Helnes fyrstasjon 1908–1943 - Sideversjonshistorikk

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

2026-04-09T09:09:11Z

Teksterstatting – « omlag » til « om lag »

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:09
Linje 6:		Linje 6:
	== Fyrstasjonen ==		== Fyrstasjonen ==

	Fyrdirektøren hadde allerede i midten av 1890-årene planer om å anbringe et fyr på østpynten av Magerøya ved Helnes, og sendte i den forbindelse opp inspektører for å besiktige forholdene. Det ble opplyst at plasseringen måtte bli på Kirkehaugen ved flaggstangen som lå ~~omlag~~ 50 m nord for den gamle Kirke(gårds)tomta. Om landingen ble det notert at den kunne skje ved vestre kjegle i godt vær; ankring utenfor på 17-20 favners dyp; ilandføring i fembøringer ved høyvann opp til en kran. Det var nødvendig å anlegge en dobbel transportbane med opp- og nedadgående vogn, heisespill og vei. Grunnen ble ansett for å være omtrent verdiløs; stedet på grunn av de spesielle naturforholdene kostbart å bygge på. Høsten 1908 sto Helnes fyrstasjon ferdig oppført. Det var et kystfyr med 3.ordens lynblinkapparat med 55 mm glødebrenner som ga to lynblink hvert 10. sekund. Lysvidden var 17 nautiske mil overalt mot havet. I den mørkeste tiden skulle alle fyr nord for polarsirkelen brenne hele døgnet eller så lenge værets beskaffenhet gjorde det nødvendig. Slukningstiden på Helnes fyr var fra 18.04 til 18.08; i dag er det tent fra 12.08 til 24.04. Fyret var montert i et lyktehus på fyrbygningen i høyde med loftsetasjen. Fyrbygningen av tre, på 9x8.5 m, var fyrvokterbolig innredet med tre værelser og kjøkken i første etasje. På loftet var det foruten et vaktrom avsatt ett værelse med et lite kjøkken til reserveassistenten. Matboder, vaskerom og vannbeholder lå i kjelleren. I ett med fyrbygningen var det bygd et uthus på 6x3.8 m. Ellers fantes cirka 150 m fra fyrbygningen en utedo på 1.8x1.8 m, naust 7.5x5 m og oljebod 5.2x3.8 m. Fyrlykt, lamper og fyrteknisk utstyr var levert av firmaet Barbier, Binard & Turenne i Paris. Materialene til fyrbygningen kom fra Hauans Materialhandel i Hammerfest. Under krigen ble fyrbygningen og uthuset totalt ødelagt av okkupasjonsmakten. Gjenoppbygningsarbeidet tok til i begynnelsen av mai 1946.		Fyrdirektøren hadde allerede i midten av 1890-årene planer om å anbringe et fyr på østpynten av Magerøya ved Helnes, og sendte i den forbindelse opp inspektører for å besiktige forholdene. Det ble opplyst at plasseringen måtte bli på Kirkehaugen ved flaggstangen som lå om lag 50 m nord for den gamle Kirke(gårds)tomta. Om landingen ble det notert at den kunne skje ved vestre kjegle i godt vær; ankring utenfor på 17-20 favners dyp; ilandføring i fembøringer ved høyvann opp til en kran. Det var nødvendig å anlegge en dobbel transportbane med opp- og nedadgående vogn, heisespill og vei. Grunnen ble ansett for å være omtrent verdiløs; stedet på grunn av de spesielle naturforholdene kostbart å bygge på. Høsten 1908 sto Helnes fyrstasjon ferdig oppført. Det var et kystfyr med 3.ordens lynblinkapparat med 55 mm glødebrenner som ga to lynblink hvert 10. sekund. Lysvidden var 17 nautiske mil overalt mot havet. I den mørkeste tiden skulle alle fyr nord for polarsirkelen brenne hele døgnet eller så lenge værets beskaffenhet gjorde det nødvendig. Slukningstiden på Helnes fyr var fra 18.04 til 18.08; i dag er det tent fra 12.08 til 24.04. Fyret var montert i et lyktehus på fyrbygningen i høyde med loftsetasjen. Fyrbygningen av tre, på 9x8.5 m, var fyrvokterbolig innredet med tre værelser og kjøkken i første etasje. På loftet var det foruten et vaktrom avsatt ett værelse med et lite kjøkken til reserveassistenten. Matboder, vaskerom og vannbeholder lå i kjelleren. I ett med fyrbygningen var det bygd et uthus på 6x3.8 m. Ellers fantes cirka 150 m fra fyrbygningen en utedo på 1.8x1.8 m, naust 7.5x5 m og oljebod 5.2x3.8 m. Fyrlykt, lamper og fyrteknisk utstyr var levert av firmaet Barbier, Binard & Turenne i Paris. Materialene til fyrbygningen kom fra Hauans Materialhandel i Hammerfest. Under krigen ble fyrbygningen og uthuset totalt ødelagt av okkupasjonsmakten. Gjenoppbygningsarbeidet tok til i begynnelsen av mai 1946.

