Henrik Jansson (1855–1915) - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: Teksterstatting – «Kategori:Sverige» til «»

2025-07-22T12:41:42Z

Teksterstatting – «Kategori:Sverige» til «»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 22. jul. 2025 kl. 12:41
Linje 98:		Linje 98:
	[[Kategori:Fødsler i 1855]]		[[Kategori:Fødsler i 1855]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1915]]		[[Kategori:Dødsfall i 1915]]
	~~[[Kategori:Sverige]]~~
	[[Kategori:Maridalen (Oslo)]]		[[Kategori:Maridalen (Oslo)]]

	{{bm}}		{{bm}}
	[[Kategori:Värmlands län]]		[[Kategori:Värmlands län]]

Kallrustad på 26. nov. 2024 kl. 14:57

2024-11-26T14:57:13Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 14:57
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jansson, Henrik - 1876.jpg\|Henrik Jansson. Forbryterportrett fra Stockholm, 1876.\|[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Riksarkivet i Sverige)]}}		{{thumb\|Jansson, Henrik - 1876.jpg\|Henrik Jansson. Forbryterportrett fra Stockholm, 1876.\|[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Riksarkivet i Sverige)]}}
	'''[[Henrik Jansson (~~1855-1915~~)\|Henrik Jansson]]''' (født [[10. juni]] [[1855]] i Nordmark, [[Värmland]], [[Sverige]], død [[26. mai]] [[1915]] i Filipstad, Sverige) var livstidsfange ved [[Akershus fengsel\|Akershus straffeanstalt]] etter et av de mest omtalte drap i Norge på slutten av 1800-tallet.		'''[[Henrik Jansson (1855–1915)\|Henrik Jansson]]''' (født [[10. juni]] [[1855]] i Nordmark, [[Värmland]], [[Sverige]], død [[26. mai]] [[1915]] i Filipstad, Sverige) var livstidsfange ved [[Akershus fengsel\|Akershus straffeanstalt]] etter et av de mest omtalte drap i Norge på slutten av 1800-tallet.

Kallrustad: Kallrustad flyttet siden Henrik Jansson (1855-1915) til Henrik Jansson (1855–1915)

2024-11-26T14:56:56Z

Kallrustad flyttet siden Henrik Jansson (1855-1915) til Henrik Jansson (1855–1915)

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 14:56
(Ingen forskjell)

Kallrustad på 26. nov. 2024 kl. 14:56

2024-11-26T14:56:26Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 14:56
Linje 102:		Linje 102:

	{{bm}}		{{bm}}
			[[Kategori:Värmlands län]]

Kallrustad: /* Referanser */

2024-11-26T14:55:02Z

Referanser

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 14:55
Linje 96:		Linje 96:
	[[Kategori:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	~~[[Kategori:Kjelder]]~~
	[[Kategori:Fødsler i 1855]]		[[Kategori:Fødsler i 1855]]
	[[Kategori:Dødsfall i 1915]]		[[Kategori:Dødsfall i 1915]]

Kallrustad: korr.

2024-11-26T14:54:41Z

korr.

