Helle Thorvald Munch-Møller - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 27. jan. 2025 kl. 07:15

2025-01-27T07:15:04Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 27. jan. 2025 kl. 07:15
Linje 51:		Linje 51:
	==Referanser==		==Referanser==
	<references />		<references />

			== Kilder og litteratur ==

			* {{hbr1-1\|pd00000015445130\|Helle Thorvald Munch-Møller}}.

	{{DEFAULTSORT:Munch-Møller, Helle Thorvald}}		{{DEFAULTSORT:Munch-Møller, Helle Thorvald}}

Kallrustad: /* Østfold, familie- og yrkesliv */ korr.

2024-12-20T09:44:14Z

Østfold, familie- og yrkesliv: korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. des. 2024 kl. 09:44
Linje 30:		Linje 30:

	==Østfold, familie- og yrkesliv==		==Østfold, familie- og yrkesliv==
	25. juli 1912 gifta Helle seg med provisor [[Aagot Martine Olsen]]. ~~Bryllupseisen~~ gikk til Roma, og samme år begynte Helle som kommunelege i [[Rakkestad]] ~~i 1912~~. I 1913 ble [[Rakkestad sykepleieforening]] stifta, hvor Aagot satt i styret.<ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806067 Sett inn mal-lenke til riktig versjon av boka. s. 55] )</ref>		25. juli 1912 gifta Helle seg med provisor [[Aagot Martine Olsen]]. Bryllupsreisen gikk til Roma, og samme år begynte Helle som kommunelege i [[Rakkestad]]. I 1913 ble [[Rakkestad sykepleieforening]] stifta, hvor Aagot satt i styret.<ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806067 Sett inn mal-lenke til riktig versjon av boka. s. 55] )</ref>

	Fra 1915-1918 var Helle privatpraktiserende lege i Mysen. Fra 1918-1920 var han fastlønna lege i [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I 1920 slo familien seg ned i [[Degernes]], hvor Helle var kommunelege, og hvor de ble boende i 10 år. Her var Aagot leder av [[Degernes Sykepleieforening]]. <ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051404017 Herfra. Sett inn bedre lenker.]</ref>		Fra 1915-1918 var Helle privatpraktiserende lege i Mysen. Fra 1918-1920 var han fastlønna lege i [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I 1920 slo familien seg ned i [[Degernes]], hvor Helle var kommunelege, og hvor de ble boende i 10 år. Her var Aagot leder av [[Degernes Sykepleieforening]]. <ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051404017 Herfra. Sett inn bedre lenker.]</ref>

Stigrp: endrer dato-format til det som er mest vanlig her på wikien

2024-12-19T21:33:02Z

endrer dato-format til det som er mest vanlig her på wikien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. des. 2024 kl. 21:33
Linje 1:		Linje 1:
	[[Fil:Helle Møller.jpeg\|miniatyr\|Fra Norges Læger]]		[[Fil:Helle Møller.jpeg\|miniatyr\|Fra Norges Læger]]
	'''Helle Thorvald Munch-Møller''', vanligvis kalt '''Helle Møller''' (27.~~07.~~1872-14.~~05.~~1935) var lege. Han vokste opp i Kristiania, men virka mesteparten av sitt yrkesaktive liv i Østfold.		'''Helle Thorvald Munch-Møller''', vanligvis kalt '''Helle Møller''' (født 27. juli 1872, død 14. mai 1935) var lege. Han vokste opp i Kristiania, men virka mesteparten av sitt yrkesaktive liv i Østfold.

	Han var sønn av [[Thorvald Fredrik Owen Møller]] og [[Johanne Nathalia Munch]]. Han hadde lillesøstra [[Ingeborg Møller]]. 25. juli 1912 gifta han seg med provisor [[Aagot Martine Olsen]] fra Fredrikstad. De fikk barna [[Signe Møller Forsberg]] og [[Thorvald Munch-Møller]].		Han var sønn av [[Thorvald Fredrik Owen Møller]] og [[Johanne Nathalia Munch]]. Han hadde lillesøstra [[Ingeborg Møller]]. 25. juli 1912 gifta han seg med provisor [[Aagot Martine Olsen]] fra Fredrikstad. De fikk barna [[Signe Møller Forsberg]] og [[Thorvald Munch-Møller]].
Linje 30:		Linje 30:

	==Østfold, familie- og yrkesliv==		==Østfold, familie- og yrkesliv==
	25. ~~Juli~~ 1912 gifta Helle seg med provisor [[Aagot Martine Olsen]]. Bryllupseisen gikk til Roma, og samme år begynte Helle som kommunelege i [[Rakkestad]] i 1912. I 1913 ble [[Rakkestad sykepleieforening]] stifta, hvor Aagot satt i styret.<ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806067 Sett inn mal-lenke til riktig versjon av boka. s. 55] )</ref>		25. juli 1912 gifta Helle seg med provisor [[Aagot Martine Olsen]]. Bryllupseisen gikk til Roma, og samme år begynte Helle som kommunelege i [[Rakkestad]] i 1912. I 1913 ble [[Rakkestad sykepleieforening]] stifta, hvor Aagot satt i styret.<ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806067 Sett inn mal-lenke til riktig versjon av boka. s. 55] )</ref>

	Fra 1915-1918 var Helle privatpraktiserende lege i Mysen. Fra 1918-1920 var han fastlønna lege i [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I 1920 slo familien seg ned i [[Degernes]], hvor Helle var kommunelege, og hvor de ble boende i 10 år. Her var Aagot leder av [[Degernes Sykepleieforening]]. <ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051404017 Herfra. Sett inn bedre lenker.]</ref>		Fra 1915-1918 var Helle privatpraktiserende lege i Mysen. Fra 1918-1920 var han fastlønna lege i [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I 1920 slo familien seg ned i [[Degernes]], hvor Helle var kommunelege, og hvor de ble boende i 10 år. Her var Aagot leder av [[Degernes Sykepleieforening]]. <ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051404017 Herfra. Sett inn bedre lenker.]</ref>

Marthe Glad: flikk

2024-10-30T19:27:15Z

flikk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. okt. 2024 kl. 19:27
Linje 5:		Linje 5:

	== Oppvekst og barndom ==		== Oppvekst og barndom ==
	Helle vokste opp i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Da han var seks år gamml ble lillesøstra Ingeborg født. Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til [[Niels Collett Vogt]].<ref>Nils Collett Vogt, ''Fra gutt til mann'', Aschehoug, Oslo 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}</ref> [[Ludvig O. Ravensberg]] fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" <ref>Inger Alver Gløersen, ''Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg'', Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061804032}} Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.</ref>		Helle vokste opp i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "[[Frihedssæde]]". Da han var seks år gamml ble lillesøstra Ingeborg født. Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til [[Niels Collett Vogt]].<ref>Nils Collett Vogt, ''Fra gutt til mann'', Aschehoug, Oslo 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}</ref> [[Ludvig O. Ravensberg]] fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" <ref>Inger Alver Gløersen, ''Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg'', Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061804032}} Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.</ref>

	Helle begynte i første [[middelskole]]-klasse på [[Oslo katedralskole]] i 1882, da han var ti år. De første tre åra gikk han i klasse med fetteren sin, [[Edvard Herman Sibbern Møller]]. På katedralskolen gikk Helle latinlinja, og avla middelskoleeksamen med karakter ''Meget godt'' i 1888, og artium i 1890 til karakter ''Godt''.<ref>{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052606011}}</ref>		Helle begynte i første [[middelskole]]-klasse på [[Oslo katedralskole]] i 1882, da han var ti år. De første tre åra gikk han i klasse med fetteren sin, [[Edvard Herman Sibbern Møller]]. På katedralskolen gikk Helle latinlinja, og avla middelskoleeksamen med karakter ''Meget godt'' i 1888, og artium i 1890 til karakter ''Godt''.<ref>{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052606011}}</ref>

	~~Foreldrenes ekteskap var ulykkelig~~. Faren drakk~~. I~~ ungdommen ~~hadde han~~ vært kjent for å fortelle store historier med lav sannhetsgehalt~~, men som~~ voksen hadde han kraftige raserianfall. Til slutt ble en fare for omgivelsene sine og måtte flytte inn på [[Gaustad sykehus]]. Også ~~mora~~ slet med angst og depresjon. Etter at faren døde på Gaustad i 1879, da Helle var sju, og Ingeborg bare ett år gammel, ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at de som barn mest forholdt seg til barnepiken Maja.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>[[Fil:Katedralskolen V middel latinlinje våren 1887.jpeg\|miniatyr\|Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.]] Til tross for at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:		Helle vokste ikke opp i noe harmonisk hjem. Faren drakk, og hadde alt fra ungdommen av vært kjent for å fortelle store historier med lav sannhetsgehalt. Som voksen hadde han kraftige raserianfall. Til slutt ble en fare for omgivelsene sine og måtte flytte inn på [[Gaustad sykehus]]. Også Helles mor, Nathalie, slet med angst og depresjon. Etter at faren døde på Gaustad i 1879, da Helle var sju, og Ingeborg bare ett år gammel, ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at de som barn mest forholdt seg til barnepiken Maja.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>[[Fil:Katedralskolen V middel latinlinje våren 1887.jpeg\|miniatyr\|Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.]] Til tross for at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:
	<blockquote>Noen jevnaldrende å leke med hadde jeg ikke og savnet det visst heller ikke (...) Min egen fantasi skaffet mig underholdning nok, og min kjære og høyt beundrede syv år eldre bror sørget stadig for at den ikke sovnet. Fra jeg var et par år leste han for mig eller fortalte en mengde sagn og eventyr. Eftersom han selv satte til livs riddersagn, 1001 natt, Grimm, Asbjørnsen og meget annet, lot han det straks gli over i mig i forkortet, men potensert form. Og han nød virkningene av sin fortellerkunst i den skrekk og den salighet jeg stadig levde i. Hele huset var befolket med nisser, troll, spøkelser og andre usynlige vesner fra Helles uuttømmelige heholdning.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref></blockquote>		<blockquote>Noen jevnaldrende å leke med hadde jeg ikke og savnet det visst heller ikke (...) Min egen fantasi skaffet mig underholdning nok, og min kjære og høyt beundrede syv år eldre bror sørget stadig for at den ikke sovnet. Fra jeg var et par år leste han for mig eller fortalte en mengde sagn og eventyr. Eftersom han selv satte til livs riddersagn, 1001 natt, Grimm, Asbjørnsen og meget annet, lot han det straks gli over i mig i forkortet, men potensert form. Og han nød virkningene av sin fortellerkunst i den skrekk og den salighet jeg stadig levde i. Hele huset var befolket med nisser, troll, spøkelser og andre usynlige vesner fra Helles uuttømmelige heholdning.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref></blockquote>
	Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.		Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Bokhylla

2024-03-07T10:32:44Z

Robot: Endrer mal: Bokhylla

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mar. 2024 kl. 10:32
Linje 16:		Linje 16:

	== Militæret ==		== Militæret ==
	Helle var vernepliktig sekondløytnant i Marinens sanitet. 16. juni 1898 begynte han tjenesten på eksercerskipet Kong Sverre.<ref>Norsk militært tidsskrift (trykt utg.). 1898 Vol. 68 Nr. 6 {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011680006_006}}</ref>		Helle var vernepliktig sekondløytnant i Marinens sanitet. 16. juni 1898 begynte han tjenesten på eksercerskipet Kong Sverre.<ref>Norsk militært tidsskrift (trykt utg.). 1898 Vol. 68 Nr. 6 {{Nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011680006_006}}</ref>

	==Utdanning og tidlig praksis==		==Utdanning og tidlig praksis==
	Mens Helle studerte, fra 1890-1896, bodde han på [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo]].<ref>Alf Kinge. Studenterhjemmet 1875-1950. Eget forlag, 1950. {{~~Bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008042204175}}</ref> I 1891 avla han Examen Philosophicum med karakter [[Laudabilis]]. Før han avla medisinsk eksamen utførte han vernepliktig millitærtjeneste. I 1897 var han vernepliktig [[Sekondløytnant\|sekondløitnant]] i marinens sanitet. Han fikk karakter [[Haud illaudabilis]] på medisinsk eksamen i 1899.<ref>Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071081043_001}}</ref>		Mens Helle studerte, fra 1890-1896, bodde han på [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo]].<ref>Alf Kinge. Studenterhjemmet 1875-1950. Eget forlag, 1950. {{Nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008042204175}}</ref> I 1891 avla han Examen Philosophicum med karakter [[Laudabilis]]. Før han avla medisinsk eksamen utførte han vernepliktig millitærtjeneste. I 1897 var han vernepliktig [[Sekondløytnant\|sekondløitnant]] i marinens sanitet. Han fikk karakter [[Haud illaudabilis]] på medisinsk eksamen i 1899.<ref>Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071081043_001}}</ref>

