Henrik Hjartøy (1892–1971) - Sideversjonshistorikk

Berghei: Jakob Friis

2026-05-11T13:12:02Z

Jakob Friis

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 11. mai 2026 kl. 13:12
Linje 9:		Linje 9:

	== Det røde bibliotek og Arbeiderbevegelsens arkiv ==		== Det røde bibliotek og Arbeiderbevegelsens arkiv ==
	Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek\|Det Røde Bibliotek]]. Da arbeidet med [[Arbeidernes leksikon]] startet opp, ble Hjartøy forespurt å være redaktør. Dette takket han nei til, men anbefalte sin venn [[~~Jacob~~ Friis]] til arbeidet. Mye av kildene til leksikonet fantes i Hjartøys røde bibliotek på Rjukan.		Rjukan bibliotek ble under hans ledelse et velrenommert bibliotek. I tillegg til tradisjonell folkebibliotekvirksomhet skaffet han til veie en betydelig samling av litteratur fra arbeiderbevegelsens teori og historie under benevnelsen [[Rjukan bibliotek\|Det Røde Bibliotek]]. Da arbeidet med [[Arbeidernes leksikon]] startet opp, ble Hjartøy forespurt å være redaktør. Dette takket han nei til, men anbefalte sin venn [[Jakob Friis (1883–1956)\|Jakob Friis]] til arbeidet. Mye av kildene til leksikonet fantes i Hjartøys røde bibliotek på Rjukan.

	Ved det storstilte 50-årsjubileet for Rjukan bibliotek i 1964 reflekterte Hjartøy om innsamlinga si til Det røde bibliotek: Ingen andre bibliotek dokumenterte eller samlet på bøker og trykksaker fra arbeiderbevegelsen på den tida. Med øyne retta mot bevaring for ettertida satte han derfor i gang.		Ved det storstilte 50-årsjubileet for Rjukan bibliotek i 1964 reflekterte Hjartøy om innsamlinga si til Det røde bibliotek: Ingen andre bibliotek dokumenterte eller samlet på bøker og trykksaker fra arbeiderbevegelsen på den tida. Med øyne retta mot bevaring for ettertida satte han derfor i gang.

Berghei: Språk

2026-05-07T12:43:39Z

Språk

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2026 kl. 12:43
Linje 13:		Linje 13:
	Ved det storstilte 50-årsjubileet for Rjukan bibliotek i 1964 reflekterte Hjartøy om innsamlinga si til Det røde bibliotek: Ingen andre bibliotek dokumenterte eller samlet på bøker og trykksaker fra arbeiderbevegelsen på den tida. Med øyne retta mot bevaring for ettertida satte han derfor i gang.		Ved det storstilte 50-årsjubileet for Rjukan bibliotek i 1964 reflekterte Hjartøy om innsamlinga si til Det røde bibliotek: Ingen andre bibliotek dokumenterte eller samlet på bøker og trykksaker fra arbeiderbevegelsen på den tida. Med øyne retta mot bevaring for ettertida satte han derfor i gang.

	Hjartøy hadde i mange år blitt oppfordret til å ta over ansvaret for [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. I 1936 klarte han ikke lengre å takke nei, og flyttet tilbake til Oslo for å bli arkivar og styreleder. Rjukansamfunnet var i en dyp krise, og den kommunale økonomien var preget av dette. I tillegg var det et dypt splittet samfunn. Året før hadde et lokalt NS-lag invitert [[Vidkun Quisling]] til Rjukan. I sin tale harselerte han blant annet med biblioteket og Hjartøys spesialsamling. Det verserte i tillegg rykter om at Hjartøy hadde huset den kjente russiske kommunistlederen Leon Trotskij, som i 1935-36 var i eksil i Norge.		Hjartøy hadde i mange år blitt oppfordret til å ta over ansvaret for [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. I 1936 klarte han ikke lengre å takke nei, og flyttet tilbake til Oslo for å bli arkivar og styreleder. Rjukansamfunnet var i en dyp krise, og den kommunale økonomien var preget av dette. I tillegg var det et dypt splittet samfunn. Året før hadde et lokalt NS-lag invitert [[Vidkun Quisling]] til Rjukan. I sin tale harselerte han blant annet med biblioteket og Hjartøys spesialsamling. Det verserte i tillegg rykter om at Hjartøy hadde huset den kjente russiske kommunistlederen Leon Trotskij, som i 1935-36 var i eksil i Norge. Dette kan ha vært medvirkende til at han tok farvel med stedet.

