Heg gjestgiveri - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen på 17. des. 2025 kl. 10:30

2025-12-17T10:30:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2025 kl. 10:30
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}
			{{artikkelkoord\|59.7992059\|N\|10.2584752\|Ø}}

Aslak Kittelsen på 17. des. 2025 kl. 10:27

2025-12-17T10:27:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. des. 2025 kl. 10:27
Linje 1:		Linje 1:
	[[Heg gjestgiveri\|~~'''~~Heg gjestgiveri''']] er en av hovedbygningene som står på [[Lier bygdetun\|Lier bygdetun,]] ved [[Paradisbakkene (kulturminneløype)\|Paradisbakkene]] i Lier. Bygget ble gitt til [[Lier historielag]] av familien Lyhus, demontert og flyttet i 2000. Det sto klart i sin nåværende form i 2005. Bygget, som har vært gjestgiveri og kro, sto opprinnelig på Heggtoppen i Lier, tett ved den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] som en gang var hovedferdselsåren mellom Kongsberg og Christiania.		'''[[Heg gjestgiveri\|Heg gjestgiveri]]''' er en av hovedbygningene som står på [[Lier bygdetun\|Lier bygdetun,]] ved [[Paradisbakkene (kulturminneløype)\|Paradisbakkene]] i Lier. Bygget ble gitt til [[Lier historielag]] av familien Lyhus, demontert og flyttet i 2000. Det sto klart i sin nåværende form i 2005. Bygget, som har vært gjestgiveri og kro, sto opprinnelig på Heggtoppen i Lier, tett ved den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] som en gang var hovedferdselsåren mellom Kongsberg og Christiania.

	Heg Gjestgiveri med jordvei lå under storgården Store Valle fram til 1840 da eiendommen ble selvstendig bruk. Det var et vanlig gårdsbruk, men historien knyttes spesielt til virksomheten som gjestgiveri og kro. I 1706 fikk eieren av Store Valle gjestgiverbevilling, men satte bort driften til en forpakter. Slik ble stedet drevet i mange år under flere forpaktere. Blant disse var Åke Larsen Sandåker, som Peter Chr. Asbjørnsen forteller om i «Plankekjørerne».		Heg Gjestgiveri med jordvei lå under storgården Store Valle fram til 1840 da eiendommen ble selvstendig bruk. Det var et vanlig gårdsbruk, men historien knyttes spesielt til virksomheten som gjestgiveri og kro. I 1706 fikk eieren av Store Valle gjestgiverbevilling, men satte bort driften til en forpakter. Slik ble stedet drevet i mange år under flere forpaktere. Blant disse var Åke Larsen Sandåker, som Peter Chr. Asbjørnsen forteller om i «Plankekjørerne».

	=== Midtgangsbygning oppført 1800-1810 ===		== Midtgangsbygning oppført 1800-1810 ==
	Gjestgiveriet er en toetasjes midtgangsbygning med stilpreg fra empire, trolig oppført en gang i årene 1800-1810. Fra rundt 1780 og utover hele 1800-tallet ble det bygd toetasjes hus på de større gårdene i Lier med liknende planløsning. Gangen i slike hus er plassert midt i bygningen med rom på begge sider. De fleste av denne hustypen er så brede at det er plass til rom bak gangen foruten to i bredden. Slik er også gjestgiveriet bygd.		Gjestgiveriet er en toetasjes midtgangsbygning med stilpreg fra empire, trolig oppført en gang i årene 1800-1810. Fra rundt 1780 og utover hele 1800-tallet ble det bygd toetasjes hus på de større gårdene i Lier med liknende planløsning. Gangen i slike hus er plassert midt i bygningen med rom på begge sider. De fleste av denne hustypen er så brede at det er plass til rom bak gangen foruten to i bredden. Slik er også gjestgiveriet bygd.

Olve Utne: {{bm}}

2024-03-12T14:30:49Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2024 kl. 14:30
Linje 64:		Linje 64:
	*Primærkilde: John Willy Jacobsen, Lier Historielags årbok «Det var den ti’» i 2017		*Primærkilde: John Willy Jacobsen, Lier Historielags årbok «Det var den ti’» i 2017
	*Sekundærkilder (refererte kilder): [[Peter Christen Asbjørnsen\|Peter Chr. Asbjørnsen]], «Plankekjørerne», i "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" (1845 og 1848) ([https://www.bokselskap.no/boker/huldreeventyr/plankekjorerne bokselskap.no])		*Sekundærkilder (refererte kilder): [[Peter Christen Asbjørnsen\|Peter Chr. Asbjørnsen]], «Plankekjørerne», i "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" (1845 og 1848) ([https://www.bokselskap.no/boker/huldreeventyr/plankekjorerne bokselskap.no])

	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]

