Henriette Schønberg Erken - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Fikser utdrag

2021-03-19T14:11:09Z

Fikser utdrag

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 19. mar. 2021 kl. 14:11
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|Henriette Schønberg Erken 0414-06670.jpg\|Henriette Schønberg Erken\|Ukjent/Hedmarksmuseet}}		<onlyinclude>{{thumb\|Henriette Schønberg Erken 0414-06670.jpg\|Henriette Schønberg Erken\|Ukjent/Hedmarksmuseet}}
	~~{{thumb\|395 Dystingbo - no-nb digifoto 20150720 00322 bldsa PK25530.jpg\|Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.\|Carl Normann\|1920}}~~		'''[[Henriette Schønberg Erken\|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre, påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.</onlyinclude>
	'''[[Henriette Schønberg Erken\|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
			{{thumb\|395 Dystingbo - no-nb digifoto 20150720 00322 bldsa PK25530.jpg\|Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.\|Carl Normann\|1920}}
	Hun var datter av professor dr.med. [[Edvard Schønberg (1831–1905)\|Edvard Schønberg]] (1831–1905) og [[Olivia Christiane Antoinette Fangen (1838–1913)\|Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1838–1913).		Hun var datter av professor dr.med. [[Edvard Schønberg (1831–1905)\|Edvard Schønberg]] (1831–1905) og [[Olivia Christiane Antoinette Fangen (1838–1913)\|Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1838–1913).

Linje 27:		Linje 26:
	* {{hbr1-1\|pf01036398002945\|Henriette Schønberg Erken}}.		* {{hbr1-1\|pf01036398002945\|Henriette Schønberg Erken}}.
	* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Henriette_Sch%C3%B8nberg_Erken\|Henriette Schønberg Erken}}		* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Henriette_Sch%C3%B8nberg_Erken\|Henriette Schønberg Erken}}



	{{DEFAULTSORT:Erken, Henriette Schønberg}}		{{DEFAULTSORT:Erken, Henriette Schønberg}}
Linje 37:		Linje 34:
	[[Kategori:Levanger kommune]]		[[Kategori:Levanger kommune]]
	[[Kategori:Hamar kommune]]		[[Kategori:Hamar kommune]]
			[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
	[[Kategori:Fødsler i 1866]]		[[Kategori:Fødsler i 1866]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1953]]		[[Kategori:Dødsfall i 1953]]

Jan-Tore: Bilde

2019-08-21T15:57:56Z

Bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2019 kl. 15:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|395 Dystingbo - no-nb digifoto 20150720 00322 bldsa PK25530.jpg\|Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.\|Carl Normann\|1920}}		<onlyinclude>{{thumb\|Henriette Schønberg Erken 0414-06670.jpg\|Henriette Schønberg Erken\|Ukjent/Hedmarksmuseet}}
			{{thumb\|395 Dystingbo - no-nb digifoto 20150720 00322 bldsa PK25530.jpg\|Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.\|Carl Normann\|1920}}
	'''[[Henriette Schønberg Erken\|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.</onlyinclude>		'''[[Henriette Schønberg Erken\|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.</onlyinclude>

Marthe Glad: include

2018-08-29T12:51:24Z

include

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 12:51
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|395 Dystingbo - no-nb digifoto 20150720 00322 bldsa PK25530.jpg\|Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.\|Carl Normann\|1920}}		<onlyinclude>{{thumb\|395 Dystingbo - no-nb digifoto 20150720 00322 bldsa PK25530.jpg\|Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.\|Carl Normann\|1920}}
	'''[[Henriette Schønberg Erken\|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.		'''[[Henriette Schønberg Erken\|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.</onlyinclude>

	==Slekt og familie==		==Slekt og familie==
Linje 8:		Linje 8:
	Den 26. juni 1901 ble hun gift med rittmester og senere oberst [[Albert Leonard Erken (1852–1916)\|Albert Leonard Erken]] (1852–1916), som var sønn av kjøpmann [[Josen Leonard Erken (1826–1897)\|Josen Leonard Erken]] og [[Anne Johanne Hansen (1826–1893)\|Anne Johanne Hansen]].		Den 26. juni 1901 ble hun gift med rittmester og senere oberst [[Albert Leonard Erken (1852–1916)\|Albert Leonard Erken]] (1852–1916), som var sønn av kjøpmann [[Josen Leonard Erken (1826–1897)\|Josen Leonard Erken]] og [[Anne Johanne Hansen (1826–1893)\|Anne Johanne Hansen]].

