<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Hellas</id>
	<title>Hellas - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Hellas"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;action=history"/>
	<updated>2026-05-03T18:37:01Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.39.4</generator>
	<entry>
		<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756238&amp;oldid=prev</id>
		<title>PaulVIF: /* Historie */</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756238&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-12-13T15:03:32Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span dir=&quot;auto&quot;&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Historie&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 15:03&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l23&quot;&gt;Linje 23:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 23:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Den greske sivilisasjonen oppsto omkring 1600 f.Kr., og fra omkring 800 f.Kr. fantes det et område bestående av en rekke bystater som var forent av språk og kultur. Dette området ble en del av romerriket, og deretter det bysantinske riket. Da Konstantinopel falt i 1453 var hele Hellas under osmansk kontroll. Grekerne ble dermed isolert fra Vest-Europa.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Den greske sivilisasjonen oppsto omkring 1600 f.Kr., og fra omkring 800 f.Kr. fantes det et område bestående av en rekke bystater som var forent av språk og kultur. Dette området ble en del av romerriket, og deretter det bysantinske riket. Da Konstantinopel falt i 1453 var hele Hellas under osmansk kontroll. Grekerne ble dermed isolert fra Vest-Europa.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;−&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;På 1800-tallet begynte en frigjøringskamp, som endte med at Hellas ble selvstendig fra Det osmanske riket i 1832. Forholdet til dette riket, og dets etterfølger Tyrkia, forblir anspent. Vestkysten av [[Lilleasia]] mot Egeerhavet var en del av Hellas fram til avslutningen av Den gresk-tyrkiske krig (1919-1922) da dette området ble erobret av den nye staten Tyrkia under Mustafa Kemal. &lt;del style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;De fleste &lt;/del&gt;grekere &lt;del style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;som bodde i dagens Tyrkia er fordrevet, særlig etter krigen i 1922&lt;/del&gt;, &lt;del style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;eller ble ramma av pogromer&lt;/del&gt;.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;På 1800-tallet begynte en frigjøringskamp, som endte med at Hellas ble selvstendig fra Det osmanske riket i 1832. Forholdet til dette riket, og dets etterfølger Tyrkia, forblir anspent. Vestkysten av [[Lilleasia]] mot Egeerhavet var en del av Hellas fram til avslutningen av Den gresk-tyrkiske krig (1919-1922) da dette området ble erobret av den nye staten Tyrkia under Mustafa Kemal.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-side-deleted&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt; &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-side-deleted&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;&lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;Rundt 1,3 millioner &lt;/ins&gt;grekere &lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;måtte forlate den nye republikken&lt;/ins&gt;, &lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;mens en halv million tyrkere dro motsatt vei&lt;/ins&gt;.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;I 1944 ble landet okkupert av tyskerne. Dette utløste en partisankrig, som etter krigens slutt gikk over i borgerkrig. Først i 1949 kunne demokratiet gjenopprettes. Både Hellas og Tyrkia kom inn i [[NATO]] i 1952. I 1967 tok en militærjunta, ofte kalt oberstene, makta i et kupp. De satt med makta til 1974, da Den tredje greske republikk ble oppretta og man fikk tilbake en demokratisk styreform. En folkeavstemning avgjorde at landet skulle være republikk, og kongefamilien kom dermed ikke tilbake til makta. Det er nære slektsbånd mellom det greske kongehuset og kongehusene i Danmark og Norge.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;I 1944 ble landet okkupert av tyskerne. Dette utløste en partisankrig, som etter krigens slutt gikk over i borgerkrig. Først i 1949 kunne demokratiet gjenopprettes. Både Hellas og Tyrkia kom inn i [[NATO]] i 1952. I 1967 tok en militærjunta, ofte kalt oberstene, makta i et kupp. De satt med makta til 1974, da Den tredje greske republikk ble oppretta og man fikk tilbake en demokratisk styreform. En folkeavstemning avgjorde at landet skulle være republikk, og kongefamilien kom dermed ikke tilbake til makta. Det er nære slektsbånd mellom det greske kongehuset og kongehusene i Danmark og Norge.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2756232:rev-2756238 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>PaulVIF</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756232&amp;oldid=prev</id>