	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]
			{{bm}}

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-26T07:30:55Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2023 kl. 07:30
Linje 65:		Linje 65:
	*Sekundærkilder (refererte kilder): [[Peter Christen Asbjørnsen\|Peter Chr. Asbjørnsen]], «Plankekjørerne», i "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" (1845 og 1848) ([https://www.bokselskap.no/boker/huldreeventyr/plankekjorerne bokselskap.no])		*Sekundærkilder (refererte kilder): [[Peter Christen Asbjørnsen\|Peter Chr. Asbjørnsen]], «Plankekjørerne», i "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" (1845 og 1848) ([https://www.bokselskap.no/boker/huldreeventyr/plankekjorerne bokselskap.no])
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]

Marianne Wiig: formatering

2023-03-24T12:07:08Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2023 kl. 12:07
Linje 10:		Linje 10:
	På eiendommen var det også en sidebygning som inneholdt bryggerhus, kammer og pakkbod. Stall til fem hester, fjøs med seks båser og en låve med lade hørte også med.		På eiendommen var det også en sidebygning som inneholdt bryggerhus, kammer og pakkbod. Stall til fem hester, fjøs med seks båser og en låve med lade hørte også med.

	== ~~'''~~Bygningens funksjon gjennom tidene~~'''~~ ==		== Bygningens funksjon gjennom tidene==

	=== Samlingssted ved militære øvelser ===		===Samlingssted ved militære øvelser ===
	På 1700-tallet var det to kompanier i Lier knyttet til Hæren - et infanterikompani og et dragonkompani. Soldatene hadde øvelser og eksersis på slettene rundt gjestgiveriet. Under den militære virksomheten ble trolig offiserene innkvartert i bygningen.		På 1700-tallet var det to kompanier i Lier knyttet til Hæren - et infanterikompani og et dragonkompani. Soldatene hadde øvelser og eksersis på slettene rundt gjestgiveriet. Under den militære virksomheten ble trolig offiserene innkvartert i bygningen.

	=== Kommunestyresal - Liers første ordfører valgt i salen ===		===Kommunestyresal - Liers første ordfører valgt i salen ===
	Et spesielt møte fant sted i salen 9. oktober 1837 da det lokale selvstyret ble innført i Lier. Den dagen ble representanter valgt til formannskap og representantskap (senere kalt herredsstyre). Den neste begivenheten fant sted 31. oktober da formannskapet valgte residerende kapellan i Sylling, Nils Fredrik Julius Aars, til ordfører.		Et spesielt møte fant sted i salen 9. oktober 1837 da det lokale selvstyret ble innført i Lier. Den dagen ble representanter valgt til formannskap og representantskap (senere kalt herredsstyre). Den neste begivenheten fant sted 31. oktober da formannskapet valgte residerende kapellan i Sylling, Nils Fredrik Julius Aars, til ordfører.

	I 1836 opprettet Lier Sogneselskap en boksamling for prestegjeldet. Virksomheten foregikk i bygningen der gjestgiverne sto for utlånene. I 1856 ga sogneselskapet samlingen til Lier kommune. Biblioteket kan føres videre til opprettelsen av Lier folkebibliotek i 1909.		I 1836 opprettet Lier Sogneselskap en boksamling for prestegjeldet. Virksomheten foregikk i bygningen der gjestgiverne sto for utlånene. I 1856 ga sogneselskapet samlingen til Lier kommune. Biblioteket kan føres videre til opprettelsen av Lier folkebibliotek i 1909.

	=== Fødestedet til oberst [[Hans Christian Heg]] ===		===Fødestedet til oberst Hans Christian Heg ===
	Fra 1829 ble stedet drevet av [[Haugianisme\|haugianerne]] Even Hansen Heg og hustru Sigrid (Siri) Olsdatter. De fikk fire barn: [[Hans Christian Heg\|Hans Christian]], Ola, Andrea og Sofie. I elleve år drev ekteparet gjestgiveriet med kro. I 1840 solgte de alt de eide, tok med seg barna og emigrerte til Amerika. Lite visste de da at den eldste gutten, 11 år gamle Hans Christian, mange år senere skulle ble en berømt oberst fra Den amerikanske borgerkrigen.		Fra 1829 ble stedet drevet av [[Haugianisme\|haugianerne]] Even Hansen Heg og hustru Sigrid (Siri) Olsdatter. De fikk fire barn: [[Hans Christian Heg\|Hans Christian]], Ola, Andrea og Sofie. I elleve år drev ekteparet gjestgiveriet med kro. I 1840 solgte de alt de eide, tok med seg barna og emigrerte til Amerika. Lite visste de da at den eldste gutten, 11 år gamle Hans Christian, mange år senere skulle ble en berømt oberst fra Den amerikanske borgerkrigen.