	== Helnes og fyrets grunn ==		== Helnes og fyrets grunn ==

Cnyborgbot: Robot: Satte tilbake til versjon 2801454 av Siri Iversen 23. februar 2026 12:12:55

2026-04-09T09:05:58Z

Robot: Satte tilbake til versjon 2801454 av Siri Iversen 23. februar 2026 12:12:55

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 09:05
Linje 6:		Linje 6:
	== Fyrstasjonen ==		== Fyrstasjonen ==

	Fyrdirektøren hadde allerede i midten av 1890-årene planer om å anbringe et fyr på østpynten av Magerøya ved Helnes, og sendte i den forbindelse opp inspektører for å besiktige forholdene. Det ble opplyst at plasseringen måtte bli på Kirkehaugen ved flaggstangen som ~~låom lag50~~ m nord for den gamle Kirke(gårds)tomta. Om landingen ble det notert at den kunne skje ved vestre kjegle i godt vær; ankring utenfor på 17-20 favners dyp; ilandføring i fembøringer ved høyvann opp til en kran. Det var nødvendig å anlegge en dobbel transportbane med opp- og nedadgående vogn, heisespill og vei. Grunnen ble ansett for å være omtrent verdiløs; stedet på grunn av de spesielle naturforholdene kostbart å bygge på. Høsten 1908 sto Helnes fyrstasjon ferdig oppført. Det var et kystfyr med 3.ordens lynblinkapparat med 55 mm glødebrenner som ga to lynblink hvert 10. sekund. Lysvidden var 17 nautiske mil overalt mot havet. I den mørkeste tiden skulle alle fyr nord for polarsirkelen brenne hele døgnet eller så lenge værets beskaffenhet gjorde det nødvendig. Slukningstiden på Helnes fyr var fra 18.04 til 18.08; i dag er det tent fra 12.08 til 24.04. Fyret var montert i et lyktehus på fyrbygningen i høyde med loftsetasjen. Fyrbygningen av tre, på 9x8.5 m, var fyrvokterbolig innredet med tre værelser og kjøkken i første etasje. På loftet var det foruten et vaktrom avsatt ett værelse med et lite kjøkken til reserveassistenten. Matboder, vaskerom og vannbeholder lå i kjelleren. I ett med fyrbygningen var det bygd et uthus på 6x3.8 m. Ellers fantes cirka 150 m fra fyrbygningen en utedo på 1.8x1.8 m, naust 7.5x5 m og oljebod 5.2x3.8 m. Fyrlykt, lamper og fyrteknisk utstyr var levert av firmaet Barbier, Binard & Turenne i Paris. Materialene til fyrbygningen kom fra Hauans Materialhandel i Hammerfest. Under krigen ble fyrbygningen og uthuset totalt ødelagt av okkupasjonsmakten. Gjenoppbygningsarbeidet tok til i begynnelsen av mai 1946.		Fyrdirektøren hadde allerede i midten av 1890-årene planer om å anbringe et fyr på østpynten av Magerøya ved Helnes, og sendte i den forbindelse opp inspektører for å besiktige forholdene. Det ble opplyst at plasseringen måtte bli på Kirkehaugen ved flaggstangen som lå omlag 50 m nord for den gamle Kirke(gårds)tomta. Om landingen ble det notert at den kunne skje ved vestre kjegle i godt vær; ankring utenfor på 17-20 favners dyp; ilandføring i fembøringer ved høyvann opp til en kran. Det var nødvendig å anlegge en dobbel transportbane med opp- og nedadgående vogn, heisespill og vei. Grunnen ble ansett for å være omtrent verdiløs; stedet på grunn av de spesielle naturforholdene kostbart å bygge på. Høsten 1908 sto Helnes fyrstasjon ferdig oppført. Det var et kystfyr med 3.ordens lynblinkapparat med 55 mm glødebrenner som ga to lynblink hvert 10. sekund. Lysvidden var 17 nautiske mil overalt mot havet. I den mørkeste tiden skulle alle fyr nord for polarsirkelen brenne hele døgnet eller så lenge værets beskaffenhet gjorde det nødvendig. Slukningstiden på Helnes fyr var fra 18.04 til 18.08; i dag er det tent fra 12.08 til 24.04. Fyret var montert i et lyktehus på fyrbygningen i høyde med loftsetasjen. Fyrbygningen av tre, på 9x8.5 m, var fyrvokterbolig innredet med tre værelser og kjøkken i første etasje. På loftet var det foruten et vaktrom avsatt ett værelse med et lite kjøkken til reserveassistenten. Matboder, vaskerom og vannbeholder lå i kjelleren. I ett med fyrbygningen var det bygd et uthus på 6x3.8 m. Ellers fantes cirka 150 m fra fyrbygningen en utedo på 1.8x1.8 m, naust 7.5x5 m og oljebod 5.2x3.8 m. Fyrlykt, lamper og fyrteknisk utstyr var levert av firmaet Barbier, Binard & Turenne i Paris. Materialene til fyrbygningen kom fra Hauans Materialhandel i Hammerfest. Under krigen ble fyrbygningen og uthuset totalt ødelagt av okkupasjonsmakten. Gjenoppbygningsarbeidet tok til i begynnelsen av mai 1946.