	Da Hjartøy reiste fra Rjukan forsøkte han å få med seg Det røde bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Han fikk i tillegg en bistilling som katalogsjef på Deichman, noe som førte til stor oppstandelse i borgerlige hovedstadsaviser. Hans etterfølger ved Rjukan bibliotek ble [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]].		Da Hjartøy reiste fra Rjukan forsøkte han å få med seg Det røde bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Han fikk i tillegg en bistilling som katalogsjef på Deichman, noe som førte til stor oppstandelse i borgerlige hovedstadsaviser. Hans etterfølger ved Rjukan bibliotek ble [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]].

Berghei: Trotskij og Quisling.

2026-05-07T12:43:00Z

Trotskij og Quisling.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 7. mai 2026 kl. 12:43
Linje 13:		Linje 13:
	Ved det storstilte 50-årsjubileet for Rjukan bibliotek i 1964 reflekterte Hjartøy om innsamlinga si til Det røde bibliotek: Ingen andre bibliotek dokumenterte eller samlet på bøker og trykksaker fra arbeiderbevegelsen på den tida. Med øyne retta mot bevaring for ettertida satte han derfor i gang.		Ved det storstilte 50-årsjubileet for Rjukan bibliotek i 1964 reflekterte Hjartøy om innsamlinga si til Det røde bibliotek: Ingen andre bibliotek dokumenterte eller samlet på bøker og trykksaker fra arbeiderbevegelsen på den tida. Med øyne retta mot bevaring for ettertida satte han derfor i gang.

	Hjartøy hadde i mange år blitt oppfordret til å ta over ansvaret for [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. I 1936 klarte han ikke lengre å takke nei, og flyttet tilbake til Oslo for å bli arkivar og styreleder. ~~Han~~ forsøkte da å få med seg Det ~~Røde Bibliotek~~ til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Han fikk i tillegg en bistilling som katalogsjef på ~~Deichmanske~~, noe som førte til stor oppstandelse i borgerlige hovedstadsaviser. Hans etterfølger ved Rjukan bibliotek ble [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]].		Hjartøy hadde i mange år blitt oppfordret til å ta over ansvaret for [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. I 1936 klarte han ikke lengre å takke nei, og flyttet tilbake til Oslo for å bli arkivar og styreleder. Rjukansamfunnet var i en dyp krise, og den kommunale økonomien var preget av dette. I tillegg var det et dypt splittet samfunn. Året før hadde et lokalt NS-lag invitert [[Vidkun Quisling]] til Rjukan. I sin tale harselerte han blant annet med biblioteket og Hjartøys spesialsamling. Det verserte i tillegg rykter om at Hjartøy hadde huset den kjente russiske kommunistlederen Leon Trotskij, som i 1935-36 var i eksil i Norge.

			Da Hjartøy reiste fra Rjukan forsøkte han å få med seg Det røde bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Han fikk i tillegg en bistilling som katalogsjef på Deichman, noe som førte til stor oppstandelse i borgerlige hovedstadsaviser. Hans etterfølger ved Rjukan bibliotek ble [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]].

	== Som forfatter og bibliotekpolitiker ==		== Som forfatter og bibliotekpolitiker ==

Cnyborg: Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

2026-05-05T07:43:50Z

Teksterstatting – «forl..» til «forlag.»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:43
Linje 19:		Linje 19:
	Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; ''Om lesning'' (1935) skrevet sammen med [[Haakon Lie (1905–2009)\|Håkon Lie]], den første lederen i [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]] og senere den mektige sekretæren i Ap, og ''Vår bibliotekpolitikk'' (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.		Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; ''Om lesning'' (1935) skrevet sammen med [[Haakon Lie (1905–2009)\|Håkon Lie]], den første lederen i [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]] og senere den mektige sekretæren i Ap, og ''Vår bibliotekpolitikk'' (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.