	Hans Christians liv fikk en tragisk utgang. 19. september 1863 ble han hardt såret i ett av de verste slagene i borgerkrigen, som sto ved elven Chickamauga i staten Georgia. Dagen etter døde han av skadene. Han er æret med en ensartet statue som er plassert tre steder: Foran senatsbygningen i Madison, Wisconsin, i Heg Memorial Park i Wind Lake nær Muskego i den samme staten og foran kommunehuset Haugestad i Lierbyen.		Hans Christians liv fikk en tragisk utgang. 19. september 1863 ble han hardt såret i ett av de verste slagene i borgerkrigen, som sto ved elven Chickamauga i staten Georgia. Dagen etter døde han av skadene. Han er æret med en ensartet statue som er plassert tre steder: Foran senatsbygningen i Madison, Wisconsin, i Heg Memorial Park i Wind Lake nær Muskego i den samme staten og foran kommunehuset Haugestad i Lierbyen.

	=== Embetsmannsbolig for leger ===		===Embetsmannsbolig for leger ===
	I 1840 ble gjestgiveriet frasolgt Store Valle til den nye eieren, gjestgiver Otter Svendsen og hustru Kristine Marie Andrine Kristoffersdatter. De hadde seks barn, blant disse Teodor Adolf. I skjenkestua finner vi initialene T.S. og et annet sted T. Svendsen risset inn i veggen. Det er trolig Teodor Adolf som har satt sine merker.		I 1840 ble gjestgiveriet frasolgt Store Valle til den nye eieren, gjestgiver Otter Svendsen og hustru Kristine Marie Andrine Kristoffersdatter. De hadde seks barn, blant disse Teodor Adolf. I skjenkestua finner vi initialene T.S. og et annet sted T. Svendsen risset inn i veggen. Det er trolig Teodor Adolf som har satt sine merker.

Linje 32:		Linje 32:
	Martin Grøndahl døde brått i 1900, bare 37 år gammel. Fra 1900 til 1913 var huset bolig for lege Hans Alfred Riddervold Hvoslef og hans familie.		Martin Grøndahl døde brått i 1900, bare 37 år gammel. Fra 1900 til 1913 var huset bolig for lege Hans Alfred Riddervold Hvoslef og hans familie.

	=== Bygningen blir pensjonat ===		=== Bygningen blir pensjonat===
	Den neste eieren ble Inger Alme som sammen med søsteren Borghild som drev stedet som pensjonat og kafé. Vi vet lite om driften, bare at den var kjent under navnet «Frøknene Alme, pensjonat», senere som «Almes Pensjonat».		Den neste eieren ble Inger Alme som sammen med søsteren Borghild som drev stedet som pensjonat og kafé. Vi vet lite om driften, bare at den var kjent under navnet «Frøknene Alme, pensjonat», senere som «Almes Pensjonat».

Linje 41:		Linje 41:
	Rundt 1960 kjøpte entreprenørfirmaet Brødrene Lyhus eiendommen der hensikten var å ha en base for næringsvirksomheten på området.		Rundt 1960 kjøpte entreprenørfirmaet Brødrene Lyhus eiendommen der hensikten var å ha en base for næringsvirksomheten på området.

	=== Småindustri ===		=== Småindustri ===
	Fra ca. 1975 ble bygningen leid av bedriften Skatron, som gründeren Helge Skare hadde startet i 1971. Skatrons virksomhet gikk ut på å montere instrumenter til laboratorier. Dessuten leverte og monterte bedriften forskjellig teknisk utstyr for NRK. Skatron flyttet i 1982. Den siste leietakeren var Sparebanken Buskerud som hadde lager der.		Fra ca. 1975 ble bygningen leid av bedriften Skatron, som gründeren Helge Skare hadde startet i 1971. Skatrons virksomhet gikk ut på å montere instrumenter til laboratorier. Dessuten leverte og monterte bedriften forskjellig teknisk utstyr for NRK. Skatron flyttet i 1982. Den siste leietakeren var Sparebanken Buskerud som hadde lager der.

	== ~~'''~~Dagens funksjon - gjestgiveri igjen (siden 2000)~~'''~~ ==		==Dagens funksjon - gjestgiveri igjen (siden 2000)==

	=== Rotaryklubbenes arbeid ===		===Rotaryklubbenes arbeid ===
	Sent på året 2000 var gjestgiveriet gjenreist og kommet under tak, men mye gjensto. Det første var å gå løs på en omfattende innvendig oppussing; et arbeid som ble utført av medlemmer fra Lier Rotary Klubb og Lier Øst Rotary Klubb.		Sent på året 2000 var gjestgiveriet gjenreist og kommet under tak, men mye gjensto. Det første var å gå løs på en omfattende innvendig oppussing; et arbeid som ble utført av medlemmer fra Lier Rotary Klubb og Lier Øst Rotary Klubb.

