Heggedal (Asker gnr 79) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:47:39Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:47
Linje 56:		Linje 56:

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

			{{artikkelkoord\|59.7836447\|N\|10.4387629\|Ø}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Asker kommune]]		[[Kategori:Asker kommune]]
	[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]		[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
	~~{{artikkelkoord\|59.7836447\|N\|10.4387629\|Ø}}~~

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:16:07Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:16
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Heggedal sokn\|Heggedal]]		\| sokn = [[Heggedal sokn\|Heggedal]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 79		\| gnr = 79
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:46:03Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:46
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn = [[Heggedal sokn\|Heggedal]]		\| sokn = [[Heggedal sokn\|Heggedal]]
	\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]		\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 79		\| gnr = 79
	\| bnr =		\| bnr =

Cnyborg: /* Haugen */

2016-07-01T09:18:31Z

Haugen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2016 kl. 09:18
Linje 41:		Linje 41:
	== Haugen ==		== Haugen ==

	[[Haugen (~~Askr~~ gnr 79/12)\|Bruksnr. 79/12]], [[Underlandsveien (Asker)\|Underlandsveien]] 46, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1894 til Oluf Olsen. Eier fra 1910 var Erik Underland. Stein Underland har hatt bruket siden 1988.		[[Haugen (Asker gnr 79/12)\|Bruksnr. 79/12]], [[Underlandsveien (Asker)\|Underlandsveien]] 46, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1894 til Oluf Olsen. Eier fra 1910 var Erik Underland. Stein Underland har hatt bruket siden 1988.

	I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 2 hest og 9 storfe.		I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 2 hest og 9 storfe.

Cnyborg: bilde

2016-06-28T07:33:44Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2016 kl. 07:33
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Heggedal		\| navn = Heggedal
	\| bilde =		\| bilde = No-nb digibok 2013091708024 0377 1.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Hovedgården. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

Cnyborg på 27. jun. 2016 kl. 09:10

2016-06-27T09:10:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jun. 2016 kl. 09:10
Linje 1:		Linje 1:
	Heggedal, gårdsnr. 79, Heggedalsbakken 23~~, Asker~~. Gården har navn etter elven Hegga som kommer fra Heggsjø i Kjekstadmarka og renner sammen med Grovassdraget fra Vestmarka i Heggedal. Hegga har sitt navn fra heggetrærne langs elven. Tilnavnet hovedgård har en eier i nyere tid lagt til uten at det foreligger noe historisk grunnlag for det. På gården er det funnet en meisel av rød sandstein. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på Arnestad til 1700 og sag og mølle ved utløpet av Gjellumvannet.		{{Infoboks gard
			\| målform = nb
			\| bgfarge =
			\| navn = Heggedal
			\| bilde =
			\| bildetekst =
			\| altnavn =
			\| førstnevnt =
			\| ryddet =
			\| utskilt =
			\| sted =
			\| sokn = [[Heggedal sokn\|Heggedal]]
			\| kommune = [[Asker kommune\|Asker]]
			\| fylke = [[Akershus]]
			\| gnr = 79
			\| bnr =
			\| areal =
			\| bruk =
			\| type =
			\| gateadr = [[Heggedalsbakken (Asker)\|Heggedalsbakken]] 23
			\| postnr =
			}}
			'''[[Heggedal (Asker gnr 79)\|Heggedal]]''' er gårdsnr. 79 i [[Asker kommune]] med adresse [[Heggedalsbakken (Asker)\|Heggedalsbakken]] 23. Gården har navn etter elven [[Skithegga\|Hegga]] som kommer fra [[Heggsjø]] i [[Kjekstadmarka]] og renner sammen med [[Grovassdraget]] fra [[Vestmarka (Asker)\|Vestmarka]] i [[Heggedal]]. Hegga har sitt navn fra heggetrærne langs elven.

	Knut Jonsøn var leilending på Heggedal i 1647. Christiania stiftsprosti disponerte gården. Fra begynnelsen av 1700-tallet til 1779 hadde prostiet to bruk på gården. På begynnelsen av 1800-tallet ble inntektene av gården overført til amtmannen i Akershus.		Navnet [[Heggedal hovedgård]] som nå brukes om det gamle tunet har en eier i nyere tid lagt til uten at det foreligger noe historisk grunnlag for det. På gården er det funnet en meisel av rød sandstein. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på [[Arnestad (gård i Asker)\|Arnestad]] til 1700 og sag og mølle ved utløpet av [[Gjellumvannet]].

