Hengsengen - Sideversjonshistorikk

Cnyborgbot: Robot: Endrer mal: Thumb høyre

2024-03-04T15:30:40Z

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:30
Linje 1:		Linje 1:
	{{~~thumb høyre~~\| Hengsengen Bygdøy 2013.jpg\|Motiv fra Hengsengen på Bygdøy.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{Thumb\| Hengsengen Bygdøy 2013.jpg\|Motiv fra Hengsengen på Bygdøy.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	{{~~thumb høyre~~\| Flyulykke Hengsengen 1921 faksimile Aftenposten.JPG\|Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgennummer 7. mars 1921: Omtale av flyulykken på Hengsengen dagen før. }}		{{Thumb\| Flyulykke Hengsengen 1921 faksimile Aftenposten.JPG\|Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgennummer 7. mars 1921: Omtale av flyulykken på Hengsengen dagen før.}}

	'''[[Hengsengen]]''' (Hengsenga) er et gårdsbruk og flatt engstykke på [[Bygdøy]] i [[Oslo]], skilt fra [[Bestumkilen]] ved Hengsåsen. Adressen er [[Hengsengveien]] 14.		'''[[Hengsengen]]''' (Hengsenga) er et gårdsbruk og flatt engstykke på [[Bygdøy]] i [[Oslo]], skilt fra [[Bestumkilen]] ved Hengsåsen. Adressen er [[Hengsengveien]] 14.

PaulVIF på 18. nov. 2019 kl. 17:10

2019-11-18T17:10:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2019 kl. 17:10
Linje 16:		Linje 16:
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.

			{{Artikkelkoord\|59.91213\|N\|10.80113\|Ø}}
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Flyulykker]]		[[Kategori:Flyulykker]]
			{{bm}}

Finn Holden: /* Kilder og referanser */

2018-11-18T14:47:24Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. nov. 2018 kl. 14:47
Linje 15:		Linje 15:
	*Aftenposten 7. mars 1921, morgennummeret.		*Aftenposten 7. mars 1921, morgennummeret.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
	Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.		* Holden, Finn: ''Historien om Bygdøy'', Oslo 2016.
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Flyulykker]]		[[Kategori:Flyulykker]]

Finn Holden: /* Kilder og referanser */

2018-11-04T16:25:51Z

Kilder og referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. nov. 2018 kl. 16:25
Linje 15:		Linje 15:
	*Aftenposten 7. mars 1921, morgennummeret.		*Aftenposten 7. mars 1921, morgennummeret.
	* {{Oslo byleksikon 2010}}		* {{Oslo byleksikon 2010}}
			Holden, Finn: Historien om Bygdøy, Oslo 2016.
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Garder]]		[[Kategori:Garder]]
	[[Kategori:Bygdøy]]		[[Kategori:Bygdøy]]
	[[Kategori:Flyulykker]]		[[Kategori:Flyulykker]]

Stigrp på 18. okt. 2015 kl. 22:16

2015-10-18T22:16:12Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. okt. 2015 kl. 22:16
Linje 2:		Linje 2:
	{{thumb høyre\| Flyulykke Hengsengen 1921 faksimile Aftenposten.JPG\|Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgennummer 7. mars 1921: Omtale av flyulykken på Hengsengen dagen før. }}		{{thumb høyre\| Flyulykke Hengsengen 1921 faksimile Aftenposten.JPG\|Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgennummer 7. mars 1921: Omtale av flyulykken på Hengsengen dagen før. }}

	'''[[Hengsengen]]''' (Hengsenga) er et gårdsbruk og flatt engstykke på [[Bygdøy]] i [[Oslo]], skilt fra [[Bestumkilen]] ved Hengsåsen.		'''[[Hengsengen]]''' (Hengsenga) er et gårdsbruk og flatt engstykke på [[Bygdøy]] i [[Oslo]], skilt fra [[Bestumkilen]] ved Hengsåsen. Adressen er [[Hengsengveien]] 14.

	Fra 1796 var Hengsengen som løkkeeiendom privat eid, og ble av grosserer Tiedemand solgt til grosserer C. A. Dybwad i 1845. Eiendommen ble kjøpt av kong [[Oscar II]] i 1883, og innlemmet i [[Bygdøy kongsgård]]. Fra 1933 har Hengsengen, etter dreningsarbeid, vært dyrket. Noe av den ligger under havnivå.		Fra 1796 var Hengsengen som løkkeeiendom privat eid, og ble av grosserer Tiedemand solgt til grosserer C. A. Dybwad i 1845. Eiendommen ble kjøpt av kong [[Oscar II]] i 1883, og innlemmet i [[Bygdøy kongsgård]]. Fra 1933 har Hengsengen, etter dreningsarbeid, vært dyrket. Noe av den ligger under havnivå.