	== Helnes og fyrets grunn ==		== Helnes og fyrets grunn ==

Cnyborg: Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

2026-04-09T08:02:23Z

Teksterstatting – « omlag » til «om lag»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 08:02
Linje 6:		Linje 6:
	== Fyrstasjonen ==		== Fyrstasjonen ==

	Fyrdirektøren hadde allerede i midten av 1890-årene planer om å anbringe et fyr på østpynten av Magerøya ved Helnes, og sendte i den forbindelse opp inspektører for å besiktige forholdene. Det ble opplyst at plasseringen måtte bli på Kirkehaugen ved flaggstangen som ~~lå omlag 50~~ m nord for den gamle Kirke(gårds)tomta. Om landingen ble det notert at den kunne skje ved vestre kjegle i godt vær; ankring utenfor på 17-20 favners dyp; ilandføring i fembøringer ved høyvann opp til en kran. Det var nødvendig å anlegge en dobbel transportbane med opp- og nedadgående vogn, heisespill og vei. Grunnen ble ansett for å være omtrent verdiløs; stedet på grunn av de spesielle naturforholdene kostbart å bygge på. Høsten 1908 sto Helnes fyrstasjon ferdig oppført. Det var et kystfyr med 3.ordens lynblinkapparat med 55 mm glødebrenner som ga to lynblink hvert 10. sekund. Lysvidden var 17 nautiske mil overalt mot havet. I den mørkeste tiden skulle alle fyr nord for polarsirkelen brenne hele døgnet eller så lenge værets beskaffenhet gjorde det nødvendig. Slukningstiden på Helnes fyr var fra 18.04 til 18.08; i dag er det tent fra 12.08 til 24.04. Fyret var montert i et lyktehus på fyrbygningen i høyde med loftsetasjen. Fyrbygningen av tre, på 9x8.5 m, var fyrvokterbolig innredet med tre værelser og kjøkken i første etasje. På loftet var det foruten et vaktrom avsatt ett værelse med et lite kjøkken til reserveassistenten. Matboder, vaskerom og vannbeholder lå i kjelleren. I ett med fyrbygningen var det bygd et uthus på 6x3.8 m. Ellers fantes cirka 150 m fra fyrbygningen en utedo på 1.8x1.8 m, naust 7.5x5 m og oljebod 5.2x3.8 m. Fyrlykt, lamper og fyrteknisk utstyr var levert av firmaet Barbier, Binard & Turenne i Paris. Materialene til fyrbygningen kom fra Hauans Materialhandel i Hammerfest. Under krigen ble fyrbygningen og uthuset totalt ødelagt av okkupasjonsmakten. Gjenoppbygningsarbeidet tok til i begynnelsen av mai 1946.		Fyrdirektøren hadde allerede i midten av 1890-årene planer om å anbringe et fyr på østpynten av Magerøya ved Helnes, og sendte i den forbindelse opp inspektører for å besiktige forholdene. Det ble opplyst at plasseringen måtte bli på Kirkehaugen ved flaggstangen som låom lag50 m nord for den gamle Kirke(gårds)tomta. Om landingen ble det notert at den kunne skje ved vestre kjegle i godt vær; ankring utenfor på 17-20 favners dyp; ilandføring i fembøringer ved høyvann opp til en kran. Det var nødvendig å anlegge en dobbel transportbane med opp- og nedadgående vogn, heisespill og vei. Grunnen ble ansett for å være omtrent verdiløs; stedet på grunn av de spesielle naturforholdene kostbart å bygge på. Høsten 1908 sto Helnes fyrstasjon ferdig oppført. Det var et kystfyr med 3.ordens lynblinkapparat med 55 mm glødebrenner som ga to lynblink hvert 10. sekund. Lysvidden var 17 nautiske mil overalt mot havet. I den mørkeste tiden skulle alle fyr nord for polarsirkelen brenne hele døgnet eller så lenge værets beskaffenhet gjorde det nødvendig. Slukningstiden på Helnes fyr var fra 18.04 til 18.08; i dag er det tent fra 12.08 til 24.04. Fyret var montert i et lyktehus på fyrbygningen i høyde med loftsetasjen. Fyrbygningen av tre, på 9x8.5 m, var fyrvokterbolig innredet med tre værelser og kjøkken i første etasje. På loftet var det foruten et vaktrom avsatt ett værelse med et lite kjøkken til reserveassistenten. Matboder, vaskerom og vannbeholder lå i kjelleren. I ett med fyrbygningen var det bygd et uthus på 6x3.8 m. Ellers fantes cirka 150 m fra fyrbygningen en utedo på 1.8x1.8 m, naust 7.5x5 m og oljebod 5.2x3.8 m. Fyrlykt, lamper og fyrteknisk utstyr var levert av firmaet Barbier, Binard & Turenne i Paris. Materialene til fyrbygningen kom fra Hauans Materialhandel i Hammerfest. Under krigen ble fyrbygningen og uthuset totalt ødelagt av okkupasjonsmakten. Gjenoppbygningsarbeidet tok til i begynnelsen av mai 1946.

