Helene Ugland - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kat.

2025-07-23T07:05:51Z

kat.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. jul. 2025 kl. 07:05
Linje 180:		Linje 180:
	{{F2}}		{{F2}}
	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Västra Götalands län]]

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

2025-04-25T11:49:59Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.mai +. mai)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:49
Linje 70:		Linje 70:

	== 17. mai 1900: Helene Ugland som dikter ==		== 17. mai 1900: Helene Ugland som dikter ==
	Ugland ble som sagt våren 1900 valgt inn i styret i Kristiania social-demokratiske ungdomsfobund. I alle 17.mai-tog etter 1886 hadde det vært paroler om alminnelig stemmerett for menn. I 1900 var tiden også modnet til et eget tog for kvinner i Kristiania.		Ugland ble som sagt våren 1900 valgt inn i styret i Kristiania social-demokratiske ungdomsfobund. I alle 17. mai-tog etter 1886 hadde det vært paroler om alminnelig stemmerett for menn. I 1900 var tiden også modnet til et eget tog for kvinner i Kristiania.

	Helene Ugland skrev og leste sin hyllest til kvinner i kamp, ''Naar kvinderne demonstrerer'', til kvinnenes fest i Kristiania Arbeidersamfund samme kveld.		Helene Ugland skrev og leste sin hyllest til kvinner i kamp, ''Naar kvinderne demonstrerer'', til kvinnenes fest i Kristiania Arbeidersamfund samme kveld.

Janes: /* Oppvåkning */

2024-03-11T21:37:36Z

Oppvåkning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 21:37
Linje 22:		Linje 22:

	I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang.		I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang.

			Hun reiste mye i det trondhjemske i 1898 og ble gang på gang nektet adgang til lokalene der hun skulle holde foredrag. Flere ganger endte det med et foredrag i friluft. Det endte også med at Riksadvokaten ble varslet om hennes sedelighetsforedrag som igjen erklærte dette for en straffbar handling som hun ble pålagt å stoppe. Hun holdt flere typer foredrag.

	{{Thumb\|Vor første gave.JPG\|Helene Ugland skrev dette diktet etter stiftelsen av det første sosialistiske ungdomslaget vi kjenner til i Norge 4. januar 1900 - Diktet ble trykt av [[Christian Holtermann Knudsen]]}}		{{Thumb\|Vor første gave.JPG\|Helene Ugland skrev dette diktet etter stiftelsen av det første sosialistiske ungdomslaget vi kjenner til i Norge 4. januar 1900 - Diktet ble trykt av [[Christian Holtermann Knudsen]]}}

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T14:54:10Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 14:54
Linje 23:		Linje 23:
	I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang.		I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang.

	{{~~thumb høyre~~\|Vor første gave.JPG\|Helene Ugland skrev dette diktet etter stiftelsen av det første sosialistiske ungdomslaget vi kjenner til i Norge 4. januar 1900 - Diktet ble trykt av [[Christian Holtermann Knudsen]]}}		{{Thumb\|Vor første gave.JPG\|Helene Ugland skrev dette diktet etter stiftelsen av det første sosialistiske ungdomslaget vi kjenner til i Norge 4. januar 1900 - Diktet ble trykt av [[Christian Holtermann Knudsen]]}}

	== [[Sulitjelma]] ==		== [[Sulitjelma]] ==
Linje 95:		Linje 95:

	== Mai 1901 ==		== Mai 1901 ==
	{{~~thumb høyre~~\|1908.jpg\|Helene Ugland holdt en rekke foredrag i regi av de lokale arbeiderpartiavdelingene. Her fra Arbetarkommunen Falun''}}Hva årsaken kan ha vært vet man ikke, men 23 år gammel flyttet Helene til Gøteborg, og fortsatte sin agitatoriske virksomhet blant grannene på andre sia [[Kjølen]]. I løpet av kort tid hadde hun stiftet ikke mindre enn 20 kvinneklubber, bare i Skåne<ref>I følge Nag stiftet hun også kvinneforening på [[Grorud (strøk)\|Grorud]], og han spekulerer om hun også bodde der en tid (Nag 1975:11).</ref>.		{{Thumb\|1908.jpg\|Helene Ugland holdt en rekke foredrag i regi av de lokale arbeiderpartiavdelingene. Her fra Arbetarkommunen Falun''}}Hva årsaken kan ha vært vet man ikke, men 23 år gammel flyttet Helene til Gøteborg, og fortsatte sin agitatoriske virksomhet blant grannene på andre sia [[Kjølen]]. I løpet av kort tid hadde hun stiftet ikke mindre enn 20 kvinneklubber, bare i Skåne<ref>I følge Nag stiftet hun også kvinneforening på [[Grorud (strøk)\|Grorud]], og han spekulerer om hun også bodde der en tid (Nag 1975:11).</ref>.