	==Liv==		==Liv og virke==

	{{thumb\|Om julemat i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende Jul 1937.jpg\|Schønberg Erkens matalmanakk ble referert i ''Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende'' jula 1937.}}		{{thumb\|Om julemat i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende Jul 1937.jpg\|Schønberg Erkens matalmanakk ble referert i ''Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende'' jula 1937.}}
	Henriette Schønberg vokste opp i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] i Christiania, der hun lærte å lage mat av mora. I 1893 ble hun, uten noen formell utdanning i kokekunst, fast ansatt ved [[Fru Bonnevies pikeskole]]. Hun begynte da på [[Statens kursus for skolekjøkkenlærerinner]], som var kimen til [[Statens lærerinneskole i husstell]]. Hun tok også et kurs i matlaging i [[Berlin]], og i 1898 fikk hun offentlig stipend for å studere ved Edinburgh High School og Cookery.		Henriette Schønberg vokste opp i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] i Christiania, der hun lærte å lage mat av mora. I 1893 ble hun, uten noen formell utdanning i kokekunst, fast ansatt ved [[Fru Bonnevies pikeskole]]. Hun begynte da på [[Statens kursus for skolekjøkkenlærerinner]], som var kimen til [[Statens lærerinneskole i husstell]]. Hun tok også et kurs i matlaging i [[Berlin]], og i 1898 fikk hun offentlig stipend for å studere ved Edinburgh High School og Cookery.

Marthe Glad: f1 bm

2018-08-29T12:39:43Z

f1 bm

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 29. aug. 2018 kl. 12:39
Linje 40:		Linje 40:
	[[Kategori:Dødsfall i 1953]]		[[Kategori:Dødsfall i 1953]]
	{{kvinner i lokalhistoria}}		{{kvinner i lokalhistoria}}
			{{bm}}
			{{f1}}

Kallrustad: retter NBL-lenke

2017-10-11T13:14:15Z

retter NBL-lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 13:14
Linje 26:		Linje 26:

	* {{hbr1-1\|pf01036398002945\|Henriette Schønberg Erken}}.		* {{hbr1-1\|pf01036398002945\|Henriette Schønberg Erken}}.
	* ~~[[Henry Notaker~~\|~~Notaker, Henry]]: [~~https://nbl.snl.no/Henriette_Sch%~~25C3~~%~~25B8nberg_Erken~~ Henriette Schønberg Erken~~] i ''Norsk biografisk leksikon''.~~		* {{NBL-artikkel\|https://nbl.snl.no/Henriette_Sch%C3%B8nberg_Erken\|Henriette Schønberg Erken}}



	{{DEFAULTSORT:Erken, Henriette Schønberg}}		{{DEFAULTSORT:Erken, Henriette Schønberg}}

Kallrustad: lenke til Hamar Husforbund

2017-10-11T13:08:03Z

lenke til Hamar Husforbund

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. okt. 2017 kl. 13:08
Linje 15:		Linje 15:
	Fra 1897 var hun fast matspaltist i ukebladet ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]''. Hun begynte også å lede [[Norsk Kvindesagsforening]] sine kurs i huslig økonomi for tjenestepiker og unge husmødre.		Fra 1897 var hun fast matspaltist i ukebladet ''[[Urd (ukeblad)\|Urd]]''. Hun begynte også å lede [[Norsk Kvindesagsforening]] sine kurs i huslig økonomi for tjenestepiker og unge husmødre.