Linje 53:		Linje 53:
	I tillegg til dugnadene har rotaryklubbene gitt økonomisk støtte til gjenreisningen og kjøp av inventar til salen og deler av første etasje. Et betydelig beløp ble gitt til Stiftelsen Lier Bygdetun fra overskuddene fra utgivelse og salg av de to lokalhistoriske bøkene, ”Langs åsene mot nord” og ”Sånn var det den gangen”.		I tillegg til dugnadene har rotaryklubbene gitt økonomisk støtte til gjenreisningen og kjøp av inventar til salen og deler av første etasje. Et betydelig beløp ble gitt til Stiftelsen Lier Bygdetun fra overskuddene fra utgivelse og salg av de to lokalhistoriske bøkene, ”Langs åsene mot nord” og ”Sånn var det den gangen”.

	=== Lier Husflidslags engasjement ===		=== Lier Husflidslags engasjement===
	Laget, som er stiftet i 1989, holdt de første årene til rundt om i kommunen før lokaler i Lier Sykehus ble et fast møtested. Men våren 2000 måtte laget flytte. Etter henvendelse til Styret i Stiftelsen Lier Bygdetun, fikk laget tilbud om å disponere det fremtidige kjellerlokalet. En avtale ble inngått om at husflidslaget skulle innrede og bygge opp rommet, og som en motytelse få fri leie de første årene.		Laget, som er stiftet i 1989, holdt de første årene til rundt om i kommunen før lokaler i Lier Sykehus ble et fast møtested. Men våren 2000 måtte laget flytte. Etter henvendelse til Styret i Stiftelsen Lier Bygdetun, fikk laget tilbud om å disponere det fremtidige kjellerlokalet. En avtale ble inngått om at husflidslaget skulle innrede og bygge opp rommet, og som en motytelse få fri leie de første årene.

	Lokalet sto ferdig og ble tatt i bruk høsten 2004 som vevstue, kurs- og aktivitetsrom.		Lokalet sto ferdig og ble tatt i bruk høsten 2004 som vevstue, kurs- og aktivitetsrom.

	=== Populært sted for utleie ===		=== Populært sted for utleie===
	Bygningen leies ut til selskaper og andre arrangementer. Lier Husflidlag disponerer det meste av underetasjen til møterom og vevstue. Andre faste leietakere er Lier Rotary Klubb, Lier Øst Rotary Klubb og Lier Lions.		Bygningen leies ut til selskaper og andre arrangementer. Lier Husflidlag disponerer det meste av underetasjen til møterom og vevstue. Andre faste leietakere er Lier Rotary Klubb, Lier Øst Rotary Klubb og Lier Lions.

	== ~~'''~~Kilder~~'''~~ ==		==Kilder==
	* Primærkilde: John Willy Jacobsen, Lier Historielags årbok «Det var den ti’» i 2017		*Primærkilde: John Willy Jacobsen, Lier Historielags årbok «Det var den ti’» i 2017
	* Sekundærkilder (refererte kilder): [[Peter Christen Asbjørnsen\|Peter Chr. Asbjørnsen]], «Plankekjørerne», i "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" (1845 og 1848) ([https://www.bokselskap.no/boker/huldreeventyr/plankekjorerne bokselskap.no])		*Sekundærkilder (refererte kilder): [[Peter Christen Asbjørnsen\|Peter Chr. Asbjørnsen]], «Plankekjørerne», i "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" (1845 og 1848) ([https://www.bokselskap.no/boker/huldreeventyr/plankekjorerne bokselskap.no])
	[[Kategori:Serveringssteder]]		[[Kategori:Serveringssteder]]
	[[Kategori:Næringsliv]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[Kategori:Lier kommune]]		[[Kategori:Lier kommune]]

Kallrustad på 29. mar. 2021 kl. 06:41

2021-03-29T06:41:23Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 06:41
Linje 1:		Linje 1:
	[[Heg gjestgiveri\|'''Heg gjestgiveri''']] er et av hovedbygningene som står på [[Lier bygdetun\|Lier bygdetun,]] ved [[Paradisbakkene (kulturminneløype)\|Paradisbakkene]] i Lier. Bygget ble gitt til [[Lier historielag]] av familien Lyhus, demontert og flyttet i 2000. Det sto klart i sin nåværende form i 2005. Bygget, som har vært gjestgiveri og kro, sto opprinnelig på Heggtoppen i Lier, tett ved den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] som en gang var hovedferdselsåren mellom Kongsberg og Christiania.		[[Heg gjestgiveri\|'''Heg gjestgiveri''']] er en av hovedbygningene som står på [[Lier bygdetun\|Lier bygdetun,]] ved [[Paradisbakkene (kulturminneløype)\|Paradisbakkene]] i Lier. Bygget ble gitt til [[Lier historielag]] av familien Lyhus, demontert og flyttet i 2000. Det sto klart i sin nåværende form i 2005. Bygget, som har vært gjestgiveri og kro, sto opprinnelig på Heggtoppen i Lier, tett ved den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] som en gang var hovedferdselsåren mellom Kongsberg og Christiania.