	Hjartøy og Lie skrev om studieteknikk og ga en omfattende leseliste med anbefalt litteratur. De tok ikke med skjønnlitteratur på denne lista, men innrømmet likevel at den kunne ha verdi hvis den tok opp sosiale og politiske tema, og dette mente de kunne stimulere til lesning særlig blant unge og kvinner. Forfatterne viste også frisinn og åpnet for at frisk og naturlig erotikk måtte tillates. Det gjaldt å skape et bibliotek som «folkets brede lag» kunne ha nytte av.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis ~~forl.~~. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>		Hjartøy og Lie skrev om studieteknikk og ga en omfattende leseliste med anbefalt litteratur. De tok ikke med skjønnlitteratur på denne lista, men innrømmet likevel at den kunne ha verdi hvis den tok opp sosiale og politiske tema, og dette mente de kunne stimulere til lesning særlig blant unge og kvinner. Forfatterne viste også frisinn og åpnet for at frisk og naturlig erotikk måtte tillates. Det gjaldt å skape et bibliotek som «folkets brede lag» kunne ha nytte av.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forlag. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>

	''Vår bibliotekpolitikk'' er en praktisk håndbok der Hjartøy greier ut om hvordan partiets tillitsvalgte og politikere kunne påvirke den lokale bibliotekutviklinga, men boka er også et manifest. Det gjaldt ifølge Hjartøy å utvikle bibliotekene i pakt med «tidens sosiale og kulturelle gjæring». Bibliotekarene burde ifølge Hjartøy oppdra til «frisinn» og stimulere småkårsfolk til «systematisk lesning». Bibliotekenes oppgave var å skape «et oplyst og aktivt demokrati».<ref>Hjartøy, H.J.. ''Vår bibliotekpolitikk : håndbok for medlemmer av bibliotekstyrer, herreds- og bystyrer, skolestyrer og ungdomslag''. Utg. Det norske Arbeiderpartis Forlag. Oslo. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104097}}.</ref>		''Vår bibliotekpolitikk'' er en praktisk håndbok der Hjartøy greier ut om hvordan partiets tillitsvalgte og politikere kunne påvirke den lokale bibliotekutviklinga, men boka er også et manifest. Det gjaldt ifølge Hjartøy å utvikle bibliotekene i pakt med «tidens sosiale og kulturelle gjæring». Bibliotekarene burde ifølge Hjartøy oppdra til «frisinn» og stimulere småkårsfolk til «systematisk lesning». Bibliotekenes oppgave var å skape «et oplyst og aktivt demokrati».<ref>Hjartøy, H.J.. ''Vår bibliotekpolitikk : håndbok for medlemmer av bibliotekstyrer, herreds- og bystyrer, skolestyrer og ungdomslag''. Utg. Det norske Arbeiderpartis Forlag. Oslo. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104097}}.</ref>

Siri Iversen: thumb-mal på bildet

2026-04-30T12:58:11Z

thumb-mal på bildet

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 12:58
Linje 1:		Linje 1:
	~~[[Fil:~~OB.Ø47 0089a.jpg\|alt=Henrik Hjartøy fotografert i 1947. Han var nylig blitt utpekt til sjefsbibliotekar ved Deichman.~~\|miniatyr~~\|Henrik Hjartøy fotografert i 1947. Han var nylig blitt utpekt til sjefsbibliotekar ved Deichman.<ref>https://digitaltmuseum.no/021015457440/henrik-hjartoy</ref>]]		{{thumb\|OB.Ø47 0089a.jpg\|alt=Henrik Hjartøy fotografert i 1947. Han var nylig blitt utpekt til sjefsbibliotekar ved Deichman.\|Henrik Hjartøy fotografert i 1947. Han var nylig blitt utpekt til sjefsbibliotekar ved Deichman.<ref>https://digitaltmuseum.no/021015457440/henrik-hjartoy</ref>}}
	'''[[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Mikal Johnsen Hjartøy]]''' (født 1. mars 1892 i [[Bodin kommune\|Bodin]], [[Nordland]], død 20. november 1971 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var bibliotekar. Han var biblioteksjef for [[Rjukan bibliotek]], senere ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo, og var også i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]], blant annet som styreleder.		'''[[Henrik Hjartøy (1892–1971)\|Henrik Mikal Johnsen Hjartøy]]''' (født 1. mars 1892 i [[Bodin kommune\|Bodin]], [[Nordland]], død 20. november 1971 i [[Bærum kommune\|Bærum]]) var bibliotekar. Han var biblioteksjef for [[Rjukan bibliotek]], senere ved [[Deichmanske bibliotek]] i Oslo, og var også i en årrekke tilknyttet [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]], blant annet som styreleder.

