Hedningejord (Hamarøy gnr. 257) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: just

2024-06-25T08:23:49Z

just

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 08:23
Linje 27:		Linje 27:
	Jordsmonnet på eiendommen består av mineraljord fra is- og elvemorene, med innslag av organisk jord. Boniteten er derfor regnet for å være middels til høy.		Jordsmonnet på eiendommen består av mineraljord fra is- og elvemorene, med innslag av organisk jord. Boniteten er derfor regnet for å være middels til høy.

	Tidligere gårdsnummer og skyld:		== Tidligere gårdsnummer og skyld ==
	* Gnr. 57 Bnr. 1 med 0,14 mark i skyld		* Gnr. 57 Bnr. 1 med 0,14 mark i skyld
	* Matr.nr. 138 L.nr. 224 med 2 ort 18 skilling i skyld		* Matr.nr. 138 L.nr. 224 med 2 ort 18 skilling i skyld

Kallrustad på 13. jun. 2024 kl. 11:22

2024-06-13T11:22:51Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:22
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{under arbeid}}~~
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb

Kallrustad: fotnote/folketelling

2024-06-13T11:22:16Z

fotnote/folketelling

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:22
Linje 7:		Linje 7:
	\| bildestr =		\| bildestr =
	\| bildetekst =		\| bildetekst =
	\| altnavn =		\| altnavn = Hedningsjord
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =
	\| ryddet =		\| ryddet =
Linje 39:		Linje 39:
	Høsten 1776 ble Hedningejord skyldsatt for 2 pund, og allerede året etter, 24. september 1777, ble 1 pund av kongsjorda bygslet bort til Anders Pedersen.		Høsten 1776 ble Hedningejord skyldsatt for 2 pund, og allerede året etter, 24. september 1777, ble 1 pund av kongsjorda bygslet bort til Anders Pedersen.

	I 1801 opplevde gården sitt foreløpige demografiske klimaks. Her var nå bosatt to familier, som i folketellinga samme år ble oppført som samer og gårdbeboere. Paul Amundsen f. ca 1761, var gift med Marit Andersdatter f. ca 1777. Samme hadde de tre barn; Marit f. ca 1794, Marit f. ca 1795, og Bothild f. ca 1796. I den andre husstanden i 1801 finner vi Anders Amundsen f. ca 1765, kona Elen Andersdatter f. ca 1775, og sønnen Amund f. ca 1797.		I 1801 opplevde gården sitt foreløpige demografiske klimaks. Her var nå bosatt to familier, som i folketellinga samme år ble oppført som samer og gårdbeboere. Paul Amundsen f. ca 1761, var gift med Marit Andersdatter f. ca 1777. Samme hadde de tre barn; Marit f. ca 1794, Marit f. ca 1795, og Bothild f. ca 1796. I den andre husstanden i 1801 finner vi Anders Amundsen f. ca 1765, kona Elen Andersdatter f. ca 1775, og sønnen Amund f. ca 1797.<ref>{{folketelling\|bf01058479002177\|Hedningsjord\|1801\|Lødingen prestegjeld}}</ref>

	== Første del av 1800-tallet ==		== Første del av 1800-tallet ==

Kallrustad: /* Hedningejord i de eldste tider */

2024-06-13T11:19:50Z

Hedningejord i de eldste tider

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:19
Linje 34:		Linje 34:

	== Hedningejord i de eldste tider ==		== Hedningejord i de eldste tider ==
	Gården er ei gammel finnerydning med sterke bånd til nabogården Hellemofjord [Musken]. Den innerste delen av fjorden ble matrikulert i siste del av 1700-tallet. De første brukerne av området hadde større tilknytning til fjellet enn til fjorden, da mange av dem avstammet fra de svenske reindriftssamene. Ettersom de første reineierne var mindre opptatt av gårdsgrensene enn de senere gårdbrukerne, er det vanskelige å få noe klart bilde på bruken av de ulike finnerydningene. For Hedningejord er to fornminner den sikreste dateringa på menneskelig aktivitet. Dette er ei gravrøys fra middelalderen [1100-1500 e.kr] og ei gammetuft fra etterreformatorisk tid (etter 1536).		Gården er ei gammel finnerydning med sterke bånd til nabogården Hellemofjord (Musken). Den innerste delen av fjorden ble matrikulert i siste del av 1700-tallet. De første brukerne av området hadde større tilknytning til fjellet enn til fjorden, da mange av dem avstammet fra de svenske reindriftssamene. Ettersom de første reineierne var mindre opptatt av gårdsgrensene enn de senere gårdbrukerne, er det vanskelige å få noe klart bilde på bruken av de ulike finnerydningene. For Hedningejord er to fornminner den sikreste dateringa på menneskelig aktivitet. Dette er ei [[gravrøys]] fra [[middelalderen]] (1100-1500 e.kr) og ei gammetuft fra etterreformatorisk tid (etter 1536).