		<title>PaulVIF: /* Hellas og Norge */</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756232&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-12-13T14:53:26Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span dir=&quot;auto&quot;&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Hellas og Norge&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 14:53&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l36&quot;&gt;Linje 36:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 36:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;[[Det norske institutt i Athen]] ligger under [[Universitetet i Bergen]]. Det tilbyr klassiske studier, og har stått bak en rekke arkeologiske utgravninger.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;[[Det norske institutt i Athen]] ligger under [[Universitetet i Bergen]]. Det tilbyr klassiske studier, og har stått bak en rekke arkeologiske utgravninger.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;−&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Per 2013 var det registert omkring 1300 personer født i Hellas som var bosatt i Norge. [[Norsk-grekere]] er altså en forholdsvis liten gruppe. Innvandring fra Hellas tok til i 1950-åra, og økte mellom 1967 og 1974 da militærjuntaen styrte landet. Langt flere reiste til Sverige, og en del av de som kom til Norge ankom via vårt naboland. Det ble danna en gresk-ortodoks menighet i Oslo i 1956, som kjøpte [[Maria Bebudelses kirke]] i 1987 og gikk dagens navn i &lt;del style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;1993&lt;/del&gt;.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Per 2013 var det registert omkring 1300 personer født i Hellas som var bosatt i Norge. [[Norsk-grekere]] er altså en forholdsvis liten gruppe. Innvandring fra Hellas tok til i 1950-åra, og økte mellom 1967 og 1974 da militærjuntaen styrte landet. Langt flere reiste til Sverige, og en del av de som kom til Norge ankom via vårt naboland. Det ble danna en gresk-ortodoks menighet i Oslo i 1956, som kjøpte [[Maria Bebudelses kirke]] i 1987 og gikk dagens navn i &lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;1992&lt;/ins&gt;.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;== Kilder og litteratur ==&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;== Kilder og litteratur ==&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2756231:rev-2756232 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>PaulVIF</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756231&amp;oldid=prev</id>
		<title>PaulVIF: /* Hellas og Norge */</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756231&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-12-13T14:53:06Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span dir=&quot;auto&quot;&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Hellas og Norge&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 14:53&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l36&quot;&gt;Linje 36:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 36:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;[[Det norske institutt i Athen]] ligger under [[Universitetet i Bergen]]. Det tilbyr klassiske studier, og har stått bak en rekke arkeologiske utgravninger.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;[[Det norske institutt i Athen]] ligger under [[Universitetet i Bergen]]. Det tilbyr klassiske studier, og har stått bak en rekke arkeologiske utgravninger.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;−&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Per 2013 var det registert omkring 1300 personer født i Hellas som var bosatt i Norge. [[Norsk-grekere]] er altså en forholdsvis liten gruppe. Innvandring fra Hellas tok til i 1950-åra, og økte mellom 1967 og 1974 da militærjuntaen styrte landet. Langt flere reiste til Sverige, og en del av de som kom til Norge ankom via vårt naboland. Det ble danna en gresk-ortodoks menighet i Oslo i 1956, som kjøpte [[Maria Bebudelses kirke]] i 1987.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Per 2013 var det registert omkring 1300 personer født i Hellas som var bosatt i Norge. [[Norsk-grekere]] er altså en forholdsvis liten gruppe. Innvandring fra Hellas tok til i 1950-åra, og økte mellom 1967 og 1974 da militærjuntaen styrte landet. Langt flere reiste til Sverige, og en del av de som kom til Norge ankom via vårt naboland. Det ble danna en gresk-ortodoks menighet i Oslo i 1956, som kjøpte [[Maria Bebudelses kirke]] i 1987 &lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;og gikk dagens navn i 1993&lt;/ins&gt;.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;== Kilder og litteratur ==&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;== Kilder og litteratur ==&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2756230:rev-2756231 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>PaulVIF</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756230&amp;oldid=prev</id>