	I 1900 bodde han i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] som kandidat ved [[Rikshospitalet]]<nowiki/>s kirurgiske avdeling. Her var han i fire måneder ved avdeling A og fire måneder ved avdeling B.		I 1900 bodde han i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] som kandidat ved [[Rikshospitalet]]<nowiki/>s kirurgiske avdeling. Her var han i fire måneder ved avdeling A og fire måneder ved avdeling B.

Cnyborg: Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

2023-11-30T10:07:13Z

Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|»

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:11:01Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:11
Linje 56:		Linje 56:
	[[Kategori:Leger]]		[[Kategori:Leger]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[~~kategori~~:Rakkestad kommune]]		[[Kategori:Rakkestad kommune]]
	[[~~kategori~~:Fødsler i 1872]]		[[Kategori:Fødsler i 1872]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1935]]		[[Kategori:Dødsfall i 1935]]
	{{bm}}		{{bm}}

Marthe Glad: glemte å lagre på fredag ettermiddag - spent på om endringene ligger der!

2022-09-12T07:23:03Z

glemte å lagre på fredag ettermiddag - spent på om endringene ligger der!

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. sep. 2022 kl. 07:23
Linje 7:		Linje 7:
	Helle vokste opp i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Da han var seks år gamml ble lillesøstra Ingeborg født. Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til [[Niels Collett Vogt]].<ref>Nils Collett Vogt, ''Fra gutt til mann'', Aschehoug, Oslo 1932. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}</ref> [[Ludvig O. Ravensberg]] fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" <ref>Inger Alver Gløersen, ''Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg'', Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061804032}} Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.</ref>		Helle vokste opp i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Da han var seks år gamml ble lillesøstra Ingeborg født. Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til [[Niels Collett Vogt]].<ref>Nils Collett Vogt, ''Fra gutt til mann'', Aschehoug, Oslo 1932. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}</ref> [[Ludvig O. Ravensberg]] fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" <ref>Inger Alver Gløersen, ''Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg'', Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061804032}} Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.</ref>

	Helle begynte i første [[middelskole]]-klasse på [[Oslo katedralskole]] i 1882, da han var ti år. De første tre åra gikk han i klasse med fetteren sin, [[Edvard Herman Sibbern Møller]]. På katedralskolen gikk ~~han~~ latinlinja.		Helle begynte i første [[middelskole]]-klasse på [[Oslo katedralskole]] i 1882, da han var ti år. De første tre åra gikk han i klasse med fetteren sin, [[Edvard Herman Sibbern Møller]]. På katedralskolen gikk Helle latinlinja, og avla middelskoleeksamen med karakter ''Meget godt'' i 1888, og artium i 1890 til karakter ''Godt''.<ref>{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014052606011}}</ref>

	~~Helle~~ avla middelskoleeksamen ~~ved [[Oslo katedralskole]]~~ i 1888, og artium i 1890 til karakter ''Godt''.<ref>{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014052606011}}</ref>


	Foreldrenes ekteskap var ulykkelig. Faren drakk. I ungdommen hadde han vært kjent for å fortelle store historier med lav sannhetsgehalt, men som voksen hadde han kraftige raserianfall. Til slutt ble en fare for omgivelsene sine og måtte flytte inn på [[Gaustad sykehus]]. Også mora slet med angst og depresjon. Etter at faren døde på Gaustad i 1879, da Helle var sju, og Ingeborg bare ett år gammel, ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at de som barn mest forholdt seg til barnepiken Maja.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>[[Fil:Katedralskolen V middel latinlinje våren 1887.jpeg\|miniatyr\|Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.]] Til tross for at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:		Foreldrenes ekteskap var ulykkelig. Faren drakk. I ungdommen hadde han vært kjent for å fortelle store historier med lav sannhetsgehalt, men som voksen hadde han kraftige raserianfall. Til slutt ble en fare for omgivelsene sine og måtte flytte inn på [[Gaustad sykehus]]. Også mora slet med angst og depresjon. Etter at faren døde på Gaustad i 1879, da Helle var sju, og Ingeborg bare ett år gammel, ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at de som barn mest forholdt seg til barnepiken Maja.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>[[Fil:Katedralskolen V middel latinlinje våren 1887.jpeg\|miniatyr\|Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.]] Til tross for at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:
Linje 16:		Linje 13:
	Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.		Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.

	Da Nathalie til sist verken var i stand til å ta seg av barna eller styre husholdningen, ble også hun innlagt på sykehus. På dette tidspunktet ble søsknene skilt fra hverandre. Helle ble satt i pensjon hos en overlærerfamilie, mens Ingeborg ble boende hos en velstående onkel og tante ved Drammen.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 213 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>		Da Nathalie til sist verken var i stand til å ta seg av barna eller styre husholdningen, ble også hun innlagt på sykehus. På dette tidspunktet ble søsknene skilt fra hverandre. Helle ble satt i pensjon hos en overlærerfamilie, mens Ingeborg ble boende hos en velstående onkel og tante ved Drammen.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 213 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>




			== Militæret ==
			Helle var vernepliktig sekondløytnant i Marinens sanitet. 16. juni 1898 begynte han tjenesten på eksercerskipet Kong Sverre.<ref>Norsk militært tidsskrift (trykt utg.). 1898 Vol. 68 Nr. 6 {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2015011680006_006}}</ref>

	==Utdanning og tidlig praksis==		==Utdanning og tidlig praksis==

Marthe Glad: noe har frøset, lagrer for å se om det blir bedre da

2022-09-09T12:04:56Z

noe har frøset, lagrer for å se om det blir bedre da

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. sep. 2022 kl. 12:04
Linje 5:		Linje 5:

	== Oppvekst og barndom ==		== Oppvekst og barndom ==
	Helle vokste opp i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til Niels Collett Vogt.<ref>Nils Collett Vogt, ''Fra gutt til mann'', Aschehoug, Oslo 1932. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}</ref> [[Ludvig O. Ravensberg]] fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" <ref>Inger Alver Gløersen, ''Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg'', Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061804032}} Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.</ref>		Helle vokste opp i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Da han var seks år gamml ble lillesøstra Ingeborg født. Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til [[Niels Collett Vogt]].<ref>Nils Collett Vogt, ''Fra gutt til mann'', Aschehoug, Oslo 1932. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}</ref> [[Ludvig O. Ravensberg]] fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" <ref>Inger Alver Gløersen, ''Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg'', Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061804032}} Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.</ref>

	~~Foreldrenes ekteskap~~ var ~~ulykkelig~~. ~~Faren drakk og begge foreldrene slet psykisk. Faren utvikla stadig kraftigere raserianfall til~~ han i ~~til slutt ble en fare for omgivelsene sine og måtte flytte inn på~~ [[~~Gaustad sykehus~~]]. ~~Også mora slet med angst og depresjon, noe som prega Helles og Ingeborgs barndomshjem~~.		Helle begynte i første [[middelskole]]-klasse på [[Oslo katedralskole]] i 1882, da han var ti år. De første tre åra gikk han i klasse med fetteren sin, [[Edvard Herman Sibbern Møller]]. På katedralskolen gikk han latinlinja.

	~~Faren døde på Gaustad~~ i ~~1879, da Helle var sju~~, og ~~Ingeborg bare ett år gammel. Etter dette ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade~~ i ~~sjøen. Ingeborg fortalte at de som barn mest forholdt seg~~ til ~~barnepiken Maja.<ref>Terje Christensen,~~ ''~~En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge~~''. ~~Antropos 2008. Side 210-211~~ {{bokhylla\|NBN:no-~~nb_digibok_2014091708040~~}}]</ref>		Helle avla middelskoleeksamen ved [[Oslo katedralskole]] i 1888, og artium i 1890 til karakter ''Godt''.<ref>{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014052606011}}</ref>

	[[Fil:Katedralskolen V middel latinlinje våren 1887.jpeg\|miniatyr\|Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.]] Til tross for at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:
			Foreldrenes ekteskap var ulykkelig. Faren drakk. I ungdommen hadde han vært kjent for å fortelle store historier med lav sannhetsgehalt, men som voksen hadde han kraftige raserianfall. Til slutt ble en fare for omgivelsene sine og måtte flytte inn på [[Gaustad sykehus]]. Også mora slet med angst og depresjon. Etter at faren døde på Gaustad i 1879, da Helle var sju, og Ingeborg bare ett år gammel, ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at de som barn mest forholdt seg til barnepiken Maja.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>[[Fil:Katedralskolen V middel latinlinje våren 1887.jpeg\|miniatyr\|Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.]] Til tross for at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:
	<blockquote>Noen jevnaldrende å leke med hadde jeg ikke og savnet det visst heller ikke (...) Min egen fantasi skaffet mig underholdning nok, og min kjære og høyt beundrede syv år eldre bror sørget stadig for at den ikke sovnet. Fra jeg var et par år leste han for mig eller fortalte en mengde sagn og eventyr. Eftersom han selv satte til livs riddersagn, 1001 natt, Grimm, Asbjørnsen og meget annet, lot han det straks gli over i mig i forkortet, men potensert form. Og han nød virkningene av sin fortellerkunst i den skrekk og den salighet jeg stadig levde i. Hele huset var befolket med nisser, troll, spøkelser og andre usynlige vesner fra Helles uuttømmelige heholdning.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref></blockquote>		<blockquote>Noen jevnaldrende å leke med hadde jeg ikke og savnet det visst heller ikke (...) Min egen fantasi skaffet mig underholdning nok, og min kjære og høyt beundrede syv år eldre bror sørget stadig for at den ikke sovnet. Fra jeg var et par år leste han for mig eller fortalte en mengde sagn og eventyr. Eftersom han selv satte til livs riddersagn, 1001 natt, Grimm, Asbjørnsen og meget annet, lot han det straks gli over i mig i forkortet, men potensert form. Og han nød virkningene av sin fortellerkunst i den skrekk og den salighet jeg stadig levde i. Hele huset var befolket med nisser, troll, spøkelser og andre usynlige vesner fra Helles uuttømmelige heholdning.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref></blockquote>
	Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.		Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.
Linje 17:		Linje 18:
	Da Nathalie til sist verken var i stand til å ta seg av barna eller styre husholdningen, ble også hun innlagt på sykehus. På dette tidspunktet ble søsknene skilt fra hverandre. Helle ble satt i pensjon hos en overlærerfamilie, mens Ingeborg ble boende hos en velstående onkel og tante ved Drammen.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 213 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>		Da Nathalie til sist verken var i stand til å ta seg av barna eller styre husholdningen, ble også hun innlagt på sykehus. På dette tidspunktet ble søsknene skilt fra hverandre. Helle ble satt i pensjon hos en overlærerfamilie, mens Ingeborg ble boende hos en velstående onkel og tante ved Drammen.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 213 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>

	~~Helle avla middelskoleeksamen ved [[Oslo katedralskole]] i 1888, og artium i 1890 til karakter ''Godt''.<ref>{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014052606011}}</ref>~~

	== Utdanning og tidlig praksis ==


			==Utdanning og tidlig praksis==
	Mens Helle studerte, fra 1890-1896, bodde han på [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo]].<ref>Alf Kinge. Studenterhjemmet 1875-1950. Eget forlag, 1950. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008042204175}}</ref> I 1891 avla han Examen Philosophicum med karakter [[Laudabilis]]. Før han avla medisinsk eksamen utførte han vernepliktig millitærtjeneste. I 1897 var han vernepliktig [[Sekondløytnant\|sekondløitnant]] i marinens sanitet. Han fikk karakter [[Haud illaudabilis]] på medisinsk eksamen i 1899.<ref>Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1899. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071081043_001}}</ref>		Mens Helle studerte, fra 1890-1896, bodde han på [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo]].<ref>Alf Kinge. Studenterhjemmet 1875-1950. Eget forlag, 1950. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008042204175}}</ref> I 1891 avla han Examen Philosophicum med karakter [[Laudabilis]]. Før han avla medisinsk eksamen utførte han vernepliktig millitærtjeneste. I 1897 var han vernepliktig [[Sekondløytnant\|sekondløitnant]] i marinens sanitet. Han fikk karakter [[Haud illaudabilis]] på medisinsk eksamen i 1899.<ref>Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1899. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071081043_001}}</ref>