	== Hedningejord skyldsettes og bosettes ==		== Hedningejord skyldsettes og bosettes ==

Kallrustad: /* Fotnoter */

2024-06-13T11:16:41Z

Fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:16
Linje 64:		Linje 64:
	Bnr. 4 ble skilt ut fra bnr. 3 i 1965 med 0,01 mark i skyld. Siden 1984 har skjøtet på eiendommen stått i Per Amundsen, Karla Sannes og Karstein Amundsens navn.		Bnr. 4 ble skilt ut fra bnr. 3 i 1965 med 0,01 mark i skyld. Siden 1984 har skjøtet på eiendommen stått i Per Amundsen, Karla Sannes og Karstein Amundsens navn.

	= Fotnoter =		== Fotnoter ==
	<references />		<references />
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}

Kallrustad på 13. jun. 2024 kl. 11:16

2024-06-13T11:16:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:16
Linje 11:		Linje 11:
	\| ryddet =		\| ryddet =
	\| sokn =		\| sokn =
	\| sted = Musken ([[lulesamisk]]: Måsske)		\| sted = Musken ([[lulesamisk]]: Måsske) i [[Tysfjord]]
	\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)		\| kommune = [[Hamarøy kommune\|Hamarøy]] ([[lulesamisk]]: Hábmer)
	\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)		\| fylke = [[Nordland]] ([[lulesamisk]]: Nordlánnda)
Linje 22:		Linje 22:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Hedningejord (Hamarøy gnr. 257)\|Hedningejord]]''' er en ~~gård~~ i [[Hamarøy kommune]]. Den ligger halvveis inn i [[Hellemofjorden]], på fjordens vestlige side. Gården ligger på et ca 120 meter høyt platå i dalen innenfor gården ''Hellemofjord''. Dalen er omgitt av fjellene Musken, Gogi og Skuqkivarre, som rager mellom 900 og 1100 meter over havet. Elva Heiddjokka renner tvers over eiendommen, og møter i nord Ruossavagjokka, som renner langs gårdens nordvestlige grense.		'''[[Hedningejord (Hamarøy gnr. 257)\|Hedningejord]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Hamarøy kommune]], før 2020 i [[Tysfjord kommune]]. Den ligger halvveis inn i [[Hellemofjorden]], på fjordens vestlige side. Gården ligger på et ca 120 meter høyt platå i dalen innenfor gården Hellemofjord. Dalen er omgitt av fjellene Musken, Gogi og Skuqkivarre, som rager mellom 900 og 1100 meter over havet. Elva Heiddjokka renner tvers over eiendommen, og møter i nord Ruossavagjokka, som renner langs gårdens nordvestlige grense.

	Om ''Hedningejord ''er gårdens riktige navn, må det, ~~i følge Olaf~~ Rygh~~; ” skrive~~ sig fra en Tid, da der har ~~boeten~~ hedensk Lap paa Stedet. Men det er saa usædvanligt og enestaaende, ~~atder~~ kunde være Grund til Mistanke om, at den foreliggende Form beror paaen Forvanskning eller ~~Omtydning”~~.<ref>Rygh, O. (Oluf): ''Norske Gaardnavne''. ''16: Nordlands amt.'' Utg. Fabritius. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018021948007\|side=297}}.</ref>		Om ''Hedningejord'' er gårdens riktige navn, må det, ifølge [[Oluf Rygh]] «skrive sig fra en Tid, da der har boet en hedensk Lap paa Stedet. Men det er saa usædvanligt og enestaaende, at der kunde være Grund til Mistanke om, at den foreliggende Form beror paaen Forvanskning eller Omtydning».<ref>Rygh, O. (Oluf): ''Norske Gaardnavne''. ''16: Nordlands amt.'' Utg. Fabritius. 1905. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018021948007\|side=297}}.</ref>