		<title>PaulVIF: /* Historie */</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756230&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-12-13T14:51:09Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span dir=&quot;auto&quot;&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Historie&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 14:51&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l23&quot;&gt;Linje 23:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 23:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Den greske sivilisasjonen oppsto omkring 1600 f.Kr., og fra omkring 800 f.Kr. fantes det et område bestående av en rekke bystater som var forent av språk og kultur. Dette området ble en del av romerriket, og deretter det bysantinske riket. Da Konstantinopel falt i 1453 var hele Hellas under osmansk kontroll. Grekerne ble dermed isolert fra Vest-Europa.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Den greske sivilisasjonen oppsto omkring 1600 f.Kr., og fra omkring 800 f.Kr. fantes det et område bestående av en rekke bystater som var forent av språk og kultur. Dette området ble en del av romerriket, og deretter det bysantinske riket. Da Konstantinopel falt i 1453 var hele Hellas under osmansk kontroll. Grekerne ble dermed isolert fra Vest-Europa.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;−&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;På 1800-tallet begynte en frigjøringskamp, som endte med at Hellas ble selvstendig fra Det osmanske riket i 1832. Forholdet til dette riket, og dets etterfølger Tyrkia, forblir anspent. &lt;del style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;De fleste grekere som bodde på vestkysten &lt;/del&gt;av [[Lilleasia]] i dagens Tyrkia er fordrevet, særlig etter krigen i 1922, eller ble ramma av pogromer.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;På 1800-tallet begynte en frigjøringskamp, som endte med at Hellas ble selvstendig fra Det osmanske riket i 1832. Forholdet til dette riket, og dets etterfølger Tyrkia, forblir anspent. &lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;Vestkysten &lt;/ins&gt;av [[Lilleasia]] &lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;mot Egeerhavet var en del av Hellas fram til avslutningen av Den gresk-tyrkiske krig (1919-1922) da dette området ble erobret av den nye staten Tyrkia under Mustafa Kemal. De fleste grekere som bodde &lt;/ins&gt;i dagens Tyrkia er fordrevet, særlig etter krigen i 1922, eller ble ramma av pogromer.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;I 1944 ble landet okkupert av tyskerne. Dette utløste en partisankrig, som etter krigens slutt gikk over i borgerkrig. Først i 1949 kunne demokratiet gjenopprettes. Både Hellas og Tyrkia kom inn i [[NATO]] i 1952. I 1967 tok en militærjunta, ofte kalt oberstene, makta i et kupp. De satt med makta til 1974, da Den tredje greske republikk ble oppretta og man fikk tilbake en demokratisk styreform. En folkeavstemning avgjorde at landet skulle være republikk, og kongefamilien kom dermed ikke tilbake til makta. Det er nære slektsbånd mellom det greske kongehuset og kongehusene i Danmark og Norge.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;I 1944 ble landet okkupert av tyskerne. Dette utløste en partisankrig, som etter krigens slutt gikk over i borgerkrig. Først i 1949 kunne demokratiet gjenopprettes. Både Hellas og Tyrkia kom inn i [[NATO]] i 1952. I 1967 tok en militærjunta, ofte kalt oberstene, makta i et kupp. De satt med makta til 1974, da Den tredje greske republikk ble oppretta og man fikk tilbake en demokratisk styreform. En folkeavstemning avgjorde at landet skulle være republikk, og kongefamilien kom dermed ikke tilbake til makta. Det er nære slektsbånd mellom det greske kongehuset og kongehusene i Danmark og Norge.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>PaulVIF</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756228&amp;oldid=prev</id>
