Heinrich Arnold Thaulow - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

2025-06-06T10:45:45Z

Rettet DEFAULTSORT-format og kapitalisering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2025 kl. 10:45
Linje 39:		Linje 39:
	* {{hbr1-1\|pf01038090007118\|Heinrich Arnold Thaulow}}		* {{hbr1-1\|pf01038090007118\|Heinrich Arnold Thaulow}}

	{{DEFAULTSORT:~~THAULOW; HEINRICH~~}}		{{DEFAULTSORT:Thaulow, Heinrich}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]

Cnyborg: malrydding

2025-04-11T05:50:03Z

malrydding

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. apr. 2025 kl. 05:50
Linje 21:		Linje 21:
	{{thumb\|Frøknene Thaulow.jpg\|Grunnleggerne av Thaulowmuseet, de tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nicoline Thaulow.\|[[Bruker:Roede\|Roede]]}}		{{thumb\|Frøknene Thaulow.jpg\|Grunnleggerne av Thaulowmuseet, de tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nicoline Thaulow.\|[[Bruker:Roede\|Roede]]}}
	De tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nina Thaulow, [[Aimée Thaulow (1837–1913)]], [[Christiane Thaulow (1840–1928)]] og [[Jeanette Thaulow (1839–1926)]], arvet sine foreldres interesse for slekten og deres samlinger av portretter og arvegods, og de utvidet samlingene da de flyttet til Christiania etter foreldrenes død. For å holde samlingene intakt etter at de selv gikk bort, henvendte de seg til Folkemuseet. Direktør [[Hans Aall]] så muligheten til å få oppfylt ønsket om å anskaffe en prestegård til friluftsmuseet. Søstrene inngikk i 1913 en avtale med museet om å finansiere flytting og gjenreising av prestegården fra [[Leikanger]] i [[Sogn]] og ga også midler til drift og vedlikehold. Stiftelsen Thaulow-museet ble opprettet med museumsdirektøren som styreleder og med to eller tre etterkommere av H.A. Thaulow som medlemmer. Etter at samlingene var anbrakt i prestegården ble [[Thaulowmuseet]] åpnet i 1914.		De tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nina Thaulow, [[Aimée Thaulow (1837–1913)]], [[Christiane Thaulow (1840–1928)]] og [[Jeanette Thaulow (1839–1926)]], arvet sine foreldres interesse for slekten og deres samlinger av portretter og arvegods, og de utvidet samlingene da de flyttet til Christiania etter foreldrenes død. For å holde samlingene intakt etter at de selv gikk bort, henvendte de seg til Folkemuseet. Direktør [[Hans Aall]] så muligheten til å få oppfylt ønsket om å anskaffe en prestegård til friluftsmuseet. Søstrene inngikk i 1913 en avtale med museet om å finansiere flytting og gjenreising av prestegården fra [[Leikanger]] i [[Sogn]] og ga også midler til drift og vedlikehold. Stiftelsen Thaulow-museet ble opprettet med museumsdirektøren som styreleder og med to eller tre etterkommere av H.A. Thaulow som medlemmer. Etter at samlingene var anbrakt i prestegården ble [[Thaulowmuseet]] åpnet i 1914.

	~~== Kilder ==~~
	* {{Kilde bok
	~~\|forfatter=Modum Blaafarveværk/Modum Kunstforening~~
	~~\|tittel=Christian Skredsvig~~
	~~\|utgivelsessted=Modum~~
	~~\|forlag=Modum Blaafarveværk/Modum Kunstforening~~
	~~\|utgivelsesår=1978}}~~
	* {{folketelling\|pf01038090007118\|Heinrik A. Thaulow\|1865\|Modum prestegjeld}}
	* Gade, F.G.: ''Heinrich Arnold Thaulow 1809 – 1894. Blade af det norske Badevæsens Historie.'' Kristiania, Aschehougs Boghandel 1908.
	* Thaulow, Th.: Slægterne Thaulow. Udgivet som Manuskript. København 1922.