	Jordsmonnet på eiendommen består av mineraljord fra is- og elvemorene, med innslag av organisk jord. Boniteten er derfor regnet for å være middels til høy.		Jordsmonnet på eiendommen består av mineraljord fra is- og elvemorene, med innslag av organisk jord. Boniteten er derfor regnet for å være middels til høy.

			Tidligere gårdsnummer og skyld:
			* Gnr. 57 Bnr. 1 med 0,14 mark i skyld
			* Matr.nr. 138 L.nr. 224 med 2 ort 18 skilling i skyld
			* Gl. 2 pund

	== Hedningejord i de eldste tider ==		== Hedningejord i de eldste tider ==
	Gården ~~''Hedningejord ''i Hellemofjorden~~ er ei gammel finnerydning med sterke bånd til nabogården ''Hellemofjord~~''<nowiki>~~ [Musken]. Den innerste delen av fjorden ble matrikulert i siste del av 1700-tallet. De første brukerne av området hadde større tilknytning til fjellet enn til fjorden, da mange av dem avstammet fra de svenske reindriftssamene. Ettersom de første reineierne var mindre opptatt av gårdsgrensene enn de senere ~~</nowiki>~~gårdbrukerne, er det vanskelige å få noe klart bilde på bruken av de ulike finnerydningene. For ''Hedningejord ~~''<nowiki>~~er to fornminner den sikreste dateringa på menneskelig aktivitet. Dette er ei gravrøys fra middelalderen [1100-1500 e.kr] og ei gammetuft fra etterreformatorisk tid [etter 1536]. ~~</nowiki>~~		Gården er ei gammel finnerydning med sterke bånd til nabogården Hellemofjord [Musken]. Den innerste delen av fjorden ble matrikulert i siste del av 1700-tallet. De første brukerne av området hadde større tilknytning til fjellet enn til fjorden, da mange av dem avstammet fra de svenske reindriftssamene. Ettersom de første reineierne var mindre opptatt av gårdsgrensene enn de senere gårdbrukerne, er det vanskelige å få noe klart bilde på bruken av de ulike finnerydningene. For Hedningejord er to fornminner den sikreste dateringa på menneskelig aktivitet. Dette er ei gravrøys fra middelalderen [1100-1500 e.kr] og ei gammetuft fra etterreformatorisk tid (etter 1536).

	== Hedningejord skyldsettes og bosettes ==		== Hedningejord skyldsettes og bosettes ==
	Høsten 1776 ble ''Hedningejord ''skyldsatt for 2 pund, og allerede året etter, 24. september 1777, ble 1 pund av kongsjorda bygslet bort til Anders Pedersen.		Høsten 1776 ble Hedningejord skyldsatt for 2 pund, og allerede året etter, 24. september 1777, ble 1 pund av kongsjorda bygslet bort til Anders Pedersen.

	I 1801 opplevde gården sitt foreløpige demografiske klimaks. Her var nå bosatt to familier, som i folketellinga samme år ble oppført som samer og gårdbeboere. Paul Amundsen f. ca 1761, var gift med Marit Andersdatter f. ca 1777. Samme hadde de tre barn; Marit f. ca 1794, Marit f. ca 1795, og Bothild f. ca 1796. I den andre husstanden i 1801 finner vi Anders Amundsen f. ca 1765, kona Elen Andersdatter f. ca 1775, og sønnen Amund f. ca 1797.		I 1801 opplevde gården sitt foreløpige demografiske klimaks. Her var nå bosatt to familier, som i folketellinga samme år ble oppført som samer og gårdbeboere. Paul Amundsen f. ca 1761, var gift med Marit Andersdatter f. ca 1777. Samme hadde de tre barn; Marit f. ca 1794, Marit f. ca 1795, og Bothild f. ca 1796. I den andre husstanden i 1801 finner vi Anders Amundsen f. ca 1765, kona Elen Andersdatter f. ca 1775, og sønnen Amund f. ca 1797.

