Helmer Tømmervik a/s - Sideversjonshistorikk

Cnyborg på 21. jan. 2025 kl. 12:20

2025-01-21T12:20:27Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. jan. 2025 kl. 12:20
Linje 12:		Linje 12:
	På begge sider av veien ble det satt opp [[leksikon:hjell\|hjeller]] til tørking. Utover denne produksjonen av [[tørrfisk]], ble fisken i hovedsak eksportert fersk.<ref>P. Solheim u.å.</ref> Til dette trengtes is. Den østligste bygningen nede ved bryggene ble derfor brukt blant annet som [[ishus]], der is som ble saget i Lomtjønna på Tenna om vinteren ble oppbevart til det ble bruk for den. Fisken ble deretter ekspedert ut via [[Tenna#Seljeholmen\|Seljeholmen]], der det var dampskipsekspedisjon.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref> Fisken ble siden videresolgt sørpå, blant annet til kontinentet. Tømmervik tok også i mot [[ærfugldun\|edderdun]] for videresalg. Dette var en høyt etterspurt og godt betalt vare.		På begge sider av veien ble det satt opp [[leksikon:hjell\|hjeller]] til tørking. Utover denne produksjonen av [[tørrfisk]], ble fisken i hovedsak eksportert fersk.<ref>P. Solheim u.å.</ref> Til dette trengtes is. Den østligste bygningen nede ved bryggene ble derfor brukt blant annet som [[ishus]], der is som ble saget i Lomtjønna på Tenna om vinteren ble oppbevart til det ble bruk for den. Fisken ble deretter ekspedert ut via [[Tenna#Seljeholmen\|Seljeholmen]], der det var dampskipsekspedisjon.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref> Fisken ble siden videresolgt sørpå, blant annet til kontinentet. Tømmervik tok også i mot [[ærfugldun\|edderdun]] for videresalg. Dette var en høyt etterspurt og godt betalt vare.

	Helmer Tømmervik begynte i det små, men forretningen ble gradvis utvidet inntil han var blant de største handelsmenn lokalt. Han drev i tillegg til forretningen et relativt stort gårdsbruk, og hadde således flere bein å stå på. Han skal ha vært en driftig og fremtidsrettet mann. Motor til strøm for belysning hadde han anskaffet rundt [[1930]], 25 år før kraftkablene kom til Herøy. Han satte også den nevenyttige [[Henning Edvardsen]] til å installere en motordrevet ”elevator” på brygga for å lette ilandføringen av fisk. I tillegg til å ta i mot fangsten direkte fra fiskerne på brygga, ble også båten ”Vaarsol” brukt til å kjøpe opp fisk i [[Sandsundvær]] og [[Skibbåtsvær]].<ref>B. Evensen 2010; G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref>		Helmer Tømmervik begynte i det små, men forretningen ble gradvis utvidet inntil han var blant de største handelsmenn lokalt. Han drev i tillegg til forretningen et relativt stort gårdsbruk, og hadde således flere bein å stå på. Han skal ha vært en driftig og fremtidsrettet mann. Motor til strøm for belysning hadde han anskaffet rundt [[1930]], 25 år før kraftkablene kom til Herøy. Han satte også den nevenyttige [[Henning Edvardsen (1886–1954)\|Henning Edvardsen]] til å installere en motordrevet ”elevator” på brygga for å lette ilandføringen av fisk. I tillegg til å ta i mot fangsten direkte fra fiskerne på brygga, ble også båten ”Vaarsol” brukt til å kjøpe opp fisk i [[Sandsundvær]] og [[Skibbåtsvær]].<ref>B. Evensen 2010; G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref>

	== Krambua ==		== Krambua ==

Olve Utne: Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

2023-11-22T13:32:53Z

Teksterstatting – «{{DEFAULTSORT: » til «{{DEFAULTSORT:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. nov. 2023 kl. 13:32
Linje 36:		Linje 36:
	*Solheim, Paul: upubliserte gårdshistorier, uten årstall.		*Solheim, Paul: upubliserte gårdshistorier, uten årstall.

