Helleristningene på Skavberget - Sideversjonshistorikk

Aslak Kittelsen: /* Kilder og litteratur */

2025-10-09T09:15:48Z

Kilder og litteratur

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. okt. 2025 kl. 09:15
Linje 57:		Linje 57:

	* Solbakk, M. (2009, 23. september). ''[https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=143438 Nye helleristninger oppdages med nattlys]''. UiT.		* Solbakk, M. (2009, 23. september). ''[https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=143438 Nye helleristninger oppdages med nattlys]''. UiT.
	~~{{Artikkelkoord\|69.561770100834\|N\|18.746614214713\|Ø}}~~

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Bergkunst]]		[[Kategori:Bergkunst]]
	[[Kategori:Steinalderen]]		[[Kategori:Steinalderen]]

			{{bm}}
			{{Artikkelkoord\|69.561770100834\|N\|18.746614214713\|Ø}}

Cnyborgbot: Robot: Erstatter kategorien Helleristninger med Bergkunst

2025-08-21T08:02:25Z

Robot: Erstatter kategorien Helleristninger med Bergkunst

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2025 kl. 08:02
Linje 58:		Linje 58:
	* Solbakk, M. (2009, 23. september). ''[https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=143438 Nye helleristninger oppdages med nattlys]''. UiT.		* Solbakk, M. (2009, 23. september). ''[https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=143438 Nye helleristninger oppdages med nattlys]''. UiT.
	{{Artikkelkoord\|69.561770100834\|N\|18.746614214713\|Ø}}		{{Artikkelkoord\|69.561770100834\|N\|18.746614214713\|Ø}}

	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:~~Helleristninger~~]]		[[Kategori:Bergkunst]]
	[[Kategori:Steinalderen]]		[[Kategori:Steinalderen]]

Siri Iversen: koord

2025-07-01T09:19:39Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. jul. 2025 kl. 09:19
Linje 43:		Linje 43:

	== Kilder og litteratur ==		== Kilder og litteratur ==
	~~Simonsen, Povl. ''Arktiske helleristninger i Nord-Norge II''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1958. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061308160}}.~~

	Simonsen, Povl. ''~~Helleristninger ved Tromsø~~''. Utg. ~~Nord-Norsk Forlag~~. ~~Tromsø~~. ~~1955~~. {{nb.no\|NBN:no-~~nb_digibok_2011120208079~~}}.		* Simonsen, Povl. ''Arktiske helleristninger i Nord-Norge II''. Utg. Aschehoug. Oslo. 1958. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2012061308160}}.

	~~Hesjedal~~, ~~A. (1990)~~. ''~~[https://munin~~.~~uit~~.~~no/handle/10037/3311?locale~~-~~attribute=en Helleristninger som tegne og tekst: en analyse av veideristningene i Nordland og Troms]''~~. ~~[Magistergradsoppgave, Universitetet i~~ Tromsø]. ~~UiT Munin~~.		* Simonsen, Povl. ''Helleristninger ved Tromsø''. Utg. Nord-Norsk Forlag. Tromsø. 1955. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2011120208079}}.

	~~Andresen~~, ~~K. R. & Arntsen, Ø~~. (~~2012, 24. oktober~~). [https://~~www~~.~~nrk~~.no/~~arkiv~~/~~artikkel~~/~~steinalderens~~-~~sjamaner-1~~.~~8370435 Steinalderens sjamaner~~]. ~~''NRK''~~.		* Hesjedal, A. (1990). ''[https://munin.uit.no/handle/10037/3311?locale-attribute=en Helleristninger som tegne og tekst: en analyse av veideristningene i Nordland og Troms]''. [Magistergradsoppgave, Universitetet i Tromsø]. UiT Munin.

	~~Nordlys~~. (~~2009~~, 28. ~~september~~). [https://www.~~nordlys~~.no/~~nyheter~~/~~denne~~-~~kan~~-~~vare-8000-ar-gammel/s/~~1~~-79-4610537 Denne kan være 8000 år gammel~~]. ''~~Nordlys~~''.		* Andresen, K. R. & Arntsen, Ø. (2012, 24. oktober). [https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/steinalderens-sjamaner-1.8370435 Steinalderens sjamaner]. ''NRK''.