	== Første del av 1800-tallet ==		== Første del av 1800-tallet ==
	Etter folketellinga i 1801 har vi ingen kilder som indikerer at gården har vært bosatt, og allerede ved matrikuleringa i 1802 ble det anført at ''Hedningejord ''var ”leedig og ubeboet”. Forhandlings-protokollen for 1818 beretter videre at gården var ubebodd, og at korn ikke trives fordi plassen var omkranset av høye fjell, som nesten bestandig var dekket av is. Det ble anslått at ''Hedningejord ''kunne fø 1 hest, 8 kyr, 2 kalver og 24 småfe, noe som ville ha vært det høyeste antallet husdyr på noe bruk i indre Hellemofjord. Den ubebodde rydningsplassen ble derfor gitt proporsjonstallet 4, noe som var omtrent midt på treet i forhold til resten av gårdene i fjorden. På bakgrunn av mulighetene for å holde husdyr kan en undre seg over at plassen hadde ligget øde siden 1802. Ved matrikuleringsarbeidet i 1818 ble det likevel gitt en forklarende anmerkning til dette. ”Foruden den aarsagen som forhandlingsprotokollen ommelder, som hindrer kornavlingen paa Hedningsjord, er og en stor ved gaarden løbendes elv, hvoraf saar megen kulde”. Disse forholdene er trolig hovedårsaken til at gården i ettertid har blitt benyttet som tillegsjord under gnr. 56 ''Hellemofjord''.		Etter [[folketellinga i 1801]] har vi ingen kilder som indikerer at gården har vært bosatt, og allerede ved matrikuleringa i 1802 ble det anført at ''Hedningejord ''var ”leedig og ubeboet”. Forhandlings-protokollen for 1818 beretter videre at gården var ubebodd, og at korn ikke trives fordi plassen var omkranset av høye fjell, som nesten bestandig var dekket av is. Det ble anslått at ''Hedningejord ''kunne fø 1 hest, 8 kyr, 2 kalver og 24 småfe, noe som ville ha vært det høyeste antallet husdyr på noe bruk i indre Hellemofjord. Den ubebodde rydningsplassen ble derfor gitt proporsjonstallet 4, noe som var omtrent midt på treet i forhold til resten av gårdene i fjorden. På bakgrunn av mulighetene for å holde husdyr kan en undre seg over at plassen hadde ligget øde siden 1802. Ved matrikuleringsarbeidet i 1818 ble det likevel gitt en forklarende anmerkning til dette. ”Foruden den aarsagen som forhandlingsprotokollen ommelder, som hindrer kornavlingen paa Hedningsjord, er og en stor ved gaarden løbendes elv, hvoraf saar megen kulde”. Disse forholdene er trolig hovedårsaken til at gården i ettertid har blitt benyttet som tillegsjord under gnr. 56 ''Hellemofjord''.

	~~= HEDNINGEJORD =~~
	* Gnr. 57 Bnr. 1 med 0,14 mark i skyld
	* Matr.nr. 138 L.nr. 224 med 2 ort 18 skilling i skyld
	* Gl. 2 pund

	== Gårdshistorie for Hedningejord ==		== Gårdshistorie for Hedningejord ==
	Av mangel på et tinglyst kongeskjøte vet vi ikke når Finne Johnsen Raka f. 1831, og Inger Johnsdatter f. 1833, i Leirelv mottok skjøtet på matrikkelnummer 138 ''Hedningejord''. Den første sikre oversikta over gårdsdrifta er derfor ~~herreds-beskrivelsen~~ fra 1863, hvor det blir opplyst at den ubebodde eiendommen ~~hovedsak-elig~~ besto av 10 mål ”Naturligt England”.		Av mangel på et tinglyst kongeskjøte vet vi ikke når Finne Johnsen Raka f. 1831, og Inger Johnsdatter f. 1833, i Leirelv mottok skjøtet på matrikkelnummer 138 Hedningejord. Den første sikre oversikta over gårdsdrifta er derfor herredsbeskrivelsen fra 1863, hvor det blir opplyst at den ubebodde eiendommen hovedsakelig besto av 10 mål ”Naturligt England”.

