Helgerud (gård i Bærum) - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Legger til {{bm}}

2024-02-29T13:48:06Z

Robot: Legger til {{bm}}

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. feb. 2024 kl. 13:48
Linje 37:		Linje 37:
	Helgerud kalkovn lå der kalkbruddet til Brambani senere kom.		Helgerud kalkovn lå der kalkbruddet til Brambani senere kom.
	{{AB-leksikon}}		{{AB-leksikon}}
			{{bm}}

	[[Kategori:Bærum kommune]]		[[Kategori:Bærum kommune]]
	[[Kategori:Gjettum]]		[[Kategori:Gjettum]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Arbeidstjenesten]]		[[Kategori:Arbeidstjenesten]]

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

2024-01-11T12:19:54Z

Teksterstatting – «fylke = Viken» til «fylke = Akershus»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. jan. 2024 kl. 12:19
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Viken fylke\|Viken~~]]		\| fylke = [[Akershus]]
	\| gnr = 85		\| gnr = 85
	\| bnr =		\| bnr =

PaulVIF på 26. sep. 2020 kl. 09:18

2020-09-26T09:18:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 09:18
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Gjettum]]		[[Kategori:Gjettum]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
			[[Kategori:Arbeidstjenesten]]

PaulVIF på 26. sep. 2020 kl. 09:17

2020-09-26T09:17:59Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 09:17
Linje 28:		Linje 28:
	I 1828 hadde gården 30 mål innmark, og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer. Gården har vært mye på salg. [[Caspar Donato Brambani\|Donato Brambani]] kjøpte Helgerud i 1870 og utnyttet kalkåren på fjellryggen Johannesberg (85/5) til sin produksjon ved [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkfabrikken]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Han solgte gården etter få år.		I 1828 hadde gården 30 mål innmark, og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer. Gården har vært mye på salg. [[Caspar Donato Brambani\|Donato Brambani]] kjøpte Helgerud i 1870 og utnyttet kalkåren på fjellryggen Johannesberg (85/5) til sin produksjon ved [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkfabrikken]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Han solgte gården etter få år.

	I 1939 var gårdens areal 130 dekar, hvorav 75 dekar var egnet til jordbruk mens 55 dekar var barskog. Besetningen var 1 hest, 1 okse, 1 kvige og 2 kyr. Det ble dyrket 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 32 frukttrær og 45 bærbusker. Like før [[andre verdenskrig]] kjøpte [[Bærum kommune]] Helgerud gård av arvingene etter sogneprest [[Hjalmar Ahasverus Schelven Munthe-Kaas (1859–1904)\|Hjalmar Ahasverus Schelven Munthe-Kaas]] (1859–1904).		I 1939 var gårdens areal 130 dekar, hvorav 75 dekar var egnet til jordbruk mens 55 dekar var barskog. Besetningen var 1 hest, 1 okse, 1 kvige og 2 kyr. Det ble dyrket 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 32 frukttrær og 45 bærbusker.

			Like før [[andre verdenskrig]] kjøpte [[Bærum kommune]] Helgerud gård av arvingene etter sogneprest [[Hjalmar Ahasverus Schelven Munthe-Kaas (1859–1904)\|Hjalmar Ahasverus Schelven Munthe-Kaas]] (1859–1904). Under krigen organiserte [[Arbeidstjenesten]] gårdsarbeid på Helgerud.

	[[Helgerud kirke]] ble bygd i 1982 og gårdsbygningene ble samtidig revet. Gårdens jordvei er utparsellert til boliger.		[[Helgerud kirke]] ble bygd i 1982 og gårdsbygningene ble samtidig revet. Gårdens jordvei er utparsellert til boliger.

PaulVIF på 24. sep. 2020 kl. 11:04

2020-09-24T11:04:17Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 11:04
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
			{{thumb\|Helgerud Bærum revet.jpg\|Helgerud gård revet.\|[[Bærum bibliotek]]\|1982}}
	'''[[Helgerud (gård i Bærum)\|Helgerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 85. Gården var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[middelalderen]] mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] på «Flaten» på toppen av [[Evjebakkene]].		'''[[Helgerud (gård i Bærum)\|Helgerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 85. Gården var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[middelalderen]] mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] på «Flaten» på toppen av [[Evjebakkene]].

PaulVIF på 24. sep. 2020 kl. 09:42

2020-09-24T09:42:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 09:42
Linje 3:		Linje 3:
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = Helgerud		\| navn = Helgerud
	\| bilde =		\| bilde = Helgerud Bærum.jpg
	\| bildetekst =		\| bildetekst = Tunet på Helgerud{{byline\|[[Per P. Herdenberg]]/[[Bærum bibliotek]]\|1896}}
	\| altnavn =		\| altnavn =
	\| førstnevnt =		\| førstnevnt =

PaulVIF på 24. sep. 2020 kl. 07:40

2020-09-24T07:40:57Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 07:40
Linje 27:		Linje 27:
	I 1828 hadde gården 30 mål innmark, og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer. Gården har vært mye på salg. [[Caspar Donato Brambani\|Donato Brambani]] kjøpte Helgerud i 1870 og utnyttet kalkåren på fjellryggen Johannesberg (85/5) til sin produksjon ved [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkfabrikken]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Han solgte gården etter få år.		I 1828 hadde gården 30 mål innmark, og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer. Gården har vært mye på salg. [[Caspar Donato Brambani\|Donato Brambani]] kjøpte Helgerud i 1870 og utnyttet kalkåren på fjellryggen Johannesberg (85/5) til sin produksjon ved [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkfabrikken]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Han solgte gården etter få år.

