Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253) - Sideversjonshistorikk

Marianne Wiig: se også slektshistorien

2024-07-04T12:50:05Z

se også slektshistorien

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jul. 2024 kl. 12:50
Linje 46:		Linje 46:

	Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i ''Hellemobotn''.		Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i ''Hellemobotn''.

			==Se også==

			* [[Slektshistorie for Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253)]]

	==Sluttnoter==		==Sluttnoter==

Marianne Wiig: just navn

2024-06-25T08:19:56Z

just navn

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jun. 2024 kl. 08:19
Linje 2:		Linje 2:
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =
	\| navn = ~~Hellmoboten~~ ([[lulesamisk]]: Vuodnabahta)		\| navn = Hellemobotten ([[lulesamisk]]: Vuodnabahta)
	\| bilde =		\| bilde =
	\| bildestr =		\| bildestr =
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	'''[[~~Hellmobotn~~ (Hamarøy gnr. 253)\|~~Hellmobotn~~]]''' er den innerste gården i [[Hellemofjorden\|Hellmofjorden]], [[Hamarøy kommune]]. Grensen i nord går mot gården ''Nordbukt'', i øst og sør mot statsskog, og i vest mot Hellmofjordens statsallmenning.		'''[[Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253)\|Hellemobotten]]''' er den innerste gården i [[Hellemofjorden\|Hellmofjorden]], [[Hamarøy kommune]]. Grensen i nord går mot gården ''Nordbukt'', i øst og sør mot statsskog, og i vest mot Hellmofjordens statsallmenning.

	Gårdsnavnet, som uttales ”hællmóbåtn”, kan trolig utledes fra det forhistoriske ”hallir” eller ”hallr”, som betyr stein.		Gårdsnavnet, som uttales ”hællmóbåtn”, kan trolig utledes fra det forhistoriske ”hallir” eller ”hallr”, som betyr stein.
Linje 27:		Linje 27:
	Jordsmonnet i ''Hellmobotn'' består av mineraljord, alt overveiende fra is- og elvemorener. Sandkornene er av meget variabel sortering og størrelse. Dette gir plassen lav til middels bonitet.		Jordsmonnet i ''Hellmobotn'' består av mineraljord, alt overveiende fra is- og elvemorener. Sandkornene er av meget variabel sortering og størrelse. Dette gir plassen lav til middels bonitet.

	== Hellmobotn i de eldste tider ==		==Hellmobotn i de eldste tider==
	Gården ''Hellmobotn ''har røtter som strekker seg langt tilbake i tida. Området innerst i Hellmofjorden var opp mot vår tid ikke skyldsatt, men hadde status som statsallmenning. Fra den eldste sjøsamiske tid antar man at de indre delene av Hellmofjorden ble benyttet som sommerbeite for hovedgården på Helland. Kilde-beskrivelsene fra denne perioden er naturlig nok svært marginal, men det har blitt registret fornminner på gården som vitner om at gården har vært benyttet. Man har blant annet funnet ei gravrøys fra middelalderen, og en heller fra etter-reformatorisk tid.		Gården ''Hellmobotn ''har røtter som strekker seg langt tilbake i tida. Området innerst i Hellmofjorden var opp mot vår tid ikke skyldsatt, men hadde status som statsallmenning. Fra den eldste sjøsamiske tid antar man at de indre delene av Hellmofjorden ble benyttet som sommerbeite for hovedgården på Helland. Kilde-beskrivelsene fra denne perioden er naturlig nok svært marginal, men det har blitt registret fornminner på gården som vitner om at gården har vært benyttet. Man har blant annet funnet ei gravrøys fra middelalderen, og en heller fra etter-reformatorisk tid.