	Heg Gjestgiveri med jordvei lå under storgården Store Valle fram til 1840 da eiendommen ble selvstendig bruk. Det var et vanlig gårdsbruk, men historien knyttes spesielt til virksomheten som gjestgiveri og kro. I 1706 fikk eieren av Store Valle gjestgiverbevilling, men satte bort driften til en forpakter. Slik ble stedet drevet i mange år under flere forpaktere. Blant disse var Åke Larsen Sandåker, som Peter Chr. Asbjørnsen forteller om i «Plankekjørerne».		Heg Gjestgiveri med jordvei lå under storgården Store Valle fram til 1840 da eiendommen ble selvstendig bruk. Det var et vanlig gårdsbruk, men historien knyttes spesielt til virksomheten som gjestgiveri og kro. I 1706 fikk eieren av Store Valle gjestgiverbevilling, men satte bort driften til en forpakter. Slik ble stedet drevet i mange år under flere forpaktere. Blant disse var Åke Larsen Sandåker, som Peter Chr. Asbjørnsen forteller om i «Plankekjørerne».

Pmalm: /* Bygningens funksjon gjennom tidene */

2021-03-29T03:58:42Z

Bygningens funksjon gjennom tidene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 03:58
Linje 44:		Linje 44:
	Fra ca. 1975 ble bygningen leid av bedriften Skatron, som gründeren Helge Skare hadde startet i 1971. Skatrons virksomhet gikk ut på å montere instrumenter til laboratorier. Dessuten leverte og monterte bedriften forskjellig teknisk utstyr for NRK. Skatron flyttet i 1982. Den siste leietakeren var Sparebanken Buskerud som hadde lager der.		Fra ca. 1975 ble bygningen leid av bedriften Skatron, som gründeren Helge Skare hadde startet i 1971. Skatrons virksomhet gikk ut på å montere instrumenter til laboratorier. Dessuten leverte og monterte bedriften forskjellig teknisk utstyr for NRK. Skatron flyttet i 1982. Den siste leietakeren var Sparebanken Buskerud som hadde lager der.

	== Dagens funksjon - gjestgiveri igjen (siden 2000) ==		== '''Dagens funksjon - gjestgiveri igjen (siden 2000)''' ==

	=== Rotaryklubbenes arbeid ===		=== Rotaryklubbenes arbeid ===

Pmalm: visuelle endringer

2021-03-29T03:57:21Z

visuelle endringer

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mar. 2021 kl. 03:57
Linje 15:		Linje 15:
	På 1700-tallet var det to kompanier i Lier knyttet til Hæren - et infanterikompani og et dragonkompani. Soldatene hadde øvelser og eksersis på slettene rundt gjestgiveriet. Under den militære virksomheten ble trolig offiserene innkvartert i bygningen.		På 1700-tallet var det to kompanier i Lier knyttet til Hæren - et infanterikompani og et dragonkompani. Soldatene hadde øvelser og eksersis på slettene rundt gjestgiveriet. Under den militære virksomheten ble trolig offiserene innkvartert i bygningen.

	=== Kommunestyresal - ~~'''~~Liers første ordfører valgt i salen~~'''~~ ===		=== Kommunestyresal - Liers første ordfører valgt i salen ===
	Et spesielt møte fant sted i salen 9. oktober 1837 da det lokale selvstyret ble innført i Lier. Den dagen ble representanter valgt til formannskap og representantskap (senere kalt herredsstyre). Den neste begivenheten fant sted 31. oktober da formannskapet valgte residerende kapellan i Sylling, Nils Fredrik Julius Aars, til ordfører.		Et spesielt møte fant sted i salen 9. oktober 1837 da det lokale selvstyret ble innført i Lier. Den dagen ble representanter valgt til formannskap og representantskap (senere kalt herredsstyre). Den neste begivenheten fant sted 31. oktober da formannskapet valgte residerende kapellan i Sylling, Nils Fredrik Julius Aars, til ordfører.

Linje 25:		Linje 25:
	Hans Christians liv fikk en tragisk utgang. 19. september 1863 ble han hardt såret i ett av de verste slagene i borgerkrigen, som sto ved elven Chickamauga i staten Georgia. Dagen etter døde han av skadene. Han er æret med en ensartet statue som er plassert tre steder: Foran senatsbygningen i Madison, Wisconsin, i Heg Memorial Park i Wind Lake nær Muskego i den samme staten og foran kommunehuset Haugestad i Lierbyen.		Hans Christians liv fikk en tragisk utgang. 19. september 1863 ble han hardt såret i ett av de verste slagene i borgerkrigen, som sto ved elven Chickamauga i staten Georgia. Dagen etter døde han av skadene. Han er æret med en ensartet statue som er plassert tre steder: Foran senatsbygningen i Madison, Wisconsin, i Heg Memorial Park i Wind Lake nær Muskego i den samme staten og foran kommunehuset Haugestad i Lierbyen.