		<title>PaulVIF: /* Historie */</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756228&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-12-13T14:47:40Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span dir=&quot;auto&quot;&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Historie&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 14:47&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l23&quot;&gt;Linje 23:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 23:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Den greske sivilisasjonen oppsto omkring 1600 f.Kr., og fra omkring 800 f.Kr. fantes det et område bestående av en rekke bystater som var forent av språk og kultur. Dette området ble en del av romerriket, og deretter det bysantinske riket. Da Konstantinopel falt i 1453 var hele Hellas under osmansk kontroll. Grekerne ble dermed isolert fra Vest-Europa.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Den greske sivilisasjonen oppsto omkring 1600 f.Kr., og fra omkring 800 f.Kr. fantes det et område bestående av en rekke bystater som var forent av språk og kultur. Dette området ble en del av romerriket, og deretter det bysantinske riket. Da Konstantinopel falt i 1453 var hele Hellas under osmansk kontroll. Grekerne ble dermed isolert fra Vest-Europa.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;−&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;På 1800-tallet begynte en frigjøringskamp, som endte med at Hellas ble selvstendig fra Det osmanske riket i 1832. Forholdet til dette riket, og dets etterfølger Tyrkia, forblir anspent. De fleste grekere som bodde i dagens Tyrkia er fordrevet, eller ble ramma av pogromer.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;På 1800-tallet begynte en frigjøringskamp, som endte med at Hellas ble selvstendig fra Det osmanske riket i 1832. Forholdet til dette riket, og dets etterfølger Tyrkia, forblir anspent. De fleste grekere som bodde &lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;på vestkysten av [[Lilleasia]] &lt;/ins&gt;i dagens Tyrkia er fordrevet&lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;, særlig etter krigen i 1922&lt;/ins&gt;, eller ble ramma av pogromer.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;I 1944 ble landet okkupert av tyskerne. Dette utløste en partisankrig, som etter krigens slutt gikk over i borgerkrig. Først i 1949 kunne demokratiet gjenopprettes. Både Hellas og Tyrkia kom inn i [[NATO]] i 1952. I 1967 tok en militærjunta, ofte kalt oberstene, makta i et kupp. De satt med makta til 1974, da Den tredje greske republikk ble oppretta og man fikk tilbake en demokratisk styreform. En folkeavstemning avgjorde at landet skulle være republikk, og kongefamilien kom dermed ikke tilbake til makta. Det er nære slektsbånd mellom det greske kongehuset og kongehusene i Danmark og Norge.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;I 1944 ble landet okkupert av tyskerne. Dette utløste en partisankrig, som etter krigens slutt gikk over i borgerkrig. Først i 1949 kunne demokratiet gjenopprettes. Både Hellas og Tyrkia kom inn i [[NATO]] i 1952. I 1967 tok en militærjunta, ofte kalt oberstene, makta i et kupp. De satt med makta til 1974, da Den tredje greske republikk ble oppretta og man fikk tilbake en demokratisk styreform. En folkeavstemning avgjorde at landet skulle være republikk, og kongefamilien kom dermed ikke tilbake til makta. Det er nære slektsbånd mellom det greske kongehuset og kongehusene i Danmark og Norge.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;−&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Etter at Hellas kom inn i EU har det vært økonomisk vekst, men det har også vært flere økonomiske kriser. Landet har den sterkeste økonomien på Balkan, men ligger på 16. plass av de 27 EU-landene.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Etter at Hellas kom inn i EU har det vært økonomisk vekst, men det har også vært flere økonomiske kriser. Landet har den sterkeste økonomien på Balkan, men ligger på 16. plass av de 27 EU-landene.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;== Hellas og Norge ==&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;== Hellas og Norge ==&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>PaulVIF</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756227&amp;oldid=prev</id>
		<title>PaulVIF: /* Folk, språk og religion */</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2756227&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2025-12-13T14:43:42Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;span dir=&quot;auto&quot;&gt;&lt;span class=&quot;autocomment&quot;&gt;Folk, språk og religion&lt;/span&gt;&lt;/span&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. des. 2025 kl. 14:43&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l12&quot;&gt;Linje 12:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 12:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;== Folk, språk og religion ==&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;== Folk, språk og religion ==&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;−&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Per &lt;del style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;2021 &lt;/del&gt;var det omkring 10,&lt;del style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;5 &lt;/del&gt;millioner innbyggere i Hellas. Omkring en tredjedel bor i hovedstaden Athen, og hele 80 % bor i urbane områder. Folketallsveksten var på grunn av betydelig utvandring forholdsvis lav etter [[andre verdenskrig]], og har fortsatt å synke på 2000-tallet. I seinere år har det vært betydelig innvandring også, og Hellas er et viktig transittland for illegale migrasjon. Omkring en halv million mennesker antas å til enhver tid oppholde seg i Hellas uten tillatelse.