	I 1939 var gårdens areal 130 dekar, hvorav 75 dekar var egnet til jordbruk mens 55 dekar var barskog. Besetningen var 1 hest, 1 okse, 1 kvige og 2 kyr. Det ble dyrket 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 32 frukttrær og 45 bærbusker. Like før [[andre verdenskrig]] kjøpte [[Bærum kommune]] Helgerud gård av sogneprest Munthe Kaas~~' arvinger~~.		I 1939 var gårdens areal 130 dekar, hvorav 75 dekar var egnet til jordbruk mens 55 dekar var barskog. Besetningen var 1 hest, 1 okse, 1 kvige og 2 kyr. Det ble dyrket 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 32 frukttrær og 45 bærbusker. Like før [[andre verdenskrig]] kjøpte [[Bærum kommune]] Helgerud gård av arvingene etter sogneprest [[Hjalmar Ahasverus Schelven Munthe-Kaas (1859–1904)\|Hjalmar Ahasverus Schelven Munthe-Kaas]] (1859–1904).

	[[Helgerud kirke]] ble bygd i 1982 og gårdsbygningene ble samtidig revet. Gårdens jordvei er utparsellert til boliger.		[[Helgerud kirke]] ble bygd i 1982 og gårdsbygningene ble samtidig revet. Gårdens jordvei er utparsellert til boliger.

PaulVIF på 24. sep. 2020 kl. 07:37

2020-09-24T07:37:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2020 kl. 07:37
Linje 27:		Linje 27:
	I 1828 hadde gården 30 mål innmark, og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer. Gården har vært mye på salg. [[Caspar Donato Brambani\|Donato Brambani]] kjøpte Helgerud i 1870 og utnyttet kalkåren på fjellryggen Johannesberg (85/5) til sin produksjon ved [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkfabrikken]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Han solgte gården etter få år.		I 1828 hadde gården 30 mål innmark, og en besetning på 1 hest, 4 kuer og 6 sauer. Gården har vært mye på salg. [[Caspar Donato Brambani\|Donato Brambani]] kjøpte Helgerud i 1870 og utnyttet kalkåren på fjellryggen Johannesberg (85/5) til sin produksjon ved [[Kalkbrenning i Asker og Bærum\|kalkfabrikken]] i [[Sandvika (Bærum)\|Sandvika]]. Han solgte gården etter få år.

	I 1939 var gårdens areal 130 dekar, hvorav 75 dekar var egnet til jordbruk mens 55 dekar var barskog. Besetningen var 1 hest, 1 okse, 1 kvige og 2 kyr. Det ble dyrket 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 32 frukttrær og 45 bærbusker. Like før [[andre verdenskrig]] kjøpte [[Bærum kommune]] Helgerud gård av sogneprest Munthe Kaas' arvinger. [[Helgerud kirke]] ble bygd i 1982. ~~Gården~~ er utparsellert til boliger.		I 1939 var gårdens areal 130 dekar, hvorav 75 dekar var egnet til jordbruk mens 55 dekar var barskog. Besetningen var 1 hest, 1 okse, 1 kvige og 2 kyr. Det ble dyrket 15 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 8 dekar poteter og 4 dekar fôrbete. I hagen var det 32 frukttrær og 45 bærbusker. Like før [[andre verdenskrig]] kjøpte [[Bærum kommune]] Helgerud gård av sogneprest Munthe Kaas' arvinger.

			[[Helgerud kirke]] ble bygd i 1982 og gårdsbygningene ble samtidig revet. Gårdens jordvei er utparsellert til boliger.

	== Helgerud kalkovn ==		== Helgerud kalkovn ==

Cnyborg: Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

2020-05-13T05:44:24Z

Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2020 kl. 05:44
Linje 12:		Linje 12:
	\| sokn =		\| sokn =
	\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]		\| kommune = [[Bærum kommune\|Bærum]]
	\| fylke = [[~~Akershus~~]]		\| fylke = [[Viken fylke\|Viken]]
	\| gnr = 85		\| gnr = 85
	\| bnr =		\| bnr =

Kallrustad på 24. okt. 2017 kl. 07:07

2017-10-24T07:07:54Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. okt. 2017 kl. 07:07
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[Helgerud (gård i Bærum)\|Helgerud]]''' er en ~~tidligere~~ [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 85. Gården var en fjerdingsgård ryddet i [[middelalderen]] mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] på «Flaten» på toppen av [[Evjebakkene]].		'''[[Helgerud (gård i Bærum)\|Helgerud]]''' er en [[matrikkelgård]] i [[Bærum kommune\|Bærum]] med gårdsnummer 85. Gården var en [[fjerdingsgård]] ryddet i [[middelalderen]] mellom [[Levre (gård i Bærum)\|Levre]] og [[Dønski (gård i Bærum)\|Dønski]] på «Flaten» på toppen av [[Evjebakkene]].

	Navnet kommer av mannsnavnet Helle, altså gården som Helle ryddet. På 1600-tallet var Helgerud [[krongods]], som ble kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] før den ble bondeeid. Kjøring av malm og jern for [[Bærums Verk]] var viktige inntektskilder for Helgerud.		Navnet kommer av mannsnavnet Helle, altså gården som Helle ryddet. På 1600-tallet var Helgerud [[krongods]], som ble kjøpt av [[Knut Frandsen (1624–1687)\|Knut Frandsen]] på [[Kjørbo (gård i Bærum)\|Kjørbo]] før den ble bondeeid. Kjøring av malm og jern for [[Bærums Verk]] var viktige inntektskilder for Helgerud.