Helge Grønbeck (1907–1982) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Erstatter mal: Son leksikon 2002

2024-10-18T08:47:04Z

Robot: Erstatter mal: Son leksikon 2002

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 08:47
Linje 21:		Linje 21:
	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

	* {{Son leksikon 2002}}.		* Gudmundsen, Ivar (red.): ''Son leksikon = : Encyclopaedia Sonensis''. Utg. Vestby historielag. 2002. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2018032048011}}.
	* {{Hbr1-1\|pc00000003822516\|Helge Grønbeck}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000003822516\|Helge Grønbeck}}.
	* ''NS årbok''. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019082781055_001}}.		* ''NS årbok''. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019082781055_001}}.

Cnyborg på 18. okt. 2024 kl. 07:35

2024-10-18T07:35:19Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:35
Linje 5:		Linje 5:
	Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm (1892–1970)\|Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.		Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm (1892–1970)\|Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.

	Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)\|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)\|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004~~}}, s.~~ 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>		Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)\|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)\|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se Nordmenn i fangenskap 2004: 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>

	I 1949 starta Grønbeck sammen med [[Michael Sundt Gundersen]] og [[Dagfinn Gjessing]] opp [[Moss stempelfabrikk]] i [[Gudes gate (Moss)\|Gudes gate]] 1 i [[Moss]].<ref>«Firmaanmeldelser» i ''Norsk Lysingsblad'' 1949-02-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19490203_67_28_1}}.</ref>		I 1949 starta Grønbeck sammen med [[Michael Sundt Gundersen]] og [[Dagfinn Gjessing]] opp [[Moss stempelfabrikk]] i [[Gudes gate (Moss)\|Gudes gate]] 1 i [[Moss]].<ref>«Firmaanmeldelser» i ''Norsk Lysingsblad'' 1949-02-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19490203_67_28_1}}.</ref>
Linje 24:		Linje 24:
	* {{Hbr1-1\|pc00000003822516\|Helge Grønbeck}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000003822516\|Helge Grønbeck}}.
	* ''NS årbok''. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019082781055_001}}.		* ''NS årbok''. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019082781055_001}}.
			* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.

	{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}		{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}

Cnyborg på 3. mai 2024 kl. 10:52

2024-05-03T10:52:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 10:52
Linje 3:		Linje 3:
	Han var sønn av [[Isak Albert Grønbeck (1870–1924)\|Isak Albert Grønbeck]] (1870–1924) og [[Klara Emilie Grønbeck (f. 1870)\|Klara Emilie Grønbeck]] f. Andresen (f. 1870).		Han var sønn av [[Isak Albert Grønbeck (1870–1924)\|Isak Albert Grønbeck]] (1870–1924) og [[Klara Emilie Grønbeck (f. 1870)\|Klara Emilie Grønbeck]] f. Andresen (f. 1870).

	Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.		Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm (1892–1970)\|Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.

	Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)\|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)\|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004}}, s. 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>		Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)\|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)\|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004}}, s. 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>

Cnyborg på 3. mai 2024 kl. 10:52

2024-05-03T10:52:21Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2024 kl. 10:52
Linje 12:		Linje 12:

	{{startboks}}		{{startboks}}
	{{Verv \| Forgjenger= [[Johan Kristoffer Strøm]]\| Hva= [[Ordførere i Son\|Ordfører i Son]]\| Startår= [[1941]]\| Sluttår= [[1945]]\| Etterfølger= [[Johan Kristoffer Strøm]]}}		{{Verv \| Forgjenger= [[Johan Kristoffer Strøm]]\| Hva= [[Ordførere i Son\|Ordfører i Son]]\| Startår= [[1941]]\| Sluttår= [[1945]]\| Etterfølger= [[Johan Kristoffer Strøm (1892–1970)\|Johan Kristoffer Strøm]]}}
	{{sluttboks}}		{{sluttboks}}

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:07:07Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:07
Linje 5:		Linje 5:
	Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.		Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.

	Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)\|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)\|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004}}, s. 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>		Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)\|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)\|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004}}, s. 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>

	I 1949 starta Grønbeck sammen med [[Michael Sundt Gundersen]] og [[Dagfinn Gjessing]] opp [[Moss stempelfabrikk]] i [[Gudes gate (Moss)\|Gudes gate]] 1 i [[Moss]].<ref>«Firmaanmeldelser» i ''Norsk Lysingsblad'' 1949-02-03. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19490203_67_28_1}}.</ref>		I 1949 starta Grønbeck sammen med [[Michael Sundt Gundersen]] og [[Dagfinn Gjessing]] opp [[Moss stempelfabrikk]] i [[Gudes gate (Moss)\|Gudes gate]] 1 i [[Moss]].<ref>«Firmaanmeldelser» i ''Norsk Lysingsblad'' 1949-02-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19490203_67_28_1}}.</ref>

	I [[1957]] kjøpte han sammen med kona Vera [[Klubben i Soon]], der det ble holdt dans tre ganger i uken og middagsservering daglig. De drev Klubben frem til [[1969]].		I [[1957]] kjøpte han sammen med kona Vera [[Klubben i Soon]], der det ble holdt dans tre ganger i uken og middagsservering daglig. De drev Klubben frem til [[1969]].

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:13:26Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:13
Linje 26:		Linje 26:

	{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}		{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}
	[[~~kategori~~:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Vestby kommune]]		[[Kategori:Vestby kommune]]
	[[Kategori:Ordførere]]		[[Kategori:Ordførere]]

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 07:54

2023-06-02T07:54:22Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 07:54
Linje 1:		Linje 1:
	'''[[Helge Grønbeck (1907–1982)\|Helge Grønbeck]]''' (født [[1907]], død [[1982]]) var [[ordfører]] i [[Son]].		'''[[Helge Grønbeck (1907–1982)\|Helge Grønbeck]]''' (født 23. mai [[1907]], død 14. desember [[1982]]) var [[ordfører]] i [[Son]].

			Han var sønn av [[Isak Albert Grønbeck (1870–1924)\|Isak Albert Grønbeck]] (1870–1924) og [[Klara Emilie Grønbeck (f. 1870)\|Klara Emilie Grønbeck]] f. Andresen (f. 1870).

	Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.		Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.

Cnyborg på 2. jun. 2023 kl. 07:43

2023-06-02T07:43:34Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2023 kl. 07:43
Linje 21:		Linje 21:
	* {{Son leksikon 2002}}.		* {{Son leksikon 2002}}.
	* {{Hbr1-1\|pc00000003822516\|Helge Grønbeck}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000003822516\|Helge Grønbeck}}.
			* ''NS årbok''. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019082781055_001}}.

	{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}		{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}

Cnyborg: hbr

2021-09-17T07:31:29Z

hbr

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. sep. 2021 kl. 07:31
Linje 20:		Linje 20:

	* {{Son leksikon 2002}}.		* {{Son leksikon 2002}}.
			* {{Hbr1-1\|pc00000003822516\|Helge Grønbeck}}.

	{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}		{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}

Cnyborg på 28. feb. 2019 kl. 07:31

2019-02-28T07:31:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. feb. 2019 kl. 07:31
Linje 3:		Linje 3:
	Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.		Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.

	Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)\|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan ~~Jscobsen~~ som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)\|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004}}, s. 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>		Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)\|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)\|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004}}, s. 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>

	I 1949 starta Grønbeck sammen med [[Michael Sundt Gundersen]] og [[Dagfinn Gjessing]] opp [[Moss stempelfabrikk]] i [[Gudes gate (Moss)\|Gudes gate]] 1 i [[Moss]].<ref>«Firmaanmeldelser» i ''Norsk Lysingsblad'' 1949-02-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19490203_67_28_1}}.</ref>		I 1949 starta Grønbeck sammen med [[Michael Sundt Gundersen]] og [[Dagfinn Gjessing]] opp [[Moss stempelfabrikk]] i [[Gudes gate (Moss)\|Gudes gate]] 1 i [[Moss]].<ref>«Firmaanmeldelser» i ''Norsk Lysingsblad'' 1949-02-03. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19490203_67_28_1}}.</ref>