	I 1904 fikk ble hennes mann, som hun da hadde vært gift med i tre år, forfremma til oberstløytnant og stasjonert i [[Levanger]]. Hun begynte da å drive husholdningskurs der, noe hun gjorde fram til 1908. Paret flytta så til [[Dystingbo]] på Vang i Hedmark. Gården de kjøpte var nabogården til [[Vang prestegård (Hedmark)\|Vang prestegård]], der [[Hanna Winsnes]] rundt et halvt århundre tidligere hadde drevet i samme bransje som Schønberg Erken. Hun starta opp en husmorskole med kurs på fem måneder og en lærerinneskole i husstell med kurs på ti måneder på Dystingbo. Fra 1924 ble lærerinneskolen toårig. Hun var medgrunnlegger av lokallaget av [[Hjemmenes Vel]], senere [[Norges Husmorforbund]], på [[Hamar]], og hun var også medlem av [[Hamar og Omegn kvinneråd]].		I 1904 fikk ble hennes mann, som hun da hadde vært gift med i tre år, forfremma til oberstløytnant og stasjonert i [[Levanger]]. Hun begynte da å drive husholdningskurs der, noe hun gjorde fram til 1908. Paret flytta så til [[Dystingbo]] på Vang i Hedmark. Gården de kjøpte var nabogården til [[Vang prestegård (Hedmark)\|Vang prestegård]], der [[Hanna Winsnes]] rundt et halvt århundre tidligere hadde drevet i samme bransje som Schønberg Erken. Hun starta opp en husmorskole med kurs på fem måneder og en lærerinneskole i husstell med kurs på ti måneder på Dystingbo. Fra 1924 ble lærerinneskolen toårig. Hun var medgrunnlegger av [[Hamar Husmorforbund\|lokallaget av Hjemmenes Vel]], senere [[Norges Husmorforbund]], på [[Hamar]], og hun var også medlem av [[Hamar og Omegn kvinneråd]].