Kallrustad på 26. mai 2015 kl. 08:52

2015-05-26T08:52:25Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. mai 2015 kl. 08:52
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb høyre\| Hengsengen Bygdøy 2013.jpg\|Motiv fra Hengsengen på [[Bygdøy]].\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}		{{thumb høyre\| Hengsengen Bygdøy 2013.jpg\|Motiv fra Hengsengen på Bygdøy.\|[[Bruker:Stigrp\|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
	{{thumb høyre\| Flyulykke Hengsengen 1921 faksimile Aftenposten.JPG\|Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgennummer 7. mars 1921: Omtale av flyulykken på Hengsengen dagen før. }}		{{thumb høyre\| Flyulykke Hengsengen 1921 faksimile Aftenposten.JPG\|Faksimile fra forsiden av Aftenpostens morgennummer 7. mars 1921: Omtale av flyulykken på Hengsengen dagen før. }}

	'''[[Hengsengen]]''' (Hengsenga) er et gårdsbruk og flatt engstykke på [[Bygdøy]] i Oslo, skilt fra [[Bestumkilen]] ved Hengsåsen.		'''[[Hengsengen]]''' (Hengsenga) er et gårdsbruk og flatt engstykke på [[Bygdøy]] i [[Oslo]], skilt fra [[Bestumkilen]] ved Hengsåsen.

	Fra 1796 var Hengsengen som løkkeeiendom privat eid, og ble av grosserer Tiedemand solgt til grosserer C. A. Dybwad i 1845. Eiendommen ble kjøpt av kong [[Oscar II]] i 1883, og innlemmet i [[Bygdøy kongsgård]]. Fra 1933 har Hengsengen, etter dreningsarbeid, vært dyrket. Noe av den ligger under havnivå.		Fra 1796 var Hengsengen som løkkeeiendom privat eid, og ble av grosserer Tiedemand solgt til grosserer C. A. Dybwad i 1845. Eiendommen ble kjøpt av kong [[Oscar II]] i 1883, og innlemmet i [[Bygdøy kongsgård]]. Fra 1933 har Hengsengen, etter dreningsarbeid, vært dyrket. Noe av den ligger under havnivå.

Stigrp: pirk

2014-08-13T09:47:05Z

pirk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. aug. 2014 kl. 09:47
Linje 6:		Linje 6:
	Fra 1796 var Hengsengen som løkkeeiendom privat eid, og ble av grosserer Tiedemand solgt til grosserer C. A. Dybwad i 1845. Eiendommen ble kjøpt av kong [[Oscar II]] i 1883, og innlemmet i [[Bygdøy kongsgård]]. Fra 1933 har Hengsengen, etter dreningsarbeid, vært dyrket. Noe av den ligger under havnivå.		Fra 1796 var Hengsengen som løkkeeiendom privat eid, og ble av grosserer Tiedemand solgt til grosserer C. A. Dybwad i 1845. Eiendommen ble kjøpt av kong [[Oscar II]] i 1883, og innlemmet i [[Bygdøy kongsgård]]. Fra 1933 har Hengsengen, etter dreningsarbeid, vært dyrket. Noe av den ligger under havnivå.

	Hovedbygningen er et halvannet etasjes hus i tidlig [[sveitserstil]] oppført 1848-49 for daværende eier, fagbokhandler C. A. Dybwad 1848-49 (arkitekt kanskje [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] eller [[Johan Henrik Nebelong]]. Tømmerstua er flyttet hit som et tidligere stabbur og innredet som bolig på begynnelsen av 1900-tallet.		Hovedbygningen er et halvannet etasjes hus i tidlig [[sveitserstil]] oppført 1848-49 for daværende eier, fagbokhandler C. A. Dybwad 1848-49 (arkitekt kanskje [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] eller [[Johan Henrik Nebelong]]). Tømmerstua er flyttet hit som et tidligere stabbur og innredet som bolig på begynnelsen av 1900-tallet.