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Per &lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;2024 &lt;/ins&gt;var det omkring 10,&lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;4 &lt;/ins&gt;millioner innbyggere i Hellas. Omkring en tredjedel bor i hovedstaden Athen, og hele 80 % bor i urbane områder. Folketallsveksten var på grunn av betydelig utvandring forholdsvis lav etter [[andre verdenskrig]], og har fortsatt å synke på 2000-tallet. I seinere år har det vært betydelig innvandring også, og Hellas er et viktig transittland for illegale migrasjon. Omkring en halv million mennesker antas å til enhver tid oppholde seg i Hellas uten tillatelse.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Det er ingen offisielle nasjonale minoriteter som har anerkjennelse fra greske myndigheter. Det finnes blant annet en albansk-gresk minoritet, men man skiller ikke mellom dem og andre greker. Det samme gjelder grekere med bakgrunn fra dagens Tyrkia.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Det er ingen offisielle nasjonale minoriteter som har anerkjennelse fra greske myndigheter. Det finnes blant annet en albansk-gresk minoritet, men man skiller ikke mellom dem og andre greker. Det samme gjelder grekere med bakgrunn fra dagens Tyrkia.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>PaulVIF</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2548622&amp;oldid=prev</id>
		<title>Cnyborg på 13. des. 2024 kl. 10:37</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2548622&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2024-12-13T10:37:12Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. des. 2024 kl. 10:37&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l25&quot;&gt;Linje 25:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 25:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;På 1800-tallet begynte en frigjøringskamp, som endte med at Hellas ble selvstendig fra Det osmanske riket i 1832. Forholdet til dette riket, og dets etterfølger Tyrkia, forblir anspent. De fleste grekere som bodde i dagens Tyrkia er fordrevet, eller ble ramma av pogromer.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;På 1800-tallet begynte en frigjøringskamp, som endte med at Hellas ble selvstendig fra Det osmanske riket i 1832. Forholdet til dette riket, og dets etterfølger Tyrkia, forblir anspent. De fleste grekere som bodde i dagens Tyrkia er fordrevet, eller ble ramma av pogromer.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;−&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;I 1944 ble landet okkupert av tyskerne. Dette utløste en partisankrig, som etter krigens slutt gikk over i borgerkrig. Først i 1949 kunne demokratiet gjenopprettes. I 1967 tok en militærjunta, ofte kalt oberstene, makta i et kupp. De satt med makta til 1974, da Den tredje greske republikk ble oppretta og man fikk tilbake en demokratisk styreform.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;I 1944 ble landet okkupert av tyskerne. Dette utløste en partisankrig, som etter krigens slutt gikk over i borgerkrig. Først i 1949 kunne demokratiet gjenopprettes&lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;. Både Hellas og Tyrkia kom inn i [[NATO]] i 1952&lt;/ins&gt;. I 1967 tok en militærjunta, ofte kalt oberstene, makta i et kupp. De satt med makta til 1974, da Den tredje greske republikk ble oppretta og man fikk tilbake en demokratisk styreform&lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;. En folkeavstemning avgjorde at landet skulle være republikk, og kongefamilien kom dermed ikke tilbake til makta. Det er nære slektsbånd mellom det greske kongehuset og kongehusene i Danmark og Norge&lt;/ins&gt;.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Etter at Hellas kom inn i EU har det vært økonomisk vekst, men det har også vært flere økonomiske kriser. Landet har den sterkeste økonomien på Balkan, men ligger på 16. plass av de 27 EU-landene.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Etter at Hellas kom inn i EU har det vært økonomisk vekst, men det har også vært flere økonomiske kriser. Landet har den sterkeste økonomien på Balkan, men ligger på 16. plass av de 27 EU-landene.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2548618:rev-2548622 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Cnyborg</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2548618&amp;oldid=prev</id>