	== Helnes og fyrets grunn ==		== Helnes og fyrets grunn ==

Siri Iversen: koord

2026-02-23T12:12:55Z

koord

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 23. feb. 2026 kl. 12:12
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Nordkapp kommune]]		[[Kategori:Nordkapp kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1908]]		[[Kategori:Etableringer i 1908]]
	{{bm}}		{{Artikkelkoord\|71.06162\|N\|26.22194\|Ø}}{{bm}}

Cnyborgbot: Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

2025-04-25T11:58:25Z

Robot: automatisk teksterstatning: (-.juni +. juni)

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2025 kl. 11:58
Linje 9:		Linje 9:

	== Helnes og fyrets grunn ==		== Helnes og fyrets grunn ==
	På hovedbølet Helnes, matr.nr.14, ble det i 1862 gitt amtsbevilling for C.Robertson til å sette opp rorboder og fiskehjeller på tomta. Denne ble slettet i 1894 ved en erklæring fra C.Robertsons bo ved G.Robertson. I amtsskjøte av 24.09.1872 til K.Løkke, tinglyst 12.09.1873, skal visstnok eiendomsgrensene på Helnes ha blitt beskrevet. I 1873 skjedde også en overdragelse av stedet fra K.Løkke til Theodor Holsts barn Theodor Joachim, Johannes, Benedicte og Mathilde. Theodora Holst ble i 1890 tilskjøtet Benedicte Holsts andel. Theodor J. overførte sin part til søsteren Mathilde i 1894. Foreldrene ble gitt rett til å råde og disponere fritt over Helnes ved en erklæring i 1890. Til havnevesenet ble det avgitt grunn i begynnelsen av 1890-årene. Holst og brukere av plassen forpliktet seg til å vedlikeholde de to oppmålte gangspill med kjettinger. G.Robertsons interesser i stedet – han hadde kjøpt forskjellige rettigheter, løsøre og steds- og handelsinventar samt båter fra T.Holst, ble i 1895 leiet bort til denne på nærmere betingelser. I 1903 sto Johannes Holst som eneste grunneier på Helnes, etter først å ha blitt tilskjøtet farens ¼ part og noe senere gjennom makeskifte med Mathilde også ervervet dennes halvpart. Like etter utparselleringen til fyrtomta solgte J.Holst sin eiendom til G.Robertson; skjøtet ble tinglyst 03.07.1908. Grunn til fyr og nausttomt ble ervervet av Fyrvesenet i 1907 for kr.1400. Fyrets grunn med fri vei etter overenskomst med J.Holst for kr.200, og nausttomten ifølge ekspropriasjon for kr.1200. For begge parsellene ble det utstedt skjøte datert 29.01.1908, tinglyst 04.12.1909. Både ekspropriasjonsforretningen og skyldsetningsforretningen over »Fyret», matrikkelnummer 135, ble avholdt 29.06.1907 og tinglyst 07.03.1908. Den av overingeniør Østensø påviste tomt til fyranlegget som ble fremlagt på lørdagen 29.juni, og som fremgikk av en vedlagt kroki av Helnes i målestokk 1:5000, var: den del av Kirkehaugen som lå nordenfor en linje i retning øst-vest tvers over nesset i nordkant av Kirketomta; videre den nødvendige grunn for planering av vei, ca. 1 ½ m bred, i vestkant av haugen på skrå ned til rorbodene og det planerte båtopptrekk i Vestkjeglen, samt tomt for båtnaust 5x7 ½ m ved den sydvestre bod.		