Hektesøm som hjemmearbeid - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: ikke koord.

2025-11-19T08:34:38Z

ikke koord.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. nov. 2025 kl. 08:34
Linje 26:		Linje 26:
	*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.		*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.
	*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}.		*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}.
			{{ikke koord}}
	[[Kategori:Søm]]		[[Kategori:Søm]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/tellingskrets/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-16T08:27:43Z

Teksterstatting – «http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/tellingskrets/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 08:27
Linje 22:		Linje 22:
	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==

	*[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/en-gb/ft/tellingskrets~~/tf01036441008810 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»]		*[https://www.digitalarkivet.no/tf01036441008810 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»]
	*[~~http~~://digitalarkivet~~.arkivverket~~.no~~/en-gb/ft/tellingskrets~~/tf01036441009499 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»]		*[https://www.digitalarkivet.no/tf01036441009499 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»]
	*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.		*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.
	*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}.		*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:32:48Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hekter fra Mustad.jpeg\|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.\|Anne Innes\|2016}}		{{thumb\|Hekter fra Mustad.jpeg\|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.\|Anne Innes\|2016}}
	{{~~thumb høyre~~\|Veltstuggua Blikset.jpg\|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}		{{Thumb\|Veltstuggua Blikset.jpg\|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}
	{{~~thumb høyre~~\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}		{{Thumb\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}

	'''[[Hektesøm som hjemmearbeid\|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik\|Gjøvik by]]. Ifølge [[1900-folketellinga]] var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i [[Folketellinga 1910\|1910]] var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.		'''[[Hektesøm som hjemmearbeid\|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik\|Gjøvik by]]. Ifølge [[1900-folketellinga]] var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i [[Folketellinga 1910\|1910]] var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.

Kallrustad: /* Kilder og litteratur */ Nettbiblioteket

2024-02-16T08:28:46Z

Kilder og litteratur: Nettbiblioteket

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2024 kl. 08:28
Linje 25:		Linje 25:
	*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/tellingskrets/tf01036441009499 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»]		*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/en-gb/ft/tellingskrets/tf01036441009499 Folketellinga i 1900 for Nordli skolekrets, Østre Toten, søk på «hekter» og «hektesøm»]
	*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.		*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.
	*~~[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf~~ Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging~~. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900~~'', ~~nettutgave (2007) av~~ hovedoppgave i historie, UiO 2001.]		*Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging'', hovedoppgave i historie, UiO 2001. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2015051908026}}.
	[[Kategori:Søm]]		[[Kategori:Søm]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marianne Wiig: kat

2023-10-10T12:00:39Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. okt. 2023 kl. 12:00
Linje 26:		Linje 26:
	*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.		*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]
			[[Kategori:Søm]]
	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	~~[[Kategori:Industri og handverk]]~~
	{{bm}}		{{bm}}

Olve Utne: {{bm}}

2023-08-15T23:04:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. aug. 2023 kl. 23:04
Linje 30:		Linje 30:
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]
			{{bm}}

PaulVIF på 3. aug. 2021 kl. 12:33

2021-08-03T12:33:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. aug. 2021 kl. 12:33
Linje 5:		Linje 5:
	'''[[Hektesøm som hjemmearbeid\|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik\|Gjøvik by]]. Ifølge [[1900-folketellinga]] var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i [[Folketellinga 1910\|1910]] var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.		'''[[Hektesøm som hjemmearbeid\|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik\|Gjøvik by]]. Ifølge [[1900-folketellinga]] var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i [[Folketellinga 1910\|1910]] var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.

	Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små		Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små hektene må ha vært velegna som [[barnearbeid]]. Ungene skal ha gått i flokk fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye.
	hektene må ha vært velegna som barnearbeid. Ungene skal ha gått i flokk fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye.

	Hjemmearbeid for fabrikkene i Gjøvik-området var ganske utbredt etter at distriktet ble industrialisert på slutten av 1800-tallet. Mens småkårsfolk i [[Vestre Toten]] satt hjemme og laga fyrstikkesker for fyrstikkfabrikken på [[Raufoss]], satt kvinner og unger i nærheten av Mustad-fabrikken og pakka fiskekroker.		Hjemmearbeid for fabrikkene i Gjøvik-området var ganske utbredt etter at distriktet ble industrialisert på slutten av 1800-tallet. Mens småkårsfolk i [[Vestre Toten]] satt hjemme og laga fyrstikkesker for fyrstikkfabrikken på [[Raufoss]], satt kvinner og unger i nærheten av Mustad-fabrikken og pakka fiskekroker.

Kallrustad: lenker

2016-10-27T12:50:00Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. okt. 2016 kl. 12:50
Linje 3:		Linje 3:
	{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}

	'''[[Hektesøm som hjemmearbeid\|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik\|Gjøvik by]]. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.		'''[[Hektesøm som hjemmearbeid\|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik\|Gjøvik by]]. Ifølge [[1900-folketellinga]] var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i [[Folketellinga 1910\|1910]] var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.

	Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små		Jobben gikk ut på å sy hekter til papplapper, som etter hvert ble salgspakninger. Etter folketellinga å dømme var det bare kvinner og barn som dreiv med dette arbeidet; barn helt nede i fireårsalderen blir i folketellinga oppgitt å ha hektesøm som yrke. Arbeidet med de små

Kallrustad på 23. feb. 2016 kl. 10:04

2016-02-23T10:04:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2016 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hekter fra Mustad.jpeg\|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.\|Anne Innes 2016}}		{{thumb\|Hekter fra Mustad.jpeg\|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.\|Anne Innes\|2016}}
	{{thumb høyre\|Veltstuggua Blikset.jpg\|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}		{{thumb høyre\|Veltstuggua Blikset.jpg\|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}
	{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}

Kallrustad: gir det nye bildet en mer prominent plass

2016-02-23T10:04:22Z

gir det nye bildet en mer prominent plass

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2016 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|Hekter fra Mustad.jpeg\|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.\|Anne Innes 2016}}
	{{thumb høyre\|Veltstuggua Blikset.jpg\|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}		{{thumb høyre\|Veltstuggua Blikset.jpg\|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}
	{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}
	~~{{thumb\|Hekter fra Mustad.jpeg\|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.\|Anne Innes 2016}}~~

	'''[[Hektesøm som hjemmearbeid\|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik\|Gjøvik by]]. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.		'''[[Hektesøm som hjemmearbeid\|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik\|Gjøvik by]]. Ifølge 1900-folketellinga var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i 1910 var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.
Linje 27:		Linje 27:
	*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.		*Muntlige opplysninger fra Ingeborg Sæther 1997.
	*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]		*[http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/kirkebygging.pdf Nygård, Trond: ''Kirkebygging og anna samfunnsbygging. Sosiale fellesskap i Nordlia, Østre Toten 1850-1900'', nettutgave (2007) av hovedoppgave i historie, UiO 2001.]


	[[Kategori:Nordlia]]		[[Kategori:Nordlia]]
	[[Kategori:Østre Toten kommune]]		[[Kategori:Østre Toten kommune]]
	[[Kategori:Industri og handverk]]		[[Kategori:Industri og handverk]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:32
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hekter fra Mustad.jpeg\|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.\|Anne Innes\|2016}}		{{thumb\|Hekter fra Mustad.jpeg\|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.\|Anne Innes\|2016}}
	{{~~thumb høyre~~\|Veltstuggua Blikset.jpg\|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}		{{Thumb\|Veltstuggua Blikset.jpg\|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}
	{{~~thumb høyre~~\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}		{{Thumb\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}

	'''[[Hektesøm som hjemmearbeid\|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik\|Gjøvik by]]. Ifølge [[1900-folketellinga]] var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i [[Folketellinga 1910\|1910]] var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.		'''[[Hektesøm som hjemmearbeid\|Hektesøm]]''' var et vanlig hjemmearbeid i [[Nordlia]], [[Østre Toten]], i åra rundt 1900. Arbeidsgiveren var [[O. Mustad & Søn]], som lå ei snau mil sør for Nordlia, like ved [[Gjøvik\|Gjøvik by]]. Ifølge [[1900-folketellinga]] var 30 husmanns- og småbrukerfamilier sysselsatt med dette arbeidet; 22 i [[Nordli skole]]krets og 8 i [[Bjørnsgård skole\|Bjørnsgård krets]]. I Nordli krets, som lå nærmest fabrikken, var 40 % av lågklassehusholdningene beskjeftiga med hektesøm. Også i [[Folketellinga 1910\|1910]] var det nordlinger som sydde hekter, men langt færre enn i 1900.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2016 kl. 10:04
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Hekter fra Mustad.jpeg\|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.\|Anne Innes 2016}}		{{thumb\|Hekter fra Mustad.jpeg\|Hekter fra Mustad, sydd fast til brettet for hånd.\|Anne Innes\|2016}}
	{{thumb høyre\|Veltstuggua Blikset.jpg\|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}		{{thumb høyre\|Veltstuggua Blikset.jpg\|[[Veltstuggua Blikset]], en husmannsplass på [[Nordlihøgda]]. Dette var ett av de mange husa i Nordlia der kona og barna dreiv med hektesøm. Dattera Kristine (født 1893) fortalte at det gikk store ungeflokker fra Nordlia til Mustad-fabrikken for å levere ferdige hektepakninger og hente nye. I 1900-tellinga står det om sju år gamle Kristine at hun «Syr hegter»}}
	{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}		{{thumb høyre\|Haugarkiv Nordre Haugsstuggua 1936.jpg\|Nordre Haugsstuggua, en av husmannsplassene under garden Haug. Også i denne stuggua, som lå lengst nord i Bjørnsgård krets, satt ungene med hektesøm.\|1936 (fra gardsarkivet på Haug)}}