	Etter konas bortgang ble eien-dommen, som nå var taksert til 50 spesidaler, overført til enkemann Finne Johnsen den 3. juli 1875. Etter å ha drevet jorda på egenhånd i seks år, solgte han halvparten av eiendommen til sønnen John Finnesen for til sammen 300,- kr. Denne eiendommen, lnr. 224b, ble skilt ut som eget bruk den 22. juni 1886, med 1 ort og 9 skilling i skyld.		Etter konas bortgang ble eien-dommen, som nå var taksert til 50 spesidaler, overført til enkemann Finne Johnsen den 3. juli 1875. Etter å ha drevet jorda på egenhånd i seks år, solgte han halvparten av eiendommen til sønnen John Finnesen for til sammen 300,- kr. Denne eiendommen, lnr. 224b, ble skilt ut som eget bruk den 22. juni 1886, med 1 ort og 9 skilling i skyld.
Linje 53:		Linje 53:
	25. mai 1934 ble bnr. 3 ''Perfinnejord ''skilt ut med 0,04 mark i skyld. Eier ved skylddelinga var Haldor Jensen.		25. mai 1934 ble bnr. 3 ''Perfinnejord ''skilt ut med 0,04 mark i skyld. Eier ved skylddelinga var Haldor Jensen.

	2. desember 1949 ble det 0,03 mark store bnr. 1 og det 0,07 mark store bnr. 2 sammenført. Bruket ''Hedningejord ''ble dermed liggende med 0,10 mark i skyld.		2. desember 1949 ble det 0,03 mark store bnr. 1 og det 0,07 mark store bnr. 2 sammenført. Bruket Hedningejord ble dermed liggende med 0,10 mark i skyld.

	Matrikkelen for 2009 fortalte at Marie Amundsen fremdeles sto oppført som eier av den ene parten av bnr. 1 i ''Hedningejord'', mens Oddrun Finnesen hadde vært eier av den andre parten siden 1972.		Matrikkelen for 2009 fortalte at Marie Amundsen fremdeles sto oppført som eier av den ene parten av bnr. 1 i ''Hedningejord'', mens Oddrun Finnesen hadde vært eier av den andre parten siden 1972.

Kallrustad på 13. jun. 2024 kl. 11:10

2024-06-13T11:10:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:10
Linje 1:		Linje 1:
			{{under arbeid}}
	{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb

Kallrustad: /* Fotnoter */

2024-06-13T11:10:18Z

Fotnoter

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 11:10
Linje 73:		Linje 73:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.881328\|N\|16.198998\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.881328\|N\|16.198998\|Ø}}
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Marianne Wiig på 22. apr. 2024 kl. 14:17

2024-04-22T14:17:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2024 kl. 14:17
Linje 73:		Linje 73:
	{{bm}}		{{bm}}
	{{artikkelkoord\|67.881328\|N\|16.198998\|Ø}}		{{artikkelkoord\|67.881328\|N\|16.198998\|Ø}}
			{{Vedlikehold Tysfjord}}