		<title>Cnyborg på 13. des. 2024 kl. 10:35</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2548618&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2024-12-13T10:35:25Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. des. 2024 kl. 10:35&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l16&quot;&gt;Linje 16:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 16:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Det er ingen offisielle nasjonale minoriteter som har anerkjennelse fra greske myndigheter. Det finnes blant annet en albansk-gresk minoritet, men man skiller ikke mellom dem og andre greker. Det samme gjelder grekere med bakgrunn fra dagens Tyrkia.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Det er ingen offisielle nasjonale minoriteter som har anerkjennelse fra greske myndigheter. Det finnes blant annet en albansk-gresk minoritet, men man skiller ikke mellom dem og andre greker. Det samme gjelder grekere med bakgrunn fra dagens Tyrkia.  &lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;−&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #ffe49c; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Omkring 99 % av befolkninga har [[gresk]] som morsmål, og dette er eneste offisielle språk. I 1976 ble det gjennomført en større reform av språket, ved at den nygreske varianten dimotiki ble innført som offisiell form. En eldre, formell og konservativ form som ligger noe nærmere gammelgresk, brukes fortsatt i noen sammenhenger. Denne kalles katharevousa. Små minoriteter som snakker tyrkisk eller romani bevarer fortsatt disse språkene, men albansk, makedonsk og rumensk er i ferd med å forsvinne i Hellas. Det finnes en gresktalende minoritet i Sør-Italia. Det er også betydelige greske minoriteter i andre land, blant annet [[USA]] og [[Australia]].&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Omkring 99 % av befolkninga har [[gresk]] som morsmål, og dette er eneste offisielle språk. I 1976 ble det gjennomført en større reform av språket, ved at den nygreske varianten dimotiki ble innført som offisiell form. En eldre, formell og konservativ form som ligger noe nærmere gammelgresk, brukes fortsatt i noen sammenhenger. Denne kalles katharevousa. Små minoriteter som snakker tyrkisk eller romani bevarer fortsatt disse språkene, men albansk, makedonsk og rumensk er i ferd med å forsvinne i Hellas. Det finnes en gresktalende minoritet i Sør-Italia. Det er også betydelige greske minoriteter i andre land, blant annet [[USA]] og [[Australia]]&lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;. [[Kypros]] er delt mellom en gresktalende og en tyrkisktalende del&lt;/ins&gt;.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Omkring 90 % av befolkninga tilhører [[Ortodoks kristendom|den gresk-ortodokse kirke]]. Omkring 2 % er muslimer, de fleste av dem med tyrkisk bakgrunn. I underkant av 1 % er [[Den katolske kirke|katolikker]] og omkring 3 % tilhører mindre, kristne trossamfunn. Landet har full religionsfrihet, men staten omtaler den ortodokse kirka som dominerende i landet.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;Omkring 90 % av befolkninga tilhører [[Ortodoks kristendom|den gresk-ortodokse kirke]]. Omkring 2 % er muslimer, de fleste av dem med tyrkisk bakgrunn. I underkant av 1 % er [[Den katolske kirke|katolikker]] og omkring 3 % tilhører mindre, kristne trossamfunn. Landet har full religionsfrihet, men staten omtaler den ortodokse kirka som dominerende i landet.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Cnyborg</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2548617&amp;oldid=prev</id>
		<title>Cnyborg på 13. des. 2024 kl. 10:34</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2548617&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2024-12-13T10:34:42Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. des. 2024 kl. 10:34&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot; id=&quot;mw-diff-left-l35&quot;&gt;Linje 35:&lt;/td&gt;
&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-lineno&quot;&gt;Linje 35:&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;[[Det norske institutt i Athen]] ligger under [[Universitetet i Bergen]]. Det tilbyr klassiske studier, og har stått bak en rekke arkeologiske utgravninger.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;[[Det norske institutt i Athen]] ligger under [[Universitetet i Bergen]]. Det tilbyr klassiske studier, og har stått bak en rekke arkeologiske utgravninger.&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-side-deleted&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;&lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;&lt;/ins&gt;&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;2&quot; class=&quot;diff-side-deleted&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot; data-marker=&quot;+&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #a3d3ff; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;&lt;ins style=&quot;font-weight: bold; text-decoration: none;&quot;&gt;Per 2013 var det registert omkring 1300 personer født i Hellas som var bosatt i Norge. [[Norsk-grekere]] er altså en forholdsvis liten gruppe. Innvandring fra Hellas tok til i 1950-åra, og økte mellom 1967 og 1974 da militærjuntaen styrte landet. Langt flere reiste til Sverige, og en del av de som kom til Norge ankom via vårt naboland. Det ble danna en gresk-ortodoks menighet i Oslo i 1956, som kjøpte [[Maria Bebudelses kirke]] i 1987.