	Fra 1927 drev Schønberg Erken ikke lenger med skoleundervsining, men hun fortsatte med foredrag og demonstrasjoner over hele Norge, arrangert av Norges Husmorforbund. Den røde tråden i kursene var bruk av sunne, billig og helst norskproduserte råvarer som melk, sild, makrell, klippfisk og hvalkjøtt. Demonstrasjonene ble rene teaterforestillinger, og hun skal ha vært svært dyktig til å fenge sitt publikum.		Fra 1927 drev Schønberg Erken ikke lenger med skoleundervsining, men hun fortsatte med foredrag og demonstrasjoner over hele Norge, arrangert av Norges Husmorforbund. Den røde tråden i kursene var bruk av sunne, billig og helst norskproduserte råvarer som melk, sild, makrell, klippfisk og hvalkjøtt. Demonstrasjonene ble rene teaterforestillinger, og hun skal ha vært svært dyktig til å fenge sitt publikum.
Linje 21:		Linje 21:
	Mellom 1895 og 1951 kom det en ny kokebok fra Schønberg Erken nesten hvert år, med ''Kogebog for skole og hjem'' (1895) som den første. Der var lege [[Caroline Steen (1854–1935)\|Caroline Steen]] medforfatter. Boka kom ut i seksten reviderte opplag fram til 1945. Oppskriftene var denne læreboka ble utgitt i ''Kogebog I'' (1903), som kom i åtte opplag og totalt omkring 65 000 eksemplarer fram til 1924. ''Stor Kokebok'' (1914) inneholdt forklaringer om det meste man kan trenge å vite på et kjøkken. Den kom i tjue utgaver og omkring 200 000 eksemplarer fram til 1951, og har senere kommet i faksimileutgaver. Kortversjonen ''Liten kokebok'' (1931) solgte omkring 100 000 eksemplarer. Hun sto for oppskriftene da [[Carl Schiøtz]] som leder i [[Statens ernæringsråd]] ga ut boka ''Trygg kost for norske hjem'' i 1939. Hun ga ut årlige matalmanakker, med forslag til oppskrifter for hele året. I tillegg kom det mange småhefter, mange av dem fra hennes sponsorer i norsk matvareindustri og landbruket. Hennes titler fylte til tider 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Søstrene [[Mathilde Schønberg (1869–1923)\|Mathilde Schønberg]] (1869–1923) og [[Valborg Schønberg Jacobse (1873–1931)\|Valborg Schønberg Jacobse]] (1873–1931) skrev også om husstell, og det gjorde også dattera [[Lillemor Erken Busterud (1906–1962)\|Lillemor Erken Busterud]] (1906–1962).		Mellom 1895 og 1951 kom det en ny kokebok fra Schønberg Erken nesten hvert år, med ''Kogebog for skole og hjem'' (1895) som den første. Der var lege [[Caroline Steen (1854–1935)\|Caroline Steen]] medforfatter. Boka kom ut i seksten reviderte opplag fram til 1945. Oppskriftene var denne læreboka ble utgitt i ''Kogebog I'' (1903), som kom i åtte opplag og totalt omkring 65 000 eksemplarer fram til 1924. ''Stor Kokebok'' (1914) inneholdt forklaringer om det meste man kan trenge å vite på et kjøkken. Den kom i tjue utgaver og omkring 200 000 eksemplarer fram til 1951, og har senere kommet i faksimileutgaver. Kortversjonen ''Liten kokebok'' (1931) solgte omkring 100 000 eksemplarer. Hun sto for oppskriftene da [[Carl Schiøtz]] som leder i [[Statens ernæringsråd]] ga ut boka ''Trygg kost for norske hjem'' i 1939. Hun ga ut årlige matalmanakker, med forslag til oppskrifter for hele året. I tillegg kom det mange småhefter, mange av dem fra hennes sponsorer i norsk matvareindustri og landbruket. Hennes titler fylte til tider 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Søstrene [[Mathilde Schønberg (1869–1923)\|Mathilde Schønberg]] (1869–1923) og [[Valborg Schønberg Jacobse (1873–1931)\|Valborg Schønberg Jacobse]] (1873–1931) skrev også om husstell, og det gjorde også dattera [[Lillemor Erken Busterud (1906–1962)\|Lillemor Erken Busterud]] (1906–1962).

	I 1916 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.		I 1916 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

	==Litteratur og kilder==		==Litteratur og kilder==

Cnyborg på 18. apr. 2016 kl. 13:07

2016-04-18T13:07:53Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2016 kl. 13:07
Linje 10:		Linje 10:
	==Liv==		==Liv==

			{{thumb\|Om julemat i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende Jul 1937.jpg\|Schønberg Erkens matalmanakk ble referert i ''Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende'' jula 1937.}}
	Henriette Schønberg vokste opp i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] i Christiania, der hun lærte å lage mat av mora. I 1893 ble hun, uten noen formell utdanning i kokekunst, fast ansatt ved [[Fru Bonnevies pikeskole]]. Hun begynte da på [[Statens kursus for skolekjøkkenlærerinner]], som var kimen til [[Statens lærerinneskole i husstell]]. Hun tok også et kurs i matlaging i [[Berlin]], og i 1898 fikk hun offentlig stipend for å studere ved Edinburgh High School og Cookery.		Henriette Schønberg vokste opp i [[Akersgata (Oslo)\|Akersgata]] i Christiania, der hun lærte å lage mat av mora. I 1893 ble hun, uten noen formell utdanning i kokekunst, fast ansatt ved [[Fru Bonnevies pikeskole]]. Hun begynte da på [[Statens kursus for skolekjøkkenlærerinner]], som var kimen til [[Statens lærerinneskole i husstell]]. Hun tok også et kurs i matlaging i [[Berlin]], og i 1898 fikk hun offentlig stipend for å studere ved Edinburgh High School og Cookery.