	== Galleri, brødrene Thaulow ==		== Galleri, brødrene Thaulow ==
Linje 43:		Linje 32:
	</gallery>		</gallery>

	==~~Eksterne lenker~~==		== Kilder ==
			* ''Christian Skredsvig : (1854-1924)''. Utg. Blaafarveværket, Kunstforeningen. Åmot. 1978. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012091806075}}.
			* {{folketelling\|pf01038090007118\|Heinrik A. Thaulow\|1865\|Modum prestegjeld}}
			* Gade, F.G.: ''Heinrich Arnold Thaulow 1809 – 1894. Blade af det norske Badevæsens Historie.'' Kristiania, Aschehougs Boghandel 1908.
			* Thaulow, Th.: Slægterne Thaulow. Udgivet som Manuskript. København 1922.
	* {{hbr1-1\|pf01038090007118\|Heinrich Arnold Thaulow}}		* {{hbr1-1\|pf01038090007118\|Heinrich Arnold Thaulow}}

Roede: Foto av frøknene Thaulow

2020-08-12T20:08:06Z

Foto av frøknene Thaulow

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2020 kl. 20:08
Linje 19:		Linje 19:
	== Thaulowmuseet ==		== Thaulowmuseet ==

			{{thumb\|Frøknene Thaulow.jpg\|Grunnleggerne av Thaulowmuseet, de tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nicoline Thaulow.\|[[Bruker:Roede\|Roede]]}}
	De tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nina Thaulow, [[Aimée Thaulow (1837–1913)]], [[Christiane Thaulow (1840–1928)]] og [[Jeanette Thaulow (1839–1926)]], arvet sine foreldres interesse for slekten og deres samlinger av portretter og arvegods, og de utvidet samlingene da de flyttet til Christiania etter foreldrenes død. For å holde samlingene intakt etter at de selv gikk bort, henvendte de seg til Folkemuseet. Direktør [[Hans Aall]] så muligheten til å få oppfylt ønsket om å anskaffe en prestegård til friluftsmuseet. Søstrene inngikk i 1913 en avtale med museet om å finansiere flytting og gjenreising av prestegården fra [[Leikanger]] i [[Sogn]] og ga også midler til drift og vedlikehold. Stiftelsen Thaulow-museet ble opprettet med museumsdirektøren som styreleder og med to eller tre etterkommere av H.A. Thaulow som medlemmer. Etter at samlingene var anbrakt i prestegården ble [[Thaulowmuseet]] åpnet i 1914.		De tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nina Thaulow, [[Aimée Thaulow (1837–1913)]], [[Christiane Thaulow (1840–1928)]] og [[Jeanette Thaulow (1839–1926)]], arvet sine foreldres interesse for slekten og deres samlinger av portretter og arvegods, og de utvidet samlingene da de flyttet til Christiania etter foreldrenes død. For å holde samlingene intakt etter at de selv gikk bort, henvendte de seg til Folkemuseet. Direktør [[Hans Aall]] så muligheten til å få oppfylt ønsket om å anskaffe en prestegård til friluftsmuseet. Søstrene inngikk i 1913 en avtale med museet om å finansiere flytting og gjenreising av prestegården fra [[Leikanger]] i [[Sogn]] og ga også midler til drift og vedlikehold. Stiftelsen Thaulow-museet ble opprettet med museumsdirektøren som styreleder og med to eller tre etterkommere av H.A. Thaulow som medlemmer. Etter at samlingene var anbrakt i prestegården ble [[Thaulowmuseet]] åpnet i 1914.

