Helga Eng - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: Teksterstatting – «http://da.digitalarkivet.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

2025-06-16T10:37:15Z

Teksterstatting – «http://da.digitalarkivet.no/ft/person/» til «https://www.digitalarkivet.no/»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jun. 2025 kl. 10:37
Linje 50:		Linje 50:
	*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/334/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]		*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49308/334/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1965/66]
	*Aftenposten 27. mai 1966: redaksjonell nekrolog over Helga Eng.		*Aftenposten 27. mai 1966: redaksjonell nekrolog over Helga Eng.
	*[~~http~~://da.digitalarkivet.no~~/ft/person~~/pf01036392138871 Folketellingen for Kristiania 1910]		*[https://www.digitalarkivet.no/pf01036392138871 Folketellingen for Kristiania 1910]

	==Eksterne lenker==		==Eksterne lenker==

Stigrp: /* Bosteder */

2024-07-22T06:01:49Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2024 kl. 06:01
Linje 23:		Linje 23:
	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	{{thumb\|Bregneveien 27 Oslo tegning.jpg\|Arkitekt [[Magnus Poulsson]]s tegning av Engs villa i [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27, oppført 1932, og hvor hun bodde resten av livet.\|type=Tegning\|[[Magnus Poulsson]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] (1932)}}		{{thumb\|Bregneveien 27 Oslo tegning.jpg\|Arkitekt [[Magnus Poulsson]]s tegning av Engs villa i [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27, oppført 1932, og hvor hun bodde resten av livet.\|type=Tegning\|[[Magnus Poulsson]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] (1932)}}
	Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]].		Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som ''lærerinde'' på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]].

	I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27 i [[Sogn hageby]]. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66.		I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27 i [[Sogn hageby]]. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66.

PaulVIF: /* Bosteder */

2023-09-29T19:55:15Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 19:55
Linje 22:		Linje 22:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	{{thumb\|Bregneveien 27 Oslo tegning.jpg\|~~Arkitektens~~ tegning av Engs villa i [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27, oppført 1932, og hvor hun bodde resten av livet.\|type=Tegning\|[[Magnus Poulsson]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] (1932)}}		{{thumb\|Bregneveien 27 Oslo tegning.jpg\|Arkitekt [[Magnus Poulsson]]s tegning av Engs villa i [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27, oppført 1932, og hvor hun bodde resten av livet.\|type=Tegning\|[[Magnus Poulsson]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] (1932)}}
	Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]].		Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]].

PaulVIF: /* Bosteder */

2023-09-29T19:51:49Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 19:51
Linje 22:		Linje 22:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	{{thumb\|Bregneveien 27 Oslo tegning.jpg\|Arkitektens tegning av Engs villa i [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27, oppført 1932, og hvor hun bodde resten av livet.\|type=Tegning\|[[Magnus Poulsson]]/[[Nasjonalmuseet]] (1932)}}		{{thumb\|Bregneveien 27 Oslo tegning.jpg\|Arkitektens tegning av Engs villa i [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27, oppført 1932, og hvor hun bodde resten av livet.\|type=Tegning\|[[Magnus Poulsson]]/[[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design\|Nasjonalmuseet]] (1932)}}
	Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]].		Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]].

PaulVIF: /* Bosteder */

2023-09-29T19:51:02Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. sep. 2023 kl. 19:51
Linje 22:		Linje 22:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
			{{thumb\|Bregneveien 27 Oslo tegning.jpg\|Arkitektens tegning av Engs villa i [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27, oppført 1932, og hvor hun bodde resten av livet.\|type=Tegning\|[[Magnus Poulsson]]/[[Nasjonalmuseet]] (1932)}}
	Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]].		Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]].

PaulVIF: /* Bosteder */

2023-09-26T19:43:32Z

Bosteder

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2023 kl. 19:43
Linje 22:		Linje 22:

	== Bosteder ==		== Bosteder ==
	Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved Lakkegata skole.		Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Helga Eng oppført som lærerinde på adressen [[Waldemar Thranes gate (Oslo)\|Waldemar Thranes gate]] 42, sammen med to av sine søstre, Johanne Elise og Anne Margrethe. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for Kristiania for 1918, da med tittelen dr. philos og lærerinne ved [[Lakkegata skole]].

	I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27 i Sogn hageby. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66.		I adresseboka for Oslo for 1934 er Helga Eng oppført på adressen [[Bregneveien (Oslo)\|Bregneveien]] 27 i [[Sogn hageby]]. Dette var en villa oppført for henne, tegnet av [[Magnus Poulsson]]. Den samme adressen er hun oppført med i adresseboka for 1965/66.