	At gården ikke ble skyldsatt før på 1800-tallet henger trolig sammen med tre viktige faktorer. De klimatiske forholdene gjorde ''Hellmobotn'' til en lite ønsket boplass for de første bosetterne i fjorden. Spesielt på vinterstid kunne lokaliseringa, ved utløpet til Rávgajohka [Sørelva] og Njallajohka [Stabburselva], by på utfordringer. Sekundært var fiskemulighet-ene på heimsjøen utilstrekkelige. Det tredje momentet var kvaliteten på jorda, som ikke ga ei avkastning på mer enn 2 fold.		At gården ikke ble skyldsatt før på 1800-tallet henger trolig sammen med tre viktige faktorer. De klimatiske forholdene gjorde ''Hellmobotn'' til en lite ønsket boplass for de første bosetterne i fjorden. Spesielt på vinterstid kunne lokaliseringa, ved utløpet til Rávgajohka [Sørelva] og Njallajohka [Stabburselva], by på utfordringer. Sekundært var fiskemulighet-ene på heimsjøen utilstrekkelige. Det tredje momentet var kvaliteten på jorda, som ikke ga ei avkastning på mer enn 2 fold.

	== Første del av 1800-tallet ==		==Første del av 1800-tallet==
	Ved inngangen til 1800-tallet berørte bumennenes ekspansjon innover i landet nærmest alle gårdene i Tysfjord. De områdene som ennå ikke var ryddet befant seg innerst i Grunnfjorden og i Hellmofjorden. Fra starten av 1800-tallet begynte de dårlige tidene å melde seg i reindriftsnæringa, som hoved-sakelig hadde hatt fotfeste på svensk side av kjølen. Hellmofjorden, som tidligere hadde blitt benyttet som sommerboplass, ble nå alternativet for mange av dem som ville gå bort fra nomadelivet. Arkivmaterialet for de første årene beretter at de første brukerne likevel ikke først og fremst utvandret til ''Hellmobotn ''fra Sverige, men fra andre gårder i Lødingen.		Ved inngangen til 1800-tallet berørte bumennenes ekspansjon innover i landet nærmest alle gårdene i Tysfjord. De områdene som ennå ikke var ryddet befant seg innerst i Grunnfjorden og i Hellmofjorden. Fra starten av 1800-tallet begynte de dårlige tidene å melde seg i reindriftsnæringa, som hoved-sakelig hadde hatt fotfeste på svensk side av kjølen. Hellmofjorden, som tidligere hadde blitt benyttet som sommerboplass, ble nå alternativet for mange av dem som ville gå bort fra nomadelivet. Arkivmaterialet for de første årene beretter at de første brukerne likevel ikke først og fremst utvandret til ''Hellmobotn ''fra Sverige, men fra andre gårder i Lødingen.

	== Skyldsettinga av Hellmobotn ==		==Skyldsettinga av Hellmobotn==
	Plassen ''Hellmobotn'' i daværende Lødingen prestegjeld, ble skyldsatt 23. juli 1839. I forbindelse med skyldsettinga ble det utformet en beskrivelse av stedet. Plassen hadde vært bebodd av Anders Andersen i om lag 10-12 år, og av beskrivelsen kommer det fram at han hadde satt opp flere hus, omtrent 100 alen [ca 60 meter] fra elva innerst i botn. Her kunne Anders holde 1 ku og 3-4 småfe, samt så 1 ½ tønne korn. I gode år kunne han, ble det sagt, forvente ei avkastning på opp mot 3 fold. Det mest nedslående var nok likevel at det ikke lot seg gjøre å dyrke poteter. Om jordkvaliteten ble det sagt at både ut- og innmark var sand- og steinaktig og mager. Utmarka kunne derfor knapt sørge for det nødvendige beitet som husdyrene trengte. Om jordkvaliteten var dårlig, hadde gården likevel noen positive trekk. Spesielt god var tilgangene på fyringsved, ettersom det fantes rikelig med skog på eiendommen. Til enkelte tider var det også mulig å fiske laks ved utløpet av elva. På bakgrunn av dens beskaffenheter, ble ''Hellemobotn'' skyldsatt for 16 skilling.		Plassen ''Hellmobotn'' i daværende Lødingen prestegjeld, ble skyldsatt 23. juli 1839. I forbindelse med skyldsettinga ble det utformet en beskrivelse av stedet. Plassen hadde vært bebodd av Anders Andersen i om lag 10-12 år, og av beskrivelsen kommer det fram at han hadde satt opp flere hus, omtrent 100 alen [ca 60 meter] fra elva innerst i botn. Her kunne Anders holde 1 ku og 3-4 småfe, samt så 1 ½ tønne korn. I gode år kunne han, ble det sagt, forvente ei avkastning på opp mot 3 fold. Det mest nedslående var nok likevel at det ikke lot seg gjøre å dyrke poteter. Om jordkvaliteten ble det sagt at både ut- og innmark var sand- og steinaktig og mager. Utmarka kunne derfor knapt sørge for det nødvendige beitet som husdyrene trengte. Om jordkvaliteten var dårlig, hadde gården likevel noen positive trekk. Spesielt god var tilgangene på fyringsved, ettersom det fantes rikelig med skog på eiendommen. Til enkelte tider var det også mulig å fiske laks ved utløpet av elva. På bakgrunn av dens beskaffenheter, ble ''Hellemobotn'' skyldsatt for 16 skilling.