Linje 18:		Linje 19:
	Fra 1927 drev Schønberg Erken ikke lenger med skoleundervsining, men hun fortsatte med foredrag og demonstrasjoner over hele Norge, arrangert av Norges Husmorforbund. Den røde tråden i kursene var bruk av sunne, billig og helst norskproduserte råvarer som melk, sild, makrell, klippfisk og hvalkjøtt. Demonstrasjonene ble rene teaterforestillinger, og hun skal ha vært svært dyktig til å fenge sitt publikum.		Fra 1927 drev Schønberg Erken ikke lenger med skoleundervsining, men hun fortsatte med foredrag og demonstrasjoner over hele Norge, arrangert av Norges Husmorforbund. Den røde tråden i kursene var bruk av sunne, billig og helst norskproduserte råvarer som melk, sild, makrell, klippfisk og hvalkjøtt. Demonstrasjonene ble rene teaterforestillinger, og hun skal ha vært svært dyktig til å fenge sitt publikum.

	Mellom 1895 og 1951 kom det en ny kokebok fra Schønberg Erken nesten hvert år, med ''Kogebog for skole og hjem'' (1895) som den første. Der var lege [[Caroline Steen (1854–1935)\|Caroline Steen]] medforfatter. Boka kom ut i seksten reviderte opplag fram til 1945. Oppskriftene var denne læreboka ble utgitt i ''Kogebog I'' (1903), som kom i åtte opplag og totalt omkring 65 000 eksemplarer fram til 1924. ''Stor Kokebok'' (1914) inneholdt forklaringer om det meste man kan trenge å vite på et kjøkken. Den kom i tjue utgaver og omkring 200 000 eksemplarer fram til 1951, og har senere kommet i faksimileutgaver. Kortversjonen ''Liten kokebok'' (1931) solgte omkring 100 000 eksemplarer. Hun sto for oppskriftene da [[Carl Schiøtz]] som leder i [[Statens ernæringsråd]] ga ut boka ''Trygg kost for norske hjem'' i 1939. I tillegg kom det mange småhefter, mange av dem fra hennes sponsorer i norsk matvareindustri og landbruket. Hennes titler fylte til tider 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Søstrene [[Mathilde Schønberg (1869–1923)\|Mathilde Schønberg]] (1869–1923) og [[Valborg Schønberg Jacobse (1873–1931)\|Valborg Schønberg Jacobse]] (1873–1931) skrev også om husstell, og det gjorde også dattera [[Lillemor Erken Busterud (1906–1962)\|Lillemor Erken Busterud]] (1906–1962).		Mellom 1895 og 1951 kom det en ny kokebok fra Schønberg Erken nesten hvert år, med ''Kogebog for skole og hjem'' (1895) som den første. Der var lege [[Caroline Steen (1854–1935)\|Caroline Steen]] medforfatter. Boka kom ut i seksten reviderte opplag fram til 1945. Oppskriftene var denne læreboka ble utgitt i ''Kogebog I'' (1903), som kom i åtte opplag og totalt omkring 65 000 eksemplarer fram til 1924. ''Stor Kokebok'' (1914) inneholdt forklaringer om det meste man kan trenge å vite på et kjøkken. Den kom i tjue utgaver og omkring 200 000 eksemplarer fram til 1951, og har senere kommet i faksimileutgaver. Kortversjonen ''Liten kokebok'' (1931) solgte omkring 100 000 eksemplarer. Hun sto for oppskriftene da [[Carl Schiøtz]] som leder i [[Statens ernæringsråd]] ga ut boka ''Trygg kost for norske hjem'' i 1939. Hun ga ut årlige matalmanakker, med forslag til oppskrifter for hele året. I tillegg kom det mange småhefter, mange av dem fra hennes sponsorer i norsk matvareindustri og landbruket. Hennes titler fylte til tider 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Søstrene [[Mathilde Schønberg (1869–1923)\|Mathilde Schønberg]] (1869–1923) og [[Valborg Schønberg Jacobse (1873–1931)\|Valborg Schønberg Jacobse]] (1873–1931) skrev også om husstell, og det gjorde også dattera [[Lillemor Erken Busterud (1906–1962)\|Lillemor Erken Busterud]] (1906–1962).