	{{DEFAULTSORT: Tømmervik, Helmer a/s}}		{{DEFAULTSORT:Tømmervik, Helmer a/s}}

	[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:12:18Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:12
Linje 38:		Linje 38:
	{{DEFAULTSORT: Tømmervik, Helmer a/s}}		{{DEFAULTSORT: Tømmervik, Helmer a/s}}

	[[~~kategori~~:Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Landhandel]]		[[Kategori:Landhandel]]
	[[Kategori:Fiskehandel]]		[[Kategori:Fiskehandel]]

Cnyborg: Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

2023-05-23T08:42:10Z

Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. mai 2023 kl. 08:42
Linje 37:		Linje 37:

	{{DEFAULTSORT: Tømmervik, Helmer a/s}}		{{DEFAULTSORT: Tømmervik, Helmer a/s}}
	~~[[Kategori:Næringsliv]]~~
	[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]]		[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Landhandel]]		[[Kategori:Landhandel]]

Olve Utne: {{bm}}

2020-05-11T14:18:37Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2020 kl. 14:18
Linje 43:		Linje 43:
	[[Kategori:Etableringer i 1890-åra]]		[[Kategori:Etableringer i 1890-åra]]
	{{F2}}		{{F2}}
			{{bm}}

PaulVIF på 5. feb. 2019 kl. 09:27

2019-02-05T09:27:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. feb. 2019 kl. 09:27
Linje 10:		Linje 10:
	== Fiskemottak ==		== Fiskemottak ==
	{{thumb\|Avregning fiskeeksport.jpg\|Avregning for eksportert fisk fra Helmer Tømmervik.\|Helgeland Museum, Herøy}}		{{thumb\|Avregning fiskeeksport.jpg\|Avregning for eksportert fisk fra Helmer Tømmervik.\|Helgeland Museum, Herøy}}
	På begge sider av veien ble det satt opp [[leksikon:hjell\|hjeller]] til tørking. Utover denne produksjonen av [[tørrfisk]], ble fisken i hovedsak eksportert fersk.<ref>P. Solheim u.å.</ref> Til dette trengtes is. Den østligste bygningen nede ved bryggene ble derfor brukt blant annet som ishus, der is som ble saget i Lomtjønna på Tenna om vinteren ble oppbevart til det ble bruk for den. Fisken ble deretter ekspedert ut via [[Tenna#Seljeholmen\|Seljeholmen]], der det var dampskipsekspedisjon.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref> Fisken ble siden videresolgt sørpå, blant annet til kontinentet. Tømmervik tok også i mot [[ærfugldun\|edderdun]] for videresalg. Dette var en høyt etterspurt og godt betalt vare.		På begge sider av veien ble det satt opp [[leksikon:hjell\|hjeller]] til tørking. Utover denne produksjonen av [[tørrfisk]], ble fisken i hovedsak eksportert fersk.<ref>P. Solheim u.å.</ref> Til dette trengtes is. Den østligste bygningen nede ved bryggene ble derfor brukt blant annet som [[ishus]], der is som ble saget i Lomtjønna på Tenna om vinteren ble oppbevart til det ble bruk for den. Fisken ble deretter ekspedert ut via [[Tenna#Seljeholmen\|Seljeholmen]], der det var dampskipsekspedisjon.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref> Fisken ble siden videresolgt sørpå, blant annet til kontinentet. Tømmervik tok også i mot [[ærfugldun\|edderdun]] for videresalg. Dette var en høyt etterspurt og godt betalt vare.

	Helmer Tømmervik begynte i det små, men forretningen ble gradvis utvidet inntil han var blant de største handelsmenn lokalt. Han drev i tillegg til forretningen et relativt stort gårdsbruk, og hadde således flere bein å stå på. Han skal ha vært en driftig og fremtidsrettet mann. Motor til strøm for belysning hadde han anskaffet rundt [[1930]], 25 år før kraftkablene kom til Herøy. Han satte også den nevenyttige [[Henning Edvardsen]] til å installere en motordrevet ”elevator” på brygga for å lette ilandføringen av fisk. I tillegg til å ta i mot fangsten direkte fra fiskerne på brygga, ble også båten ”Vaarsol” brukt til å kjøpe opp fisk i [[Sandsundvær]] og [[Skibbåtsvær]].<ref>B. Evensen 2010; G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref>		Helmer Tømmervik begynte i det små, men forretningen ble gradvis utvidet inntil han var blant de største handelsmenn lokalt. Han drev i tillegg til forretningen et relativt stort gårdsbruk, og hadde således flere bein å stå på. Han skal ha vært en driftig og fremtidsrettet mann. Motor til strøm for belysning hadde han anskaffet rundt [[1930]], 25 år før kraftkablene kom til Herøy. Han satte også den nevenyttige [[Henning Edvardsen]] til å installere en motordrevet ”elevator” på brygga for å lette ilandføringen av fisk. I tillegg til å ta i mot fangsten direkte fra fiskerne på brygga, ble også båten ”Vaarsol” brukt til å kjøpe opp fisk i [[Sandsundvær]] og [[Skibbåtsvær]].<ref>B. Evensen 2010; G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref>