	=== ~~'''~~Embetsmannsbolig for leger~~'''~~ ===		=== Embetsmannsbolig for leger ===
	I 1840 ble gjestgiveriet frasolgt Store Valle til den nye eieren, gjestgiver Otter Svendsen og hustru Kristine Marie Andrine Kristoffersdatter. De hadde seks barn, blant disse Teodor Adolf. I skjenkestua finner vi initialene T.S. og et annet sted T. Svendsen risset inn i veggen. Det er trolig Teodor Adolf som har satt sine merker.		I 1840 ble gjestgiveriet frasolgt Store Valle til den nye eieren, gjestgiver Otter Svendsen og hustru Kristine Marie Andrine Kristoffersdatter. De hadde seks barn, blant disse Teodor Adolf. I skjenkestua finner vi initialene T.S. og et annet sted T. Svendsen risset inn i veggen. Det er trolig Teodor Adolf som har satt sine merker.

Linje 32:		Linje 32:
	Martin Grøndahl døde brått i 1900, bare 37 år gammel. Fra 1900 til 1913 var huset bolig for lege Hans Alfred Riddervold Hvoslef og hans familie.		Martin Grøndahl døde brått i 1900, bare 37 år gammel. Fra 1900 til 1913 var huset bolig for lege Hans Alfred Riddervold Hvoslef og hans familie.

	=== ~~'''~~Bygningen blir pensjonat~~'''~~ ===		=== Bygningen blir pensjonat ===
	Den neste eieren ble Inger Alme som sammen med søsteren Borghild som drev stedet som pensjonat og kafé. Vi vet lite om driften, bare at den var kjent under navnet «Frøknene Alme, pensjonat», senere som «Almes Pensjonat».		Den neste eieren ble Inger Alme som sammen med søsteren Borghild som drev stedet som pensjonat og kafé. Vi vet lite om driften, bare at den var kjent under navnet «Frøknene Alme, pensjonat», senere som «Almes Pensjonat».

Linje 41:		Linje 41:
	Rundt 1960 kjøpte entreprenørfirmaet Brødrene Lyhus eiendommen der hensikten var å ha en base for næringsvirksomheten på området.		Rundt 1960 kjøpte entreprenørfirmaet Brødrene Lyhus eiendommen der hensikten var å ha en base for næringsvirksomheten på området.

	=== ~~'''~~Småindustri ~~'''~~ ===		=== Småindustri ===
	Fra ca. 1975 ble bygningen leid av bedriften Skatron, som gründeren Helge Skare hadde startet i 1971. Skatrons virksomhet gikk ut på å montere instrumenter til laboratorier. Dessuten leverte og monterte bedriften forskjellig teknisk utstyr for NRK. Skatron flyttet i 1982. Den siste leietakeren var Sparebanken Buskerud som hadde lager der.		Fra ca. 1975 ble bygningen leid av bedriften Skatron, som gründeren Helge Skare hadde startet i 1971. Skatrons virksomhet gikk ut på å montere instrumenter til laboratorier. Dessuten leverte og monterte bedriften forskjellig teknisk utstyr for NRK. Skatron flyttet i 1982. Den siste leietakeren var Sparebanken Buskerud som hadde lager der.

	== Dagens funksjon - gjestgiveri igjen (siden 2000) ==		== Dagens funksjon - gjestgiveri igjen (siden 2000) ==

	=== ~~'''~~Rotaryklubbenes arbeid ~~'''~~ ===		=== Rotaryklubbenes arbeid ===
	Sent på året 2000 var gjestgiveriet gjenreist og kommet under tak, men mye gjensto. Det første var å gå løs på en omfattende innvendig oppussing; et arbeid som ble utført av medlemmer fra Lier Rotary Klubb og Lier Øst Rotary Klubb.		Sent på året 2000 var gjestgiveriet gjenreist og kommet under tak, men mye gjensto. Det første var å gå løs på en omfattende innvendig oppussing; et arbeid som ble utført av medlemmer fra Lier Rotary Klubb og Lier Øst Rotary Klubb.

Linje 53:		Linje 53:
	I tillegg til dugnadene har rotaryklubbene gitt økonomisk støtte til gjenreisningen og kjøp av inventar til salen og deler av første etasje. Et betydelig beløp ble gitt til Stiftelsen Lier Bygdetun fra overskuddene fra utgivelse og salg av de to lokalhistoriske bøkene, ”Langs åsene mot nord” og ”Sånn var det den gangen”.		I tillegg til dugnadene har rotaryklubbene gitt økonomisk støtte til gjenreisningen og kjøp av inventar til salen og deler av første etasje. Et betydelig beløp ble gitt til Stiftelsen Lier Bygdetun fra overskuddene fra utgivelse og salg av de to lokalhistoriske bøkene, ”Langs åsene mot nord” og ”Sånn var det den gangen”.