	Under et flystevne på Hengsengen 6. mars 1921 omkom den svenske flygeren Carl Gustaf von Segebaden. I sin morgenutgave dagen etter hadde Aftenposten fyldig omtale av hendelsen (utdrag):		Under et flystevne på Hengsengen 6. mars 1921 omkom den svenske flygeren Carl Gustaf von Segebaden. I sin morgenutgave dagen etter hadde Aftenposten fyldig omtale av hendelsen (utdrag):

Stigrp på 18. jan. 2014 kl. 02:00

2014-01-18T02:00:44Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2014 kl. 02:00
Linje 6:		Linje 6:
	Fra 1796 var Hengsengen som løkkeeiendom privat eid, og ble av grosserer Tiedemand solgt til grosserer C. A. Dybwad i 1845. Eiendommen ble kjøpt av kong [[Oscar II]] i 1883, og innlemmet i [[Bygdøy kongsgård]]. Fra 1933 har Hengsengen, etter dreningsarbeid, vært dyrket. Noe av den ligger under havnivå.		Fra 1796 var Hengsengen som løkkeeiendom privat eid, og ble av grosserer Tiedemand solgt til grosserer C. A. Dybwad i 1845. Eiendommen ble kjøpt av kong [[Oscar II]] i 1883, og innlemmet i [[Bygdøy kongsgård]]. Fra 1933 har Hengsengen, etter dreningsarbeid, vært dyrket. Noe av den ligger under havnivå.

	Hovedbygningen er et halvannet etasjes hus i tidlig [[sveitserstil]] oppført 1848-49 for daværende eier, fagbokhandler C. A. Dybwad 1848-49 (arkitekt kanskje Linstow eller Nebelong). Tømmerstua er flyttet hit som et tidligere stabbur og innredet som bolig på begynnelsen av 1900-tallet.		Hovedbygningen er et halvannet etasjes hus i tidlig [[sveitserstil]] oppført 1848-49 for daværende eier, fagbokhandler C. A. Dybwad 1848-49 (arkitekt kanskje [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow]] eller [[Johan Henrik Nebelong]]. Tømmerstua er flyttet hit som et tidligere stabbur og innredet som bolig på begynnelsen av 1900-tallet.

	Under et flystevne på Hengsengen 6. mars 1921 omkom den svenske flygeren Carl Gustaf von Segebaden. I sin morgenutgave dagen etter hadde Aftenposten fyldig omtale av hendelsen (utdrag):		Under et flystevne på Hengsengen 6. mars 1921 omkom den svenske flygeren Carl Gustaf von Segebaden. I sin morgenutgave dagen etter hadde Aftenposten fyldig omtale av hendelsen (utdrag):

Stigrp på 18. jan. 2014 kl. 01:37

2014-01-18T01:37:28Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2014 kl. 01:37
Linje 10:		Linje 10:
	Under et flystevne på Hengsengen 6. mars 1921 omkom den svenske flygeren Carl Gustaf von Segebaden. I sin morgenutgave dagen etter hadde Aftenposten fyldig omtale av hendelsen (utdrag):		Under et flystevne på Hengsengen 6. mars 1921 omkom den svenske flygeren Carl Gustaf von Segebaden. I sin morgenutgave dagen etter hadde Aftenposten fyldig omtale av hendelsen (utdrag):