	~~Stokke, G. A~~. (~~2025~~, 31. ~~mars~~). ''[https://~~digitaltmuseum~~.no/~~011085439847~~/~~hella~~-en-~~kulturhistorisk~~-~~perle Hella, en kulturhistorisk perle~~]''~~. Digitalt Museum~~.		* Nordlys. (2009, 28. september). [https://www.nordlys.no/nyheter/denne-kan-vare-8000-ar-gammel/s/1-79-4610537 Denne kan være 8000 år gammel]. ''Nordlys''.

	Solbakk, M. (2009, 23. september). ''[https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=143438 Nye helleristninger oppdages med nattlys]''. UiT.		* Stokke, G. A. (2025, 31. mars). ''[https://digitaltmuseum.no/011085439847/hella-en-kulturhistorisk-perle Hella, en kulturhistorisk perle]''. Digitalt Museum.

			* Solbakk, M. (2009, 23. september). ''[https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=143438 Nye helleristninger oppdages med nattlys]''. UiT.
			{{Artikkelkoord\|69.561770100834\|N\|18.746614214713\|Ø}}
	[[Kategori:Tromsø kommune]]		[[Kategori:Tromsø kommune]]
	[[Kategori:Helleristninger]]		[[Kategori:Helleristninger]]
			[[Kategori:Steinalderen]]

Siri Iversen: kreditering

2025-06-30T08:42:40Z

kreditering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jun. 2025 kl. 08:42
Linje 25:		Linje 25:

	Ved siden av hjortedyrene er det en liten menneskefigur som Simonsen mente hadde enten horn eller lange ører på hodet. Tolkningen av denne figuren er omdiskutert. Simonsen foreslo at kunstneren ønsket å fremstille en mann utkledd som et dyr, noe som var vanlig blant [[jeger- og samlerkulturer]] enten i forbindelse med [[religiøse ritualer]] eller som en jaktteknikk for å snike seg inn på viltet. Til venstre for denne figuren finnes to korte streker som kan indikere horn eller ører på en lignende, men ufullført figur.<ref>Simonsen 1955: 21-22</ref>		Ved siden av hjortedyrene er det en liten menneskefigur som Simonsen mente hadde enten horn eller lange ører på hodet. Tolkningen av denne figuren er omdiskutert. Simonsen foreslo at kunstneren ønsket å fremstille en mann utkledd som et dyr, noe som var vanlig blant [[jeger- og samlerkulturer]] enten i forbindelse med [[religiøse ritualer]] eller som en jaktteknikk for å snike seg inn på viltet. Til venstre for denne figuren finnes to korte streker som kan indikere horn eller ører på en lignende, men ufullført figur.<ref>Simonsen 1955: 21-22</ref>
	[[Fil:Helleristning på skavberget.png\|miniatyr\|352x352px\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var et hjortelignende dyr med forbeina fanget i en felle]]		[[Fil:Helleristning på skavberget.png\|miniatyr\|352x352px\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var et hjortelignende dyr med forbeina fanget i en felle. Foto: Nora Moss Larsen (2025)]]
	Videre på feltet er det en hjortelignende figur som ser ut til å ha forbeina fanget i en felle. Etter denne figuren er det et mellomrom, før man finner en avbildning av en sel med snute oppover, hvilende på kroppen og det ene forbeinet.<ref name=":3">Simonsen 1955: 22</ref>		Videre på feltet er det en hjortelignende figur som ser ut til å ha forbeina fanget i en felle. Etter denne figuren er det et mellomrom, før man finner en avbildning av en sel med snute oppover, hvilende på kroppen og det ene forbeinet.<ref name=":3">Simonsen 1955: 22</ref>

