Hedmarksdialekt - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 23. mai 2023 kl. 08:22

2023-05-23T08:22:32Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:22
Linje 8:		Linje 8:

	* [[Tjukk l]].		* [[Tjukk l]].
	* Fordeling av ~~endevoka~~ etter [[jamvektloven]] (f.eks. kaste, hævja).		* Fordeling av endevokal etter [[jamvektloven]] (f.eks. kaste, hævja).
	* [[Palatalisering]] i ord med nn (mann -> mæinn) og ll (kveld -> kvæill). Sterkest i nord, og svekkes av innflytelse sørfra.		* [[Palatalisering]] i ord med nn (mann -> mæinn) og ll (kveld -> kvæill). Sterkest i nord, og svekkes av innflytelse sørfra.
	* g -> j etter r og tjukk l (elg -> ælj, korg -> kørj).		* g -> j etter r og tjukk l (elg -> ælj, korg -> kørj).

Cnyborg: Teksterstatting – «kategori:Hedmark fylke» til «[[Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

2020-01-02T08:59:15Z

Teksterstatting – «[[kategori:Hedmark fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Hedmark»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 08:59
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Dialekter]]		[[Kategori:Dialekter]]
	[[~~kategori~~:Hedmark ~~fylke~~]]		[[Kategori:Innlandet fylke]]
			[[Kategori:Hedmark]]
	{{bm}}		{{bm}}

Kallrustad: /* Bruk i litteratur */

2019-03-08T07:36:24Z

Bruk i litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 07:36
Linje 26:		Linje 26:
	==Bruk i litteratur==		==Bruk i litteratur==

	Hedmarksdialektene har vært brukt mye i litteratur. For mange er det særlig [[Alf Prøysen]] fra Ringsaker som forbindes med dette, men man kan også nevne blant annet [[Hans Børli]]([[Eidskog kommune\|Eidskog]], [[Einar Skjæraasen]] og [[Sven Moren]] (begge fra [[Trysil kommune\|Trysil]]).		Hedmarksdialektene har vært brukt mye i litteratur. For mange er det særlig [[Alf Prøysen]] fra Ringsaker som forbindes med dette, men man kan også nevne blant annet [[Hans Børli]] ([[Eidskog kommune\|Eidskog]]), [[Einar Skjæraasen]] og [[Sven Moren]] (begge fra [[Trysil kommune\|Trysil]]).

	Bruker av dialekta i litteratur kan ha bidratt til å styrke regionsmål på bekostning av bygdemål, fordi det er en tendens til standardisering når man skriver dialekt.		Bruker av dialekta i litteratur kan ha bidratt til å styrke regionsmål på bekostning av bygdemål, fordi det er en tendens til standardisering når man skriver dialekt.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Kallrustad: /* Litteratur og kilder */

2019-03-08T07:35:29Z

Litteratur og kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2019 kl. 07:35
Linje 35:		Linje 35:

	[[Kategori:Dialekter]]		[[Kategori:Dialekter]]
	[[kategori:~~Østlandsk~~]]		[[kategori:Hedmark fylke]]
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg: Ny side: '''Hedmarksdialekt''' er et felles navn på de østlandske dialektene i størstedelen av Hedmark. Det er betydelige forskjeller mellom regions- og bygdemålene, og en kan del...

2019-03-07T13:44:11Z

Ny side: '''Hedmarksdialekt''' er et felles navn på de østlandske dialektene i størstedelen av Hedmark. Det er betydelige forskjeller mellom regions- og bygdemålene, og en kan del...

Ny side

'''[[Hedmarksdialekt]]''' er et felles navn på de [[østlandsk]]e dialektene i størstedelen av [[Hedmark]]. Det er betydelige forskjeller mellom regions- og bygdemålene, og en kan dele inn området i flere mindre dialektgrupper, som [[opplandsmål]] – dagens Hedmark og [[Oppland]] utgjorde tidligere [[Opplanda]] – fra mjøsbygdene og sørover, [[østerdalsmål]] i [[Østerdalen]] og [[glåmdalsmål]] som de mest distinkte. I den nordligste delen av fylket finner man [[trøndermål]] i [[Kvikne]] og [[gudbrandsdalsmål]] i [[Folldal kommune|Folldal]].

Det er sterke likhetstrekk med [[totning (dialekt)|totning]], og spesielt mellom dette og bygdemålet i [[Ringsaker kommune|Ringsaker]].

==Dialekttrekk==

En del trekk er felles for hele området:

* [[Tjukk l]].
* Fordeling av endevoka etter [[jamvektloven]] (f.eks. kaste, hævja).
* [[Palatalisering]] i ord med nn (mann -> mæinn) og ll (kveld -> kvæill). Sterkest i nord, og svekkes av innflytelse sørfra.
* g -> j etter r og tjukk l (elg -> ælj, korg -> kørj).
* kv- for hv- (hvit -> kvit), men i pronomen h- for hv. (hvilken -> håkken).
* [[Dativ]] i varierende grad, fra kun i faste uttrykk til styring med preposisjon og funksjon. Ikke vanlig i sørlige deler av Østerdalen og Solør.
* Je for jeg.
* Itte for ikke.

Andre trekk er mer områdespesifikke:

* Diftongforenkling (steinrøys -> stenrøs), mest utbredt i østerdalsmål og stopper ved [[Solør]], men også noe i mjøsbygdene opp til [[Ringsaker kommune|Ringsaker]] – [[Alf Prøysen|Prøysen]] skrev «Steinrøysa neri bakken».
* [[Itakisme]] i glåmdalsmål, spesielt tydelig i [[solung (dialekt)|solung]] og [[odøling (dialekt)|odøling]] (mygg -> migg).
* gv- eller v- for hv i Solør (hvit -> gvit i nord og vit i sør).
* Store variasjoner i bevaring, reduksjon eller bortfall av endinger i substantiv- og verbbøying. I mjøsbygdene får enkelte verb kun en form, som å kaste - kaste - kaste - har kaste.
* Hæn for både han og hun på [[Finnskogen]], muligens en etterlevning fra finsk som ikke skiller mellom kjønn.

==Bruk i litteratur==

Hedmarksdialektene har vært brukt mye i litteratur. For mange er det særlig [[Alf Prøysen]] fra Ringsaker som forbindes med dette, men man kan også nevne blant annet [[Hans Børli]]([[Eidskog kommune|Eidskog]], [[Einar Skjæraasen]] og [[Sven Moren]] (begge fra [[Trysil kommune|Trysil]]).

Bruker av dialekta i litteratur kan ha bidratt til å styrke regionsmål på bekostning av bygdemål, fordi det er en tendens til standardisering når man skriver dialekt.

==Litteratur og kilder==

* [https://snl.no/dialekter_i_Hedmark Dialekter i Hedmark] i ''Store norske leksikon''.

[[Kategori:Dialekter]]
[[kategori:Østlandsk]]
{{bm}}