			Knut Jonsøn var [[leilending]] på Heggedal i 1647. Christiania stiftsprosti disponerte gården. Fra begynnelsen av 1700-tallet til 1779 hadde prostiet to bruk på gården. På begynnelsen av 1800-tallet ble inntektene av gården overført til amtmannen i Akershus.

			Gården kom ikke i bondeeie før i 1844 da Truls Hansen, sønn av siste leilending, fikk kjøpe den. Først Martin, så Erik og til sist Gabriel Blakstad hadde gården 1868–90. Tomt for Christiania Tændstikfabrik ble utskilt i 1872 (bruksnr. 79/2). Våningshuset ble innredet til skole og benyttet som det til 1907 da skolen ble flyttet til nytt bygg på Nedre Gjellum samtidig som det ble åpnet ny vei fra Heggedal til Vollen. I 1890 ble gården kjøpt av Jonas Lund Christiansen. Han satte i gang utparsellering som industriutbyggingen i Heggedal hadde skapt grunnlag for. En gruppe arbeidere i Heggedal eide gården noen få år etter 1900. [[Alf Whist]], [[Heggedal Tekstilfabrikk]], kjøpte både Heggedal, [[Sætre (gård i Asker)\|Sætre]] og del av [[Gjellum (Asker gnr 78)\|Gjellum]] og [[Bjerkås (gård i Asker)\|Bjerkås]] 1916–18. Som en følge av [[landsvikoppgjøret]] etter krigen overtok Asker kommune disse eiendommene i 1947. Da var det fortsatt en betydelig jordbruksdrift på Heggedal gård. Den store driftsbygningen brant i 1950, og våningshuset ble benyttet til sosialboliger og forfalt raskt.

	Gården kom ikke i bondeeie før i 1844 da Truls Hansen, sønn av siste leilending, fikk kjøpe den. Først Martin, så Erik og til sist Gabriel Blakstad hadde gården 1868–90. Tomt for Christiania Tændstikfabrik ble utskilt i 1872 (bruksnr. 79/2). Våningshuset ble innredet til skole og benyttet som det til 1907 da skolen ble flyttet til nytt bygg på Nedre Gjellum samtidig som det ble åpnet ny vei fra Heggedal til Vollen. I 1890 ble gården kjøpt av Jonas Lund Christiansen. Han satte i gang utparsellering som industriutbyggingen i Heggedal hadde skapt grunnlag for. En gruppe arbeidere i Heggedal eide gården noen få år etter 1900. Alf Whist, Heggedal Tekstilfabrikk, kjøpte både Heggedal, Sætre og del av Gjellum og Bjerkås 1916–18. Som en følge av landsvikoppgjøret etter krigen overtok Asker kommune disse eiendommene i 1947. Da var det fortsatt en betydelig jordbruksdrift på Heggedal gård. Den store driftsbygningen brant i 1950, og våningshuset ble benyttet til sosialboliger og forfalt raskt.
	Det var rundt 1970 planer om rivning av den gjenværende gårdsbebyggelsen, men bygningene ble bevart, se Heggedal Hovedgård. Mye av jordbruksarealet er utbygd, resten leies ut.		Det var rundt 1970 planer om rivning av den gjenværende gårdsbebyggelsen, men bygningene ble bevart, se Heggedal Hovedgård. Mye av jordbruksarealet er utbygd, resten leies ut.

Linje 10:		Linje 35:
	== Åmot ==		== Åmot ==

	Tidligere jordbrukseiendom, bruksnr. 79/11, utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1894 til Johan Hansen. Eier i 1939 var Leif Buttingsrud, senere eide han Østre Sebjørnsrud bruksnr. 82/2. Åmot er helt utparsellert og bruksnr. 79/11 ble slettet i 1987.		Tidligere jordbrukseiendom, [[Åmot (Asker gnr 79/11)\|bruksnr. 79/11]], utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1894 til Johan Hansen. Eier i 1939 var Leif Buttingsrud, senere eide han Østre Sebjørnsrud bruksnr. 82/2. Åmot er helt utparsellert og bruksnr. 79/11 ble slettet i 1987.