	I 1916 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.		I 1916 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

Cnyborg på 18. apr. 2016 kl. 13:03

2016-04-18T13:03:41Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2016 kl. 13:03
Linje 36:		Linje 36:
	[[Kategori:Fødsler i 1866]]		[[Kategori:Fødsler i 1866]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1953]]		[[Kategori:Dødsfall i 1953]]
			{{kvinner i lokalhistoria}}

Cnyborg på 18. apr. 2016 kl. 13:01

2016-04-18T13:01:43Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 18. apr. 2016 kl. 13:01
Linje 1:		Linje 1:
			{{thumb\|395 Dystingbo - no-nb digifoto 20150720 00322 bldsa PK25530.jpg\|Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.\|Carl Normann\|1920}}
	'''[[Henriette Schønberg Erken\|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.		'''[[Henriette Schønberg Erken\|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.

Cnyborg: Ny side: '''Maren Caroline Henriette Schønberg Erken''' (født 6. november 1866 i Christiania, død 22. oktober 1953 på [[Vang i Hedmark]...

2016-04-18T12:59:45Z

Ny side: '''Maren Caroline Henriette Schønberg Erken''' (født 6. november 1866 i Christiania, død 22. oktober 1953 på [[Vang i Hedmark]...

Ny side

'''[[Henriette Schønberg Erken|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.

==Slekt og familie==

Hun var datter av professor dr.med. [[Edvard Schønberg (1831–1905)|Edvard Schønberg]] (1831–1905) og [[Olivia Christiane Antoinette Fangen (1838–1913)|Olivia Christiane Antoinette Fangen]] (1838–1913).

Den 26. juni 1901 ble hun gift med rittmester og senere oberst [[Albert Leonard Erken (1852–1916)|Albert Leonard Erken]] (1852–1916), som var sønn av kjøpmann [[Josen Leonard Erken (1826–1897)|Josen Leonard Erken]] og [[Anne Johanne Hansen (1826–1893)|Anne Johanne Hansen]].

==Liv==

Henriette Schønberg vokste opp i [[Akersgata (Oslo)|Akersgata]] i Christiania, der hun lærte å lage mat av mora. I 1893 ble hun, uten noen formell utdanning i kokekunst, fast ansatt ved [[Fru Bonnevies pikeskole]]. Hun begynte da på [[Statens kursus for skolekjøkkenlærerinner]], som var kimen til [[Statens lærerinneskole i husstell]]. Hun tok også et kurs i matlaging i [[Berlin]], og i 1898 fikk hun offentlig stipend for å studere ved Edinburgh High School og Cookery.

Fra 1897 var hun fast matspaltist i ukebladet ''[[Urd (ukeblad)|Urd]]''. Hun begynte også å lede [[Norsk Kvindesagsforening]] sine kurs i huslig økonomi for tjenestepiker og unge husmødre.

I 1904 fikk ble hennes mann, som hun da hadde vært gift med i tre år, forfremma til oberstløytnant og stasjonert i [[Levanger]]. Hun begynte da å drive husholdningskurs der, noe hun gjorde fram til 1908. Paret flytta så til [[Dystingbo]] på Vang i Hedmark. Gården de kjøpte var nabogården til [[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]], der [[Hanna Winsnes]] rundt et halvt århundre tidligere hadde drevet i samme bransje som Schønberg Erken. Hun starta opp en husmorskole med kurs på fem måneder og en lærerinneskole i husstell med kurs på ti måneder på Dystingbo. Fra 1924 ble lærerinneskolen toårig. Hun var medgrunnlegger av lokallaget av [[Hjemmenes Vel]], senere [[Norges Husmorforbund]], på [[Hamar]], og hun var også medlem av [[Hamar og Omegn kvinneråd]].