	== Bruksdelinger ==		==Bruksdelinger ==

	* [[Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253/1)\|Hellemobotten (gnr. 253/1)]]		*[[Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253/1)\|Hellemobotten (gnr. 253/1)]]
	* [[Nordre Hellemobotnelven (Hamarøy gnr. 253/2)\|Nordre Hellemobottenelven (gnr. 253/2)]]		*[[Nordre Hellemobotnelven (Hamarøy gnr. 253/2)\|Nordre Hellemobottenelven (gnr. 253/2)]]
	* [[Urheim (gnr. 253/3)]] ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.		*[[Urheim (gnr. 253/3)]] ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.
	* [[Milljord (gnr. 253/4)]] ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 ''Hellemobotn''.		*[[Milljord (gnr. 253/4)]] ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 ''Hellemobotn''.

	Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i ''Hellemobotn''.		Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i ''Hellemobotn''.
Linje 49:		Linje 49:
	==Sluttnoter==		==Sluttnoter==
	# Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		# Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.
	# Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 47		#Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 47
	# Ibid.: s. 54		#Ibid.: s. 54
	# Ibid.: s. 48		#Ibid.: s. 48
			#Ibid.: s. 46
	# Ibid.: s. 46		# Ibid.: s. 46
	~~# Ibid.: s. 46~~		#Ibid.: s. 48
	# Ibid.: s. 48		#Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''
	# Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Marianne Wiig: /* Bruksdelinger */ lenkefiks

2024-06-13T10:27:07Z

Bruksdelinger: lenkefiks

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 10:27
Linje 40:		Linje 40:
	== Bruksdelinger ==		== Bruksdelinger ==

	* [[~~Hellmobotten~~ (Hamarøy gnr. 253/1)\|Hellemobotten (gnr. 253/1)]]		* [[Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253/1)\|Hellemobotten (gnr. 253/1)]]
	* [[Nordre ~~Hellemobottenelven~~ (Hamarøy gnr. 253/2)\|Nordre Hellemobottenelven (gnr. 253/2)]]		* [[Nordre Hellemobotnelven (Hamarøy gnr. 253/2)\|Nordre Hellemobottenelven (gnr. 253/2)]]
	* [[Urheim (gnr. 253/3)]] ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.		* [[Urheim (gnr. 253/3)]] ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.
	* [[Milljord (gnr. 253/4)]] ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 ''Hellemobotn''.		* [[Milljord (gnr. 253/4)]] ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 ''Hellemobotn''.