Cnyborg: thumb

2015-05-12T12:44:11Z

thumb

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. mai 2015 kl. 12:44
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>~~[[Bilde:~~Helmer Tømmervik.jpg~~\|thumb~~\|Helmer Tømmervik, fotografert en gang på slutten av 1800-tallet.~~{{byline~~\|Ukjent}}]]'''[[Helmer Tømmervik a/s]]''' var en bedrift på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] kommune på [[Helgeland]], basert på [[landhandel\|landhandleri]] og kjøp og eksport av fisk. Bedriften ble etablert på 1890-tallet av to brødre fra [[Leirfjord]], Oluf og [[Helmer Tømmervik\|Helmer]] Tømmervik. Det var først og fremst sistnevnte, og hans barn, som var knyttet til ekspansjonen og driften av det som skulle bli en av kommunens største virksomheter på første halvdel av 1900-tallet. </onlyinclude>		<onlyinclude>{{thumb\|Helmer Tømmervik.jpg\|Helmer Tømmervik, fotografert en gang på slutten av 1800-tallet.\|Ukjent}}
			'''[[Helmer Tømmervik a/s]]''' var en bedrift på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)\|Herøy]] kommune på [[Helgeland]], basert på [[landhandel\|landhandleri]] og kjøp og eksport av fisk. Bedriften ble etablert på 1890-tallet av to brødre fra [[Leirfjord]], Oluf og [[Helmer Tømmervik\|Helmer]] Tømmervik. Det var først og fremst sistnevnte, og hans barn, som var knyttet til ekspansjonen og driften av det som skulle bli en av kommunens største virksomheter på første halvdel av 1900-tallet. </onlyinclude>

	== Oppstarten ==		== Oppstarten ==
	~~[[Bilde:~~Tenngården.jpg\|~~thumb\|~~left\|"Tømmervik" (bnr. 2 Tenden) på Tenna. Butikkbygningene ligger til venstre ved sjøen, gårdshusene til høyre.~~{{byline~~\|Ukjent}}]] <onlyinclude>Brødrene Oluf (født [[1861]]) og [[Helmer Tømmervik]] (født [[1865]]) var sønner av husmann og fisker Manasses Olsen fra [[Leirfjord]]. Brødrene kom egentlig til [[Tenna]] som slåttekarer tidlig på 1890-tallet, men startet forretningsvirksomhet i bryggene ved [[Tenna#Tenngården\|Tenngården]] i [[1894]] eller [[1896]]. Til å begynne med leide de husvære hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, i [[1899]]<noinclude><ref>Solheim (u.å.) skriver 1905.</ref></noinclude> kjøpte de gården av ham for 4300 kroner og [[kår]].<noinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 63-64, 68; P. Solheim u.å.</ref></noinclude> Det skal visstnok ha vært Jørgen Grønbech på Tenngården som lånte dem pengene til å finansiere dette.<noinclude><ref>P. Solheim u.å.</ref></noinclude> I den nye bedriftens brevhode ble virksomheten kalt «Helmer Tømmervik a.s. – landhandel, eksport av fiskevarer og edderdun».</onlyinclude>		{{thumb\|Tenngården.jpg\|align=left\|"Tømmervik" (bnr. 2 Tenden) på Tenna. Butikkbygningene ligger til venstre ved sjøen, gårdshusene til høyre.\|Ukjent}}
			<onlyinclude>Brødrene Oluf (født [[1861]]) og [[Helmer Tømmervik]] (født [[1865]]) var sønner av husmann og fisker Manasses Olsen fra [[Leirfjord]]. Brødrene kom egentlig til [[Tenna]] som slåttekarer tidlig på 1890-tallet, men startet forretningsvirksomhet i bryggene ved [[Tenna#Tenngården\|Tenngården]] i [[1894]] eller [[1896]]. Til å begynne med leide de husvære hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, i [[1899]]<noinclude><ref>Solheim (u.å.) skriver 1905.</ref></noinclude> kjøpte de gården av ham for 4300 kroner og [[kår]].<noinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 63-64, 68; P. Solheim u.å.</ref></noinclude> Det skal visstnok ha vært Jørgen Grønbech på Tenngården som lånte dem pengene til å finansiere dette.<noinclude><ref>P. Solheim u.å.</ref></noinclude> I den nye bedriftens brevhode ble virksomheten kalt «Helmer Tømmervik a.s. – landhandel, eksport av fiskevarer og edderdun».</onlyinclude>

