Heibergs gate (Kongsvinger) - Sideversjonshistorikk

Rool på 3. jul. 2026 kl. 23:19

2026-07-03T23:19:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2026 kl. 23:19
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Heibergs gate (Kongsvinger) 1950 Widerøe.jpg\|Gata i forgrunnen er Torggata. Heibergs gate tar av på skrå opp mot høyre mellom to bygårder og ender opp i Nygata mellom ”Tyskerbrakka” og byens gamle folkeskole, nå [[Kongsvinger middelskole\|Øvrebyen videregående skole]], i høyre bildekant. Heibergs gates søndre del er ennå ikke anlagt. Heibergs gård ([[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]]) nærmest.\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1950}}		{{Thumb\|Heibergs gate (Kongsvinger) 1950 Widerøe.jpg\|Gata i forgrunnen er Torggata. Heibergs gate tar av på skrå opp mot høyre mellom to bygårder og ender opp i Nygata mellom ”Tyskerbrakka” og byens gamle folkeskole, nå [[Kongsvinger middelskole\|Øvrebyen videregående skole]], i høyre bildekant. Heibergs gates søndre del er ennå ikke anlagt. Heibergs gård ([[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]]) nærmest.\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1950}}
	[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] ~~er en gate~~ i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]~~. Den~~ ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.
			'''[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]]''' i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] på [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]] ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.

	== Gate i stadig endring ==		== Gate i stadig endring ==
	{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}		{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}
Linje 11:		Linje 13:

	==Engelhart Marius Heiberg ==		==Engelhart Marius Heiberg ==

	Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i [[Grue kommune\|Grue]]. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.		Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i [[Grue kommune\|Grue]]. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.

Linje 31:		Linje 32:
	*Brynn, Olaf: ''Kongsvinger by 1682-1854-1929.'' Utg. Kongsvinger kommune (1929).		*Brynn, Olaf: ''Kongsvinger by 1682-1854-1929.'' Utg. Kongsvinger kommune (1929).
	*[[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]: ''Byen vår – gamle Kongsvinger 1855-1963 – en veileder til gater og eiendommer.'' Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]], 2017.		*[[Johan Seglsten\|Seglsten, Johan]]: ''Byen vår – gamle Kongsvinger 1855-1963 – en veileder til gater og eiendommer.'' Utg. [[Kongsvinger-Vinger historielag]], 2017.
	*Kirkebøkene i Vinger ~~1871-1880~~.		*Kirkebøkene i Vinger 1871–1880.
	{{artikkelkoord\|60.19470\|N\|12.00651\|Ø}}~~{{bm}}~~
			{{artikkelkoord\|60.19470\|N\|12.00651\|Ø}}

	[[Kategori:Veger]]		[[Kategori:Veger]]
	[[Kategori:Kongsvinger kommune]]		[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
			{{bm}}

Per tore på 12. mar. 2025 kl. 13:30

2025-03-12T13:30:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:30
Linje 2:		Linje 2:
	[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.		[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.
	== Gate i stadig endring ==		== Gate i stadig endring ==
	{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger ~~2025~~.jpg\|Heibergs gate med ~~[[Kongsvinger festning]]~~ i ~~nord~~.\|~~Per Tore Broen~~\|~~2025~~}}		{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}

	Ved folketellingene i årene 1865–1920 bar gata navnet [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]] siden det tidlig ble vedtatt at den skulle forlenges og forbindes med nåværende gate med samme navn. Da en rekke gater fikk nye navn i 1928, ønsket man å hedre tidligere distriktslege Engelhart Marius Heiberg ved å gi gata navnet Heibergs gate. Navnebyttet innebar at bystyret samtidig opphevet vedtaket om at Festningsgata skulle bli en av byens langgater.		Ved folketellingene i årene 1865–1920 bar gata navnet [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]] siden det tidlig ble vedtatt at den skulle forlenges og forbindes med nåværende gate med samme navn. Da en rekke gater fikk nye navn i 1928, ønsket man å hedre tidligere distriktslege Engelhart Marius Heiberg ved å gi gata navnet Heibergs gate. Navnebyttet innebar at bystyret samtidig opphevet vedtaket om at Festningsgata skulle bli en av byens langgater.

	Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.		Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.
	{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger ~~Widerøe 1961~~.jpg\|Heibergs gate med ~~Sandeliens hus~~ i ~~forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn~~.\|~~Widerøes Flyveselskap~~\|~~1961~~}}		{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger 2025.jpg\|Heibergs gate med [[Kongsvinger festning]] i nord.\|Per Tore Broen\|2025}}
	I 1966 fikk [[Kongsvinger middelskole\|Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.		I 1966 fikk [[Kongsvinger middelskole\|Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.

Per tore på 12. mar. 2025 kl. 13:29

2025-03-12T13:29:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:29
Linje 12:		Linje 12:

	Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i [[Grue kommune\|Grue]]. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.		Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i [[Grue kommune\|Grue]]. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.
	~~{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}~~
	Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.		Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.

Per tore på 12. mar. 2025 kl. 13:28

2025-03-12T13:28:33Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:28
Linje 2:		Linje 2:
	[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.		[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.
	== Gate i stadig endring ==		== Gate i stadig endring ==
			{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger 2025.jpg\|Heibergs gate med [[Kongsvinger festning]] i nord.\|Per Tore Broen\|2025}}
	Ved folketellingene i årene 1865–1920 bar gata navnet [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]] siden det tidlig ble vedtatt at den skulle forlenges og forbindes med nåværende gate med samme navn. Da en rekke gater fikk nye navn i 1928, ønsket man å hedre tidligere distriktslege Engelhart Marius Heiberg ved å gi gata navnet Heibergs gate. Navnebyttet innebar at bystyret samtidig opphevet vedtaket om at Festningsgata skulle bli en av byens langgater.		Ved folketellingene i årene 1865–1920 bar gata navnet [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]] siden det tidlig ble vedtatt at den skulle forlenges og forbindes med nåværende gate med samme navn. Da en rekke gater fikk nye navn i 1928, ønsket man å hedre tidligere distriktslege Engelhart Marius Heiberg ved å gi gata navnet Heibergs gate. Navnebyttet innebar at bystyret samtidig opphevet vedtaket om at Festningsgata skulle bli en av byens langgater.

	Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.		Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.
	{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger ~~2025~~.jpg\|Heibergs gate med ~~[[Kongsvinger festning]]~~ i ~~nord~~.\|~~Per Tore Broen~~\|~~2025~~}}		{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}
	I 1966 fikk [[Kongsvinger middelskole\|Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.		I 1966 fikk [[Kongsvinger middelskole\|Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.

Per tore på 12. mar. 2025 kl. 13:26

2025-03-12T13:26:08Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:26
Linje 11:		Linje 11:

	Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i [[Grue kommune\|Grue]]. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.		Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i [[Grue kommune\|Grue]]. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.
			{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}
			Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.

	Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.
	~~{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}~~
	Fra [[Kongsvingerbanen\|Kongsvingerbanens]] åpning i 1862 var Heiberg også tilsatt som jernbanelege, en stilling han hadde livet ut. Han ble ansett som meget pliktoppfyllende og kom alltid når han ble budsendt uansett hvordan forholdene var. Det er skrevet at når han ikke kom lenger med karjol eller slede, spente han fra, steg opp på hesteryggen og fortsatte til sitt bestemmelsessted.		Fra [[Kongsvingerbanen\|Kongsvingerbanens]] åpning i 1862 var Heiberg også tilsatt som jernbanelege, en stilling han hadde livet ut. Han ble ansett som meget pliktoppfyllende og kom alltid når han ble budsendt uansett hvordan forholdene var. Det er skrevet at når han ikke kom lenger med karjol eller slede, spente han fra, steg opp på hesteryggen og fortsatte til sitt bestemmelsessted.

Per tore på 12. mar. 2025 kl. 13:22

2025-03-12T13:22:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:22
Linje 13:		Linje 13:

	Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.		Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.
			{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}
	Fra [[Kongsvingerbanen\|Kongsvingerbanens]] åpning i 1862 var Heiberg også tilsatt som jernbanelege, en stilling han hadde livet ut. Han ble ansett som meget pliktoppfyllende og kom alltid når han ble budsendt uansett hvordan forholdene var. Det er skrevet at når han ikke kom lenger med karjol eller slede, spente han fra, steg opp på hesteryggen og fortsatte til sitt bestemmelsessted.		Fra [[Kongsvingerbanen\|Kongsvingerbanens]] åpning i 1862 var Heiberg også tilsatt som jernbanelege, en stilling han hadde livet ut. Han ble ansett som meget pliktoppfyllende og kom alltid når han ble budsendt uansett hvordan forholdene var. Det er skrevet at når han ikke kom lenger med karjol eller slede, spente han fra, steg opp på hesteryggen og fortsatte til sitt bestemmelsessted.