Berghei: lenke Håkon Lie

2026-04-30T11:18:05Z

lenke Håkon Lie

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 11:18
Linje 17:		Linje 17:
	== Som forfatter og bibliotekpolitiker ==		== Som forfatter og bibliotekpolitiker ==
	[[Fil:FolketsHuslesesal.jpg.jpg\|alt=En nyansatt Hjartøy på plass i Rjukan folkeboksamling ved gamle Folkets hus på Rjukan.\|miniatyr\|306x306pk\|En nyansatt Hjartøy på plass i [[Rjukan bibliotek\|Rjukan folkeboksamling]] ved gamle Folkets hus på Rjukan. Foto: Rjukan bibliotek]]		[[Fil:FolketsHuslesesal.jpg.jpg\|alt=En nyansatt Hjartøy på plass i Rjukan folkeboksamling ved gamle Folkets hus på Rjukan.\|miniatyr\|306x306pk\|En nyansatt Hjartøy på plass i [[Rjukan bibliotek\|Rjukan folkeboksamling]] ved gamle Folkets hus på Rjukan. Foto: Rjukan bibliotek]]
	Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; ''Om lesning'' (1935) skrevet sammen med Håkon Lie, den første lederen i [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]] og senere den mektige sekretæren i Ap, og ''Vår bibliotekpolitikk'' (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.		Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; ''Om lesning'' (1935) skrevet sammen med [[Haakon Lie (1905–2009)\|Håkon Lie]], den første lederen i [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]] og senere den mektige sekretæren i Ap, og ''Vår bibliotekpolitikk'' (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.

	Hjartøy og Lie skrev om studieteknikk og ga en omfattende leseliste med anbefalt litteratur. De tok ikke med skjønnlitteratur på denne lista, men innrømmet likevel at den kunne ha verdi hvis den tok opp sosiale og politiske tema, og dette mente de kunne stimulere til lesning særlig blant unge og kvinner. Forfatterne viste også frisinn og åpnet for at frisk og naturlig erotikk måtte tillates. Det gjaldt å skape et bibliotek som «folkets brede lag» kunne ha nytte av.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>		Hjartøy og Lie skrev om studieteknikk og ga en omfattende leseliste med anbefalt litteratur. De tok ikke med skjønnlitteratur på denne lista, men innrømmet likevel at den kunne ha verdi hvis den tok opp sosiale og politiske tema, og dette mente de kunne stimulere til lesning særlig blant unge og kvinner. Forfatterne viste også frisinn og åpnet for at frisk og naturlig erotikk måtte tillates. Det gjaldt å skape et bibliotek som «folkets brede lag» kunne ha nytte av.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>

Berghei: kat

2026-04-30T07:18:38Z

kat

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 07:18
Linje 64:		Linje 64:
	{{bm}}		{{bm}}
	<references />		<references />
			[[Kategori:Krigsfanger]]
	[[Kategori:Grinifanger]]		[[Kategori:Grinifanger]]
			[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]

Berghei: lenker

2026-04-30T06:38:56Z

lenker

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 06:38
Linje 17:		Linje 17:
	== Som forfatter og bibliotekpolitiker ==		== Som forfatter og bibliotekpolitiker ==
	[[Fil:FolketsHuslesesal.jpg.jpg\|alt=En nyansatt Hjartøy på plass i Rjukan folkeboksamling ved gamle Folkets hus på Rjukan.\|miniatyr\|306x306pk\|En nyansatt Hjartøy på plass i [[Rjukan bibliotek\|Rjukan folkeboksamling]] ved gamle Folkets hus på Rjukan. Foto: Rjukan bibliotek]]		[[Fil:FolketsHuslesesal.jpg.jpg\|alt=En nyansatt Hjartøy på plass i Rjukan folkeboksamling ved gamle Folkets hus på Rjukan.\|miniatyr\|306x306pk\|En nyansatt Hjartøy på plass i [[Rjukan bibliotek\|Rjukan folkeboksamling]] ved gamle Folkets hus på Rjukan. Foto: Rjukan bibliotek]]
	Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; ''Om lesning'' (1935) skrevet sammen med Håkon Lie, den første lederen i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) og senere den mektige sekretæren i Ap, og ''Vår bibliotekpolitikk'' (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.		Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; ''Om lesning'' (1935) skrevet sammen med Håkon Lie, den første lederen i [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]] og senere den mektige sekretæren i Ap, og ''Vår bibliotekpolitikk'' (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.