	Tømmerviks far, Manasses, skal i sin tid ha livnært seg som handelsreisende («[[skreppehandler]]»), med bl.a. ”Brama livseliksir” i sortimentet<ref>G. K. Lysholm 1997, side 75.</ref> I så måte er det kanskje ikke overraskende at også sønnene satset på kremmervirksomhet. Tennsundet lå dessuten lagelig til for mottak av fisk, og det var ikke andre som drev handel på Tenna.		Tømmerviks far, Manasses, skal i sin tid ha livnært seg som handelsreisende («[[skreppehandler]]»), med bl.a. ”Brama livseliksir” i sortimentet<ref>G. K. Lysholm 1997, side 75.</ref> I så måte er det kanskje ikke overraskende at også sønnene satset på kremmervirksomhet. Tennsundet lå dessuten lagelig til for mottak av fisk, og det var ikke andre som drev handel på Tenna.

	== Fiskemottak ==		== Fiskemottak ==
	~~[[Bilde:~~Avregning fiskeeksport.jpg~~\|thumb~~\|Avregning for eksportert fisk fra Helmer Tømmervik.~~{{byline~~\|Helgeland Museum, Herøy}}]]		{{thumb\|Avregning fiskeeksport.jpg\|Avregning for eksportert fisk fra Helmer Tømmervik.\|Helgeland Museum, Herøy}}
	På begge sider av veien ble det satt opp [[leksikon:hjell\|hjeller]] til tørking. Utover denne produksjonen av [[tørrfisk]], ble fisken i hovedsak eksportert fersk.<ref>P. Solheim u.å.</ref> Til dette trengtes is. Den østligste bygningen nede ved bryggene ble derfor brukt blant annet som ishus, der is som ble saget i Lomtjønna på Tenna om vinteren ble oppbevart til det ble bruk for den. Fisken ble deretter ekspedert ut via [[Tenna#Seljeholmen\|Seljeholmen]], der det var dampskipsekspedisjon.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref> Fisken ble siden videresolgt sørpå, blant annet til kontinentet. Tømmervik tok også i mot [[ærfugldun\|edderdun]] for videresalg. Dette var en høyt etterspurt og godt betalt vare.		På begge sider av veien ble det satt opp [[leksikon:hjell\|hjeller]] til tørking. Utover denne produksjonen av [[tørrfisk]], ble fisken i hovedsak eksportert fersk.<ref>P. Solheim u.å.</ref> Til dette trengtes is. Den østligste bygningen nede ved bryggene ble derfor brukt blant annet som ishus, der is som ble saget i Lomtjønna på Tenna om vinteren ble oppbevart til det ble bruk for den. Fisken ble deretter ekspedert ut via [[Tenna#Seljeholmen\|Seljeholmen]], der det var dampskipsekspedisjon.<ref>G. K. Lysholm 1997, side 64.</ref> Fisken ble siden videresolgt sørpå, blant annet til kontinentet. Tømmervik tok også i mot [[ærfugldun\|edderdun]] for videresalg. Dette var en høyt etterspurt og godt betalt vare.

Cnyborg: kategorisplitting

2013-04-16T05:39:41Z

kategorisplitting

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. apr. 2013 kl. 05:39
Linje 35:		Linje 35:

	{{DEFAULTSORT: Tømmervik, Helmer a/s}}		{{DEFAULTSORT: Tømmervik, Helmer a/s}}
	[[Kategori:~~Bedrifter i Herøy kommune (Nordland)~~]]		[[Kategori:Næringsliv]]
	[[~~Kategori~~:~~Handel i~~ Herøy kommune (Nordland)]]		[[kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:Landhandel]]		[[Kategori:Landhandel]]
	[[Kategori:Fiskehandel]]		[[Kategori:Fiskehandel]]
	[[Kategori:Etableringer i 1890-åra]]		[[Kategori:Etableringer i 1890-åra]]
	{{F2}}		{{F2}}

Hanne Lillevold: Kategori endret.