Marianne Wiig: /* Bruksdelinger */

2024-06-13T09:43:02Z

Bruksdelinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:43
Linje 40:		Linje 40:
	== Bruksdelinger ==		== Bruksdelinger ==

	* [[~~Hellmobotn~~ (Hamarøy gnr. 253/1)\|~~Hellemobotn~~ (gnr. 253/1)]]		* [[Hellmobotten (Hamarøy gnr. 253/1)\|Hellemobotten (gnr. 253/1)]]
	* [[~~Hellmobotn~~ (Hamarøy gnr. 253/2)\|~~Hellemobotn~~ (gnr. 253/2)]]		* [[Nordre Hellemobottenelven (Hamarøy gnr. 253/2)\|Nordre Hellemobottenelven (gnr. 253/2)]]
	* [[Urheim (gnr. 253/3)]] ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.		* [[Urheim (gnr. 253/3)]] ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.
	* [[Milljord (gnr. 253/4)]] ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 ''Hellemobotn''.		* [[Milljord (gnr. 253/4)]] ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 ''Hellemobotn''.

Marianne Wiig: Marianne Wiig flyttet siden Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253) til Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253): korrigert navn

2024-06-13T09:40:35Z

Marianne Wiig flyttet siden Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253) til Hellemobotten (Hamarøy gnr. 253): korrigert navn

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:40
(Ingen forskjell)

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:30

2024-06-13T09:30:20Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:30
Linje 48:		Linje 48:

	==Sluttnoter==		==Sluttnoter==
	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		# Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.
	2 Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 47		# Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 47
	3 Ibid.: s. 54		# Ibid.: s. 54
	4 Ibid.: s. 48		# Ibid.: s. 48
	5 Ibid.: s. 46		# Ibid.: s. 46
	6 Ibid.: s. 46		# Ibid.: s. 46
	7 Ibid.: s. 48		# Ibid.: s. 48
	8 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''		# Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:29

2024-06-13T09:29:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:29
Linje 30:		Linje 30:
	Gården ''Hellmobotn ''har røtter som strekker seg langt tilbake i tida. Området innerst i Hellmofjorden var opp mot vår tid ikke skyldsatt, men hadde status som statsallmenning. Fra den eldste sjøsamiske tid antar man at de indre delene av Hellmofjorden ble benyttet som sommerbeite for hovedgården på Helland. Kilde-beskrivelsene fra denne perioden er naturlig nok svært marginal, men det har blitt registret fornminner på gården som vitner om at gården har vært benyttet. Man har blant annet funnet ei gravrøys fra middelalderen, og en heller fra etter-reformatorisk tid.		Gården ''Hellmobotn ''har røtter som strekker seg langt tilbake i tida. Området innerst i Hellmofjorden var opp mot vår tid ikke skyldsatt, men hadde status som statsallmenning. Fra den eldste sjøsamiske tid antar man at de indre delene av Hellmofjorden ble benyttet som sommerbeite for hovedgården på Helland. Kilde-beskrivelsene fra denne perioden er naturlig nok svært marginal, men det har blitt registret fornminner på gården som vitner om at gården har vært benyttet. Man har blant annet funnet ei gravrøys fra middelalderen, og en heller fra etter-reformatorisk tid.

	At gården ikke ble skyldsatt før på 1800-tallet henger trolig sammen med tre viktige faktorer. De klimatiske forholdene gjorde ''Hellmobotn ''~~<nowiki>~~til en lite ønsket boplass for de første bosetterne i fjorden. Spesielt på vinterstid kunne lokaliseringa, ved utløpet til Rávgajohka [Sørelva] og Njallajohka [Stabburselva], by på utfordringer. Sekundært var fiskemulighet-ene på heimsjøen utilstrekkelige. Det tredje momentet var kvaliteten på jorda, som ikke ga ei avkastning på mer enn 2 fold. ~~</nowiki>~~		At gården ikke ble skyldsatt før på 1800-tallet henger trolig sammen med tre viktige faktorer. De klimatiske forholdene gjorde ''Hellmobotn'' til en lite ønsket boplass for de første bosetterne i fjorden. Spesielt på vinterstid kunne lokaliseringa, ved utløpet til Rávgajohka [Sørelva] og Njallajohka [Stabburselva], by på utfordringer. Sekundært var fiskemulighet-ene på heimsjøen utilstrekkelige. Det tredje momentet var kvaliteten på jorda, som ikke ga ei avkastning på mer enn 2 fold.