	Over og til venstre for selen er det to dyr som umiddelbart ligner griser, ifølge Simonsen. Han mente imidlertid at det er mer sannsynlig at de forestiller hunder, ettersom dette var det eneste husdyret i området på denne tiden. Lengst til venstre på feltet er det fire dyrefigurer som Simonsen tolket som reinsdyr.<ref name=":3" />		Over og til venstre for selen er det to dyr som umiddelbart ligner griser, ifølge Simonsen. Han mente imidlertid at det er mer sannsynlig at de forestiller hunder, ettersom dette var det eneste husdyret i området på denne tiden. Lengst til venstre på feltet er det fire dyrefigurer som Simonsen tolket som reinsdyr.<ref name=":3" />
	[[Fil:Helleristning på Skavberget.png\|miniatyr\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var et reinsdyr. ]]		[[Fil:Helleristning på Skavberget.png\|miniatyr\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var et reinsdyr. Foto: Nora Moss Larsen (2025)]]
	Totalt består felt III av 13 figurer, som Simonsen daterte til rundt 1000 f.v.t. Han mente likevel at dersom menneskefiguren faktisk har en hjelm, samt at dyrefellen er korrekt tolket, kan disse motivene være yngre og stamme fra ca 600 f.v.t.<ref name=":3" />		Totalt består felt III av 13 figurer, som Simonsen daterte til rundt 1000 f.v.t. Han mente likevel at dersom menneskefiguren faktisk har en hjelm, samt at dyrefellen er korrekt tolket, kan disse motivene være yngre og stamme fra ca 600 f.v.t.<ref name=":3" />

Stigrp på 29. jun. 2025 kl. 08:26

2025-06-29T08:26:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2025 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Helleristning på Skavberget.jpeg\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var reinsdyr, to hunder og en sel.}}		{{thumb\|Helleristning på Skavberget.jpeg\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var reinsdyr, to hunder og en sel.\|
			Nora Moss Larsen (2025)}}
	'''[[Helleristningene på Skavberget]]''' er en rekke hugde [[Helleristning\|helleristninger]] fordelt på tre bergflater ved Skavberg gård på Kvaløya i [[Tromsø kommune]].		'''[[Helleristningene på Skavberget]]''' er en rekke hugde [[Helleristning\|helleristninger]] fordelt på tre bergflater ved Skavberg gård på Kvaløya i [[Tromsø kommune]].
	== Historie ==		== Historie ==

Stigrp: formatering

2025-06-29T08:26:02Z

formatering

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. jun. 2025 kl. 08:26
Linje 1:		Linje 1:
	'''Helleristningene på Skavberget''' er en rekke hugde [[Helleristning\|helleristninger]] fordelt på tre bergflater ved Skavberg gård på Kvaløya i [[Tromsø kommune]]. ~~[[Fil:Helleristning på Skavberget.jpeg\|miniatyr\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var reinsdyr, to hunder og en sel\|308x308px]]~~		{{thumb\|Helleristning på Skavberget.jpeg\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var reinsdyr, to hunder og en sel.}}
			'''[[Helleristningene på Skavberget]]''' er en rekke hugde [[Helleristning\|helleristninger]] fordelt på tre bergflater ved Skavberg gård på Kvaløya i [[Tromsø kommune]].
	== Historie ==		== Historie ==
	De første helleristningene på [[Skavberget]] ble oppdaget våren 1950 av gårdens eier, som meldte funnet til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. Undersøkelsen av området startet i 1952, ledet av arkeologen [[Povl Simonsen]]. Det første feltet (Felt I) ble da kartlagt, mens Felt II og III ble oppdaget litt senere i nærheten.<ref>Simonsen 1958: 35</ref> Helleristningene ligger på bergflater i ulik høyde over havet, og motivene varierer i både form og størrelse mellom de tre feltene.<ref>Hesjedal 1990: 78</ref>		De første helleristningene på [[Skavberget]] ble oppdaget våren 1950 av gårdens eier, som meldte funnet til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. Undersøkelsen av området startet i 1952, ledet av arkeologen [[Povl Simonsen]]. Det første feltet (Felt I) ble da kartlagt, mens Felt II og III ble oppdaget litt senere i nærheten.<ref>Simonsen 1958: 35</ref> Helleristningene ligger på bergflater i ulik høyde over havet, og motivene varierer i både form og størrelse mellom de tre feltene.<ref>Hesjedal 1990: 78</ref>