Skalltje på 4. des. 2023 kl. 17:31

2023-12-04T17:31:11Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. des. 2023 kl. 17:31
Linje 38:		Linje 38:
	Etter folketellinga i 1801 har vi ingen kilder som indikerer at gården har vært bosatt, og allerede ved matrikuleringa i 1802 ble det anført at ''Hedningejord ''var ”leedig og ubeboet”. Forhandlings-protokollen for 1818 beretter videre at gården var ubebodd, og at korn ikke trives fordi plassen var omkranset av høye fjell, som nesten bestandig var dekket av is. Det ble anslått at ''Hedningejord ''kunne fø 1 hest, 8 kyr, 2 kalver og 24 småfe, noe som ville ha vært det høyeste antallet husdyr på noe bruk i indre Hellemofjord. Den ubebodde rydningsplassen ble derfor gitt proporsjonstallet 4, noe som var omtrent midt på treet i forhold til resten av gårdene i fjorden. På bakgrunn av mulighetene for å holde husdyr kan en undre seg over at plassen hadde ligget øde siden 1802. Ved matrikuleringsarbeidet i 1818 ble det likevel gitt en forklarende anmerkning til dette. ”Foruden den aarsagen som forhandlingsprotokollen ommelder, som hindrer kornavlingen paa Hedningsjord, er og en stor ved gaarden løbendes elv, hvoraf saar megen kulde”. Disse forholdene er trolig hovedårsaken til at gården i ettertid har blitt benyttet som tillegsjord under gnr. 56 ''Hellemofjord''.		Etter folketellinga i 1801 har vi ingen kilder som indikerer at gården har vært bosatt, og allerede ved matrikuleringa i 1802 ble det anført at ''Hedningejord ''var ”leedig og ubeboet”. Forhandlings-protokollen for 1818 beretter videre at gården var ubebodd, og at korn ikke trives fordi plassen var omkranset av høye fjell, som nesten bestandig var dekket av is. Det ble anslått at ''Hedningejord ''kunne fø 1 hest, 8 kyr, 2 kalver og 24 småfe, noe som ville ha vært det høyeste antallet husdyr på noe bruk i indre Hellemofjord. Den ubebodde rydningsplassen ble derfor gitt proporsjonstallet 4, noe som var omtrent midt på treet i forhold til resten av gårdene i fjorden. På bakgrunn av mulighetene for å holde husdyr kan en undre seg over at plassen hadde ligget øde siden 1802. Ved matrikuleringsarbeidet i 1818 ble det likevel gitt en forklarende anmerkning til dette. ”Foruden den aarsagen som forhandlingsprotokollen ommelder, som hindrer kornavlingen paa Hedningsjord, er og en stor ved gaarden løbendes elv, hvoraf saar megen kulde”. Disse forholdene er trolig hovedårsaken til at gården i ettertid har blitt benyttet som tillegsjord under gnr. 56 ''Hellemofjord''.

	== HEDNINGEJORD ==		= HEDNINGEJORD =

	* Gnr. 57 Bnr. 1 med 0,14 mark i skyld		* Gnr. 57 Bnr. 1 med 0,14 mark i skyld
	* Matr.nr. 138 L.nr. 224 med 2 ort 18 skilling i skyld		* Matr.nr. 138 L.nr. 224 med 2 ort 18 skilling i skyld
Linje 57:		Linje 56:
	Matrikkelen for 2009 fortalte at Marie Amundsen fremdeles sto oppført som eier av den ene parten av bnr. 1 i ''Hedningejord'', mens Oddrun Finnesen hadde vært eier av den andre parten siden 1972.		Matrikkelen for 2009 fortalte at Marie Amundsen fremdeles sto oppført som eier av den ene parten av bnr. 1 i ''Hedningejord'', mens Oddrun Finnesen hadde vært eier av den andre parten siden 1972.

	=== Bruksdelinger ===		== Bruksdelinger ==
	Bnr. 2 ''Hedningejorden søndre ''ble skilt ut fra bnr. 1, den 22. juni 1886, med 0,07 mark i skyld. Eiendommen ble drevet av John Finnesen, delvis i kombinasjon med bnr. 1. Anders Nilsen og Marie Amundsen overtok skjøtet på bruket i 1932, og sammenførte dette med bnr. 1 i 1949.		Bnr. 2 ''Hedningejorden søndre ''ble skilt ut fra bnr. 1, den 22. juni 1886, med 0,07 mark i skyld. Eiendommen ble drevet av John Finnesen, delvis i kombinasjon med bnr. 1. Anders Nilsen og Marie Amundsen overtok skjøtet på bruket i 1932, og sammenførte dette med bnr. 1 i 1949.

Linje 64:		Linje 63:
	Bnr. 4 ble skilt ut fra bnr. 3 i 1965 med 0,01 mark i skyld. Siden 1984 har skjøtet på eiendommen stått i Per Amundsen, Karla Sannes og Karstein Amundsens navn.		Bnr. 4 ble skilt ut fra bnr. 3 i 1965 med 0,01 mark i skyld. Siden 1984 har skjøtet på eiendommen stått i Per Amundsen, Karla Sannes og Karstein Amundsens navn.

	== Fotnoter ==		= Fotnoter =
	<references />		<references />
	{{Tysfjord gård og slekt}}		{{Tysfjord gård og slekt}}