Roede: Thaulowmuseet

2020-08-12T19:58:32Z

Thaulowmuseet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2020 kl. 19:58
Linje 6:		Linje 6:
	Han var født i den dansk-tyske byen [[Slesvig]], men farens slekt kom fra Norge. Hans far [[Johan Fredrik Thaulow (1768–1833)\|Johan Fredrik Thaulow]] (1768–1833) var født i [[Kristiansand]] i 1768 og ble amtsforvalter i [[Aabenraa]] i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i [[Holstein]], nær [[Hamburg]]. De fikk 9 barn. Tre ble tyske, for byen Aabenraa ble i 1864 Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge. Heinrich Arnold og hans brødre: apoteker [[Harald Conrad Thaulow]], far til [[Frits Thaulow]], professor i kjemi [[Moritz Christian Julius Thaulow]] (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i [[Sandefjord]]. Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i [[Kiel]], og Georg Philip (1821–1894) ble direktør for en sjømannsskole i Bremen.		Han var født i den dansk-tyske byen [[Slesvig]], men farens slekt kom fra Norge. Hans far [[Johan Fredrik Thaulow (1768–1833)\|Johan Fredrik Thaulow]] (1768–1833) var født i [[Kristiansand]] i 1768 og ble amtsforvalter i [[Aabenraa]] i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i [[Holstein]], nær [[Hamburg]]. De fikk 9 barn. Tre ble tyske, for byen Aabenraa ble i 1864 Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge. Heinrich Arnold og hans brødre: apoteker [[Harald Conrad Thaulow]], far til [[Frits Thaulow]], professor i kjemi [[Moritz Christian Julius Thaulow]] (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i [[Sandefjord]]. Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i [[Kiel]], og Georg Philip (1821–1894) ble direktør for en sjømannsskole i Bremen.

	H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar [[Henrik Arnoldus Thaulow (1722–1799)\|Henrik ~~Arnoldus~~ Thaulow]] (1722–1799) i Kristiansand, og det samme var fetteren [[Henrik Arnold Wergeland]]. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.		H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar [[Henrik Arnoldus Thaulow (1722–1799)\|Henrik Arnold Thaulow]] (1722–1799) i Kristiansand, og det samme var fetteren [[Henrik Arnold Wergeland]]. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.
	<onlyinclude>{{Utdypende artikkel\|Sandefjord bad}}</onlyinclude>		<onlyinclude>{{Utdypende artikkel\|Sandefjord bad}}</onlyinclude>

Linje 15:		Linje 15:
	Han investerte i [[1849]] i [[Ringerike Nikkelverk]], og han grunnla kurstedet ''St. Olafs Bad'' i Modum i [[1857]]. Dette ble lagt rundt en kilde som ble sagt å ha legende virkning. I begynnelsen av [[1870-årene]] var nikkelprisene meget høye, noe som gav Thaulow betydelige inntekter. I 1874-75 kjøpte han alle aksjene i Sandefjord Bad, og han fornyet bygningene og utvidet virksomheten både ved Sandefjord Bad og ved St. Olafs Bad (nå Modum Bad). Av ettertiden regnes han som grunnleggeren av det norske badevesenet.		Han investerte i [[1849]] i [[Ringerike Nikkelverk]], og han grunnla kurstedet ''St. Olafs Bad'' i Modum i [[1857]]. Dette ble lagt rundt en kilde som ble sagt å ha legende virkning. I begynnelsen av [[1870-årene]] var nikkelprisene meget høye, noe som gav Thaulow betydelige inntekter. I 1874-75 kjøpte han alle aksjene i Sandefjord Bad, og han fornyet bygningene og utvidet virksomheten både ved Sandefjord Bad og ved St. Olafs Bad (nå Modum Bad). Av ettertiden regnes han som grunnleggeren av det norske badevesenet.