	1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i [[Stockholm]]. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället».		1. mai 1901 finner vi henne som en av tre talere på Skansen i [[Stockholm]]. Og det ble hennes talerstol som trakk flest tilhørere. Og å dømme etter partiavisa ''Ny Tid'' talte hun med «en klem och hurtighet, som mången man skulla afundas henne». Blant annet gikk hun sterkt i rette med de svenske makthavernes synderegister, hvor hun særskilt trakk fram den stadig voksende militarismen og de grenseløse utnyttelsene av kvinner og barns arbeidskraft: «Kom i håg hva I gjör kvinnan och barnen, det återverkar på hela samhället».
Linje 111:		Linje 111:
	Her kræves kun en ting, den største lære		Her kræves kun en ting, den største lære
	at vi forende et må være.}}		at vi forende et må være.}}
	{{~~thumb høyre~~\|Valgkampplakat 1911.JPG\|Her ser vi Helene Ugland øverst til venstre. Plakaten skal være hentet fra et svensk vittighetsblad. Eier: Arbetarrörelsens Arkiv og Bibliotek, Stockholm''}}		{{Thumb\|Valgkampplakat 1911.JPG\|Her ser vi Helene Ugland øverst til venstre. Plakaten skal være hentet fra et svensk vittighetsblad. Eier: Arbetarrörelsens Arkiv og Bibliotek, Stockholm''}}

	== Svensk og gift ==		== Svensk og gift ==
	[[13. februar]] [[1903]] meldte Helene flytting fra Froland til Mastehugg forsamling i Gøteborg. Og 20. mars samme året gikk en høy, slank og spenstig kvinne opp kirkegulvet i Mastehuggs Kyrka sammen med den rødmussete og runde, inntilbens Anton Andersson. Det var han som hadde institert på vigsel i kirka. Begge var innforstått med at de kunne havne i fengsel om de brøt loven og levde sammen i synd, noe ingen av dem var tjent med. Heldigvis slapp de å ha med vitner – og etter en halv time var de seremonielle fornødenheter gjort.		[[13. februar]] [[1903]] meldte Helene flytting fra Froland til Mastehugg forsamling i Gøteborg. Og 20. mars samme året gikk en høy, slank og spenstig kvinne opp kirkegulvet i Mastehuggs Kyrka sammen med den rødmussete og runde, inntilbens Anton Andersson. Det var han som hadde institert på vigsel i kirka. Begge var innforstått med at de kunne havne i fengsel om de brøt loven og levde sammen i synd, noe ingen av dem var tjent med. Heldigvis slapp de å ha med vitner – og etter en halv time var de seremonielle fornødenheter gjort.

	{{~~thumb høyre~~\|Djävulens historia.jpg\|Helene Ugland skrev denne brosjyren og fikk den utgittpå Frihetsförbundets forlag (Stockholm) i 1908, et forlag som beflittet seg på å gi ut «fritänkarlitteratur» så som ''Hvad är religion'' og ''Hvad er hädelse''}}		{{Thumb\|Djävulens historia.jpg\|Helene Ugland skrev denne brosjyren og fikk den utgittpå Frihetsförbundets forlag (Stockholm) i 1908, et forlag som beflittet seg på å gi ut «fritänkarlitteratur» så som ''Hvad är religion'' og ''Hvad er hädelse''}}

	== Foreløpig avslutning ==		== Foreløpig avslutning ==

Cnyborg: /* "Sulis 1907" */

2023-10-31T08:49:59Z

"Sulis 1907"