	== Første del av 1800-tallet ==		== Første del av 1800-tallet ==
Linje 36:		Linje 36:

	== Skyldsettinga av Hellmobotn ==		== Skyldsettinga av Hellmobotn ==
	Plassen ''Hellmobotn''~~,'' ''<nowiki>~~i daværende Lødingen prestegjeld, ble skyldsatt 23. juli 1839. I forbindelse med skyldsettinga ble det utformet en beskrivelse av stedet. Plassen hadde vært bebodd av Anders Andersen i om lag 10-12 år, og av beskrivelsen kommer det fram at han hadde satt opp flere hus, omtrent 100 alen [ca 60 meter] fra elva innerst i botn. Her kunne Anders holde 1 ku og 3-4 småfe, samt så 1 ½ tønne korn. I gode år kunne han, ble det sagt, forvente ei avkastning på opp mot 3 fold. Det mest nedslående var nok likevel at det ikke lot seg gjøre å dyrke poteter. Om jordkvaliteten ble det sagt at både ut- og innmark var sand- og steinaktig og mager. Utmarka kunne derfor knapt sørge for det nødvendige beitet som husdyrene trengte. Om jordkvaliteten var dårlig, hadde gården likevel noen positive trekk. Spesielt god var tilgangene på fyringsved, ettersom det fantes rikelig med skog på eiendommen. Til enkelte tider var det også mulig å fiske laks ved utløpet av elva. På bakgrunn av dens beskaffenheter, ble ~~</nowiki>~~''Hellemobotn ''skyldsatt for 16 skilling.		Plassen ''Hellmobotn'' i daværende Lødingen prestegjeld, ble skyldsatt 23. juli 1839. I forbindelse med skyldsettinga ble det utformet en beskrivelse av stedet. Plassen hadde vært bebodd av Anders Andersen i om lag 10-12 år, og av beskrivelsen kommer det fram at han hadde satt opp flere hus, omtrent 100 alen [ca 60 meter] fra elva innerst i botn. Her kunne Anders holde 1 ku og 3-4 småfe, samt så 1 ½ tønne korn. I gode år kunne han, ble det sagt, forvente ei avkastning på opp mot 3 fold. Det mest nedslående var nok likevel at det ikke lot seg gjøre å dyrke poteter. Om jordkvaliteten ble det sagt at både ut- og innmark var sand- og steinaktig og mager. Utmarka kunne derfor knapt sørge for det nødvendige beitet som husdyrene trengte. Om jordkvaliteten var dårlig, hadde gården likevel noen positive trekk. Spesielt god var tilgangene på fyringsved, ettersom det fantes rikelig med skog på eiendommen. Til enkelte tider var det også mulig å fiske laks ved utløpet av elva. På bakgrunn av dens beskaffenheter, ble ''Hellemobotn'' skyldsatt for 16 skilling.

	== Bruksdelinger ==		== Bruksdelinger ==
Linje 49:		Linje 49:
	==Sluttnoter==		==Sluttnoter==
	1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.		1 Rygh, Oluf (1905): Norske Gaardnavne – Nordlands Amt.

	2 Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 47		2 Urheim, M. A. P. Kelok (1995): ''Partsforklaring for høyesteret'': side 47

	3 Ibid.: s. 54		3 Ibid.: s. 54

	4 Ibid.: s. 48		4 Ibid.: s. 48

	5 Ibid.: s. 46		5 Ibid.: s. 46

	6 Ibid.: s. 46		6 Ibid.: s. 46

	7 Ibid.: s. 48		7 Ibid.: s. 48

	8 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''		8 Utvalget for statseiendom i Nordland og Troms (1976): ''Tysfjord-feltet – bruksopplysninger m. v.''