	Bestefaren skal ha vært en dyktig portrettmaler. Thaulow ønsket selv å bli kunstmaler, men måtte oppgi disse planene da faren fikk økonomiske problemer. Interessen for kunst mistet han dog ikke, og han «oppdaget» flere lokale talenter som han oppmuntret og trodde på. Best kjent var [[Christian Skredsvig]], men også [[Anders Kongsrud]] og [[Andreas E. Diesen]] fikk oppmuntring og støtte av Thaulow. Thaulows brorsønn, [[Frits Thaulow\|Frits]], ble også hjulpet frem til maler, og han holdt sin malerskole på St. Olafs Bad på Modum. Heinrich Arnold Thaulow var selv en habil tegner og har etterlatt seg en stor mengde tegninger og akvareller, som nå tilhører [[~~Thaulow-museet~~]] på [[Norsk Folkemuseum]]. I sin tid i Sandefjord tegnet han en serie landskapsprospekter som ble trykt og solgt ved badet. Han var også selv arkitekt for mange av bygningene som ble oppført ved badene i Sandefjord og på Modum.		Bestefaren skal ha vært en dyktig portrettmaler. Thaulow ønsket selv å bli kunstmaler, men måtte oppgi disse planene da faren fikk økonomiske problemer. Interessen for kunst mistet han dog ikke, og han «oppdaget» flere lokale talenter som han oppmuntret og trodde på. Best kjent var [[Christian Skredsvig]], men også [[Anders Kongsrud]] og [[Andreas E. Diesen]] fikk oppmuntring og støtte av Thaulow. Thaulows brorsønn, [[Frits Thaulow\|Frits]], ble også hjulpet frem til maler, og han holdt sin malerskole på St. Olafs Bad på Modum. Heinrich Arnold Thaulow var selv en habil tegner og har etterlatt seg en stor mengde tegninger og akvareller, som nå tilhører [[Thaulowmuseet]] på [[Norsk Folkemuseum]]. I sin tid i Sandefjord tegnet han en serie landskapsprospekter som ble trykt og solgt ved badet. Han var også selv arkitekt for mange av bygningene som ble oppført ved badene i Sandefjord og på Modum.

	== ~~Thaulow-museet~~ ==		== Thaulowmuseet ==

	De tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nina Thaulow, [[Aimée Thaulow (1837–1913)]], [[Christiane Thaulow (1840–1928)]] og [[Jeanette Thaulow (1839–1926)]], arvet sine foreldres interesse for slekten og deres samlinger av portretter og arvegods, og de utvidet samlingene da de flyttet til Christiania etter foreldrenes død. For å holde samlingene intakt etter at de selv gikk bort, henvendte de seg til Folkemuseet. Direktør [[Hans Aall]] så muligheten til å få oppfylt ønsket om å anskaffe en prestegård til friluftsmuseet. Søstrene inngikk i 1913 en avtale med museet om å finansiere flytting og gjenreising av prestegården fra [[Leikanger]] i [[Sogn]] og ga også midler til drift og vedlikehold. Stiftelsen Thaulow-museet ble opprettet med museumsdirektøren som styreleder og med to eller tre etterkommere av H.A. Thaulow som medlemmer. Etter at samlingene var anbrakt i prestegården ble [[Thaulowmuseet]] åpnet i 1914.		De tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nina Thaulow, [[Aimée Thaulow (1837–1913)]], [[Christiane Thaulow (1840–1928)]] og [[Jeanette Thaulow (1839–1926)]], arvet sine foreldres interesse for slekten og deres samlinger av portretter og arvegods, og de utvidet samlingene da de flyttet til Christiania etter foreldrenes død. For å holde samlingene intakt etter at de selv gikk bort, henvendte de seg til Folkemuseet. Direktør [[Hans Aall]] så muligheten til å få oppfylt ønsket om å anskaffe en prestegård til friluftsmuseet. Søstrene inngikk i 1913 en avtale med museet om å finansiere flytting og gjenreising av prestegården fra [[Leikanger]] i [[Sogn]] og ga også midler til drift og vedlikehold. Stiftelsen Thaulow-museet ble opprettet med museumsdirektøren som styreleder og med to eller tre etterkommere av H.A. Thaulow som medlemmer. Etter at samlingene var anbrakt i prestegården ble [[Thaulowmuseet]] åpnet i 1914.

Siri Iversen: /* Thaulow-museet */ lenker

2020-07-31T11:30:03Z

Thaulow-museet: lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. jul. 2020 kl. 11:30
Linje 19:		Linje 19:
	== Thaulow-museet ==		== Thaulow-museet ==