Linje 30:		Linje 33:
	I 1911 ble han 2. assistentlege ved [[Gaustad_sykehus\|Gaustad asyl]], og senere samme år reiste han til [[Neevengaarden asyl]], hvor han var reservelege i ett og et halvt år.<ref>Nekrolog, morgenavisen 1935 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19350517_34_114_1}}</ref>. Etter dette var hans tid i psykiatrien over, men det er sannsynlig at arbeid i psykiatrien fortsatt var noe han ønska. Han søkte også om stilling som reservelege ved [[Eg asyl]] i april 1912.<ref>Morgenbladet, 24. april 1912.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120424_94_231_1}}</ref> Etter dette tilbrakte han resten av livet som allmenpraktiserende lege.		I 1911 ble han 2. assistentlege ved [[Gaustad_sykehus\|Gaustad asyl]], og senere samme år reiste han til [[Neevengaarden asyl]], hvor han var reservelege i ett og et halvt år.<ref>Nekrolog, morgenavisen 1935 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19350517_34_114_1}}</ref>. Etter dette var hans tid i psykiatrien over, men det er sannsynlig at arbeid i psykiatrien fortsatt var noe han ønska. Han søkte også om stilling som reservelege ved [[Eg asyl]] i april 1912.<ref>Morgenbladet, 24. april 1912.{{bokhylla\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120424_94_231_1}}</ref> Etter dette tilbrakte han resten av livet som allmenpraktiserende lege.

	== Østfold, familie- og yrkesliv ==		==Østfold, familie- og yrkesliv==
	25. Juli 1912 gifta Helle seg med provisor [[Aagot Martine Olsen]]. Bryllupseisen gikk til Roma, og samme år begynte Helle som kommunelege i [[Rakkestad]] i 1912. I 1913 ble [[Rakkestad sykepleieforening]] stifta, hvor Aagot satt i styret.<ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806067 Sett inn mal-lenke til riktig versjon av boka. s. 55] )</ref>		25. Juli 1912 gifta Helle seg med provisor [[Aagot Martine Olsen]]. Bryllupseisen gikk til Roma, og samme år begynte Helle som kommunelege i [[Rakkestad]] i 1912. I 1913 ble [[Rakkestad sykepleieforening]] stifta, hvor Aagot satt i styret.<ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806067 Sett inn mal-lenke til riktig versjon av boka. s. 55] )</ref>

Linje 37:		Linje 40:
	Helle og Aagot ble boende i indre Østfold fram til 1930, da familien flytta “for barnas skyld til Lisleby på grunn av skolegangen”. Helle var privatpraktiserende lege i Glemmen kommune til sin død i 1935.<ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040708077 studentene av 1890, s 107 - Lenke til riktig versjon av boka med riktig mal] )</ref>		Helle og Aagot ble boende i indre Østfold fram til 1930, da familien flytta “for barnas skyld til Lisleby på grunn av skolegangen”. Helle var privatpraktiserende lege i Glemmen kommune til sin død i 1935.<ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040708077 studentene av 1890, s 107 - Lenke til riktig versjon av boka med riktig mal] )</ref>

	== Galleri ==		==Galleri==
	<gallery>		<gallery>
	Katedralskolen_v_middel_latinlinje_våren_1887_bakside.jpg\|Klassebilde bakside		Katedralskolen_v_middel_latinlinje_våren_1887_bakside.jpg\|Klassebilde bakside
Linje 44:		Linje 47:

	==Tekster i ''Tidsskrift for den norske legeforening''==		==Tekster i ''Tidsskrift for den norske legeforening''==
	* 1923, 514-6: “Fødselsregulering og sakkyndighet”.		*1923, 514-6: “Fødselsregulering og sakkyndighet”.
	* <nowiki>1926, 748-50: Lægerne kontra fødselsregulering. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183072_001}} 858-60: Enkelte indvendinger mot fødselsregulering. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183074_001}}</nowiki>		*<nowiki>1926, 748-50: Lægerne kontra fødselsregulering. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183072_001}} 858-60: Enkelte indvendinger mot fødselsregulering. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183074_001}}</nowiki>
	* 1931, 250-1: Fødselsregulering og socialøkonomi.		*1931, 250-1: Fødselsregulering og socialøkonomi.
	* 1931, 813-5. 954-5: Overbefolkning eller underbefolkning.		*1931, 813-5. 954-5: Overbefolkning eller underbefolkning.
	* 1932, 1486-7: Socialmedicin og socialøkonomi.		*1932, 1486-7: Socialmedicin og socialøkonomi.

	==Referanser==		==Referanser==

Marthe Glad: litt korrektur bare

2022-05-25T07:45:11Z

litt korrektur bare

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. nov. 2023 kl. 10:07
Linje 5:		Linje 5:

	== Oppvekst og barndom ==		== Oppvekst og barndom ==
	Helle vokste opp i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Da han var seks år gamml ble lillesøstra Ingeborg født. Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til [[Niels Collett Vogt]].<ref>Nils Collett Vogt, ''Fra gutt til mann'', Aschehoug, Oslo 1932. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}</ref> [[Ludvig O. Ravensberg]] fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" <ref>Inger Alver Gløersen, ''Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg'', Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2007061804032}} Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.</ref>		Helle vokste opp i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Da han var seks år gamml ble lillesøstra Ingeborg født. Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til [[Niels Collett Vogt]].<ref>Nils Collett Vogt, ''Fra gutt til mann'', Aschehoug, Oslo 1932. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}</ref> [[Ludvig O. Ravensberg]] fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" <ref>Inger Alver Gløersen, ''Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg'', Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007061804032}} Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.</ref>

