Hekt og tau - Sideversjonshistorikk

Gudmund Harildstad på 5. apr. 2017 kl. 07:28

2017-04-05T07:28:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. apr. 2017 kl. 07:28
Linje 4:		Linje 4:

	==Kilde==		==Kilde==
	* Visted, ~~Kristoffer~~ og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.		* Visted, Kristofer og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.

	==Ekstern lenke==		==Ekstern lenke==

AnBor: Lenking

2017-03-23T08:17:24Z

Lenking

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2017 kl. 08:17
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Hekt og tau]]''' er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hekt og tau]]''' er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I [[Vest-Telemark]] kalles det for hekt og tau. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at '''høybør'''a ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennom hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en unnabakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper. </onlyinclude>		<onlyinclude>Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at '''høybør'''a ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire [[kjemmer]] på tauet, tredde tauet gjennom hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en unnabakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper. </onlyinclude>

	==Kilde==		==Kilde==

AnBor: Ekstern lenke

2017-03-23T08:00:03Z

Ekstern lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mar. 2017 kl. 08:00
Linje 5:		Linje 5:
	==Kilde==		==Kilde==
	* Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.		* Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.

			==Ekstern lenke==
			* [https://digitaltmuseum.org/search/?aq=text%3A%22tauet%22 Hekt-typer Digitalt museum]

	[[Kategori:Landbruksutstyr]]		[[Kategori:Landbruksutstyr]]
	[[Kategori:Slåttonn]]		[[Kategori:Slåttonn]]
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2016-01-28T19:48:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jan. 2016 kl. 19:48
Linje 8:		Linje 8:
	[[Kategori:Landbruksutstyr]]		[[Kategori:Landbruksutstyr]]
	[[Kategori:Slåttonn]]		[[Kategori:Slåttonn]]
			{{bm}}

Kallrustad: korr., for snau for F1

2016-01-07T14:13:31Z

korr., for snau for F1

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. jan. 2016 kl. 14:13
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Hekt og tau]]''' er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hekt og tau]]''' er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at '''høybør'''a ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennom hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en unnabakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper. </onlyinclude>		<onlyinclude>Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at '''høybør'''a ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennom hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en unnabakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper. </onlyinclude>
Linje 8:		Linje 8:
	[[Kategori:Landbruksutstyr]]		[[Kategori:Landbruksutstyr]]
	[[Kategori:Slåttonn]]		[[Kategori:Slåttonn]]
	~~{{f1}}~~

Olve Utne på 4. feb. 2015 kl. 21:05

2015-02-04T21:05:10Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. feb. 2015 kl. 21:05
Linje 6:		Linje 6:
	* Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.		* Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.

	[[Kategori:~~Landbruksredskaper~~]]		[[Kategori:Landbruksutstyr]]
	[[Kategori:Slåttonn]]		[[Kategori:Slåttonn]]
	{{f1}}		{{f1}}

Olve Utne: sitte i motbakke > sitte i unnabakke

2013-02-28T11:42:10Z

sitte i motbakke > sitte i unnabakke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2013 kl. 11:42
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>'''[[Hekt og tau]]''' er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau. </onlyinclude>		<onlyinclude>'''[[Hekt og tau]]''' er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau. </onlyinclude>

	<onlyinclude>Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at '''høybør'''a ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennom hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en ~~motbakke~~ for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper. </onlyinclude>		<onlyinclude>Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at '''høybør'''a ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennom hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en unnabakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper. </onlyinclude>

	==Kilde==		==Kilde==

Olve Utne på 3. jul. 2012 kl. 07:14

2012-07-03T07:14:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jul. 2012 kl. 07:14
Linje 1:		Linje 1:
	[[~~Hekt\|~~Hekt og tau]] er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau.		<onlyinclude>'''[[Hekt og tau]]''' er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau. </onlyinclude>

	Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken.		<onlyinclude>Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken. Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at '''høybør'''a ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet gjennom hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren. Bæreren måtte ofte sitte i en motbakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper. </onlyinclude>
	Høyet ble kjemmet før det ble lagt i børetauet, slik at ~~høybøra~~ ble passe stor og tung for transport på rygg. En la tre, fire kjemmer på tauet, tredde tauet ~~gjennon~~ hekta og strammet til. Tauet holdt bæreren over skuldreren.
	Bæreren måtte ofte sitte i en motbakke for å komme seg på bena med børen på ryggen, eller han måtte ha en hjelper.

	==Kilde==		==Kilde==
Linje 10:		Linje 8:
	[[Kategori:Landbruksredskaper]]		[[Kategori:Landbruksredskaper]]
	[[Kategori:Slåttonn]]		[[Kategori:Slåttonn]]
			{{f1}}

AnBor: /

2009-10-09T16:36:02Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2009 kl. 16:36
Linje 1:		Linje 1:
	[[Hekt\|Hekt og tau]] er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau.		[[Hekt\|Hekt og tau]] er er hjelpemiddel ved transport av [[høy]] fra [[utmark]]. Redskapet/ene kan variere litt i form og benevnelse, og er kjent fra mange steder i Norge; kalles også for [[selepinne]], bendel, spraut, kipeband eller børsvolk. I Vest-Telemark kalles det for hekt og tau.

	Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken.		Børetauet var ofte dobbelt og med en hekt (hegd) i løkken.

AnBor: /* Kilde */ Kategori

2009-10-09T13:16:42Z

Kilde: Kategori

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2009 kl. 13:16
Linje 8:		Linje 8:
	* Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.		* Visted, Kristoffer og Stigum, Hilmar. Vår gamle bondekultur I. Oslo, Cappelen 1971.

	[[Kategori:~~Jordbruk~~]]		[[Kategori:Landbruksredskaper]]
	[[Kategori:Slåttonn]]		[[Kategori:Slåttonn]]