	~~{{Tysfjord gård og slekt}}~~

	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
Linje 71:		Linje 62:
	[[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]		[[Kategori:Lulesamisk historie og kultur]]
	[[Kategori:Hamarøy kommune]]		[[Kategori:Hamarøy kommune]]
			{{artikkelkoord\|67.815414\|N\|16.517849\|Ø}}
			{{Tysfjord gård og slekt}}
	{{bm}}		{{bm}}
	~~{{artikkelkoord\|67.815414\|N\|16.517849\|Ø}}~~
	~~{{Vedlikehold Tysfjord}}~~

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:28

2024-06-13T09:28:06Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:28
Linje 1:		Linje 1:
	~~{{Under arbeid}}~~{{Infoboks gard		{{Infoboks gard
	\| målform = nb		\| målform = nb
	\| bgfarge =		\| bgfarge =

Marianne Wiig: Delinger

2024-06-13T09:27:56Z

Delinger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:27
Linje 39:		Linje 39:

	== Bruksdelinger ==		== Bruksdelinger ==
	~~Bnr 1~~

	~~Bnr~~ 2		* [[Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253/1)\|Hellemobotn (gnr. 253/1)]]
			* [[Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253/2)\|Hellemobotn (gnr. 253/2)]]
	~~Bnr~~. 3 ~~''Urheim ''~~ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.		* [[Urheim (gnr. 253/3)]] ble skilt ut fra bnr. 1 den 10. november 1943. Anders Mikkelsen Urheim overtok skjøtet på eiendommen den 20. mai 1949 for 2000,- kr. I 1944 ble bnr. 4 ''Milljord ''skilt ut fra bnr. 3 med 0, 24 mark i skyld. Siden Anders Urheims bortgang i 1958, ble kona Karen Urheim eier av eiendommen. Siden 1964 har Kaja Andersen, Martha Nystø, Mikal Urheim, Ivar Urheim og Inga Karlsen vært eiere av det 0,27 mark store bnr. 3 i ''Hellemobotn''.
			* [[Milljord (gnr. 253/4)]] ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 ''Hellemobotn''.
	~~Bnr~~. 4 ~~''Milljord ''~~ble skilt ut fra bnr. 3 i 1944. Eier ved skylddelinga var Peder Mikkelsen. Pr. 2009 er det hans arvinger som står oppført som eiere av det 0,24 mark store bruket under gnr. 53 ''Hellemobotn''.

	Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i ''Hellemobotn''.		Siden 1981 har det blitt foretatt 9 mindre skylddelinger for frigjøring av fritidstomter i ''Hellemobotn''.

Marianne Wiig på 13. jun. 2024 kl. 09:05

2024-06-13T09:05:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. jun. 2024 kl. 09:05
Linje 21:		Linje 21:
	\| postnr =		\| postnr =
	}}		}}
	~~Gården~~ '''[[Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253)\|Hellmobotn]]''' er den innerste gården i [[Hellemofjorden\|Hellmofjorden]], [[Hamarøy kommune]]. Grensen i nord går mot gården ''Nordbukt'', i øst og sør mot statsskog, og i vest mot Hellmofjordens statsallmenning.		'''[[Hellmobotn (Hamarøy gnr. 253)\|Hellmobotn]]''' er den innerste gården i [[Hellemofjorden\|Hellmofjorden]], [[Hamarøy kommune]]. Grensen i nord går mot gården ''Nordbukt'', i øst og sør mot statsskog, og i vest mot Hellmofjordens statsallmenning.

	Gårdsnavnet, som uttales ”hællmóbåtn”, kan trolig utledes fra det forhistoriske ”hallir” eller ”hallr”, som betyr stein.		Gårdsnavnet, som uttales ”hællmóbåtn”, kan trolig utledes fra det forhistoriske ”hallir” eller ”hallr”, som betyr stein.