	=== ~~'''~~Lier Husflidslags engasjement~~'''~~ ===		=== Lier Husflidslags engasjement ===
	Laget, som er stiftet i 1989, holdt de første årene til rundt om i kommunen før lokaler i Lier Sykehus ble et fast møtested. Men våren 2000 måtte laget flytte. Etter henvendelse til Styret i Stiftelsen Lier Bygdetun, fikk laget tilbud om å disponere det fremtidige kjellerlokalet. En avtale ble inngått om at husflidslaget skulle innrede og bygge opp rommet, og som en motytelse få fri leie de første årene.		Laget, som er stiftet i 1989, holdt de første årene til rundt om i kommunen før lokaler i Lier Sykehus ble et fast møtested. Men våren 2000 måtte laget flytte. Etter henvendelse til Styret i Stiftelsen Lier Bygdetun, fikk laget tilbud om å disponere det fremtidige kjellerlokalet. En avtale ble inngått om at husflidslaget skulle innrede og bygge opp rommet, og som en motytelse få fri leie de første årene.

	Lokalet sto ferdig og ble tatt i bruk høsten 2004 som vevstue, kurs- og aktivitetsrom.		Lokalet sto ferdig og ble tatt i bruk høsten 2004 som vevstue, kurs- og aktivitetsrom.

	=== ~~'''~~Populært sted for utleie~~'''~~ ===		=== Populært sted for utleie ===
	Bygningen leies ut til selskaper og andre arrangementer. Lier Husflidlag disponerer det meste av underetasjen til møterom og vevstue. Andre faste leietakere er Lier Rotary Klubb, Lier Øst Rotary Klubb og Lier Lions.		Bygningen leies ut til selskaper og andre arrangementer. Lier Husflidlag disponerer det meste av underetasjen til møterom og vevstue. Andre faste leietakere er Lier Rotary Klubb, Lier Øst Rotary Klubb og Lier Lions.

Pmalm: /* Bygningens funksjon gjennom tidene */ Fyldigere tekst.

2021-03-29T03:54:56Z

Bygningens funksjon gjennom tidene: Fyldigere tekst.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-[[Heg gjestgiveri|'''Heg gjestgiveri''']] er et av hovedbygningene som står på [[Lier bygdetun|Lier bygdetun,]] ved [[Paradisbakkene (kulturminneløype)|Paradisbakkene]] i Lier. Bygget ble gjenreist i regi av [[Lier historielag]] i 2000 og sto klart i sin nåværende form i 2005. Bygget, som har vært gjestgiveri og kro, sto opprinnelig på Heggtoppen i Lier, tett ved den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] som en gang var hovedferdselsåren mellom Kongsberg og Christiania.
+[[Heg gjestgiveri|'''Heg gjestgiveri''']] er et av hovedbygningene som står på [[Lier bygdetun|Lier bygdetun,]] ved [[Paradisbakkene (kulturminneløype)|Paradisbakkene]] i Lier. Bygget ble gitt til [[Lier historielag]] av familien Lyhus, demontert og flyttet i 2000. Det sto klart i sin nåværende form i 2005. Bygget, som har vært gjestgiveri og kro, sto opprinnelig på Heggtoppen i Lier, tett ved den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Kongeveien]] som en gang var hovedferdselsåren mellom Kongsberg og Christiania.
 Heg Gjestgiveri med jordvei lå under storgården Store Valle fram til 1840 da eiendommen ble selvstendig bruk. Det var et vanlig gårdsbruk, men historien knyttes spesielt til virksomheten som gjestgiveri og kro. I 1706 fikk eieren av Store Valle gjestgiverbevilling, men satte bort driften til en forpakter. Slik ble stedet drevet i mange år under flere forpaktere. Blant disse var Åke Larsen Sandåker, som Peter Chr. Asbjørnsen forteller om i «Plankekjørerne».
-=== Midtgangsbygning ===
+=== Midtgangsbygning oppført 1800-1810 ===
 Gjestgiveriet er en toetasjes midtgangsbygning med stilpreg fra empire, trolig oppført en gang i årene 1800-1810. Fra rundt 1780 og utover hele 1800-tallet ble det bygd toetasjes hus på de større gårdene i Lier med liknende planløsning. Gangen i slike hus er plassert midt i bygningen med rom på begge sider. De fleste av denne hustypen er så brede at det er plass til rom bak gangen foruten to i bredden. Slik er også gjestgiveriet bygd.
@@ Linje 11: / Linje 11: @@
 == '''Bygningens funksjon gjennom tidene''' ==
-* Samlingssted ved militære øvelser
-* Kommunestyresal
+=== Samlingssted ved militære øvelser  ===
-* Fødestedet til oberst Hans Christian Heg
+På 1700-tallet var det to kompanier i Lier knyttet til Hæren - et infanterikompani og et dragonkompani. Soldatene hadde øvelser og eksersis på slettene rundt gjestgiveriet. Under den militære virksomheten ble trolig offiserene innkvartert i bygningen.
-* Embetsmannsgård 1887-1913
-* Legebolig og legekontor
+=== Kommunestyresal - '''Liers første ordfører valgt i salen''' ===
-* Pensjonat
+Et spesielt møte fant sted i salen 9. oktober 1837 da det lokale selvstyret ble innført i Lier. Den dagen ble representanter valgt til formannskap og representantskap (senere kalt herredsstyre). Den neste begivenheten fant sted 31. oktober da formannskapet valgte residerende kapellan i Sylling, Nils Fredrik Julius Aars, til ordfører.
-* Helge Skare og Skatron
 == Dagens funksjon - gjestgiveri igjen (siden 2000) ==
 == '''Kilder''' ==

