Heimskringla - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

2025-01-03T08:50:19Z

Tilbakestilte endring av Cnyborg (samtale · blokker) til siste versjon av Kallrustad

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jan. 2025 kl. 08:50
Linje 1:		Linje 1:
	'''Heimskringla''' (fra hovedmanuskriptets første ord, ''kringla heimsins'', «verdens krets») er [[Snorre Sturlasson]]s store [[sagalitteratur\|sagaverk]] om de norske kongenes historie. Det ble skrevet ned i første halvdel av [[1200-tallet]].		'''Heimskringla''' (fra hovedmanuskriptets første ord, ''kringla heimsins'', «verdens krets») er [[Snorre Sturlasson]]s store [[sagalitteratur\|sagaverk]] om de norske kongenes historie. Det ble skrevet ned i første halvdel av [[1200-tallet]].

	Verket begynner med [[Ynglinga saga]], som forteller om de førhistoriske kongene i Uppsala. Denne delen av sagaen er basert på gamle myter, og selv om det nok kan være enkelte historier som er basert på faktiske hendelser er Ynglingasaga den minst etterrettelige delen. De videre delene fortsetter fram til [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]], da [[Magnus Erlingsson]] var konge.		Verket begynner med [[Ynglinga saga]], som forteller om de førhistoriske kongene i [[Uppsala]]. Denne delen av sagaen er basert på gamle myter, og selv om det nok kan være enkelte historier som er basert på faktiske hendelser er Ynglingasaga den minst etterrettelige delen. De videre delene fortsetter fram til [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]], da [[Magnus Erlingsson]] var konge.

	Snorre forteller i en prolog til verket om sine kilder. Han nevner spesielt Are Frode og skaldekvadene, og har også brukt eldre skrevne kilder. Sagaene som følger Ynglingasagaen må anses for å være mer etterrettelige enn den første, men også her er det avgjørende å være kritisk når sagaen skal brukes som kilde. Mye tyder på at kronologien, rekkefølgen hendelsene kommer i, er rimelig korrekt. Men tallmateriale, spesielt slikt som størrelsen på en hær eller flåte, og en del personkarakteristikker og anklager mot personer, er det viktig å ta med en klype salt. Der sagaen er eneste kilde til en hendelse er det derfor vanlig å presisere dette tydelig.		Snorre forteller i en prolog til verket om sine kilder. Han nevner spesielt Are Frode og skaldekvadene, og har også brukt eldre skrevne kilder. Sagaene som følger Ynglingasagaen må anses for å være mer etterrettelige enn den første, men også her er det avgjørende å være kritisk når sagaen skal brukes som kilde. Mye tyder på at kronologien, rekkefølgen hendelsene kommer i, er rimelig korrekt. Men tallmateriale, spesielt slikt som størrelsen på en hær eller flåte, og en del personkarakteristikker og anklager mot personer, er det viktig å ta med en klype salt. Der sagaen er eneste kilde til en hendelse er det derfor vanlig å presisere dette tydelig.

Cnyborg: Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

2024-12-27T09:03:09Z

Teksterstatting – «Uppsala» til «Uppsala»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. des. 2024 kl. 09:03
Linje 1:		Linje 1:
	'''Heimskringla''' (fra hovedmanuskriptets første ord, ''kringla heimsins'', «verdens krets») er [[Snorre Sturlasson]]s store [[sagalitteratur\|sagaverk]] om de norske kongenes historie. Det ble skrevet ned i første halvdel av [[1200-tallet]].		'''Heimskringla''' (fra hovedmanuskriptets første ord, ''kringla heimsins'', «verdens krets») er [[Snorre Sturlasson]]s store [[sagalitteratur\|sagaverk]] om de norske kongenes historie. Det ble skrevet ned i første halvdel av [[1200-tallet]].