På hovedbølet Helnes, matr.nr.14, ble det i 1862 gitt amtsbevilling for C.Robertson til å sette opp rorboder og fiskehjeller på tomta. Denne ble slettet i 1894 ved en erklæring fra C.Robertsons bo ved G.Robertson. I amtsskjøte av 24.09.1872 til K.Løkke, tinglyst 12.09.1873, skal visstnok eiendomsgrensene på Helnes ha blitt beskrevet. I 1873 skjedde også en overdragelse av stedet fra K.Løkke til Theodor Holsts barn Theodor Joachim, Johannes, Benedicte og Mathilde. Theodora Holst ble i 1890 tilskjøtet Benedicte Holsts andel. Theodor J. overførte sin part til søsteren Mathilde i 1894. Foreldrene ble gitt rett til å råde og disponere fritt over Helnes ved en erklæring i 1890. Til havnevesenet ble det avgitt grunn i begynnelsen av 1890-årene. Holst og brukere av plassen forpliktet seg til å vedlikeholde de to oppmålte gangspill med kjettinger. G.Robertsons interesser i stedet – han hadde kjøpt forskjellige rettigheter, løsøre og steds- og handelsinventar samt båter fra T.Holst, ble i 1895 leiet bort til denne på nærmere betingelser. I 1903 sto Johannes Holst som eneste grunneier på Helnes, etter først å ha blitt tilskjøtet farens ¼ part og noe senere gjennom makeskifte med Mathilde også ervervet dennes halvpart. Like etter utparselleringen til fyrtomta solgte J.Holst sin eiendom til G.Robertson; skjøtet ble tinglyst 03.07.1908. Grunn til fyr og nausttomt ble ervervet av Fyrvesenet i 1907 for kr.1400. Fyrets grunn med fri vei etter overenskomst med J.Holst for kr.200, og nausttomten ifølge ekspropriasjon for kr.1200. For begge parsellene ble det utstedt skjøte datert 29.01.1908, tinglyst 04.12.1909. Både ekspropriasjonsforretningen og skyldsetningsforretningen over »Fyret», matrikkelnummer 135, ble avholdt 29.06.1907 og tinglyst 07.03.1908. Den av overingeniør Østensø påviste tomt til fyranlegget som ble fremlagt på lørdagen 29. juni, og som fremgikk av en vedlagt kroki av Helnes i målestokk 1:5000, var: den del av Kirkehaugen som lå nordenfor en linje i retning øst-vest tvers over nesset i nordkant av Kirketomta; videre den nødvendige grunn for planering av vei, ca. 1 ½ m bred, i vestkant av haugen på skrå ned til rorbodene og det planerte båtopptrekk i Vestkjeglen, samt tomt for båtnaust 5x7 ½ m ved den sydvestre bod.

	G.Robertson solgte i 1914 halvparten av sin eiendom til Arthur Bye, men kjøpte denne med bruks- og handelsinventar, innbo og løsøre tilbake i 1927. Ved en kontrakt i mai 1933 ble det til Fyrdirektoratet avstått fri grunn til anlegg av kai med kran, skinnegang og naust. Eiendommen Helnes, matr.nr.14, ble i 1941 overdratt fra G.Robertson A.S til Fyrdirektoratet for kr.2500. Skjøtet er datert 09.10.1941og tinglyst 10.10.s.å.		G.Robertson solgte i 1914 halvparten av sin eiendom til Arthur Bye, men kjøpte denne med bruks- og handelsinventar, innbo og løsøre tilbake i 1927. Ved en kontrakt i mai 1933 ble det til Fyrdirektoratet avstått fri grunn til anlegg av kai med kran, skinnegang og naust. Eiendommen Helnes, matr.nr.14, ble i 1941 overdratt fra G.Robertson A.S til Fyrdirektoratet for kr.2500. Skjøtet er datert 09.10.1941og tinglyst 10.10.s.å.