Per tore på 12. mar. 2025 kl. 12:44

2025-03-12T12:44:09Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Heibergs gate (Kongsvinger) 1950 Widerøe.jpg\|Gata i forgrunnen er Torggata. Heibergs gate tar av på skrå opp mot høyre mellom to bygårder og ender opp i Nygata mellom ”Tyskerbrakka” og byens gamle folkeskole, nå [[Kongsvinger middelskole\|Øvrebyen videregående skole]], i høyre bildekant. Heibergs gates søndre del er ennå ikke anlagt. Heibergs gård (Gjemsegården) nærmest.\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1950}}		{{Thumb\|Heibergs gate (Kongsvinger) 1950 Widerøe.jpg\|Gata i forgrunnen er Torggata. Heibergs gate tar av på skrå opp mot høyre mellom to bygårder og ender opp i Nygata mellom ”Tyskerbrakka” og byens gamle folkeskole, nå [[Kongsvinger middelskole\|Øvrebyen videregående skole]], i høyre bildekant. Heibergs gates søndre del er ennå ikke anlagt. Heibergs gård ([[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]]) nærmest.\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1950}}
	[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.		[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.
	== Gate i stadig endring ==		== Gate i stadig endring ==

Per tore på 12. mar. 2025 kl. 12:18

2025-03-12T12:18:52Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Heibergs gate (Kongsvinger) 1950 Widerøe.jpg\|Gata i forgrunnen er Torggata. Heibergs gate tar av på skrå opp mot høyre mellom to bygårder og ender opp i Nygata mellom ”Tyskerbrakka” og byens gamle folkeskole, nå Øvrebyen videregående skole, i høyre bildekant. Heibergs gates søndre del er ennå ikke anlagt. Heibergs gård (Gjemsegården) nærmest.\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1950}}		{{Thumb\|Heibergs gate (Kongsvinger) 1950 Widerøe.jpg\|Gata i forgrunnen er Torggata. Heibergs gate tar av på skrå opp mot høyre mellom to bygårder og ender opp i Nygata mellom ”Tyskerbrakka” og byens gamle folkeskole, nå [[Kongsvinger middelskole\|Øvrebyen videregående skole]], i høyre bildekant. Heibergs gates søndre del er ennå ikke anlagt. Heibergs gård (Gjemsegården) nærmest.\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1950}}
	[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.		[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.
	== Gate i stadig endring ==		== Gate i stadig endring ==

Per tore på 12. mar. 2025 kl. 12:14

2025-03-12T12:14:48Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 12:14
Linje 6:		Linje 6:
	Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.		Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.
	{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger 2025.jpg\|Heibergs gate med [[Kongsvinger festning]] i nord.\|Per Tore Broen\|2025}}		{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger 2025.jpg\|Heibergs gate med [[Kongsvinger festning]] i nord.\|Per Tore Broen\|2025}}
	I 1966 fikk [[Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.		I 1966 fikk [[Kongsvinger middelskole\|Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.

	==Engelhart Marius Heiberg ==		==Engelhart Marius Heiberg ==

Per tore på 1. mar. 2025 kl. 11:52

2025-03-01T11:52:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2025 kl. 11:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{Thumb\|Heibergs gate (Kongsvinger) 1950 Widerøe.jpg\|Gata i forgrunnen er Torggata. Heibergs gate tar av på skrå opp mot ~~høyre~~ høyre mellom de to ~~bygårdene~~ og ender opp mellom ”Tyskerbrakka” og byens gamle folkeskole, nå Øvrebyen videregående skole, i høyre bildekant. Heibergs gates søndre del er ennå ikke anlagt. Heibergs gård (Gjemsegården) nærmest.\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1950}}		{{Thumb\|Heibergs gate (Kongsvinger) 1950 Widerøe.jpg\|Gata i forgrunnen er Torggata. Heibergs gate tar av på skrå opp mot høyre mellom to bygårder og ender opp i Nygata mellom ”Tyskerbrakka” og byens gamle folkeskole, nå Øvrebyen videregående skole, i høyre bildekant. Heibergs gates søndre del er ennå ikke anlagt. Heibergs gård (Gjemsegården) nærmest.\|[[Widerøes Flyveselskap]]\|1950}}
	[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.		[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.
	== Gate i stadig endring ==		== Gate i stadig endring ==
Linje 5:		Linje 5:

	Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.		Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.
	{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger 2025.jpg\|Heibergs gate med Kongsvinger festning i nord.\|Per Tore Broen\|2025}}		{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger 2025.jpg\|Heibergs gate med [[Kongsvinger festning]] i nord.\|Per Tore Broen\|2025}}
	I 1966 fikk [[Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.		I 1966 fikk [[Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:30
Linje 2:		Linje 2:
	[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.		[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.
	== Gate i stadig endring ==		== Gate i stadig endring ==
	{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger ~~2025~~.jpg\|Heibergs gate med ~~[[Kongsvinger festning]]~~ i ~~nord~~.\|~~Per Tore Broen~~\|~~2025~~}}		{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}

	Ved folketellingene i årene 1865–1920 bar gata navnet [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]] siden det tidlig ble vedtatt at den skulle forlenges og forbindes med nåværende gate med samme navn. Da en rekke gater fikk nye navn i 1928, ønsket man å hedre tidligere distriktslege Engelhart Marius Heiberg ved å gi gata navnet Heibergs gate. Navnebyttet innebar at bystyret samtidig opphevet vedtaket om at Festningsgata skulle bli en av byens langgater.		Ved folketellingene i årene 1865–1920 bar gata navnet [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]] siden det tidlig ble vedtatt at den skulle forlenges og forbindes med nåværende gate med samme navn. Da en rekke gater fikk nye navn i 1928, ønsket man å hedre tidligere distriktslege Engelhart Marius Heiberg ved å gi gata navnet Heibergs gate. Navnebyttet innebar at bystyret samtidig opphevet vedtaket om at Festningsgata skulle bli en av byens langgater.

	Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.		Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.
	{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger ~~Widerøe 1961~~.jpg\|Heibergs gate med ~~Sandeliens hus~~ i ~~forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn~~.\|~~Widerøes Flyveselskap~~\|~~1961~~}}		{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger 2025.jpg\|Heibergs gate med [[Kongsvinger festning]] i nord.\|Per Tore Broen\|2025}}
	I 1966 fikk [[Kongsvinger middelskole\|Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.		I 1966 fikk [[Kongsvinger middelskole\|Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:29
Linje 12:		Linje 12:

	Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i [[Grue kommune\|Grue]]. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.		Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i [[Grue kommune\|Grue]]. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.
	~~{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}~~
	Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.		Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:28
Linje 2:		Linje 2:
	[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.		[[Heibergs gate (Kongsvinger)\|Heibergs gate]] er en gate i bydelen [[Øvrebyen (Kongsvinger)\|Øvrebyen]] i [[Kongsvinger kommune\|Kongsvinger]]. Den ble anlagt før 1865 og strakk seg opprinnelig fra [[Nygata (Kongsvinger)\|Nygata]] og ned til Torggata, nå [[Øvre Langelandsveg]], der den munnet ut mellom gårdene til Hess og Malling.
	== Gate i stadig endring ==		== Gate i stadig endring ==
			{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger 2025.jpg\|Heibergs gate med [[Kongsvinger festning]] i nord.\|Per Tore Broen\|2025}}
	Ved folketellingene i årene 1865–1920 bar gata navnet [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]] siden det tidlig ble vedtatt at den skulle forlenges og forbindes med nåværende gate med samme navn. Da en rekke gater fikk nye navn i 1928, ønsket man å hedre tidligere distriktslege Engelhart Marius Heiberg ved å gi gata navnet Heibergs gate. Navnebyttet innebar at bystyret samtidig opphevet vedtaket om at Festningsgata skulle bli en av byens langgater.		Ved folketellingene i årene 1865–1920 bar gata navnet [[Festningsgata (Kongsvinger)\|Festningsgata]] siden det tidlig ble vedtatt at den skulle forlenges og forbindes med nåværende gate med samme navn. Da en rekke gater fikk nye navn i 1928, ønsket man å hedre tidligere distriktslege Engelhart Marius Heiberg ved å gi gata navnet Heibergs gate. Navnebyttet innebar at bystyret samtidig opphevet vedtaket om at Festningsgata skulle bli en av byens langgater.

	Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.		Omkring 1955 ble Heibergs gate forlenget over Torggata og ned til Sandeliens hus hvor den i dag ender opp som sykkel- og gangvei ned til [[Doblougbakken]]. Langs vestsiden av den nyanlagte gaten ble det samtidig skilt ut tre tomter.
	{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger ~~2025~~.jpg\|Heibergs gate med ~~[[Kongsvinger festning]]~~ i ~~nord~~.\|~~Per Tore Broen~~\|~~2025~~}}		{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}
	I 1966 fikk [[Kongsvinger middelskole\|Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.		I 1966 fikk [[Kongsvinger middelskole\|Kongsvinger gymnas]] nytt gymnastikkbygg som ble reist der ”Tyskerbrakka” øverst i Heibergs gate hadde stått siden krigens dager. Gymnastikkbygget var i bruk fram til 1996 da det ble erstattet av nåværende naturfagbygg. Samtidig ble øvre delen av Heibergs gate stengt for gjennomfart, og i 2001 ble resten av den opprinnelige Heibergs gate overført til [[Alfs gate (Kongsvinger)\|Alfs gate]]. Det som i dag gjenstår av Heibergs gate er kun den delen som ble anlagt på 1950–tallet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:26
Linje 11:		Linje 11:

	Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i [[Grue kommune\|Grue]]. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.		Distriktslege Engelhart Marius Heiberg var født i Bergen i 1809. Heiberg tok preliminæreksamen i 1827 og medisinsk eksamen i 1834. Etter ett år som koleralege i Aker, kom han til vårt distrikt som eskadronskirurg for Østerdalske Jægerkorps og bodde i [[Grue kommune\|Grue]]. Der var han i tretten år, og i 1848 ble han utnevnt som distriktslege i Solør–Odal og var den første distriktslegen som bosatte seg i Kongsvinger. De første årene her deltok Heiberg aktiv i det kommunale liv i den unge kjøpstaden.
			{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}
			Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.

	Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.
	~~{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}~~
	Fra [[Kongsvingerbanen\|Kongsvingerbanens]] åpning i 1862 var Heiberg også tilsatt som jernbanelege, en stilling han hadde livet ut. Han ble ansett som meget pliktoppfyllende og kom alltid når han ble budsendt uansett hvordan forholdene var. Det er skrevet at når han ikke kom lenger med karjol eller slede, spente han fra, steg opp på hesteryggen og fortsatte til sitt bestemmelsessted.		Fra [[Kongsvingerbanen\|Kongsvingerbanens]] åpning i 1862 var Heiberg også tilsatt som jernbanelege, en stilling han hadde livet ut. Han ble ansett som meget pliktoppfyllende og kom alltid når han ble budsendt uansett hvordan forholdene var. Det er skrevet at når han ikke kom lenger med karjol eller slede, spente han fra, steg opp på hesteryggen og fortsatte til sitt bestemmelsessted.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mar. 2025 kl. 13:22
Linje 13:		Linje 13:

	Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.		Heiberg kjøpte tidlig gården ved Kirketorget som senere fikk navnet [[Gjemsegården (Kongsvinger)\|Gjemsegården]] hvor han ble boende fram til sin død. Som enkemann giftet Heiberg seg med Laura Talette Lorentzen født 1836 fra [[Nøtterøy kommune\|Nøtterøy]]. Her på Kongsvinger fikk de fem barn i årene 1868 til 1878.
			{{Thumb\|Heibergs gate Kongsvinger Widerøe 1961.jpg\|Heibergs gate med Sandeliens hus i forgrunnen til venstre. Holmengården ruver i bakgrunn.\|Widerøes Flyveselskap\|1961}}
	Fra [[Kongsvingerbanen\|Kongsvingerbanens]] åpning i 1862 var Heiberg også tilsatt som jernbanelege, en stilling han hadde livet ut. Han ble ansett som meget pliktoppfyllende og kom alltid når han ble budsendt uansett hvordan forholdene var. Det er skrevet at når han ikke kom lenger med karjol eller slede, spente han fra, steg opp på hesteryggen og fortsatte til sitt bestemmelsessted.		Fra [[Kongsvingerbanen\|Kongsvingerbanens]] åpning i 1862 var Heiberg også tilsatt som jernbanelege, en stilling han hadde livet ut. Han ble ansett som meget pliktoppfyllende og kom alltid når han ble budsendt uansett hvordan forholdene var. Det er skrevet at når han ikke kom lenger med karjol eller slede, spente han fra, steg opp på hesteryggen og fortsatte til sitt bestemmelsessted.