&lt;/ins&gt;&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;br/&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;== Kilder og litteratur ==&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;td class=&quot;diff-marker&quot;&gt;&lt;/td&gt;&lt;td style=&quot;background-color: #f8f9fa; color: #202122; font-size: 88%; border-style: solid; border-width: 1px 1px 1px 4px; border-radius: 0.33em; border-color: #eaecf0; vertical-align: top; white-space: pre-wrap;&quot;&gt;&lt;div&gt;== Kilder og litteratur ==&lt;/div&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;!-- diff cache key mediawiki-mw_:diff::1.12:old-2548615:rev-2548617 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Cnyborg</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2548615&amp;oldid=prev</id>
		<title>Cnyborg: Ny side: {{Thumb|Nobels gate 45 i Oslo.JPG|Den greske ambassaden i Oslo, med det greske flagget og EU-flagget.|Chris Nyborg|2013}}  &#039;&#039;&#039;Hellas&#039;&#039;&#039; er en republikk på Balkan, som grenser til Albania. Nord-Makedonia, Bulgaria og Tyrkia, samt til Egeerhavet, Det joniske hav og Middelhavet. De greske bystatene i antikken har satt et uutslettelig preg på Europa og verden, men i 168 f.Kr. ble området erobra av romerne, og det var ikke før i 1832 at Hellas ble en selvstendig…</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Hellas&amp;diff=2548615&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2024-12-13T10:31:19Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Ny side: {{Thumb|Nobels gate 45 i Oslo.JPG|Den greske ambassaden i Oslo, med det greske flagget og EU-flagget.|Chris Nyborg|2013}}  &amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;&lt;a href=&quot;/wiki/Hellas&quot; title=&quot;Hellas&quot;&gt;Hellas&lt;/a&gt;&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er en republikk på Balkan, som grenser til &lt;a href=&quot;/wiki/Albania&quot; title=&quot;Albania&quot;&gt;Albania&lt;/a&gt;. &lt;a href=&quot;/index.php?title=Nord-Makedonia&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;Nord-Makedonia (siden finnes ikke)&quot;&gt;Nord-Makedonia&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;/index.php?title=Bulgaria&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;Bulgaria (siden finnes ikke)&quot;&gt;Bulgaria&lt;/a&gt; og &lt;a href=&quot;/index.php?title=Tyrkia&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;Tyrkia (siden finnes ikke)&quot;&gt;Tyrkia&lt;/a&gt;, samt til Egeerhavet, Det joniske hav og Middelhavet. De greske bystatene i antikken har satt et uutslettelig preg på Europa og verden, men i 168 f.Kr. ble området erobra av romerne, og det var ikke før i 1832 at Hellas ble en selvstendig…&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{Thumb|Nobels gate 45 i Oslo.JPG|Den greske ambassaden i Oslo, med det greske flagget og EU-flagget.|Chris Nyborg|2013}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;[[Hellas]]&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er en republikk på Balkan, som grenser til [[Albania]]. [[Nord-Makedonia]], [[Bulgaria]] og [[Tyrkia]], samt til Egeerhavet, Det joniske hav og Middelhavet. De greske bystatene i antikken har satt et uutslettelig preg på Europa og verden, men i 168 f.Kr. ble området erobra av romerne, og det var ikke før i 1832 at Hellas ble en selvstendig stat etter å ha ligger under forskjellige varianter av romerriket og deretter [[det osmanske riket]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Navn ==&lt;br /&gt;
Det greske, formelle navnet er Ελληνική Δημοκρατία, &amp;#039;Elliniki Dimokratia&amp;#039;. Det siste leddet sammenfaller med &amp;#039;demokrati&amp;#039;, men på gresk brukes dette ordet med betydningen republikk, altså &amp;#039;Den hellenske republikk&amp;#039;. Den gammelgreske formen var Ἑλλάς, &amp;#039;Hellas&amp;#039;, mens den moderne kortformen er Ελλάδα, &amp;#039;Ellada&amp;#039;. &amp;#039;Ellas&amp;#039; brukes fortsatt i den konservative varianten av språket, katharevousa. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Norsk skiller seg fra andre språk ved at vi er de eneste utenom grekerne som omtaler landet som Hellas. Fram til 1932 var det norske navnet &amp;#039;Grekenland&amp;#039;. Dette kom inn i språket fra tysk via dansk, og det ble bestemt at vi skulle gå bort fra denne formen og i stedet velge en form som lå nær landets eget navn. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Geografi ==&lt;br /&gt;