	Helle begynte i første [[middelskole]]-klasse på [[Oslo katedralskole]] i 1882, da han var ti år. De første tre åra gikk han i klasse med fetteren sin, [[Edvard Herman Sibbern Møller]]. På katedralskolen gikk Helle latinlinja, og avla middelskoleeksamen med karakter ''Meget godt'' i 1888, og artium i 1890 til karakter ''Godt''.<ref>{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014052606011}}</ref>		Helle begynte i første [[middelskole]]-klasse på [[Oslo katedralskole]] i 1882, da han var ti år. De første tre åra gikk han i klasse med fetteren sin, [[Edvard Herman Sibbern Møller]]. På katedralskolen gikk Helle latinlinja, og avla middelskoleeksamen med karakter ''Meget godt'' i 1888, og artium i 1890 til karakter ''Godt''.<ref>{{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014052606011}}</ref>

	Foreldrenes ekteskap var ulykkelig. Faren drakk. I ungdommen hadde han vært kjent for å fortelle store historier med lav sannhetsgehalt, men som voksen hadde han kraftige raserianfall. Til slutt ble en fare for omgivelsene sine og måtte flytte inn på [[Gaustad sykehus]]. Også mora slet med angst og depresjon. Etter at faren døde på Gaustad i 1879, da Helle var sju, og Ingeborg bare ett år gammel, ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at de som barn mest forholdt seg til barnepiken Maja.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>[[Fil:Katedralskolen V middel latinlinje våren 1887.jpeg\|miniatyr\|Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.]] Til tross for at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:		Foreldrenes ekteskap var ulykkelig. Faren drakk. I ungdommen hadde han vært kjent for å fortelle store historier med lav sannhetsgehalt, men som voksen hadde han kraftige raserianfall. Til slutt ble en fare for omgivelsene sine og måtte flytte inn på [[Gaustad sykehus]]. Også mora slet med angst og depresjon. Etter at faren døde på Gaustad i 1879, da Helle var sju, og Ingeborg bare ett år gammel, ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at de som barn mest forholdt seg til barnepiken Maja.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>[[Fil:Katedralskolen V middel latinlinje våren 1887.jpeg\|miniatyr\|Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.]] Til tross for at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:
	<blockquote>Noen jevnaldrende å leke med hadde jeg ikke og savnet det visst heller ikke (...) Min egen fantasi skaffet mig underholdning nok, og min kjære og høyt beundrede syv år eldre bror sørget stadig for at den ikke sovnet. Fra jeg var et par år leste han for mig eller fortalte en mengde sagn og eventyr. Eftersom han selv satte til livs riddersagn, 1001 natt, Grimm, Asbjørnsen og meget annet, lot han det straks gli over i mig i forkortet, men potensert form. Og han nød virkningene av sin fortellerkunst i den skrekk og den salighet jeg stadig levde i. Hele huset var befolket med nisser, troll, spøkelser og andre usynlige vesner fra Helles uuttømmelige heholdning.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref></blockquote>		<blockquote>Noen jevnaldrende å leke med hadde jeg ikke og savnet det visst heller ikke (...) Min egen fantasi skaffet mig underholdning nok, og min kjære og høyt beundrede syv år eldre bror sørget stadig for at den ikke sovnet. Fra jeg var et par år leste han for mig eller fortalte en mengde sagn og eventyr. Eftersom han selv satte til livs riddersagn, 1001 natt, Grimm, Asbjørnsen og meget annet, lot han det straks gli over i mig i forkortet, men potensert form. Og han nød virkningene av sin fortellerkunst i den skrekk og den salighet jeg stadig levde i. Hele huset var befolket med nisser, troll, spøkelser og andre usynlige vesner fra Helles uuttømmelige heholdning.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref></blockquote>
	Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.		Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.

	Da Nathalie til sist verken var i stand til å ta seg av barna eller styre husholdningen, ble også hun innlagt på sykehus. På dette tidspunktet ble søsknene skilt fra hverandre. Helle ble satt i pensjon hos en overlærerfamilie, mens Ingeborg ble boende hos en velstående onkel og tante ved Drammen.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 213 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>		Da Nathalie til sist verken var i stand til å ta seg av barna eller styre husholdningen, ble også hun innlagt på sykehus. På dette tidspunktet ble søsknene skilt fra hverandre. Helle ble satt i pensjon hos en overlærerfamilie, mens Ingeborg ble boende hos en velstående onkel og tante ved Drammen.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 213 {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>

	== Militæret ==		== Militæret ==
Linje 19:		Linje 19:

	==Utdanning og tidlig praksis==		==Utdanning og tidlig praksis==
	Mens Helle studerte, fra 1890-1896, bodde han på [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo]].<ref>Alf Kinge. Studenterhjemmet 1875-1950. Eget forlag, 1950. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008042204175}}</ref> I 1891 avla han Examen Philosophicum med karakter [[Laudabilis]]. Før han avla medisinsk eksamen utførte han vernepliktig millitærtjeneste. I 1897 var han vernepliktig [[Sekondløytnant\|sekondløitnant]] i marinens sanitet. Han fikk karakter [[Haud illaudabilis]] på medisinsk eksamen i 1899.<ref>Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1899. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071081043_001}}</ref>		Mens Helle studerte, fra 1890-1896, bodde han på [[Studenterhjemmet i Underhaugsveien i Oslo]].<ref>Alf Kinge. Studenterhjemmet 1875-1950. Eget forlag, 1950. {{Bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008042204175}}</ref> I 1891 avla han Examen Philosophicum med karakter [[Laudabilis]]. Før han avla medisinsk eksamen utførte han vernepliktig millitærtjeneste. I 1897 var han vernepliktig [[Sekondløytnant\|sekondløitnant]] i marinens sanitet. Han fikk karakter [[Haud illaudabilis]] på medisinsk eksamen i 1899.<ref>Norsk Magazin for Lægevidenskaben 1899. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2014071081043_001}}</ref>

	I 1900 bodde han i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] som kandidat ved [[Rikshospitalet]]<nowiki/>s kirurgiske avdeling. Her var han i fire måneder ved avdeling A og fire måneder ved avdeling B.		I 1900 bodde han i [[Pilestredet (Oslo)\|Pilestredet]] som kandidat ved [[Rikshospitalet]]<nowiki/>s kirurgiske avdeling. Her var han i fire måneder ved avdeling A og fire måneder ved avdeling B.
Linje 27:		Linje 27:
	Senere flytta han tilbake til Kristiania. Her bodde han mens han forberedte seg på tannlegeeksamen, som han tok i 1909.		Senere flytta han tilbake til Kristiania. Her bodde han mens han forberedte seg på tannlegeeksamen, som han tok i 1909.