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. okt. 2023 kl. 08:49
Linje 143:		Linje 143:

	== "Sulis 1907" ==		== "Sulis 1907" ==
	I [[Nils Gaup (f. 1955)\|Nils Gaup]]s film "Sulis 1907" fra 2023 er Helene Ugland viet stor oppmerksomhet.<ref>https://www.nrk.no/nordland/nils-gaup_-sulitjelma-er-en-nokkel-til-a-forsta-den-norske-samfunnsmodellen-1.16582550</ref> Hun blir spilt av [[Alexandra Gjerpen (f. 1985)\|Alexandra Gjerpen]].		I [[Nils Gaup (f. 1955)\|Nils Gaup]]s film ''[[Sulis 1907]]'' fra 2023 er Helene Ugland viet stor oppmerksomhet.<ref>https://www.nrk.no/nordland/nils-gaup_-sulitjelma-er-en-nokkel-til-a-forsta-den-norske-samfunnsmodellen-1.16582550</ref> Hun blir spilt av [[Alexandra Gjerpen (f. 1985)\|Alexandra Gjerpen]].

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==

EvaRogneflåten: /* Kilder og litteratur */ Føyd til kilder

2023-10-24T18:04:31Z

Kilder og litteratur: Føyd til kilder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2023 kl. 18:04
Linje 143:		Linje 143:

	== "Sulis 1907" ==		== "Sulis 1907" ==
	I [[Nils Gaup]]s film "Sulis 1907" fra 2023 er Helene Ugland viet stor oppmerksomhet.<ref>https://www.nrk.no/nordland/nils-gaup_-sulitjelma-er-en-nokkel-til-a-forsta-den-norske-samfunnsmodellen-1.16582550</ref> Hun blir spilt av [[Alexandra Gjerpen]].		I [[Nils Gaup (f. 1955)\|Nils Gaup]]s film "Sulis 1907" fra 2023 er Helene Ugland viet stor oppmerksomhet.<ref>https://www.nrk.no/nordland/nils-gaup_-sulitjelma-er-en-nokkel-til-a-forsta-den-norske-samfunnsmodellen-1.16582550</ref> Hun blir spilt av [[Alexandra Gjerpen (f. 1985)\|Alexandra Gjerpen]].

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==
Linje 149:		Linje 149:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	*Viken, Eyvind: ''Pioner og agitator : et portrett av Helene Ugland'', Falken Forlag [[1991]]		*Viken, Eyvind: ''Pioner og agitator : et portrett av Helene Ugland'', Falken Forlag [[1991]] {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007082000086}}.
	*''Brand'' 1. mai 1900		*''Brand'' 1. mai 1900
	* [[Bjørnson, Øyvind]]: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge : På klassekampens grunn''. (1900-1920) bind 2, Oslo 1990		* [[Bjørnson, Øyvind]]: ''Arbeiderbevegelsens historie i Norge : På klassekampens grunn''. (1900-1920) bind 2, Oslo 1990

Kallrustad: lenke, forkorter utdrag

2023-10-16T06:21:19Z

lenke, forkorter utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. okt. 2023 kl. 06:21
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Helene Ugland.jpg\|Helene Ugland}}		<onlyinclude>{{thumb\|Helene Ugland.jpg\|Helene Ugland}}
	'''[[Helene Ugland\|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.		'''[[Helene Ugland\|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første [[17. mai]]-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.</onlyinclude>

	Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten» ~~</onlyinclude>~~		Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten»

	== Familiebakgrunn og barndom ==		== Familiebakgrunn og barndom ==

Jarl V. Erichsen: /* Oppvåkning */

2023-10-09T08:21:11Z

Oppvåkning

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2023 kl. 08:21
Linje 19:		Linje 19:
	Allerede i 1895 reiste Ugland til [[Stockholm]] og holdt foredrag om utilitarismen der en av tilhørerne var den allerede godt kjente svenske agitator, [[Kata Dalstrøm]].		Allerede i 1895 reiste Ugland til [[Stockholm]] og holdt foredrag om utilitarismen der en av tilhørerne var den allerede godt kjente svenske agitator, [[Kata Dalstrøm]].