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2024 kl. 07:35
Linje 5:		Linje 5:
	Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm (1892–1970)\|Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.		Grønbeck ble [[poståpner]] i Son i [[1937]]. Da den lovlig valgte ordføreren, [[Johan Kristoffer Strøm (1892–1970)\|Johan Kristoffer Strøm]], ble avsatt i [[1941]] gikk Grønbeck inn som ordfører for [[Nasjonal Samling]]. Han ble avsatt ved krigens slutt i mai [[1945]], og Strøm kom tilbake frem til det kunne avholdes nyvalg. Grønbeck mistet også stillinga som poståpner.

	Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)\|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)\|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se {{Nordmenn i fangenskap 2004~~}}, s.~~ 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>		Under [[rettsoppgjøret]] ble han tiltalt for medlemsskap i NS fra sommeren 1940 til [[frigjøringa 1945\|frigjøringa]]. Det ble også nevnt i tiltalen at han var lagfører i Son, og at han som ordfører bevilga 1500 kroner til [[Den norske Legion]] og [[Frontkjemperkontoret]]. Videre ble han tiltalt for at han i mars 1942 sendte ei liste på ni navn til lederen for Stor-Oslos fylkesorganisasjon i NS, der han skrev at de ni hadde «jøssingmentalitet». Han anmeldte også skolebestyrer [[Ivar Gjertsen (skolestyrer)\|Ivar Gjertsen]] for NS-fiendtlig holdning sommeren 1942, og krevde at Gjertsen skulle fjernes fra sin stilling. I mai 1944 anmeldte han Jan Jacobsen som kommunistisk provokatør, noe som skal ha ført til at Jacobsen ble sikra i seks måneder.<ref>Det er usikkert hvem dette er. Den eneste med sammenfallende navn i ''Nordmenn i fangenskap'' er [[Jan Jakobsen (f. 1918)\|Jan Jakobsen]] fra Våler i Østfold, som ble arrestert høsten 1944. Våler er nabokommune til Vestby, så det kan ikke utelukkes at det er rett person. Se Nordmenn i fangenskap 2004: 348.</ref> Han var også tiltalt for å ha tjent 10 886 kroner som ordfører og bestyrer for [[Arbeidsformidlingen]]. Etter en rettssak som varte i to dager ble han i mai/juni 1946 dømt til straffarbeid i fire år, rettighetstap, tap av stillinga som poståpner og inndragning av 5886 kroner.<ref>«Soons nazistordfører» i ''Moss Avis'' 1946-06-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19460603_72_125_1}}.</ref>

	I 1949 starta Grønbeck sammen med [[Michael Sundt Gundersen]] og [[Dagfinn Gjessing]] opp [[Moss stempelfabrikk]] i [[Gudes gate (Moss)\|Gudes gate]] 1 i [[Moss]].<ref>«Firmaanmeldelser» i ''Norsk Lysingsblad'' 1949-02-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19490203_67_28_1}}.</ref>		I 1949 starta Grønbeck sammen med [[Michael Sundt Gundersen]] og [[Dagfinn Gjessing]] opp [[Moss stempelfabrikk]] i [[Gudes gate (Moss)\|Gudes gate]] 1 i [[Moss]].<ref>«Firmaanmeldelser» i ''Norsk Lysingsblad'' 1949-02-03. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19490203_67_28_1}}.</ref>
Linje 24:		Linje 24:
	* {{Hbr1-1\|pc00000003822516\|Helge Grønbeck}}.		* {{Hbr1-1\|pc00000003822516\|Helge Grønbeck}}.
	* ''NS årbok''. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019082781055_001}}.		* ''NS årbok''. 1942. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019082781055_001}}.
			* Ottosen, Kristian og Arne Knudsen: ''Nordmenn i fangenskap 1940–1945 : alfabetisk register''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 2004. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011111606073}}.

	{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}		{{DEFAULTSORT:Grønbeck, Helge}}