HistorikerLarsen på 28. jun. 2025 kl. 16:19

2025-06-28T16:19:56Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. jun. 2025 kl. 16:19
Linje 12:		Linje 12:
	Den største samlingen av helleristninger finnes på felt I, som ligger på selve gårdstunet. Lengst til venstre på feltet (fig. 3-4)er det avbildet to menneskefigurer sett forfra, med utstrakte armer. En av figurene holder en gjenstand i hånden, som arkeologen Povl Simonsen mente kunne være en håv brukt til fuglefangst i fuglefjell.<ref name=":0">Simonsen 1955: 16</ref> I nyere tolkninger blir disse figurene sett på som to dansende skikkelser, muligens en [[Sjamanisme\|sjaman]] med en tromme hevet i den ene hånden. Noen forskere mener at dette kan representere en kvinnelig sjaman i transe, som svever over land og vann.<ref>Andresen & Arntsen 2012</ref> Et stykke lenger til høyre på bergflaten finnes en tredje figur, som Povl Simonsen tolket som et dyrehode, trolig en elg. Ved siden av denne er det en figur som kan forestille et telt. Simonsen daterte disse fire figurene til rundt 1000 f.v.t.<ref name=":0" />		Den største samlingen av helleristninger finnes på felt I, som ligger på selve gårdstunet. Lengst til venstre på feltet (fig. 3-4)er det avbildet to menneskefigurer sett forfra, med utstrakte armer. En av figurene holder en gjenstand i hånden, som arkeologen Povl Simonsen mente kunne være en håv brukt til fuglefangst i fuglefjell.<ref name=":0">Simonsen 1955: 16</ref> I nyere tolkninger blir disse figurene sett på som to dansende skikkelser, muligens en [[Sjamanisme\|sjaman]] med en tromme hevet i den ene hånden. Noen forskere mener at dette kan representere en kvinnelig sjaman i transe, som svever over land og vann.<ref>Andresen & Arntsen 2012</ref> Et stykke lenger til høyre på bergflaten finnes en tredje figur, som Povl Simonsen tolket som et dyrehode, trolig en elg. Ved siden av denne er det en figur som kan forestille et telt. Simonsen daterte disse fire figurene til rundt 1000 f.v.t.<ref name=":0" />

	Den mest dominerende figuren på feltet er en stor menneskeskikkelse i tilnærmet naturlig størrelse. kroppen og beina er realistisk gjengitt, men hodet mangler.<ref name=":0" /> Den store menneskefiguren på feltet er 135 cm høy og 185 cm bred.<ref name=":1">Hesjedal 1990: 79</ref> Simonsen er også usikker på om figuren har to armer, ettersom den ene kan være en kraftig understrekning av det mannlige kjønnet. Til venstre for denne figuren ser det ut til å være et par små fisk hengende på en pinne, mens på den høyre er det en bjørn.<ref name=":0" /> Lengst til høyre på flaten mente Simonsen at det var to reinhoder i naturlig størrelse, og under halsen til den ene er det en mindre elgfigur. Disse figurene er anslått å være fra rundt 2000 e.v.t.<ref name=":2">Simonsen 1955: 21</ref>		Den mest dominerende figuren på feltet er en stor menneskeskikkelse i tilnærmet naturlig størrelse. kroppen og beina er realistisk gjengitt, men hodet mangler.<ref name=":0" /> Den store menneskefiguren på feltet er 135 cm høy og 185 cm bred.<ref name=":1">Hesjedal 1990: 79</ref> Simonsen er også usikker på om figuren har to armer, ettersom den ene kan være en kraftig understrekning av det mannlige kjønnet. Til venstre for denne figuren ser det ut til å være et par små fisk hengende på en pinne, mens på den høyre er det en bjørn.<ref name=":0" /> Lengst til høyre på flaten mente Simonsen at det var to reinhoder i naturlig størrelse, og under halsen til den ene er det en mindre elgfigur. Disse figurene er anslått å være fra rundt 2000 f.v.t.<ref name=":2">Simonsen 1955: 21</ref>

	==Felt II==		==Felt II==

HistorikerLarsen på 4. jun. 2025 kl. 14:25

2025-06-04T14:25:55Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. jun. 2025 kl. 14:25
Linje 20:		Linje 20:

	==Felt III==		==Felt III==
	~~[[Fil:Helleristning på Skavberget.png\|miniatyr\|289x289px\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var en liten menneskefigur og et hjortedyr ]]~~
	Omtrent 75 meter nordøst for Felt I, nærmere veien, oppdaget Povl Simonsen felt III. Lengst til høyre på feltet identifiserte han to hjortedyr, hvor den ene ser ut til å stå med bakbeina på en nise.<ref name=":2" />		Omtrent 75 meter nordøst for Felt I, nærmere veien, oppdaget Povl Simonsen felt III. Lengst til høyre på feltet identifiserte han to hjortedyr, hvor den ene ser ut til å stå med bakbeina på en nise.<ref name=":2" />