	De tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nina Thaulow arvet sine foreldres interesse for slekten og deres samlinger av portretter og arvegods, og de utvidet samlingene da de flyttet til Christiania etter foreldrenes død. For å holde samlingene intakt etter at de selv gikk bort, henvendte de seg til Folkemuseet. Direktør [[Hans Aall]] så muligheten til å få oppfylt ønsket om å anskaffe en prestegård til friluftsmuseet. Søstrene inngikk i 1913 en avtale med museet om å finansiere flytting og gjenreising av prestegården fra [[Leikanger]] i [[Sogn]] og ga også midler til drift og vedlikehold. Stiftelsen Thaulow-museet ble opprettet med museumsdirektøren som styreleder og med to eller tre etterkommere av H.A. Thaulow som medlemmer. Etter at samlingene var anbrakt i prestegården ble ~~Thaulow-museet~~ åpnet i 1914.		De tre ugifte døtrene til Heinrich Arnold og Nina Thaulow, [[Aimée Thaulow (1837–1913)]], [[Christiane Thaulow (1840–1928)]] og [[Jeanette Thaulow (1839–1926)]], arvet sine foreldres interesse for slekten og deres samlinger av portretter og arvegods, og de utvidet samlingene da de flyttet til Christiania etter foreldrenes død. For å holde samlingene intakt etter at de selv gikk bort, henvendte de seg til Folkemuseet. Direktør [[Hans Aall]] så muligheten til å få oppfylt ønsket om å anskaffe en prestegård til friluftsmuseet. Søstrene inngikk i 1913 en avtale med museet om å finansiere flytting og gjenreising av prestegården fra [[Leikanger]] i [[Sogn]] og ga også midler til drift og vedlikehold. Stiftelsen Thaulow-museet ble opprettet med museumsdirektøren som styreleder og med to eller tre etterkommere av H.A. Thaulow som medlemmer. Etter at samlingene var anbrakt i prestegården ble [[Thaulowmuseet]] åpnet i 1914.

	== Kilder ==		== Kilder ==

Roede: Georg Philip

2020-06-06T06:38:57Z

Georg Philip

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2020 kl. 06:38
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Heinrich Arnold Thaulow]]''' (født 10. juni 1808 i [[Slesvig (by)\|Slesvig]], død 19. august 1894 på [[Modum]]), var lege og næringsdrivende, med store inntekter fra [[Ringerike Nikkelverk]]. Thaulow er ikke minst kjent for sin innsats for norsk kur- og badevesen, i Sandefjord og på Modum. Han støtta også flere unge kunstnere.		'''[[Heinrich Arnold Thaulow]]''' (født 10. juni 1808 i [[Slesvig (by)\|Slesvig]], død 19. august 1894 på [[Modum]]), var lege og næringsdrivende, med store inntekter fra [[Ringerike Nikkelverk]]. Thaulow er ikke minst kjent for sin innsats for norsk kur- og badevesen, i Sandefjord og på Modum. Han støtta også flere unge kunstnere.

	Han var født i den dansk-tyske byen [[Slesvig]], men farens slekt kom fra Norge. Hans far [[Johan Fredrik Thaulow (1768–1833)\|Johan Fredrik Thaulow]] (1768–1833) var født i [[Kristiansand]] i 1768 og ble amtsforvalter i [[Aabenraa]] i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i [[Holstein]], nær [[Hamburg]]. De fikk 9 barn. Tre ble tyske, for byen Aabenraa ble i 1864 Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge. Heinrich Arnold og hans brødre: apoteker [[Harald Conrad Thaulow]], far til [[Frits Thaulow]], professor i kjemi [[Moritz Christian Julius Thaulow]] (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i [[Sandefjord]]. ~~Broren~~ Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i [[Kiel]].		Han var født i den dansk-tyske byen [[Slesvig]], men farens slekt kom fra Norge. Hans far [[Johan Fredrik Thaulow (1768–1833)\|Johan Fredrik Thaulow]] (1768–1833) var født i [[Kristiansand]] i 1768 og ble amtsforvalter i [[Aabenraa]] i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i [[Holstein]], nær [[Hamburg]]. De fikk 9 barn. Tre ble tyske, for byen Aabenraa ble i 1864 Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge. Heinrich Arnold og hans brødre: apoteker [[Harald Conrad Thaulow]], far til [[Frits Thaulow]], professor i kjemi [[Moritz Christian Julius Thaulow]] (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i [[Sandefjord]]. Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i [[Kiel]], og Georg Philip (1821–1894) ble direktør for en sjømannsskole i Bremen.