Olve Utne: {{bm}}

2019-12-05T23:17:16Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. des. 2019 kl. 23:17
Linje 68:		Linje 68:
	[[Kategori:Nordkapp kommune]]		[[Kategori:Nordkapp kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1908]]		[[Kategori:Etableringer i 1908]]
			{{bm}}

Sigurd Rødsten på 8. des. 2015 kl. 06:51

2015-12-08T06:51:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. des. 2015 kl. 06:51
Linje 1:		Linje 1:

	Denne artikkelen omhandler '''[[Helnes fyrstasjon 1908–1943]]''', frem til tyskerne denne ~~rekvirerte [[Helnes fyrstasjon\|~~fyrstasjonen]] på [[Magerøya]] i [[Nordkapp kommune]]. Det er på langt nær ment å gi noe fullstendig bilde av virksomheten på og administrasjonen av fyrstasjonen, men kun gjort forsøk på å formidle spredte glimt av dagliglivet med berøringspunkter til fiskeværet. Kildematerialet som er benyttet ligger hovedsakelig i Fyrdirektoratets arkiv i [[Riksarkivet]], og består av korrespondansesaker mellom [[Fyrdirektøren]] og fyrvokteren, Fyrdirektørens registre og inspeksjonsjournaler. Dessverre har mesteparten av de eldste saksdokumentene her gått tapt ved flammenes rov, slik at en beskrivelse av byggingen av selve fyret ikke har latt seg gjøre. Hvorvidt fyrstasjonens eget arkiv fra før okkupasjonen er blitt bevart, vites ikke. Fra [[Statsarkivet i Tromsø]] er innhentet opplysninger om eiendomsforhold og ekspropriasjon. Til artikkelen er anvendt et knippe med såvel generell som spesiell fyrlitteratur.		Denne artikkelen omhandler '''[[Helnes fyrstasjon 1908–1943]]''', frem til tyskerne rekvirerte denne fyrstasjonen på [[Magerøya]] i [[Nordkapp kommune]]. Det er på langt nær ment å gi noe fullstendig bilde av virksomheten på og administrasjonen av fyrstasjonen, men kun gjort forsøk på å formidle spredte glimt av dagliglivet med berøringspunkter til fiskeværet. Kildematerialet som er benyttet ligger hovedsakelig i Fyrdirektoratets arkiv i [[Riksarkivet]], og består av korrespondansesaker mellom [[Fyrdirektøren]] og fyrvokteren, Fyrdirektørens registre og inspeksjonsjournaler. Dessverre har mesteparten av de eldste saksdokumentene her gått tapt ved flammenes rov, slik at en beskrivelse av byggingen av selve fyret ikke har latt seg gjøre. Hvorvidt fyrstasjonens eget arkiv fra før okkupasjonen er blitt bevart, vites ikke. Fra [[Statsarkivet i Tromsø]] er innhentet opplysninger om eiendomsforhold og ekspropriasjon. Til artikkelen er anvendt et knippe med såvel generell som spesiell fyrlitteratur.
	== Instrukser ==		== Instrukser ==
	I henhold til instrukser 1886 og 1923 var fyrbetjentene pålagt å sende inn til Fyrdirektøren årlige reparasjonsfortegnelser, måneds- og kvartalsekstrakter samt kvartalsvise beretninger om mangler av forbruksartikler, rekvisisjoner m.m. All korrespondanse som vedkom fyrstasjonen måtte forøvrig gå gjennom fyrvokteren til Fyrdirektøren. Det skulle føres vaktjournal, brevjournal, kopibok, regningsbok, oljeleveransebok og gjestebok. Innkomne brev skulle tas vare på. Vaktjournalen inneholdt opplysninger om vaktskifte, tennings- og slukningstider, oljeforbruk for fyrlampen samt nøyaktige observasjoner om vær-, vind- og temperaturforhold. I anmerkningsrubrikken forekom dessuten opplysninger om bl.a. skipsanløp, grunnstøtinger og forlis. Ifølge de aller tidligste instrukser kunne fyrvokteren »tilstede Fremmede Adgang til Lygterummet dog under Ledsagelse af en af de ved Fyret ansatte Betjente». Navnene skulle nedtegnes i gjesteboka. Blant fyrbetjeningens mange forpliktelser inngikk også opprettholdelsen av gode naboforhold ved fyrstasjonen.		I henhold til instrukser 1886 og 1923 var fyrbetjentene pålagt å sende inn til Fyrdirektøren årlige reparasjonsfortegnelser, måneds- og kvartalsekstrakter samt kvartalsvise beretninger om mangler av forbruksartikler, rekvisisjoner m.m. All korrespondanse som vedkom fyrstasjonen måtte forøvrig gå gjennom fyrvokteren til Fyrdirektøren. Det skulle føres vaktjournal, brevjournal, kopibok, regningsbok, oljeleveransebok og gjestebok. Innkomne brev skulle tas vare på. Vaktjournalen inneholdt opplysninger om vaktskifte, tennings- og slukningstider, oljeforbruk for fyrlampen samt nøyaktige observasjoner om vær-, vind- og temperaturforhold. I anmerkningsrubrikken forekom dessuten opplysninger om bl.a. skipsanløp, grunnstøtinger og forlis. Ifølge de aller tidligste instrukser kunne fyrvokteren »tilstede Fremmede Adgang til Lygterummet dog under Ledsagelse af en af de ved Fyret ansatte Betjente». Navnene skulle nedtegnes i gjesteboka. Blant fyrbetjeningens mange forpliktelser inngikk også opprettholdelsen av gode naboforhold ved fyrstasjonen.