Kallrustad på 2. jun. 2025 kl. 07:20

2025-06-02T07:20:39Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 2. jun. 2025 kl. 07:20
Linje 1:		Linje 1:
	'''Helleristningene på Skavberget''' er en rekke hugde [[Helleristning\|helleristninger]] fordelt på tre bergflater ved Skavberg gård på Kvaløya i [[Tromsø kommune~~\|Tromsø Kommune~~]]. [[Fil:Helleristning på Skavberget.jpeg\|miniatyr\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var reinsdyr, to hunder og en sel\|308x308px]]		'''Helleristningene på Skavberget''' er en rekke hugde [[Helleristning\|helleristninger]] fordelt på tre bergflater ved Skavberg gård på Kvaløya i [[Tromsø kommune]]. [[Fil:Helleristning på Skavberget.jpeg\|miniatyr\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var reinsdyr, to hunder og en sel\|308x308px]]
	== Historie ==		== Historie ==
	De første helleristningene på [[Skavberget]] ble oppdaget våren 1950 av gårdens eier, som meldte funnet til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. Undersøkelsen av området startet i 1952, ledet av arkeologen [[Povl Simonsen]]. Det første feltet (Felt I) ble da kartlagt, mens Felt II og III ble oppdaget litt senere i nærheten.<ref>Simonsen 1958: 35</ref> Helleristningene ligger på bergflater i ulik høyde over havet, og motivene varierer i både form og størrelse mellom de tre feltene.<ref>Hesjedal 1990: 78</ref>		De første helleristningene på [[Skavberget]] ble oppdaget våren 1950 av gårdens eier, som meldte funnet til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. Undersøkelsen av området startet i 1952, ledet av arkeologen [[Povl Simonsen]]. Det første feltet (Felt I) ble da kartlagt, mens Felt II og III ble oppdaget litt senere i nærheten.<ref>Simonsen 1958: 35</ref> Helleristningene ligger på bergflater i ulik høyde over havet, og motivene varierer i både form og størrelse mellom de tre feltene.<ref>Hesjedal 1990: 78</ref>

HistorikerLarsen på 29. mai 2025 kl. 12:18

2025-05-29T12:18:36Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. mai 2025 kl. 12:18
Linje 1:		Linje 1:
	'''Helleristningene på Skavberget''' er en rekke hugde [[Helleristning\|helleristninger]] fordelt på tre bergflater ved Skavberg gård på Kvaløya i [[Tromsø kommune\|Tromsø Kommune]]. [[Fil:Helleristning på Skavberget.jpeg\|miniatyr\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var reinsdyr, to hunder og en sel\|~~356x356pk~~]]		'''Helleristningene på Skavberget''' er en rekke hugde [[Helleristning\|helleristninger]] fordelt på tre bergflater ved Skavberg gård på Kvaløya i [[Tromsø kommune\|Tromsø Kommune]]. [[Fil:Helleristning på Skavberget.jpeg\|miniatyr\|Felt III. Bildet viser det Simonsen mente var reinsdyr, to hunder og en sel\|308x308px]]
	== Historie ==		== Historie ==
	De første helleristningene på [[Skavberget]] ble oppdaget våren 1950 av gårdens eier, som meldte funnet til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. Undersøkelsen av området startet i 1952, ledet av arkeologen [[Povl Simonsen]]. Det første feltet (Felt I) ble da kartlagt, mens Felt II og III ble oppdaget litt senere i nærheten.<ref>Simonsen 1958: 35</ref> Helleristningene ligger på bergflater i ulik høyde over havet, og motivene varierer i både form og størrelse mellom de tre feltene.<ref>Hesjedal 1990: 78</ref>		De første helleristningene på [[Skavberget]] ble oppdaget våren 1950 av gårdens eier, som meldte funnet til [[Tromsø museum\|Tromsø Museum]]. Undersøkelsen av området startet i 1952, ledet av arkeologen [[Povl Simonsen]]. Det første feltet (Felt I) ble da kartlagt, mens Felt II og III ble oppdaget litt senere i nærheten.<ref>Simonsen 1958: 35</ref> Helleristningene ligger på bergflater i ulik høyde over havet, og motivene varierer i både form og størrelse mellom de tre feltene.<ref>Hesjedal 1990: 78</ref>