	Verket begynner med [[Ynglinga saga]], som forteller om de førhistoriske kongene i [[Uppsala]]. Denne delen av sagaen er basert på gamle myter, og selv om det nok kan være enkelte historier som er basert på faktiske hendelser er Ynglingasaga den minst etterrettelige delen. De videre delene fortsetter fram til [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]], da [[Magnus Erlingsson]] var konge.		Verket begynner med [[Ynglinga saga]], som forteller om de førhistoriske kongene i Uppsala. Denne delen av sagaen er basert på gamle myter, og selv om det nok kan være enkelte historier som er basert på faktiske hendelser er Ynglingasaga den minst etterrettelige delen. De videre delene fortsetter fram til [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]], da [[Magnus Erlingsson]] var konge.

	Snorre forteller i en prolog til verket om sine kilder. Han nevner spesielt Are Frode og skaldekvadene, og har også brukt eldre skrevne kilder. Sagaene som følger Ynglingasagaen må anses for å være mer etterrettelige enn den første, men også her er det avgjørende å være kritisk når sagaen skal brukes som kilde. Mye tyder på at kronologien, rekkefølgen hendelsene kommer i, er rimelig korrekt. Men tallmateriale, spesielt slikt som størrelsen på en hær eller flåte, og en del personkarakteristikker og anklager mot personer, er det viktig å ta med en klype salt. Der sagaen er eneste kilde til en hendelse er det derfor vanlig å presisere dette tydelig.		Snorre forteller i en prolog til verket om sine kilder. Han nevner spesielt Are Frode og skaldekvadene, og har også brukt eldre skrevne kilder. Sagaene som følger Ynglingasagaen må anses for å være mer etterrettelige enn den første, men også her er det avgjørende å være kritisk når sagaen skal brukes som kilde. Mye tyder på at kronologien, rekkefølgen hendelsene kommer i, er rimelig korrekt. Men tallmateriale, spesielt slikt som størrelsen på en hær eller flåte, og en del personkarakteristikker og anklager mot personer, er det viktig å ta med en klype salt. Der sagaen er eneste kilde til en hendelse er det derfor vanlig å presisere dette tydelig.

Kallrustad: lenkje

2024-12-09T12:52:40Z

lenkje

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. des. 2024 kl. 12:52
Linje 1:		Linje 1:
	'''Heimskringla''' (fra hovedmanuskriptets første ord, ''kringla heimsins'', «verdens krets») er [[Snorre Sturlasson]]s store [[sagalitteratur\|sagaverk]] om de norske kongenes historie. Det ble skrevet ned i første halvdel av [[1200-tallet]].		'''Heimskringla''' (fra hovedmanuskriptets første ord, ''kringla heimsins'', «verdens krets») er [[Snorre Sturlasson]]s store [[sagalitteratur\|sagaverk]] om de norske kongenes historie. Det ble skrevet ned i første halvdel av [[1200-tallet]].

	Verket begynner med [[Ynglinga saga]], som forteller om de førhistoriske kongene i Uppsala. Denne delen av sagaen er basert på gamle myter, og selv om det nok kan være enkelte historier som er basert på faktiske hendelser er Ynglingasaga den minst etterrettelige delen. De videre delene fortsetter fram til [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]], da [[Magnus Erlingsson]] var konge.		Verket begynner med [[Ynglinga saga]], som forteller om de førhistoriske kongene i [[Uppsala]]. Denne delen av sagaen er basert på gamle myter, og selv om det nok kan være enkelte historier som er basert på faktiske hendelser er Ynglingasaga den minst etterrettelige delen. De videre delene fortsetter fram til [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]], da [[Magnus Erlingsson]] var konge.

	Snorre forteller i en prolog til verket om sine kilder. Han nevner spesielt Are Frode og skaldekvadene, og har også brukt eldre skrevne kilder. Sagaene som følger Ynglingasagaen må anses for å være mer etterrettelige enn den første, men også her er det avgjørende å være kritisk når sagaen skal brukes som kilde. Mye tyder på at kronologien, rekkefølgen hendelsene kommer i, er rimelig korrekt. Men tallmateriale, spesielt slikt som størrelsen på en hær eller flåte, og en del personkarakteristikker og anklager mot personer, er det viktig å ta med en klype salt. Der sagaen er eneste kilde til en hendelse er det derfor vanlig å presisere dette tydelig.		Snorre forteller i en prolog til verket om sine kilder. Han nevner spesielt Are Frode og skaldekvadene, og har også brukt eldre skrevne kilder. Sagaene som følger Ynglingasagaen må anses for å være mer etterrettelige enn den første, men også her er det avgjørende å være kritisk når sagaen skal brukes som kilde. Mye tyder på at kronologien, rekkefølgen hendelsene kommer i, er rimelig korrekt. Men tallmateriale, spesielt slikt som størrelsen på en hær eller flåte, og en del personkarakteristikker og anklager mot personer, er det viktig å ta med en klype salt. Der sagaen er eneste kilde til en hendelse er det derfor vanlig å presisere dette tydelig.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:08:16Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:08
Linje 40:		Linje 40:
	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