Cnyborg på 16. jul. 2015 kl. 10:53

2015-07-16T10:53:07Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. jul. 2015 kl. 10:53
Linje 62:		Linje 62:

	Artikkelen er skrevet av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]]. Tidligere publisert under tittelen "Helnes fyrstasjon", Fyrentreprenørene. [[Fyrhistorisk årbok]] 2002 og [[Årbok for Nordkapp]] 2012.		Artikkelen er skrevet av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]]. Tidligere publisert under tittelen "Helnes fyrstasjon", Fyrentreprenørene. [[Fyrhistorisk årbok]] 2002 og [[Årbok for Nordkapp]] 2012.

			{{SAO}}

	[[Kategori:Fyr]]		[[Kategori:Fyr]]
	[[Kategori:Nordkapp kommune]]		[[Kategori:Nordkapp kommune]]
	[[Kategori:Etableringer i 1908]]		[[Kategori:Etableringer i 1908]]

Marianne Wiig: punktliste

2015-07-06T14:34:33Z

punktliste

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. jul. 2015 kl. 14:34
Linje 49:		Linje 49:

	== Kilder ==		== Kilder ==
	Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Helnes+fyr		*Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Helnes+fyr
	Fyrdirektoratet. Register til kopibok nr. 495 – 503, journal for inspeksjoner nr. 519 – 520, diverse protokoller nr. 16 - inspeksjonsprotokoll for fyrene II, diverse protokoller nr. 5 – undersøkelser og reiseprotokoller, korrespondanse nr. 35, 148, 285, 468, og 513. I direktoratsarkivet finnes det ellers mer stoff om Helnes fyrstasjon spredt på forskjellige andre korrespondanse og sakpakker.		*Fyrdirektoratet. Register til kopibok nr. 495 – 503, journal for inspeksjoner nr. 519 – 520, diverse protokoller nr. 16 - inspeksjonsprotokoll for fyrene II, diverse protokoller nr. 5 – undersøkelser og reiseprotokoller, korrespondanse nr. 35, 148, 285, 468, og 513. I direktoratsarkivet finnes det ellers mer stoff om Helnes fyrstasjon spredt på forskjellige andre korrespondanse og sakpakker.

	Sorenskriveren i Hammerfest, panteregistre, Kjelvik tinglag, Do., saksdokumenter lnr. 230. Sorenskriverens pantebøker kom bort i 1944.		*Sorenskriveren i Hammerfest, panteregistre, Kjelvik tinglag, Do., saksdokumenter lnr. 230. Sorenskriverens pantebøker kom bort i 1944.

	C. F. Rode: Norges fyrvesen, Oslo 1941.		*C. F. Rode: Norges fyrvesen, Oslo 1941.
	B. Bjørkhaug og S. Paoulsson: Norges fyr bd. 1 og 2, Oslo 1986.		*B. Bjørkhaug og S. Paoulsson: Norges fyr bd. 1 og 2, Oslo 1986.
	Danckert Monrad-Krohn: Norske fyr. Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvarens rapport nr. 24, 1997.		*Danckert Monrad-Krohn: Norske fyr. Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvarens rapport nr. 24, 1997.
	Fyrdirektoratet v/J. H. Meinich: Fra gjenreisningen av fyrvesenet i Finmark og Nord-Troms, utgitt cirka 1950.		*Fyrdirektoratet v/J. H. Meinich: Fra gjenreisningen av fyrvesenet i Finmark og Nord-Troms, utgitt cirka 1950.
	Fortegnelse over norske fyr. Beskrivelse av fyrstasjonene. Instrukser for fyrbetjeningen 1986 og 1923.		*Fortegnelse over norske fyr. Beskrivelse av fyrstasjonene. Instrukser for fyrbetjeningen 1986 og 1923.
	Vestfinmarken, nr. 88, 17.1932 og nr. 91, 28.11.1930.		*Vestfinmarken, nr. 88, 17.1932 og nr. 91, 28.11.1930.