	H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar [[Henrik Arnoldus Thaulow (1722–1799)\|Henrik Arnoldus Thaulow]] (1722–1799) i Kristiansand, og det samme var fetteren [[Henrik Arnold Wergeland]]. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.		H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar [[Henrik Arnoldus Thaulow (1722–1799)\|Henrik Arnoldus Thaulow]] (1722–1799) i Kristiansand, og det samme var fetteren [[Henrik Arnold Wergeland]]. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.

Roede på 6. jun. 2020 kl. 06:34

2020-06-06T06:34:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2020 kl. 06:34
Linje 39:		Linje 39:
	Fil:Harald Conrad Thaulow.jpg\|Apoteker Dr.phil. [[Harald Conrad Thaulow]] (1815–1881).		Fil:Harald Conrad Thaulow.jpg\|Apoteker Dr.phil. [[Harald Conrad Thaulow]] (1815–1881).
	Fil:Professor Gustav Ferdinand Thaulow.jpg\|Professor i Kiel '''Gustav Ferdinand Thaulow''' (1817–1883).		Fil:Professor Gustav Ferdinand Thaulow.jpg\|Professor i Kiel '''Gustav Ferdinand Thaulow''' (1817–1883).
	Fil:Kaptein og direktør for tysk sjømannsskole '''Georg Philip Thaulow''' (1821–1894)		Fil:Georg Philip Thaulow.jpg\|Kaptein og direktør for tysk sjømannsskole '''Georg Philip Thaulow''' (1821–1894)
	</gallery>		</gallery>

Roede: /* Galleri, brødrene Thaulow */ Georg Philip

2020-06-06T06:31:04Z

Galleri, brødrene Thaulow: Georg Philip

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2020 kl. 06:31
Linje 39:		Linje 39:
	Fil:Harald Conrad Thaulow.jpg\|Apoteker Dr.phil. [[Harald Conrad Thaulow]] (1815–1881).		Fil:Harald Conrad Thaulow.jpg\|Apoteker Dr.phil. [[Harald Conrad Thaulow]] (1815–1881).
	Fil:Professor Gustav Ferdinand Thaulow.jpg\|Professor i Kiel '''Gustav Ferdinand Thaulow''' (1817–1883).		Fil:Professor Gustav Ferdinand Thaulow.jpg\|Professor i Kiel '''Gustav Ferdinand Thaulow''' (1817–1883).
			Fil:Kaptein og direktør for tysk sjømannsskole '''Georg Philip Thaulow''' (1821–1894)
	</gallery>		</gallery>

Roede: /* Galleri, brødrene Thaulow */

2020-06-06T06:11:42Z

Galleri, brødrene Thaulow

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2020 kl. 06:11
Linje 35:		Linje 35:

	<gallery>		<gallery>
	Fil:Heinrich Arnold Thaulow.jpg\|~~Lege~~ og balneolog [[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808–1894).		Fil:Heinrich Arnold Thaulow.jpg\|Distriktsege og balneolog [[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808–1894).
	Fil:~~Harald Conrad~~ Thaulow.jpg		Fil:Moritz Christian Julius Thaulow.jpg\|Professor [[Moritz Christian Julius Thaulow]] (1812–1850).
	Fil:~~Moritz Christian Julius~~ Thaulow.jpg		Fil:Harald Conrad Thaulow.jpg\|Apoteker Dr.phil. [[Harald Conrad Thaulow]] (1815–1881).
	Fil:Professor Gustav Ferdinand Thaulow.jpg		Fil:Professor Gustav Ferdinand Thaulow.jpg\|Professor i Kiel '''Gustav Ferdinand Thaulow''' (1817–1883).
	</gallery>		</gallery>