	I 1911 ble han 2. assistentlege ved [[Gaustad_sykehus\|Gaustad asyl]], og senere samme år reiste han til [[Neevengaarden asyl]], hvor han var reservelege i ett og et halvt år.<ref>Nekrolog, morgenavisen 1935 {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19350517_34_114_1}}</ref>. Etter dette var hans tid i psykiatrien over, men det er sannsynlig at arbeid i psykiatrien fortsatt var noe han ønska. Han søkte også om stilling som reservelege ved [[Eg asyl]] i april 1912.<ref>Morgenbladet, 24. april 1912.{{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120424_94_231_1}}</ref> Etter dette tilbrakte han resten av livet som allmenpraktiserende lege.		I 1911 ble han 2. assistentlege ved [[Gaustad_sykehus\|Gaustad asyl]], og senere samme år reiste han til [[Neevengaarden asyl]], hvor han var reservelege i ett og et halvt år.<ref>Nekrolog, morgenavisen 1935 {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenavisen_null_null_19350517_34_114_1}}</ref>. Etter dette var hans tid i psykiatrien over, men det er sannsynlig at arbeid i psykiatrien fortsatt var noe han ønska. Han søkte også om stilling som reservelege ved [[Eg asyl]] i april 1912.<ref>Morgenbladet, 24. april 1912.{{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19120424_94_231_1}}</ref> Etter dette tilbrakte han resten av livet som allmenpraktiserende lege.

	==Østfold, familie- og yrkesliv==		==Østfold, familie- og yrkesliv==
Linje 44:		Linje 44:
	==Tekster i ''Tidsskrift for den norske legeforening''==		==Tekster i ''Tidsskrift for den norske legeforening''==
	*1923, 514-6: “Fødselsregulering og sakkyndighet”.		*1923, 514-6: “Fødselsregulering og sakkyndighet”.
	*<nowiki>1926, 748-50: Lægerne kontra fødselsregulering. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183072_001}} 858-60: Enkelte indvendinger mot fødselsregulering. {{~~bokhylla~~\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183074_001}}</nowiki>		*<nowiki>1926, 748-50: Lægerne kontra fødselsregulering. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183072_001}} 858-60: Enkelte indvendinger mot fødselsregulering. {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021183074_001}}</nowiki>
	*1931, 250-1: Fødselsregulering og socialøkonomi.		*1931, 250-1: Fødselsregulering og socialøkonomi.
	*1931, 813-5. 954-5: Overbefolkning eller underbefolkning.		*1931, 813-5. 954-5: Overbefolkning eller underbefolkning.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. mai 2022 kl. 07:45
Linje 2:		Linje 2:
	'''Helle Thorvald Munch-Møller''', vanligvis kalt '''Helle Møller''' (27.07.1872-14.05.1935) var lege. Han vokste opp i Kristiania, men virka mesteparten av sitt yrkesaktive liv i Østfold.		'''Helle Thorvald Munch-Møller''', vanligvis kalt '''Helle Møller''' (27.07.1872-14.05.1935) var lege. Han vokste opp i Kristiania, men virka mesteparten av sitt yrkesaktive liv i Østfold.

	Han var sønn av [[Thorvald Fredrik Owen Møller]] og [[Johanne Nathalia Munch]]. 25. juli 1912 gifta han seg med [[Aagot Martine Olsen]] fra Fredrikstad. ~~Bror av [[Ingeborg Møller]] Far til~~ [[Signe Møller Forsberg]] og [[Thorvald Munch-Møller]].		Han var sønn av [[Thorvald Fredrik Owen Møller]] og [[Johanne Nathalia Munch]]. Han hadde lillesøstra [[Ingeborg Møller]]. 25. juli 1912 gifta han seg med provisor [[Aagot Martine Olsen]] fra Fredrikstad. De fikk barna [[Signe Møller Forsberg]] og [[Thorvald Munch-Møller]].

	== Oppvekst og barndom ==		== Oppvekst og barndom ==
	Helle vokste opp i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til Niels Collett Vogt.<ref>Nils Collett Vogt, ''Fra gutt til mann'', Aschehoug, Oslo 1932. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}</ref> [[Ludvig O. Ravensberg]] fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" <ref>Inger Alver Gløersen, ''Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg'', Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061804032}} Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.</ref>		Helle vokste opp i [[Oscars gate (Oslo)\|Oscars gate]] 1 i Kristiania, i det som hadde vært løkka "Frihedssæde". Miljøet blant barna i Homannsbyen er beskrevet av flere forfattere, blant annet i memoarene til Niels Collett Vogt.<ref>Nils Collett Vogt, ''Fra gutt til mann'', Aschehoug, Oslo 1932. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2008022704024}}</ref> [[Ludvig O. Ravensberg]] fortalte at "Homansbyen vrimlet av fiender. Det var livsfarlig for mig å gå dit til min halvfetter Helle Møller uten voksent selskap. Man skulle ellers ha blitt “gulvet" <ref>Inger Alver Gløersen, ''Mefisto i djævelklubben : boken om maleren Ravensberg'', Oslo, Gyldendal, 1958. Side 10. {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2007061804032}} Ravensberg nevner også Nils Collett Vogt, som tyder på at de var barn på omtrent samme tid.</ref>

	Foreldrenes ekteskap var ulykkelig. Faren drakk og begge foreldrene slet psykisk. Faren utvikla stadig kraftigere raserianfall til han i til slutt ble en fare for omgivelsene sine. Også mora slet med angst og depresjon, noe som prega Helles og Ingeborgs barndomshjem.		Foreldrenes ekteskap var ulykkelig. Faren drakk og begge foreldrene slet psykisk. Faren utvikla stadig kraftigere raserianfall til han i til slutt ble en fare for omgivelsene sine og måtte flytte inn på [[Gaustad sykehus]]. Også mora slet med angst og depresjon, noe som prega Helles og Ingeborgs barndomshjem.