	* ''Heimskringla: Noregs konunga sogur''. Red. Finnur Jónsson. Utg. Gad. København. 1911. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008040804156}} (norrøn tekst)		* ''Heimskringla: Noregs konunga sogur''. Red. Finnur Jónsson. Utg. Gad. København. 1911. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008040804156}} (norrøn tekst)
	* ''Heimskringla, eller Norges kongesagaer''. Overs. C.R. Unger. Utg. Brøgger & Christie. Christiania. 1868. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2013062008046}} (norsk oversettelse)		* ''Heimskringla, eller Norges kongesagaer''. Overs. C.R. Unger. Utg. Brøgger & Christie. Christiania. 1868. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2013062008046}} (norsk oversettelse)

	[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]		[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]
	{{bm}}		{{bm}}

Stigrp: nevner Pollestads 2012-versjon

2022-08-04T07:17:57Z

nevner Pollestads 2012-versjon

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. aug. 2022 kl. 07:17
Linje 8:		Linje 8:

	Hovedhåndskriftet var ikke så mye yngre enn originalen, men denne brant dessverre i [[1728]]. Bare ett blad er bevart. Det var da laget en avskrift av boken, slik at innholdet i det eldste manuskriptet er bevart.		Hovedhåndskriftet var ikke så mye yngre enn originalen, men denne brant dessverre i [[1728]]. Bare ett blad er bevart. Det var da laget en avskrift av boken, slik at innholdet i det eldste manuskriptet er bevart.

			Til gode kritikker utkom i 2012 [[Kjell Arild Pollestad]]s utgave av kongesagaene i tre bind, oversatt fra gammelislandsk til moderne norsk.

	==Sagaene==		==Sagaene==

Olve Utne: {{bm}}

2020-08-27T12:48:46Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. aug. 2020 kl. 12:48
Linje 42:		Linje 42:

	[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]		[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]
			{{bm}}

Cnyborg på 17. aug. 2015 kl. 11:50

2015-08-17T11:50:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2015 kl. 11:50
Linje 41:		Linje 41:
	* ''Heimskringla, eller Norges kongesagaer''. Overs. C.R. Unger. Utg. Brøgger & Christie. Christiania. 1868. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013062008046}} (norsk oversettelse)		* ''Heimskringla, eller Norges kongesagaer''. Overs. C.R. Unger. Utg. Brøgger & Christie. Christiania. 1868. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013062008046}} (norsk oversettelse)

	[[Kategori:~~Sagalitteratur og skaldekvad~~]]		[[Kategori:Norrøn litteratur (omtaler)]]

Cnyborg: /* Litteratur */ digitale utgaver

2013-12-16T14:27:42Z

Litteratur: digitale utgaver

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. des. 2013 kl. 14:27
Linje 35:		Linje 35:
	* [http://snl.no/Heimskringla Heimskringla] i ''Store norske leksikon''		* [http://snl.no/Heimskringla Heimskringla] i ''Store norske leksikon''
	* [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&list=&vis=Snorre Heimskringla] på islandsk, bokmål og engelsk, samt deler på nynorsk		* [http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&list=&vis=Snorre Heimskringla] på islandsk, bokmål og engelsk, samt deler på nynorsk

			==Eksterne lenker==

			* ''Heimskringla: Noregs konunga sogur''. Red. Finnur Jónsson. Utg. Gad. København. 1911. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008040804156}} (norrøn tekst)
			* ''Heimskringla, eller Norges kongesagaer''. Overs. C.R. Unger. Utg. Brøgger & Christie. Christiania. 1868. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2013062008046}} (norsk oversettelse)