Roede på 5. jun. 2020 kl. 20:03

2020-06-05T20:03:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. jun. 2020 kl. 20:03
Linje 37:		Linje 37:
	Fil:Heinrich Arnold Thaulow.jpg\|Lege og balneolog [[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808–1894).		Fil:Heinrich Arnold Thaulow.jpg\|Lege og balneolog [[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808–1894).
	Fil:Harald Conrad Thaulow.jpg		Fil:Harald Conrad Thaulow.jpg
	Fil:~~Mortiz~~ Christian Julius Thaulow.jpg		Fil:Moritz Christian Julius Thaulow.jpg
	Fil:Professor Gustav Ferdinand Thaulow.jpg		Fil:Professor Gustav Ferdinand Thaulow.jpg
	</gallery>		</gallery>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jun. 2020 kl. 06:38
Linje 4:		Linje 4:
	'''[[Heinrich Arnold Thaulow]]''' (født 10. juni 1808 i [[Slesvig (by)\|Slesvig]], død 19. august 1894 på [[Modum]]), var lege og næringsdrivende, med store inntekter fra [[Ringerike Nikkelverk]]. Thaulow er ikke minst kjent for sin innsats for norsk kur- og badevesen, i Sandefjord og på Modum. Han støtta også flere unge kunstnere.		'''[[Heinrich Arnold Thaulow]]''' (født 10. juni 1808 i [[Slesvig (by)\|Slesvig]], død 19. august 1894 på [[Modum]]), var lege og næringsdrivende, med store inntekter fra [[Ringerike Nikkelverk]]. Thaulow er ikke minst kjent for sin innsats for norsk kur- og badevesen, i Sandefjord og på Modum. Han støtta også flere unge kunstnere.

	Han var født i den dansk-tyske byen [[Slesvig]], men farens slekt kom fra Norge. Hans far [[Johan Fredrik Thaulow (1768–1833)\|Johan Fredrik Thaulow]] (1768–1833) var født i [[Kristiansand]] i 1768 og ble amtsforvalter i [[Aabenraa]] i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i [[Holstein]], nær [[Hamburg]]. De fikk 9 barn. Tre ble tyske, for byen Aabenraa ble i 1864 Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge. Heinrich Arnold og hans brødre: apoteker [[Harald Conrad Thaulow]], far til [[Frits Thaulow]], professor i kjemi [[Moritz Christian Julius Thaulow]] (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i [[Sandefjord]]. ~~Broren~~ Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i [[Kiel]].		Han var født i den dansk-tyske byen [[Slesvig]], men farens slekt kom fra Norge. Hans far [[Johan Fredrik Thaulow (1768–1833)\|Johan Fredrik Thaulow]] (1768–1833) var født i [[Kristiansand]] i 1768 og ble amtsforvalter i [[Aabenraa]] i Nord-Slesvig. Hans mor Caroline Henriette Tugendreich Looft (1777–1852) var fra Wandsbek i [[Holstein]], nær [[Hamburg]]. De fikk 9 barn. Tre ble tyske, for byen Aabenraa ble i 1864 Apenrade i det tyske Schleswig. To havnet i Danmark, men fire sønner vendte tilbake til forfedrenes land Norge. Heinrich Arnold og hans brødre: apoteker [[Harald Conrad Thaulow]], far til [[Frits Thaulow]], professor i kjemi [[Moritz Christian Julius Thaulow]] (1812–1850) og tollkasserer Johan Frederik (Fritz) Thaulow i [[Sandefjord]]. Gustav Ferdinand Thaulow (1817–1883) ble professor i filosofi i [[Kiel]], og Georg Philip (1821–1894) ble direktør for en sjømannsskole i Bremen.

	H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar [[Henrik Arnoldus Thaulow (1722–1799)\|Henrik Arnoldus Thaulow]] (1722–1799) i Kristiansand, og det samme var fetteren [[Henrik Arnold Wergeland]]. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.		H.A. Thaulow var oppkalt etter sin farfar [[Henrik Arnoldus Thaulow (1722–1799)\|Henrik Arnoldus Thaulow]] (1722–1799) i Kristiansand, og det samme var fetteren [[Henrik Arnold Wergeland]]. De to fetterne sto gjennom hele livet i vennskapelig forbindelse, og de hadde mange felles karaktertrekk.