	I 1939 hadde bruket 35 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe.		I 1939 hadde bruket 35 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe.
Linje 16:		Linje 41:
	== Haugen ==		== Haugen ==

	Bruksnr. 79/12, Underlandsveien 46, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1894 til Oluf Olsen. Eier fra 1910 var Erik Underland. Stein Underland har hatt bruket siden 1988.		[[Haugen (Askr gnr 79/12)\|Bruksnr. 79/12]], [[Underlandsveien (Asker)\|Underlandsveien]] 46, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1894 til Oluf Olsen. Eier fra 1910 var Erik Underland. Stein Underland har hatt bruket siden 1988.

	I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 2 hest og 9 storfe.		I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 2 hest og 9 storfe.
Linje 22:		Linje 47:
	== Nyhus ==		== Nyhus ==

	Bruksnr. 79/37, Røykenveien 322, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1910. Til dette bruket hørte eng- og jordstykker samt en skogteig. Det var drevet frilandsdyrking før Pauline og Ole Kristiansen kjøpte stedet i 1929, og det var tepper av tusenfryd på store deler av eiendommen. Ole var leder på Heggedal Trevarefabrikk, med et spesielt renommé som håndverker. Det var han som sto for utførelsen av prekestolen til Heggedal kapell, innviet i 1931. Ryktet som snekker gjorde at han også fikk oppgaven med å innrede kjøkkenet i prinsessenes dukkestue på Skaugum. Sønnedatteren Unni Britt Tyribakken eide bruket fra 1982. Asker kommune fkjøptre Nyhus i 2000. Våningshuset skal være fra omkring 1840, senere påbygd og restaurert, nå utskilt fra bruksnr. 79/37.		[[Nyhus (Asker gnr 79/37)\|Bruksnr. 79/37]], [[Røykenveien (Asker)\|Røykenveien]] 322, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1910. Til dette bruket hørte eng- og jordstykker samt en skogteig. Det var drevet frilandsdyrking før Pauline og Ole Kristiansen kjøpte stedet i 1929, og det var tepper av tusenfryd på store deler av eiendommen. Ole var leder på [[Heggedal Trevarefabrikk]], med et spesielt renommé som håndverker. Det var han som sto for utførelsen av prekestolen til Heggedal kapell, innviet i 1931. Ryktet som snekker gjorde at han også fikk oppgaven med å innrede kjøkkenet i prinsessenes dukkestue på Skaugum. Sønnedatteren Unni Britt Tyribakken eide bruket fra 1982. Asker kommune fkjøptre Nyhus i 2000. Våningshuset skal være fra omkring 1840, senere påbygd og restaurert, nå utskilt fra bruksnr. 79/37.

	I 1939 hadde bruket 33 dekar dyrket jord, 1 hest og 3 storfe.		I 1939 hadde bruket 33 dekar dyrket jord, 1 hest og 3 storfe.
Linje 28:		Linje 53:
	== Husmannsplasser under Heggedal ==		== Husmannsplasser under Heggedal ==

	Under Heggedal lå de tre husmannsplassene Kverna (første gang registrert 1771), Nyhus (1825) og Haugen (1865).		Under Heggedal lå de tre husmannsplassene [[Kverna under Heggedal\|Kverna]] (første gang registrert 1771), [[Nyhus (Asker gnr 79/37)\|Nyhus]] (1825) og [[Haugen (Asker gnr 79/12)\|Haugen]] (1865).

	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}

Cnyborg: legger inn tekst fra AB-leksikon

2016-06-27T09:04:58Z

legger inn tekst fra AB-leksikon

Ny side

Heggedal, gårdsnr. 79, Heggedalsbakken 23, Asker. Gården har navn etter elven Hegga som kommer fra Heggsjø i Kjekstadmarka og renner sammen med Grovassdraget fra Vestmarka i Heggedal. Hegga har sitt navn fra heggetrærne langs elven. Tilnavnet hovedgård har en eier i nyere tid lagt til uten at det foreligger noe historisk grunnlag for det. På gården er det funnet en meisel av rød sandstein. Gården hadde eierandel i saltkokeriet på Arnestad til 1700 og sag og mølle ved utløpet av Gjellumvannet.