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==

PaulVIF på 30. jun. 2021 kl. 14:14

2021-06-30T14:14:01Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 14:14
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb ~~høyre~~\|Helga Eng foto.jpg\|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.\|Ukjent/Oslo Museum}}		<onlyinclude>{{thumb\|Helga Eng foto.jpg\|Helga Eng fotografert en gang mellom 1925 og 1935.\|Ukjent/Oslo Museum}}
	'''[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. </onlyinclude>		'''[[Helga Eng\|Helga Kristine Eng]]''' (født 31. mai 1875 i [[Rakkestad kommune\|Rakkestad]], død 26. mai 1966 i [[Oslo]]) var pedagog og psykolog, en pioner innen forskning på barns og ungdoms utvikling og læring. I 1913 ble hun den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge, som samtidig var den første norske doktorgraden på et psykologisk emne. Fra 1938 bygde Helga Eng som professor opp Pedagogisk forskningsinstitutt ved [[Universitetet i Oslo]]. </onlyinclude>

Linje 7:		Linje 7:

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Helga Eng Aftenposten 1913 doktorgrad.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 26. januar 1913: Utsnitt av omtale om at Helga Eng dagen før var kreert til dr. philos. i Kristiania.}}		{{thumb\|Helga Eng Aftenposten 1913 doktorgrad.JPG\|Faksimile fra Aftenposten 26. januar 1913: Utsnitt av omtale om at Helga Eng dagen før var kreert til dr. philos. i Kristiania.}}
	{{thumb ~~høyre~~\|Helga Engs hus Blindern 2015.jpg\|''Helga Engs hus'' ved Universitetet i Oslo på Blindern ble åpnet i 1994, del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet. \|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\|Helga Engs hus Blindern 2015.jpg\|''Helga Engs hus'' ved Universitetet i Oslo på Blindern ble åpnet i 1994, del av Det utdanningsvitenskapelige fakultet. \|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}
	Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet.		Helga Eng kom fra et hjem der alle barna etter hvert ble lærere. Hun tok høyere lærerprøve ved [[Asker seminar]] i 1895, og var først lærer i småskolen i Lier. Deretter var hun lærer ved Moss folkeskole fra 1897 til 1900, da hun fikk en stilling ved [[Lakkegata skole]] i Kristiania. Eng var ansatt i Osloskolen helt til 1935, men hadde fra 1916 av årlig permisjon for å drive annen virksomhet.

Linje 27:		Linje 27:

	== Ettermæle ==		== Ettermæle ==
	{{thumb ~~høyre~~\|Helga Eng gravminne Oslo.jpg\|Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}		{{thumb\|Helga Eng gravminne Oslo.jpg\|Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. \|[[Bruker:stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2015)}}

	I en redaksjonell nekrolog over Helga Eng i Aftenposten 27. mai 1966 ble hun beskrevet slik (utdrag):		I en redaksjonell nekrolog over Helga Eng i Aftenposten 27. mai 1966 ble hun beskrevet slik (utdrag):

Marianne Wiig: lenker

2021-06-30T13:18:45Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2021 kl. 13:18
Linje 4:		Linje 4:
	== Familie ==		== Familie ==

	<onlyinclude>Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker Hans Andersen Kirkeng (~~1838-1898~~) og Johanne Marie Sæves (~~1843-1886~~), og forble ugift.</onlyinclude>		<onlyinclude>Helga Eng var datter av lærer, kirkesanger og småbruker [[Hans Andersen Kirkeng (1838–1898)\|Hans Andersen Kirkeng]] (1838–1898) og [[Johanne Marie Sæves (1843–1886)\|Johanne Marie Sæves]] (1843–1886), og forble ugift.</onlyinclude>

	== Liv og virke ==		== Liv og virke ==

Stigrp: /* Ettermæle */

2021-05-25T20:18:48Z

Ettermæle

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2021 kl. 20:18
Linje 38:		Linje 38:

	Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.		Helga Eng er gravlagt i familiegrav på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo.

			''Se også artikkelen: [[De første norske kvinnene med doktorgrad]]''

	== Kilder ==		== Kilder ==

Stigrp: /* Liv og virke */ manglet et årstall

2019-10-29T12:15:00Z

Liv og virke: manglet et årstall

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. okt. 2019 kl. 12:15
Linje 13:		Linje 13:
	Helga Eng tok [[Middelskole\|middelskoleeksamen]] som privatist i 1897. I 1903 tok hun [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle.		Helga Eng tok [[Middelskole\|middelskoleeksamen]] som privatist i 1897. I 1903 tok hun [[examen artium]] ved [[Aars og Voss skole]] i Kristiania, deretter tok hun forberedende prøver ved universitetet. Hovedinteressefeltet hennes var psykologi, som på denne tiden var en del av filosofistudiet. Fordi det ikke var mulig å ta embetseksamen i psykologi i Norge, måtte hun ta doktorgraden. Hun reiste derfor til Tyskland og studerte 1909-1910 hos professor Ernst Meumann i Halle.

	Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge.		Etter oppholdet i Tyskland begynte Eng på sitt doktorgradsarbeid, som var en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Arbeidet ble utgitt 1912 under tittelen ''Abstrakte begreber i barnets tanke og tale. Psykologiske undersøkelser paa grundlag av iagttagelse og eksperimenter med skolebarn''. Hun ble kreert til dr. philos. ved [[universitetet i Kristiania]] 25. januar 1913. Eng var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne i Norge, og den tredje kvinnen som tok en doktorgrad i Norge.

	Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk.		Etter avlagt doktorgrad reiste Helge Eng igjen til Tyskland, hvor hun fortsatte sin forskning. Hun foretok også reiser i Tyskland, Italia, Nederland og Sveits, hvor hun traff kjente reformpedagoger som Jan Ligthart, Georg Kerchensteiner og Hugo Gaudig. Utenlandsoppholdet førte til boka ''Nutidspædagogik. Kunstpædagogik'', som kom ut 1918. I 1921 gav hun ut boken ''Barnets følelsesliv i sammenligning med den voksnes. En eksperimentel undersøkelse''. I 1926 utkom ''Barnetegning'', hennes kanskje mest kjente verk.