	{{sitat\|Søndagens flyveoppvisninger, som af publikum var imøteset med saa store forventninger, skulde desverre ende med en rædselsfuld ulykke. Løitnant von Segebaden styrtede fra ca. 300 meters høide ned på flyvepladsen og dræptes på stedet. Den rædsel, som greb publikum, var ubeskrivelig. Fem og tyve tusen mennesker ser den dristige flyver med knækkede vinger falde mod jorden, men ingen af alle de tusener kan saa meget som røre en finger for at hjælpe ham og rive ham ud af dødens gab. Det er denne følelse af afmætighed, som virker saa uhyggelig, samtidig som man ved, at manden der opp er sig sin skjæbne bevist. Kanske var hans siste gjerning et forsøg paa at begrænse ulykken ved at stanse motoren og saaledes forhindre ildebrand, hvorved mange mennesker kunde blevet skadet. ... Den første, som løb frem mod ulykkesstedet, ~~vars~~ statsråd, [[Karl Wilhelm Wefring\|dr. Wefring]], fulgt af oberst Grüner. Læger, sygesoldater og ambulansebilen var nogen faa minutter efter paa stedet, men man var straks paa det rene med, at intet kunde udrettes.}}		{{sitat\|Søndagens flyveoppvisninger, som af publikum var imøteset med saa store forventninger, skulde desverre ende med en rædselsfuld ulykke. Løitnant von Segebaden styrtede fra ca. 300 meters høide ned på flyvepladsen og dræptes på stedet. Den rædsel, som greb publikum, var ubeskrivelig. Fem og tyve tusen mennesker ser den dristige flyver med knækkede vinger falde mod jorden, men ingen af alle de tusener kan saa meget som røre en finger for at hjælpe ham og rive ham ud af dødens gab. Det er denne følelse af afmætighed, som virker saa uhyggelig, samtidig som man ved, at manden der opp er sig sin skjæbne bevist. Kanske var hans siste gjerning et forsøg paa at begrænse ulykken ved at stanse motoren og saaledes forhindre ildebrand, hvorved mange mennesker kunde blevet skadet. ... Den første, som løb frem mod ulykkesstedet, var statsråd, [[Karl Wilhelm Wefring\|dr. Wefring]], fulgt af oberst Grüner. Læger, sygesoldater og ambulansebilen var nogen faa minutter efter paa stedet, men man var straks paa det rene med, at intet kunde udrettes.}}

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==

Stigrp på 18. jan. 2014 kl. 01:35

2014-01-18T01:35:35Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. jan. 2014 kl. 01:35
Linje 10:		Linje 10:
	Under et flystevne på Hengsengen 6. mars 1921 omkom den svenske flygeren Carl Gustaf von Segebaden. I sin morgenutgave dagen etter hadde Aftenposten fyldig omtale av hendelsen (utdrag):		Under et flystevne på Hengsengen 6. mars 1921 omkom den svenske flygeren Carl Gustaf von Segebaden. I sin morgenutgave dagen etter hadde Aftenposten fyldig omtale av hendelsen (utdrag):

	{{sitat\|Søndagens flyveoppvisninger, som af publikum var imøteset med saa store forventninger, skulde desverre ende med en rædselsfuld ulykke. Løitnant von Segebaden styrtede fra ca. 300 meters høide ned på flyvepladsen og dræptes på stedet. Den rædsel, som greb publikum, var ubeskrivelig. ~~Fen~~ og tyve tusen mennesker ser den dristige flyver med knækkede vinger falde mod jorden, men ingen af alle de tusener kan saa meget som røre en finger for at hjælpe ham og rive ham ud af dødens gab. Det er denne følelse af afmætighed, som virker saa uhyggelig, samtidig som man ved, at manden der opp er sig sin skjæbne bevist. Kanske var hans siste gjerning et forsøg paa at begrænse ulykken ved at stanse motoren og saaledes forhindre ildebrand, hvorved mange mennesker kunde blevet skadet. ... Den første, som løb frem mod ulykkesstedet, vars statsråd, [[Karl Wilhelm Wefring\|dr. Wefring]], fulgt af oberst Grüner. Læger, sygesoldater og ambulansebilen var nogen faa minutter efter paa stedet, men man var straks paa det rene med, at intet kunde udrettes.}}		{{sitat\|Søndagens flyveoppvisninger, som af publikum var imøteset med saa store forventninger, skulde desverre ende med en rædselsfuld ulykke. Løitnant von Segebaden styrtede fra ca. 300 meters høide ned på flyvepladsen og dræptes på stedet. Den rædsel, som greb publikum, var ubeskrivelig. Fem og tyve tusen mennesker ser den dristige flyver med knækkede vinger falde mod jorden, men ingen af alle de tusener kan saa meget som røre en finger for at hjælpe ham og rive ham ud af dødens gab. Det er denne følelse af afmætighed, som virker saa uhyggelig, samtidig som man ved, at manden der opp er sig sin skjæbne bevist. Kanske var hans siste gjerning et forsøg paa at begrænse ulykken ved at stanse motoren og saaledes forhindre ildebrand, hvorved mange mennesker kunde blevet skadet. ... Den første, som løb frem mod ulykkesstedet, vars statsråd, [[Karl Wilhelm Wefring\|dr. Wefring]], fulgt af oberst Grüner. Læger, sygesoldater og ambulansebilen var nogen faa minutter efter paa stedet, men man var straks paa det rene med, at intet kunde udrettes.}}

	== Kilder og referanser ==		== Kilder og referanser ==