Cnyborg på 24. mar. 2021 kl. 06:57

2021-03-24T06:57:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2021 kl. 06:57
Linje 1:		Linje 1:
	Heg gjestgiveri er et av hovedbygningene som står på [[Lier bygdetun\|Lier bygdetun,]] ved [[Paradisbakkene (kulturminneløype)\|Paradisbakkene]] i Lier. Bygget ble gjenreist i regi av Lier historielag i 2000 og sto klart i sin nåværende form i 2005. Bygget, som har vært gjestgiveri og kro, sto opprinnelig på Heggtoppen i Lier, tett ved den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] som en gang var hovedferdselsåren mellom Kongsberg og Christiania.		[[Heg gjestgiveri\|'''Heg gjestgiveri''']] er et av hovedbygningene som står på [[Lier bygdetun\|Lier bygdetun,]] ved [[Paradisbakkene (kulturminneløype)\|Paradisbakkene]] i Lier. Bygget ble gjenreist i regi av [[Lier historielag]] i 2000 og sto klart i sin nåværende form i 2005. Bygget, som har vært gjestgiveri og kro, sto opprinnelig på Heggtoppen i Lier, tett ved den gamle [[Kongeveien Drammen-Kongsberg\|Kongeveien]] som en gang var hovedferdselsåren mellom Kongsberg og Christiania.

	Heg Gjestgiveri med jordvei lå under storgården Store Valle fram til 1840 da eiendommen ble selvstendig bruk. Det var et vanlig gårdsbruk, men historien knyttes spesielt til virksomheten som gjestgiveri og kro. I 1706 fikk eieren av Store Valle gjestgiverbevilling, men satte bort driften til en forpakter. Slik ble stedet drevet i mange år under flere forpaktere. Blant disse var Åke Larsen Sandåker, som Peter Chr. Asbjørnsen forteller om i «Plankekjørerne».		Heg Gjestgiveri med jordvei lå under storgården Store Valle fram til 1840 da eiendommen ble selvstendig bruk. Det var et vanlig gårdsbruk, men historien knyttes spesielt til virksomheten som gjestgiveri og kro. I 1706 fikk eieren av Store Valle gjestgiverbevilling, men satte bort driften til en forpakter. Slik ble stedet drevet i mange år under flere forpaktere. Blant disse var Åke Larsen Sandåker, som Peter Chr. Asbjørnsen forteller om i «Plankekjørerne».
Linje 21:		Linje 21:
	== Dagens funksjon - gjestgiveri igjen (siden 2000) ==		== Dagens funksjon - gjestgiveri igjen (siden 2000) ==

	== '''Kilder:''' ==		== '''Kilder''' ==
	~~<blockquote>~~Primærkilde: John Willy Jacobsen, Lier Historielags årbok «Det var den ti’» i 2017~~</blockquote><blockquote>~~Sekundærkilder (refererte kilder): [[Peter Christen Asbjørnsen\|Peter Chr. Asbjørnsen]], «Plankekjørerne», i "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" (1845 og 1848) ([https://www.bokselskap.no/boker/huldreeventyr/plankekjorerne bokselskap.no])~~</blockquote>~~		* Primærkilde: John Willy Jacobsen, Lier Historielags årbok «Det var den ti’» i 2017
			* Sekundærkilder (refererte kilder): [[Peter Christen Asbjørnsen\|Peter Chr. Asbjørnsen]], «Plankekjørerne», i "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" (1845 og 1848) ([https://www.bokselskap.no/boker/huldreeventyr/plankekjorerne bokselskap.no])
			[[Kategori:Serveringssteder]]
			[[Kategori:Næringsliv]]
			[[Kategori:Lier kommune]]