	Faren døde på [[Gaustad ~~sykehus]]~~ i 1879, da Helle var sju, og ~~søstera~~ bare ett år gammel. Etter dette ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at ~~barna~~ mest forholdt seg til barnepiken Maja.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>		Faren døde på Gaustad i 1879, da Helle var sju, og Ingeborg bare ett år gammel. Etter dette ble Nathalies depresjon stadig tyngre. Oftest satt hun hensunket i tanker. I frykt for at det skulle skje barna noe turte hun blant annet ikke å la dem bade i sjøen. Ingeborg fortalte at de som barn mest forholdt seg til barnepiken Maja.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>

	[[Fil:Katedralskolen V middel latinlinje våren 1887.jpeg\|miniatyr\|Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.]] Da Nathalie til sist verken var i stand til å ta seg av barna eller styre husholdningen, ble også hun innlagt på sykehus. På dette tidspunktet ble søsknene skilt fra hverandre. Helle ble satt i pensjon hos en overlærerfamilie, mens Ingeborg ble boende hos en velstående onkel og tante ved Drammen.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 213 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>På tross at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:		[[Fil:Katedralskolen V middel latinlinje våren 1887.jpeg\|miniatyr\|Klassebilde. Helle står til høyre på bakerste rad. Kilde: Katedralskolens arkiv og bibliotek.]] Til tross for at det var seks-syv år mellom dem sto søsknene hverandre nære i barndommen. Ingeborg fortalte senere at:
	<blockquote>Noen jevnaldrende å leke med hadde jeg ikke og savnet det visst heller ikke (...) Min egen fantasi skaffet mig underholdning nok, og min kjære og høyt beundrede syv år eldre bror sørget stadig for at den ikke sovnet. Fra jeg var et par år leste han for mig eller fortalte en mengde sagn og eventyr. Eftersom han selv satte til livs riddersagn, 1001 natt, Grimm, Asbjørnsen og meget annet, lot han det straks gli over i mig i forkortet, men potensert form. Og han nød virkningene av sin fortellerkunst i den skrekk og den salighet jeg stadig levde i. Hele huset var befolket med nisser, troll, spøkelser og andre usynlige vesner fra Helles uuttømmelige heholdning.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref></blockquote>		<blockquote>Noen jevnaldrende å leke med hadde jeg ikke og savnet det visst heller ikke (...) Min egen fantasi skaffet mig underholdning nok, og min kjære og høyt beundrede syv år eldre bror sørget stadig for at den ikke sovnet. Fra jeg var et par år leste han for mig eller fortalte en mengde sagn og eventyr. Eftersom han selv satte til livs riddersagn, 1001 natt, Grimm, Asbjørnsen og meget annet, lot han det straks gli over i mig i forkortet, men potensert form. Og han nød virkningene av sin fortellerkunst i den skrekk og den salighet jeg stadig levde i. Hele huset var befolket med nisser, troll, spøkelser og andre usynlige vesner fra Helles uuttømmelige heholdning.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 210-211 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref></blockquote>
	Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.		Hun fortalte også at det var Helle som lærte henne å lese, at hun pugga latinske regler med ham og at de spilte sjakk sammen.

			Da Nathalie til sist verken var i stand til å ta seg av barna eller styre husholdningen, ble også hun innlagt på sykehus. På dette tidspunktet ble søsknene skilt fra hverandre. Helle ble satt i pensjon hos en overlærerfamilie, mens Ingeborg ble boende hos en velstående onkel og tante ved Drammen.<ref>Terje Christensen, ''En kulturimpuls slår rot: fra antroposofiens første tid i Norge''. Antropos 2008. Side 213 {{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014091708040}}]</ref>

	Helle avla middelskoleeksamen ved [[Oslo katedralskole]] i 1888, og artium i 1890 til karakter ''Godt''.<ref>{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014052606011}}</ref>		Helle avla middelskoleeksamen ved [[Oslo katedralskole]] i 1888, og artium i 1890 til karakter ''Godt''.<ref>{{bokhylla\|NBN:no-nb_digibok_2014052606011}}</ref>
Linje 29:		Linje 31:

	== Østfold, familie- og yrkesliv ==		== Østfold, familie- og yrkesliv ==
	25. Juli 1912 gifta Helle seg med ~~farmasøyt~~ [[Aagot Martine Olsen]]. Bryllupseisen gikk til Roma, og samme år begynte Helle som kommunelege i [[Rakkestad]] i 1912. I 1913 ble Rakkestad sykepleieforening stifta, hvor Aagot satt i styret.<ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806067 Sett inn mal-lenke til riktig versjon av boka. s. 55] )</ref>		25. Juli 1912 gifta Helle seg med provisor [[Aagot Martine Olsen]]. Bryllupseisen gikk til Roma, og samme år begynte Helle som kommunelege i [[Rakkestad]] i 1912. I 1913 ble [[Rakkestad sykepleieforening]] stifta, hvor Aagot satt i styret.<ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806067 Sett inn mal-lenke til riktig versjon av boka. s. 55] )</ref>

	Fra 1915-1918 var Helle privatpraktiserende lege i Mysen. Fra 1918-1920 var han fastlønna lege i [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I 1920 slo familien seg ned i [[Degernes]], hvor Helle var kommunelege, og hvor de ble boende i 10 år. Her var Aagot leder av [[Degernes Sykepleieforening]]. <ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051404017 Herfra. Sett inn bedre lenker.]</ref>		Fra 1915-1918 var Helle privatpraktiserende lege i Mysen. Fra 1918-1920 var han fastlønna lege i [[Austmarka (Kongsvinger)\|Austmarka]]. I 1920 slo familien seg ned i [[Degernes]], hvor Helle var kommunelege, og hvor de ble boende i 10 år. Her var Aagot leder av [[Degernes Sykepleieforening]]. <ref>( [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051404017 Herfra. Sett inn bedre lenker.]</ref>