	Hjartøy og Lie skrev om studieteknikk og ga en omfattende leseliste med anbefalt litteratur. De tok ikke med skjønnlitteratur på denne lista, men innrømmet likevel at den kunne ha verdi hvis den tok opp sosiale og politiske tema, og dette mente de kunne stimulere til lesning særlig blant unge og kvinner. Forfatterne viste også frisinn og åpnet for at frisk og naturlig erotikk måtte tillates. Det gjaldt å skape et bibliotek som «folkets brede lag» kunne ha nytte av.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>		Hjartøy og Lie skrev om studieteknikk og ga en omfattende leseliste med anbefalt litteratur. De tok ikke med skjønnlitteratur på denne lista, men innrømmet likevel at den kunne ha verdi hvis den tok opp sosiale og politiske tema, og dette mente de kunne stimulere til lesning særlig blant unge og kvinner. Forfatterne viste også frisinn og åpnet for at frisk og naturlig erotikk måtte tillates. Det gjaldt å skape et bibliotek som «folkets brede lag» kunne ha nytte av.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forl.. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>
Linje 28:		Linje 28:

	== Hjartøy og krigen ==		== Hjartøy og krigen ==
	Hjartøy ble arrestert i februar 1944 av det tyske sikkerhetspolitiet og NS for å distribuere illegale aviser/flygeblader (flugblattverteiler). Han satt hele tre måneder i arresten i Møllergata 19, og ble sendt videre til Grini hvor han satt helt til mars 1945. Han ble så overført til Mysen, hvor han sannsynligvis satt helt til frigjøringsdagene.<ref>[https://www.fanger.no/persons/10540 Norsk digitalt fangearkiv]</ref>		Hjartøy ble arrestert i februar 1944 av det tyske sikkerhetspolitiet og [[Nasjonal Samling\|NS]] for å distribuere illegale aviser/flygeblader (flugblattverteiler). Han satt hele tre måneder i arresten i [[Møllergata 19 (Oslo)\|Møllergata 19]], og ble sendt videre til [[Grini fangeleir\|Grini]] hvor han satt helt til mars 1945. Han ble så overført til [[Mysen]], hvor han sannsynligvis satt helt til frigjøringsdagene.<ref>[https://www.fanger.no/persons/10540 Norsk digitalt fangearkiv]</ref>

	== Ledet Deichman i 16 år ==		== Ledet Deichman i 16 år ==
	Da han ble utpekt til biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971. Han var sterkt delaktig i at AAB fikk lokaler i nye Folkets hus på Youngstorget i 1962, og at institusjonen ble profesjonalisert og at den har utviklet seg til det den er i dag.		Da han ble utpekt til biblioteksjef på Deichmanske i 1946 sluttet han som daglig leder i Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, men satt som styreleder i samme institusjon fram til sin død i 1971. Han var sterkt delaktig i at AAB fikk lokaler i nye [[Folkets hus (Oslo)\|Folkets hus]] på Youngstorget i 1962, og at institusjonen ble profesjonalisert og at den har utviklet seg til det den er i dag.

	Legemlig skrøpelighet etter et «uhell under okkupasjonen» hindret ham fra å være mer aktiv i politikken og samfunnslivet i etterkrigstida, og Hjartøy beklaget at han ikke fikk utrettet mer ved Deichman.<ref>Bok & bibliotek 1963, s. 152</ref> Mulig var dette også på grunn av hans egne politiske holdninger, som ikke lenger samsvarte med hovedstrømningene i det styrende Arbeiderpartiet. Han var blant annet kjent som stor motstander av Nato.		Legemlig skrøpelighet etter et «uhell under okkupasjonen» hindret ham fra å være mer aktiv i politikken og samfunnslivet i etterkrigstida, og Hjartøy beklaget at han ikke fikk utrettet mer ved Deichman.<ref>Bok & bibliotek 1963, s. 152</ref> Mulig var dette også på grunn av hans egne politiske holdninger, som ikke lenger samsvarte med hovedstrømningene i det styrende Arbeiderpartiet. Han var blant annet kjent som stor motstander av Nato.