Hellas består av en fastlandsdel, halvøya Peloponnes som siden Korintkanalen ble anlagt teknisk sett har blitt ei øy, samt et sted mellom 600 og 1400 øyer avhengig av hvordan man definerer det. Okring 200 øyer er bebodd. Den største, Kreta, er med 8340 kvadratkilometer den femte største øya i Middelhavet. Totalt areal er 131 957 kvadratkilometer.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Folk, språk og religion ==&lt;br /&gt;
Per 2021 var det omkring 10,5 millioner innbyggere i Hellas. Omkring en tredjedel bor i hovedstaden Athen, og hele 80 % bor i urbane områder. Folketallsveksten var på grunn av betydelig utvandring forholdsvis lav etter [[andre verdenskrig]], og har fortsatt å synke på 2000-tallet. I seinere år har det vært betydelig innvandring også, og Hellas er et viktig transittland for illegale migrasjon. Omkring en halv million mennesker antas å til enhver tid oppholde seg i Hellas uten tillatelse. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Det er ingen offisielle nasjonale minoriteter som har anerkjennelse fra greske myndigheter. Det finnes blant annet en albansk-gresk minoritet, men man skiller ikke mellom dem og andre greker. Det samme gjelder grekere med bakgrunn fra dagens Tyrkia. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Omkring 99 % av befolkninga har [[gresk]] som morsmål, og dette er eneste offisielle språk. I 1976 ble det gjennomført en større reform av språket, ved at den nygreske varianten dimotiki ble innført som offisiell form. En eldre, formell og konservativ form som ligger noe nærmere gammelgresk, brukes fortsatt i noen sammenhenger. Denne kalles katharevousa. Små minoriteter som snakker tyrkisk eller romani bevarer fortsatt disse språkene, men albansk, makedonsk og rumensk er i ferd med å forsvinne i Hellas. Det finnes en gresktalende minoritet i Sør-Italia. Det er også betydelige greske minoriteter i andre land, blant annet [[USA]] og [[Australia]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Omkring 90 % av befolkninga tilhører [[Ortodoks kristendom|den gresk-ortodokse kirke]]. Omkring 2 % er muslimer, de fleste av dem med tyrkisk bakgrunn. I underkant av 1 % er [[Den katolske kirke|katolikker]] og omkring 3 % tilhører mindre, kristne trossamfunn. Landet har full religionsfrihet, men staten omtaler den ortodokse kirka som dominerende i landet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Historie ==&lt;br /&gt;
Den greske sivilisasjonen oppsto omkring 1600 f.Kr., og fra omkring 800 f.Kr. fantes det et område bestående av en rekke bystater som var forent av språk og kultur. Dette området ble en del av romerriket, og deretter det bysantinske riket. Da Konstantinopel falt i 1453 var hele Hellas under osmansk kontroll. Grekerne ble dermed isolert fra Vest-Europa.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
På 1800-tallet begynte en frigjøringskamp, som endte med at Hellas ble selvstendig fra Det osmanske riket i 1832. Forholdet til dette riket, og dets etterfølger Tyrkia, forblir anspent. De fleste grekere som bodde i dagens Tyrkia er fordrevet, eller ble ramma av pogromer. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I 1944 ble landet okkupert av tyskerne. Dette utløste en partisankrig, som etter krigens slutt gikk over i borgerkrig. Først i 1949 kunne demokratiet gjenopprettes. I 1967 tok en militærjunta, ofte kalt oberstene, makta i et kupp. De satt med makta til 1974, da Den tredje greske republikk ble oppretta og man fikk tilbake en demokratisk styreform. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Etter at Hellas kom inn i EU har det vært økonomisk vekst, men det har også vært flere økonomiske kriser. Landet har den sterkeste økonomien på Balkan, men ligger på 16. plass av de 27 EU-landene. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Hellas og Norge ==&lt;br /&gt;
Hellas og Norge har gjensidige ambassader i Oslo og Athen. [[Hellas&amp;#039; ambassade]] ligger i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 45. Fordi Hellas er et viktig reisemål for nordmenn, og også har en rekke viktige havner, er det hele åtte norske honorære konsulat i landet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Norge eksporterte i 2021 varer til en verdi av 6763 milliarder kroner til Hellas, mens importen beløp seg til 994 millioner. Oljefondet hadde på samme tid omkring 4,75 milliarder kroner investert i Hellas.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Det norske institutt i Athen]] ligger under [[Universitetet i Bergen]]. Det tilbyr klassiske studier, og har stått bak en rekke arkeologiske utgravninger.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Kilder og litteratur ==&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
* {{WP-lenke|Hellas|nb}}.&lt;br /&gt;
* [https://snl.no/Hellas Hellas] i &amp;#039;&amp;#039;Store norske leksikon&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Bm}}&lt;br /&gt;
[[Kategori:Hellas|  ]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>Cnyborg</name></author>
	</entry>
</feed>