	I juli 1896 var Ugland i [[Skien]] der hun holdt foredrag om "Sædelighedssagen" i ~~totaltavholdslokalet~~ <ref>Bratsberg Amtstidende 9/7/1896</ref>. Noen dager senere holder hun foredrag med samme tema "i methodistkapellet". Hun signerer selv møteannonsen i lokalavisa.<ref>Bratsberg Blad 22/7/1896</ref>		I juli 1896 var Ugland i [[Skien]] der hun holdt foredrag om "Sædelighedssagen" i totalavholdslokalet <ref>Bratsberg Amtstidende 9/7/1896</ref>. Noen dager senere holder hun foredrag med samme tema "i methodistkapellet". Hun signerer selv møteannonsen i lokalavisa.<ref>Bratsberg Blad 22/7/1896</ref>

	I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang.		I 1897, 20 år gammel, i bevisstheten om at arbeiderne blant annet trengte en organisasjon som kunne gi sakkyndig hjelp under forhandlinger, sa hun opp lærerposten, pakket eiendelene sine og begynte vandringen i vårt langstrakte land. Agitatoren Helene Ugland var i gang.

Jarl V. Erichsen på 9. okt. 2023 kl. 07:24

2023-10-09T07:24:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2023 kl. 07:24
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Helene Ugland.jpg\|Helene Ugland}}		<onlyinclude>{{thumb\|Helene Ugland.jpg\|Helene Ugland}}
	'''[[Helene Ugland\|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland ~~i [[Nedenes]]~~ i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.		'''[[Helene Ugland\|Gunhild ''Helene'' Ugland]]''' (født [[11. februar]] [[1877]] på Lille Augland i [[Froland kommune]] i [[Aust-Agder]], død [[1. august]] [[1940]] på Borås Lazarett i Västergötland i [[Sverige]]) var utdannet lærerinne, men «hoppet av» og ble sosialistisk agitator. Som så ble hun den første som tok seg fram til gruvebyen [[Sulitjelma]], og implisitt; den første – og eneste sosialistiske agitator som greide å holde foredrag i «Lapplands Helvete». Men hun var også vår første kvinnelige arbeiderdikter. Hun var dessuten den som skrev prologen til kvinnenes første 17. mai-tog, og hun ble styremedlem i det første sosialdemokratiske ungdomsforbundet. Hun holdt innledning, som norsk gjest på en av Skandinavias første sosialdemokratiske kvinnekonferanser – i Sverige. Her ble hun også valgt til konferansens referent.

	Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten» </onlyinclude>		Hvorfor kjenner vi henne ikke da? Kan hende fordi hun virket i Norge i bare noen få år – før hun gjorde svenske av seg. Det er nok også en av grunnene til at det er skrevet mer om henne i regi av svenske sosialhistorikere, enn det er blant norske kolleger. Standardverket om henne kom på [[Falken Forlag]] i [[1991]], av [[Eyvind Viken]]. I tillegg skriver [[Martin Nag]] om henne i verket ''Glemte arbeiderdiktere'' fra 1975 og i en artikkel han betegnende nok kalte «Arbeiderskribenten» </onlyinclude>

Cnyborg på 9. okt. 2023 kl. 07:01

2023-10-09T07:01:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2023 kl. 07:01
Linje 143:		Linje 143:

	== "Sulis 1907" ==		== "Sulis 1907" ==
	I [[Nils Gaup]]s film "Sulis 1907" fra 2023 er Helene Ugland viet stor oppmerksomhet.<ref>https://www.nrk.no/nordland/nils-gaup_-sulitjelma-er-en-nokkel-til-a-forsta-den-norske-samfunnsmodellen-1.16582550</ref>		I [[Nils Gaup]]s film "Sulis 1907" fra 2023 er Helene Ugland viet stor oppmerksomhet.<ref>https://www.nrk.no/nordland/nils-gaup_-sulitjelma-er-en-nokkel-til-a-forsta-den-norske-samfunnsmodellen-1.16582550</ref> Hun blir spilt av [[Alexandra Gjerpen]].

	== Fotnoter ==		== Fotnoter ==