	Hjartøy ledet Deichman fram til 1962, 70 år gammel. I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i Bærum. Hjartøy ble kjent som en fargerik, markant og beryktet leder i bibliotek-Norge.<ref>Ringdal, Nils Johan (1985): By, bok og borger : Deichmanske bibliotek gjennom 200 år</ref>		Hjartøy ledet Deichman fram til 1962, 70 år gammel. I 1960 ble han leder for bibliotekstyret i [[Bærum kommune\|Bærum]]. Hjartøy ble kjent som en fargerik, markant og beryktet leder i bibliotek-Norge.<ref>Ringdal, Nils Johan (1985): By, bok og borger : Deichmanske bibliotek gjennom 200 år</ref>

	Henrik Hjartøy er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. Tittelen ''sjefbibliotekar'' er benyttet på gravminnet.		Henrik Hjartøy er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. Tittelen ''sjefbibliotekar'' er benyttet på gravminnet.

Berghei: rettet lenke

2026-04-30T06:36:27Z

rettet lenke

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2026 kl. 06:36
Linje 13:		Linje 13:
	Ved det storstilte 50-årsjubileet for Rjukan bibliotek i 1964 reflekterte Hjartøy om innsamlinga si til Det røde bibliotek: Ingen andre bibliotek dokumenterte eller samlet på bøker og trykksaker fra arbeiderbevegelsen på den tida. Med øyne retta mot bevaring for ettertida satte han derfor i gang.		Ved det storstilte 50-årsjubileet for Rjukan bibliotek i 1964 reflekterte Hjartøy om innsamlinga si til Det røde bibliotek: Ingen andre bibliotek dokumenterte eller samlet på bøker og trykksaker fra arbeiderbevegelsen på den tida. Med øyne retta mot bevaring for ettertida satte han derfor i gang.

	Hjartøy hadde i mange år blitt oppfordret til å ta over ansvaret for [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. I 1936 klarte han ikke lengre å takke nei, og flyttet tilbake til Oslo for å bli arkivar og styreleder. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Han fikk i tillegg en bistilling som katalogsjef på Deichmanske, noe som førte til stor oppstandelse i borgerlige hovedstadsaviser. Hans etterfølger ved Rjukan bibliotek ble [[Anders Andreassen]].		Hjartøy hadde i mange år blitt oppfordret til å ta over ansvaret for [[Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek]]. I 1936 klarte han ikke lengre å takke nei, og flyttet tilbake til Oslo for å bli arkivar og styreleder. Han forsøkte da å få med seg Det Røde Bibliotek til Oslo, men herredsstyret i Tinn nektet å gi slipp på samlinga. Han fikk i tillegg en bistilling som katalogsjef på Deichmanske, noe som førte til stor oppstandelse i borgerlige hovedstadsaviser. Hans etterfølger ved Rjukan bibliotek ble [[Anders Andreassen (1909–1973)\|Anders Andreassen]].

	== Som forfatter og bibliotekpolitiker ==		== Som forfatter og bibliotekpolitiker ==

Berghei: bilde

2026-04-22T10:28:19Z

bilde

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. apr. 2026 kl. 10:28
Linje 16:		Linje 16:

	== Som forfatter og bibliotekpolitiker ==		== Som forfatter og bibliotekpolitiker ==
			[[Fil:FolketsHuslesesal.jpg.jpg\|alt=En nyansatt Hjartøy på plass i Rjukan folkeboksamling ved gamle Folkets hus på Rjukan.\|miniatyr\|306x306pk\|En nyansatt Hjartøy på plass i [[Rjukan bibliotek\|Rjukan folkeboksamling]] ved gamle Folkets hus på Rjukan. Foto: Rjukan bibliotek]]
	Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; ''Om lesning'' (1935) skrevet sammen med Håkon Lie, den første lederen i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) og senere den mektige sekretæren i Ap, og ''Vår bibliotekpolitikk'' (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.		Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; ''Om lesning'' (1935) skrevet sammen med Håkon Lie, den første lederen i Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF) og senere den mektige sekretæren i Ap, og ''Vår bibliotekpolitikk'' (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 07:43
Linje 19:		Linje 19:
	Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; ''Om lesning'' (1935) skrevet sammen med [[Haakon Lie (1905–2009)\|Håkon Lie]], den første lederen i [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]] og senere den mektige sekretæren i Ap, og ''Vår bibliotekpolitikk'' (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.		Han ga ut to bøker på omtrent denne tida; ''Om lesning'' (1935) skrevet sammen med [[Haakon Lie (1905–2009)\|Håkon Lie]], den første lederen i [[Arbeidernes opplysningsforbund\|Arbeidernes Opplysningsforbund (AOF)]] og senere den mektige sekretæren i Ap, og ''Vår bibliotekpolitikk'' (1936). De er sannsynligvis begge inspirert av den sterke motbøren han fikk i bibliotek-Norge og den polariserte samfunnsutviklinga, der bakteppet var fascismens fremmarsj i Europa. Kunnskap var lyset i mørket og «sverd og skjold i kampen», som de skrev i forordet.

	Hjartøy og Lie skrev om studieteknikk og ga en omfattende leseliste med anbefalt litteratur. De tok ikke med skjønnlitteratur på denne lista, men innrømmet likevel at den kunne ha verdi hvis den tok opp sosiale og politiske tema, og dette mente de kunne stimulere til lesning særlig blant unge og kvinner. Forfatterne viste også frisinn og åpnet for at frisk og naturlig erotikk måtte tillates. Det gjaldt å skape et bibliotek som «folkets brede lag» kunne ha nytte av.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis ~~forl.~~. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>		Hjartøy og Lie skrev om studieteknikk og ga en omfattende leseliste med anbefalt litteratur. De tok ikke med skjønnlitteratur på denne lista, men innrømmet likevel at den kunne ha verdi hvis den tok opp sosiale og politiske tema, og dette mente de kunne stimulere til lesning særlig blant unge og kvinner. Forfatterne viste også frisinn og åpnet for at frisk og naturlig erotikk måtte tillates. Det gjaldt å skape et bibliotek som «folkets brede lag» kunne ha nytte av.<ref>Hjartøy, H.J.. ''Om lesning''. Utg. Norske arbeiderpartis forlag. Oslo. 1935. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007011200082}}.</ref>

	''Vår bibliotekpolitikk'' er en praktisk håndbok der Hjartøy greier ut om hvordan partiets tillitsvalgte og politikere kunne påvirke den lokale bibliotekutviklinga, men boka er også et manifest. Det gjaldt ifølge Hjartøy å utvikle bibliotekene i pakt med «tidens sosiale og kulturelle gjæring». Bibliotekarene burde ifølge Hjartøy oppdra til «frisinn» og stimulere småkårsfolk til «systematisk lesning». Bibliotekenes oppgave var å skape «et oplyst og aktivt demokrati».<ref>Hjartøy, H.J.. ''Vår bibliotekpolitikk : håndbok for medlemmer av bibliotekstyrer, herreds- og bystyrer, skolestyrer og ungdomslag''. Utg. Det norske Arbeiderpartis Forlag. Oslo. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104097}}.</ref>		''Vår bibliotekpolitikk'' er en praktisk håndbok der Hjartøy greier ut om hvordan partiets tillitsvalgte og politikere kunne påvirke den lokale bibliotekutviklinga, men boka er også et manifest. Det gjaldt ifølge Hjartøy å utvikle bibliotekene i pakt med «tidens sosiale og kulturelle gjæring». Bibliotekarene burde ifølge Hjartøy oppdra til «frisinn» og stimulere småkårsfolk til «systematisk lesning». Bibliotekenes oppgave var å skape «et oplyst og aktivt demokrati».<ref>Hjartøy, H.J.. ''Vår bibliotekpolitikk : håndbok for medlemmer av bibliotekstyrer, herreds- og bystyrer, skolestyrer og ungdomslag''. Utg. Det norske Arbeiderpartis Forlag. Oslo. 1936. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2008041104097}}.</ref>