrønt ''Suðreyjar'', '''Sudrøyene''' eller '''Suderøyene''') er ei øygruppe utafor vestkysten av [[Skottland]] og inngår i [[de britiske øyer]]. De var i [[vikingtida]] og deler av [[middelalderen]] under norsk herredømme, og regnes som en det av [[Norgesveldet]].		'''[[Hebridene]]''' (norrønt ''Suðreyjar'', '''Sudrøyene''' eller '''Suderøyene''') er ei øygruppe utafor vestkysten av [[Skottland]] og inngår i [[de britiske øyer]]. De var i [[vikingtida]] og deler av [[middelalderen]] under norsk herredømme, og regnes som en det av [[Norgesveldet]].

	Den tidligste befolkningen man kjenner på øyene er ~~piktern~~. Da [[Irland\|irene]] erobret det vestlige Skottland tok de også Hebridene. Øyene ble kristnet av St. Columba, som grunnla klosteret Iona. Vikingraidene begynte på slutten av [[700-tallet]], og på [[800-tallet]] begynte en etter forholdene stor innvandring av nordmenn. En betydelig andel av stedsnavnene på øyene, spesielt på de Ytre Hebridene, er av norrønt opphav.		Den tidligste befolkningen man kjenner på øyene er pikterne. Da [[Irland\|irene]] erobret det vestlige Skottland tok de også Hebridene. Øyene ble kristnet av St. Columba, som grunnla klosteret Iona. Vikingraidene begynte på slutten av [[700-tallet]], og på [[800-tallet]] begynte en etter forholdene stor innvandring av nordmenn. En betydelig andel av stedsnavnene på øyene, spesielt på de Ytre Hebridene, er av norrønt opphav.

	Under [[Magnus Berrføtt]] ble norsk styre definitivt etablert, men den norske overhøyheten ble i praksis bare håndhevet gjennom innkreving av skatt i form av en lensavgift hver gang Norge fikk en ny konge. Under [[Håkon IV Håkonsson]] angrep skottene Hebridene, og Håkon sendte krigstog til Skottland. Ved freden i Perth [[1266]] avsto [[Magnus Lagabøte]] Hebridene mot en årlig avgift på 4000 mark sølv. I den kirkelige inndeling opphørte Hebridene å ligge under [[Nidaros erkebispedømme]] i [[1348]]. [[Christian I]] oppga formelt Hebridene, som siden har vært en del av Skottland.		Under [[Magnus Berrføtt]] ble norsk styre definitivt etablert, men den norske overhøyheten ble i praksis bare håndhevet gjennom innkreving av skatt i form av en lensavgift hver gang Norge fikk en ny konge. Under [[Håkon IV Håkonsson]] angrep skottene Hebridene, og Håkon sendte krigstog til Skottland. Ved freden i Perth [[1266]] avsto [[Magnus Lagabøte]] Hebridene mot en årlig avgift på 4000 mark sølv. I den kirkelige inndeling opphørte Hebridene å ligge under [[Nidaros erkebispedømme]] i [[1348]]. [[Christian I]] oppga formelt Hebridene, som siden har vært en del av Skottland.

Stigrp: /* Kilder */

2024-05-05T07:22:19Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 07:22
Linje 7:		Linje 7:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [https://snl.no/Hebridene] ''Hebridene'' i ''Store norske leksikon''		* [https://snl.no/Hebridene ''Hebridene'' i ''Store norske leksikon'']
	{{Bm}}		{{Bm}}

Stigrp: /* Kilder */

2024-05-05T07:22:03Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 07:22
Linje 7:		Linje 7:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [https://snl.no/Hebridene] i ''Store norske leksikon''		* [https://snl.no/Hebridene] ''Hebridene'' i ''Store norske leksikon''
	{{Bm}}		{{Bm}}

Stigrp: /* Kilder */

2024-05-05T07:21:45Z

Kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2024 kl. 07:21
Linje 7:		Linje 7:
	==Kilder==		==Kilder==

	* [~~http~~://snl.no/~~The_Hebrides The Hebrides~~] i ''Store norske leksikon''		* [https://snl.no/Hebridene] i ''Store norske leksikon''
	{{Bm}}		{{Bm}}

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{Bm}}

2024-03-13T12:12:43Z

Robot: Legger til {{Bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mar. 2024 kl. 12:12
Linje 8:		Linje 8:

	* [http://snl.no/The_Hebrides The Hebrides] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/The_Hebrides The Hebrides] i ''Store norske leksikon''
			{{Bm}}

	[[Kategori:De britiske øyer]]		[[Kategori:De britiske øyer]]
	[[Kategori:Norgesveldet]]		[[Kategori:Norgesveldet]]
	[[Kategori:Skottland]]		[[Kategori:Skottland]]

PaulVIF på 19. mai 2019 kl. 07:30

2019-05-19T07:30:14Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mai 2019 kl. 07:30
Linje 1:		Linje 1:
	'''Hebridene''' (norrønt ''Suðreyjar'', '''Sudrøyene''' eller '''Suderøyene''') er ei øygruppe utafor vestkysten av [[Skottland]] og inngår i [[de britiske øyer]]. De var i [[vikingtida]] og deler av [[middelalderen]] under norsk herredømme, og regnes som en det av [[Norgesveldet]].		'''[[Hebridene]]''' (norrønt ''Suðreyjar'', '''Sudrøyene''' eller '''Suderøyene''') er ei øygruppe utafor vestkysten av [[Skottland]] og inngår i [[de britiske øyer]]. De var i [[vikingtida]] og deler av [[middelalderen]] under norsk herredømme, og regnes som en det av [[Norgesveldet]].

	Den tidligste befolkningen man kjenner på øyene er piktern. Da [[Irland\|irene]] erobret det vestlige Skottland tok de også Hebridene. Øyene ble kristnet av St. Columba, som grunnla klosteret Iona. Vikingraidene begynte på slutten av [[700-tallet]], og på [[800-tallet]] begynte en etter forholdene stor innvandring av nordmenn. En betydelig andel av stedsnavnene på øyene, spesielt på de Ytre Hebridene, er av norrønt opphav.		Den tidligste befolkningen man kjenner på øyene er piktern. Da [[Irland\|irene]] erobret det vestlige Skottland tok de også Hebridene. Øyene ble kristnet av St. Columba, som grunnla klosteret Iona. Vikingraidene begynte på slutten av [[700-tallet]], og på [[800-tallet]] begynte en etter forholdene stor innvandring av nordmenn. En betydelig andel av stedsnavnene på øyene, spesielt på de Ytre Hebridene, er av norrønt opphav.
Linje 11:		Linje 11:
	[[Kategori:De britiske øyer]]		[[Kategori:De britiske øyer]]
	[[Kategori:Norgesveldet]]		[[Kategori:Norgesveldet]]
			[[Kategori:Skottland]]