	Artikkelen er skrevet av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]]. Tidligere publisert under tittelen "Helnes fyrstasjon", Fyrentreprenørene. [[Fyrhistorisk årbok]] 2002 og [[Årbok for Nordkapp]] 2012.		Artikkelen er skrevet av Sigurd Rødsten, [[Statsarkivet i Oslo]]. Tidligere publisert under tittelen "Helnes fyrstasjon", Fyrentreprenørene. [[Fyrhistorisk årbok]] 2002 og [[Årbok for Nordkapp]] 2012.

Sigurd Rødsten på 20. mar. 2015 kl. 07:49

2015-03-20T07:49:24Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2015 kl. 07:49
Linje 1:		Linje 1:

	Denne artikkelen omhandler '''[[Helnes fyrstasjon 1908–1943]]''', frem til tyskerne denne rekvirerte [[Helnes fyrstasjon\|fyrstasjonen]] på [[Magerøya]] i [[Nordkapp kommune]]. Det er på langt nær ment å gi noe fullstendig bilde av virksomheten på og administrasjonen av fyrstasjonen, men kun gjort forsøk på å formidle spredte glimt av dagliglivet med berøringspunkter til fiskeværet. Kildematerialet som er benyttet ligger hovedsakelig i Fyrdirektoratets arkiv i [[Riksarkivet]], og består av korrespondansesaker mellom [[Fyrdirektøren]] og fyrvokteren, Fyrdirektørens registre og inspeksjonsjournaler. Dessverre har mesteparten av de eldste saksdokumentene her gått tapt ved flammenes rov, slik at en beskrivelse av byggingen av selve fyret ikke har latt seg gjøre. Hvorvidt fyrstasjonens eget arkiv fra før okkupasjonen er blitt bevart, vites ikke. Fra [[Statsarkivet i Tromsø]] er innhentet opplysninger om eiendomsforhold og ekspropriasjon. Til artikkelen er anvendt et knippe med såvel generell som spesiell fyrlitteratur.		Denne artikkelen omhandler '''[[Helnes fyrstasjon 1908–1943]]''', frem til tyskerne denne rekvirerte [[Helnes fyrstasjon\|fyrstasjonen]] på [[Magerøya]] i [[Nordkapp kommune]]. Det er på langt nær ment å gi noe fullstendig bilde av virksomheten på og administrasjonen av fyrstasjonen, men kun gjort forsøk på å formidle spredte glimt av dagliglivet med berøringspunkter til fiskeværet. Kildematerialet som er benyttet ligger hovedsakelig i Fyrdirektoratets arkiv i [[Riksarkivet]], og består av korrespondansesaker mellom [[Fyrdirektøren]] og fyrvokteren, Fyrdirektørens registre og inspeksjonsjournaler. Dessverre har mesteparten av de eldste saksdokumentene her gått tapt ved flammenes rov, slik at en beskrivelse av byggingen av selve fyret ikke har latt seg gjøre. Hvorvidt fyrstasjonens eget arkiv fra før okkupasjonen er blitt bevart, vites ikke. Fra [[Statsarkivet i Tromsø]] er innhentet opplysninger om eiendomsforhold og ekspropriasjon. Til artikkelen er anvendt et knippe med såvel generell som spesiell fyrlitteratur.
	== Instrukser ==		== Instrukser ==
Linje 48:		Linje 49:

	== Kilder ==		== Kilder ==
			Arkivportalen: http://www.arkivportalen.no/side/sok/avansert?enkeltSok=true&sokeVerdi=Helnes+fyr
	Fyrdirektoratet. Register til kopibok nr. 495 – 503, journal for inspeksjoner nr. 519 – 520, diverse protokoller nr. 16 - inspeksjonsprotokoll for fyrene II, diverse protokoller nr. 5 – undersøkelser og reiseprotokoller, korrespondanse nr. 35, 148, 285, 468, og 513. I direktoratsarkivet finnes det ellers mer stoff om Helnes fyrstasjon spredt på forskjellige andre korrespondanse og sakpakker.		Fyrdirektoratet. Register til kopibok nr. 495 – 503, journal for inspeksjoner nr. 519 – 520, diverse protokoller nr. 16 - inspeksjonsprotokoll for fyrene II, diverse protokoller nr. 5 – undersøkelser og reiseprotokoller, korrespondanse nr. 35, 148, 285, 468, og 513. I direktoratsarkivet finnes det ellers mer stoff om Helnes fyrstasjon spredt på forskjellige andre korrespondanse og sakpakker.