2011-10-20T09:36:49Z

Kategori endret.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. okt. 2011 kl. 09:36
Linje 36:		Linje 36:
	{{DEFAULTSORT: Tømmervik, Helmer a/s}}		{{DEFAULTSORT: Tømmervik, Helmer a/s}}
	[[Kategori:Bedrifter i Herøy kommune (Nordland)]]		[[Kategori:Bedrifter i Herøy kommune (Nordland)]]
	[[Kategori:~~Landhandlerier~~]]		[[Kategori:Handel i Herøy kommune (Nordland)]]
			[[Kategori:Landhandel]]
			[[Kategori:Fiskehandel]]
	[[Kategori:Etableringer i 1890-åra]]		[[Kategori:Etableringer i 1890-åra]]
	{{F2}}		{{F2}}

Ida Tolgensbakk: Litt mer fjerning av ref fra utdrag.

2011-08-17T17:44:31Z

Litt mer fjerning av ref fra utdrag.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. aug. 2011 kl. 17:44
Linje 2:		Linje 2:

	== Oppstarten ==		== Oppstarten ==
	[[Bilde:Tenngården.jpg\|thumb\|left\|"Tømmervik" (bnr. 2 Tenden) på Tenna. Butikkbygningene ligger til venstre ved sjøen, gårdshusene til høyre.{{byline\|Ukjent}}]] <onlyinclude>Brødrene Oluf (født [[1861]]) og [[Helmer Tømmervik]] (født [[1865]]) var sønner av husmann og fisker Manasses Olsen fra [[Leirfjord]]. Brødrene kom egentlig til [[Tenna]] som slåttekarer tidlig på 1890-tallet, men startet forretningsvirksomhet i bryggene ved [[Tenna#Tenngården\|Tenngården]] i [[1894]] eller [[1896]]. Til å begynne med leide de husvære hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, i [[1899]]<noinclude><ref>Solheim (u.å.) skriver 1905.</ref></noinclude> kjøpte de gården av ham for 4300 kroner og [[kår]].<ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 63-64, 68; P. Solheim u.å.</ref> Det skal visstnok ha vært Jørgen Grønbech på Tenngården som lånte dem pengene til å finansiere dette.<noinclude><ref>P. Solheim u.å.</ref></noinclude> I den nye bedriftens brevhode ble virksomheten kalt «Helmer Tømmervik a.s. – landhandel, eksport av fiskevarer og edderdun».</onlyinclude>		[[Bilde:Tenngården.jpg\|thumb\|left\|"Tømmervik" (bnr. 2 Tenden) på Tenna. Butikkbygningene ligger til venstre ved sjøen, gårdshusene til høyre.{{byline\|Ukjent}}]] <onlyinclude>Brødrene Oluf (født [[1861]]) og [[Helmer Tømmervik]] (født [[1865]]) var sønner av husmann og fisker Manasses Olsen fra [[Leirfjord]]. Brødrene kom egentlig til [[Tenna]] som slåttekarer tidlig på 1890-tallet, men startet forretningsvirksomhet i bryggene ved [[Tenna#Tenngården\|Tenngården]] i [[1894]] eller [[1896]]. Til å begynne med leide de husvære hos Andreas Bech Nilssen på bnr. 2, i [[1899]]<noinclude><ref>Solheim (u.å.) skriver 1905.</ref></noinclude> kjøpte de gården av ham for 4300 kroner og [[kår]].<noinclude><ref>G. K. Lysholm 1997, sidene 63-64, 68; P. Solheim u.å.</ref></noinclude> Det skal visstnok ha vært Jørgen Grønbech på Tenngården som lånte dem pengene til å finansiere dette.<noinclude><ref>P. Solheim u.å.</ref></noinclude> I den nye bedriftens brevhode ble virksomheten kalt «Helmer Tømmervik a.s. – landhandel, eksport av fiskevarer og edderdun».</onlyinclude>

	Tømmerviks far, Manasses, skal i sin tid ha livnært seg som handelsreisende («[[skreppehandler]]»), med bl.a. ”Brama livseliksir” i sortimentet<ref>G. K. Lysholm 1997, side 75.</ref> I så måte er det kanskje ikke overraskende at også sønnene satset på kremmervirksomhet. Tennsundet lå dessuten lagelig til for mottak av fisk, og det var ikke andre som drev handel på Tenna.		Tømmerviks far, Manasses, skal i sin tid ha livnært seg som handelsreisende («[[skreppehandler]]»), med bl.a. ”Brama livseliksir” i sortimentet<ref>G. K. Lysholm 1997, side 75.</ref> I så måte er det kanskje ikke overraskende at også sønnene satset på kremmervirksomhet. Tennsundet lå dessuten lagelig til for mottak av fisk, og det var ikke andre som drev handel på Tenna.