Knut Jonsøn var leilending på Heggedal i 1647. Christiania stiftsprosti disponerte gården. Fra begynnelsen av 1700-tallet til 1779 hadde prostiet to bruk på gården. På begynnelsen av 1800-tallet ble inntektene av gården overført til amtmannen i Akershus.

Gården kom ikke i bondeeie før i 1844 da Truls Hansen, sønn av siste leilending, fikk kjøpe den. Først Martin, så Erik og til sist Gabriel Blakstad hadde gården 1868–90. Tomt for Christiania Tændstikfabrik ble utskilt i 1872 (bruksnr. 79/2). Våningshuset ble innredet til skole og benyttet som det til 1907 da skolen ble flyttet til nytt bygg på Nedre Gjellum samtidig som det ble åpnet ny vei fra Heggedal til Vollen. I 1890 ble gården kjøpt av Jonas Lund Christiansen. Han satte i gang utparsellering som industriutbyggingen i Heggedal hadde skapt grunnlag for. En gruppe arbeidere i Heggedal eide gården noen få år etter 1900. Alf Whist, Heggedal Tekstilfabrikk, kjøpte både Heggedal, Sætre og del av Gjellum og Bjerkås 1916–18. Som en følge av landsvikoppgjøret etter krigen overtok Asker kommune disse eiendommene i 1947. Da var det fortsatt en betydelig jordbruksdrift på Heggedal gård. Den store driftsbygningen brant i 1950, og våningshuset ble benyttet til sosialboliger og forfalt raskt.
Det var rundt 1970 planer om rivning av den gjenværende gårdsbebyggelsen, men bygningene ble bevart, se Heggedal Hovedgård. Mye av jordbruksarealet er utbygd, resten leies ut.

I 1826 hadde bruket 250 dekar innmark, 4 hester, 16 storfe og 16 småfe. I 1939 160 dekar dyrket jord, 2 hester, 16 storfe og 6 griser.

== Åmot ==

Tidligere jordbrukseiendom, bruksnr. 79/11, utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1894 til Johan Hansen. Eier i 1939 var Leif Buttingsrud, senere eide han Østre Sebjørnsrud bruksnr. 82/2. Åmot er helt utparsellert og bruksnr. 79/11 ble slettet i 1987.

I 1939 hadde bruket 35 dekar dyrket jord, 1 hest og 4 storfe.

== Haugen ==

Bruksnr. 79/12, Underlandsveien 46, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1894 til Oluf Olsen. Eier fra 1910 var Erik Underland. Stein Underland har hatt bruket siden 1988.

I 1939 hadde bruket 77 dekar dyrket jord, 2 hest og 9 storfe.

== Nyhus ==

Bruksnr. 79/37, Røykenveien 322, tidligere husmannsplass utskilt fra bruksnr. 79/1 i 1910. Til dette bruket hørte eng- og jordstykker samt en skogteig. Det var drevet frilandsdyrking før Pauline og Ole Kristiansen kjøpte stedet i 1929, og det var tepper av tusenfryd på store deler av eiendommen. Ole var leder på Heggedal Trevarefabrikk, med et spesielt renommé som håndverker. Det var han som sto for utførelsen av prekestolen til Heggedal kapell, innviet i 1931. Ryktet som snekker gjorde at han også fikk oppgaven med å innrede kjøkkenet i prinsessenes dukkestue på Skaugum. Sønnedatteren Unni Britt Tyribakken eide bruket fra 1982. Asker kommune fkjøptre Nyhus i 2000. Våningshuset skal være fra omkring 1840, senere påbygd og restaurert, nå utskilt fra bruksnr. 79/37.

I 1939 hadde bruket 33 dekar dyrket jord, 1 hest og 3 storfe.

== Husmannsplasser under Heggedal ==

Under Heggedal lå de tre husmannsplassene Kverna (første gang registrert 1771), Nyhus (1825) og Haugen (1865).

{{AB-leksikon}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Hovedgården (Asker)]]
{{artikkelkoord|59.7836447|N|10.4387629|Ø}}