	[[Kategori:Sagalitteratur og skaldekvad]]		[[Kategori:Sagalitteratur og skaldekvad]]

Cnyborg på 11. feb. 2013 kl. 21:07

2013-02-11T21:07:50Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 21:07
Linje 1:		Linje 1:
	'''Heimskringla''' (fra hovedmanuskriptets første ord, ''kringla heimsins'', «verdens krets») er [[Snorre Sturlasson]]s store [[sagalitteratur\|sagaverk]] om de norske kongenes historie. Det ble skrevet ned i første halvdel av [[1200-tallet]].		'''Heimskringla''' (fra hovedmanuskriptets første ord, ''kringla heimsins'', «verdens krets») er [[Snorre Sturlasson]]s store [[sagalitteratur\|sagaverk]] om de norske kongenes historie. Det ble skrevet ned i første halvdel av [[1200-tallet]].

	Verket begynner med [[~~Ynglingasaga~~]], som forteller om de førhistoriske kongene i Uppsala. Denne delen av sagaen er basert på gamle myter, og selv om det nok kan være enkelte historier som er basert på faktiske hendelser er Ynglingasaga den minst etterrettelige delen. De videre delene fortsetter fram til [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]], da [[Magnus Erlingsson]] var konge.		Verket begynner med [[Ynglinga saga]], som forteller om de førhistoriske kongene i Uppsala. Denne delen av sagaen er basert på gamle myter, og selv om det nok kan være enkelte historier som er basert på faktiske hendelser er Ynglingasaga den minst etterrettelige delen. De videre delene fortsetter fram til [[slaget på Re 1177\|slaget på Re]] i [[1177]], da [[Magnus Erlingsson]] var konge.

	Snorre forteller i en prolog til verket om sine kilder. Han nevner spesielt Are Frode og skaldekvadene, og har også brukt eldre skrevne kilder. Sagaene som følger Ynglingasagaen må anses for å være mer etterrettelige enn den første, men også her er det avgjørende å være kritisk når sagaen skal brukes som kilde. Mye tyder på at kronologien, rekkefølgen hendelsene kommer i, er rimelig korrekt. Men tallmateriale, spesielt slikt som størrelsen på en hær eller flåte, og en del personkarakteristikker og anklager mot personer, er det viktig å ta med en klype salt. Der sagaen er eneste kilde til en hendelse er det derfor vanlig å presisere dette tydelig.		Snorre forteller i en prolog til verket om sine kilder. Han nevner spesielt Are Frode og skaldekvadene, og har også brukt eldre skrevne kilder. Sagaene som følger Ynglingasagaen må anses for å være mer etterrettelige enn den første, men også her er det avgjørende å være kritisk når sagaen skal brukes som kilde. Mye tyder på at kronologien, rekkefølgen hendelsene kommer i, er rimelig korrekt. Men tallmateriale, spesielt slikt som størrelsen på en hær eller flåte, og en del personkarakteristikker og anklager mot personer, er det viktig å ta med en klype salt. Der sagaen er eneste kilde til en hendelse er det derfor vanlig å presisere dette tydelig.

Cnyborg: /* Sagaene */

2013-02-11T21:06:41Z

Sagaene

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. feb. 2013 kl. 21:06
Linje 13:		Linje 13:
	Sagaene som er med i ''Heimskringla'' er:		Sagaene som er med i ''Heimskringla'' er:

	* [[~~Ynglingasaga~~]]		* [[Ynglinga saga]]
	* [[Halvdan Svartes saga]]		* [[Halvdan Svartes saga]]
	* [[Harald Hårfagres saga]]		* [[Harald Hårfagres saga]]
Linje 29:		Linje 29:
	* [[Haraldssønnenes saga]]		* [[Haraldssønnenes saga]]
	* [[Håkon Herdebreis saga]]		* [[Håkon Herdebreis saga]]
	* [[Magnus Erlingsons Saga]]		* [[Magnus Erlingsons Saga]]

	==Litteratur==		==Litteratur==