Fra 1927 drev Schønberg Erken ikke lenger med skoleundervsining, men hun fortsatte med foredrag og demonstrasjoner over hele Norge, arrangert av Norges Husmorforbund. Den røde tråden i kursene var bruk av sunne, billig og helst norskproduserte råvarer som melk, sild, makrell, klippfisk og hvalkjøtt. Demonstrasjonene ble rene teaterforestillinger, og hun skal ha vært svært dyktig til å fenge sitt publikum.

Mellom 1895 og 1951 kom det en ny kokebok fra Schønberg Erken nesten hvert år, med ''Kogebog for skole og hjem'' (1895) som den første. Der var lege [[Caroline Steen (1854–1935)|Caroline Steen]] medforfatter. Boka kom ut i seksten reviderte opplag fram til 1945. Oppskriftene var denne læreboka ble utgitt i ''Kogebog I'' (1903), som kom i åtte opplag og totalt omkring 65 000 eksemplarer fram til 1924. ''Stor Kokebok'' (1914) inneholdt forklaringer om det meste man kan trenge å vite på et kjøkken. Den kom i tjue utgaver og omkring 200 000 eksemplarer fram til 1951, og har senere kommet i faksimileutgaver. Kortversjonen ''Liten kokebok'' (1931) solgte omkring 100 000 eksemplarer. Hun sto for oppskriftene da [[Carl Schiøtz]] som leder i [[Statens ernæringsråd]] ga ut boka ''Trygg kost for norske hjem'' i 1939. I tillegg kom det mange småhefter, mange av dem fra hennes sponsorer i norsk matvareindustri og landbruket. Hennes titler fylte til tider 25 til 40 prosent av kokebokmarkedet. Søstrene [[Mathilde Schønberg (1869–1923)|Mathilde Schønberg]] (1869–1923) og [[Valborg Schønberg Jacobse (1873–1931)|Valborg Schønberg Jacobse]] (1873–1931) skrev også om husstell, og det gjorde også dattera [[Lillemor Erken Busterud (1906–1962)|Lillemor Erken Busterud]] (1906–1962).

I 1916 ble hun tildelt [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.

==Litteratur og kilder==

* {{hbr1-1|pf01036398002945|Henriette Schønberg Erken}}.
* [[Henry Notaker|Notaker, Henry]]: [https://nbl.snl.no/Henriette_Sch%25C3%25B8nberg_Erken Henriette Schønberg Erken] i ''Norsk biografisk leksikon''.

{{DEFAULTSORT:Erken, Henriette Schønberg}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1866]]
[[Kategori:Dødsfall i 1953]]

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. aug. 2019 kl. 15:57
Linje 1:		Linje 1:
	<onlyinclude>{{thumb\|395 Dystingbo - no-nb digifoto 20150720 00322 bldsa PK25530.jpg\|Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.\|Carl Normann\|1920}}		<onlyinclude>{{thumb\|Henriette Schønberg Erken 0414-06670.jpg\|Henriette Schønberg Erken\|Ukjent/Hedmarksmuseet}}
			{{thumb\|395 Dystingbo - no-nb digifoto 20150720 00322 bldsa PK25530.jpg\|Dystingbo på Vang i Hedmark, der Henriette Schønberg Erken bodde og drev skole.\|Carl Normann\|1920}}
	'''[[Henriette Schønberg Erken\|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.</onlyinclude>		'''[[Henriette Schønberg Erken\|Maren Caroline Henriette Schønberg Erken]]''' (født [[6. november]] [[1866]] i [[Oslo\|Christiania]], død [[22. oktober]] [[1953]] på [[Vang i Hedmark]]) var husstellærer og en av våre mest produktive kokebokforfattere. Gjennom kokebøker som ble standardverk for norske husmødre påvirka hun gjennom et par generasjoner norske matvaner.</onlyinclude>