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 26. nov. 2024 kl. 14:54
Linje 22:		Linje 22:
	I mellomtiden var drapet på Christensen blitt oppdaget. Naboen til Christensen, på gården Hauger, hadde hørt skrikene til Christensen og dratt over til Turter. Men da naboen så blodpølen utenfor kjøkkeninngangen snudde han og sprang etter hjelp fra 2 andre nabogårder. Naboen og to andre menn gikk så inn i huset på Turter, oppdaget Christensen, og fikk tilkalt lensmannen som gjorde de første undersøkelsene, og tilkalte deretter Kristiania-politiet som kom neste morgen. Drapet skapte store overskrifter i landes aviser, og etterforskningen fikk høy prioritet. Det ble snart klart at en svensktalende ukjent mann med trekkspill og sekk, var sett i nabolaget, og hadde både vært interessert i, og besøkt, Christensen. Men ingen visste hans identitet. [[1. oktober]] fant to politimenn, betjentene Hoel og Aasgaar, de istykkerrevne papirlappene i en sølepytt, som Henrik hadde kastet fra på veien opp fra Kristiania. Bitene ble tørket og satt sammen, og viste politiet en presteattest og passerseddel, med fullt navn og signalement til en svensk nylig løslatt straffefange. Et signalement som stemte overens med vitnene som hadde sett svensken langs veien. Noen dager senere ble papirbitene til kvitteringen også funnet, ved den gård hvor Henrik hadde fått noe å drikke, og spurt etter veien. Henrik Jansson ble etterlyst i Norge og Sverige, og nyhetene i avisene medførte mange "iakttagelser" av mistenkte rundt om i Norge, som politiet måtte følge opp på. Tilslutt fikk politiet sikre spor langs fluktruten til Henrik, og politiet fulgte etter over til Sverige, hvor også svenske myndigheter deltok. Jakten fikk stor oppmerksomhet i media, og oppdateringene på når spor ble mistet og nye dukket opp, ble behørig dekket av avisene. Det var også tydelig misnøye i norske aviser om at svensk politi ikke tok jobben på nok alvor, og at Henrik stadig unnslapp pga dem. Men [[4. november]] ble Henrik tilslutt arrestert<ref>''Nedenæs Amtstidende 1885.11.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nedenaesamtstidende_null_null_18851111_19_89_1}}</ref> i Mora, Dalarna, i Sverige. Konen som leide ut værelse som Henrik overnattet i, gjenkjente ham fra etterlysningene, og fikk meldt ifra til lensmannen der. Henrik ble deretter, etter lokale avhør, transportert til Norge med tog, og selv om han forsøkte seg med en flukt fra toget ved å bryte opp taket der han satt, ankom han i jern og innsatt i Kristiania distriktsfengsel [[20. november]] [[1885]].		I mellomtiden var drapet på Christensen blitt oppdaget. Naboen til Christensen, på gården Hauger, hadde hørt skrikene til Christensen og dratt over til Turter. Men da naboen så blodpølen utenfor kjøkkeninngangen snudde han og sprang etter hjelp fra 2 andre nabogårder. Naboen og to andre menn gikk så inn i huset på Turter, oppdaget Christensen, og fikk tilkalt lensmannen som gjorde de første undersøkelsene, og tilkalte deretter Kristiania-politiet som kom neste morgen. Drapet skapte store overskrifter i landes aviser, og etterforskningen fikk høy prioritet. Det ble snart klart at en svensktalende ukjent mann med trekkspill og sekk, var sett i nabolaget, og hadde både vært interessert i, og besøkt, Christensen. Men ingen visste hans identitet. [[1. oktober]] fant to politimenn, betjentene Hoel og Aasgaar, de istykkerrevne papirlappene i en sølepytt, som Henrik hadde kastet fra på veien opp fra Kristiania. Bitene ble tørket og satt sammen, og viste politiet en presteattest og passerseddel, med fullt navn og signalement til en svensk nylig løslatt straffefange. Et signalement som stemte overens med vitnene som hadde sett svensken langs veien. Noen dager senere ble papirbitene til kvitteringen også funnet, ved den gård hvor Henrik hadde fått noe å drikke, og spurt etter veien. Henrik Jansson ble etterlyst i Norge og Sverige, og nyhetene i avisene medførte mange "iakttagelser" av mistenkte rundt om i Norge, som politiet måtte følge opp på. Tilslutt fikk politiet sikre spor langs fluktruten til Henrik, og politiet fulgte etter over til Sverige, hvor også svenske myndigheter deltok. Jakten fikk stor oppmerksomhet i media, og oppdateringene på når spor ble mistet og nye dukket opp, ble behørig dekket av avisene. Det var også tydelig misnøye i norske aviser om at svensk politi ikke tok jobben på nok alvor, og at Henrik stadig unnslapp pga dem. Men [[4. november]] ble Henrik tilslutt arrestert<ref>''Nedenæs Amtstidende 1885.11.11''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_nedenaesamtstidende_null_null_18851111_19_89_1}}</ref> i Mora, Dalarna, i Sverige. Konen som leide ut værelse som Henrik overnattet i, gjenkjente ham fra etterlysningene, og fikk meldt ifra til lensmannen der. Henrik ble deretter, etter lokale avhør, transportert til Norge med tog, og selv om han forsøkte seg med en flukt fra toget ved å bryte opp taket der han satt, ankom han i jern og innsatt i Kristiania distriktsfengsel [[20. november]] [[1885]].

	===~~Rettsaken~~===		===Rettssaken===
	~~Rettsaken~~ mot Henrik Jansson var et sett med offentlige forhørssesjoner, blandet med samtaler og befaringer på åstedet, hvor Henrik deltok. Akers sorenskriverkontor holdt forhørene i Kristianias Byretts lille sal, og var ledet av konstituert sorenskriver [[Vilhelm Siewers]]. Henrik nektet den første tiden hardnakket på at han hadde noe med drapet å gjøre, og forklarte at han hadde vært i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], men bare vært på Turter gård for å spørre etter arbeid. Det var mange vitner og påstander som kom fram i forhørene, og sammenblandingen med hva folk hadde lest i aviser, og hva som var rykter og fakta, ble del av vitneutsagnene. Da et vitne under ed sier han så Henrik Jansson i et område han ikke kunne ha vært, med trekkspill og seildukskoffert dagen etter drapet, reiste Henrik seg fra benken og ropte "''Om ni svär på det der, saa svär ni ind i Helvete''". Deretter satt han seg ned, og etter en liten stund ba han om å få snakke alene med dommer Siewers. Henrik tilstod så sine ugjerninger, men mente han ikke hadde tilsikt å drepe Christensen.		Rettssaken mot Henrik Jansson var et sett med offentlige forhørssesjoner, blandet med samtaler og befaringer på åstedet, hvor Henrik deltok. Akers sorenskriverkontor holdt forhørene i Kristianias Byretts lille sal, og var ledet av konstituert sorenskriver [[Vilhelm Siewers]]. Henrik nektet den første tiden hardnakket på at han hadde noe med drapet å gjøre, og forklarte at han hadde vært i [[Maridalen (Oslo)\|Maridalen]], men bare vært på Turter gård for å spørre etter arbeid. Det var mange vitner og påstander som kom fram i forhørene, og sammenblandingen med hva folk hadde lest i aviser, og hva som var rykter og fakta, ble del av vitneutsagnene. Da et vitne under ed sier han så Henrik Jansson i et område han ikke kunne ha vært, med trekkspill og seildukskoffert dagen etter drapet, reiste Henrik seg fra benken og ropte "''Om ni svär på det der, saa svär ni ind i Helvete''". Deretter satt han seg ned, og etter en liten stund ba han om å få snakke alene med dommer Siewers. Henrik tilstod så sine ugjerninger, men mente han ikke hadde tilsikt å drepe Christensen.

	=== Dom===		=== Dom===
Linje 32:		Linje 32:

	===Interesse fra offentligheten===		===Interesse fra offentligheten===
	~~Rettsaken~~ ble dekket omfattende i landets aviser, skillingsviser ble produsert og solgt, og fasinasjonen rundt de tabloid-aktige detaljene var stor blant folk. Oppmøtet var også stort ved de offentlige forhørene, spesielt fra de lavere klassesikt. "''Hele Trævarehandlerens Armé af Kutorvsgutter og en Deputation af Nytorvets Madamer var mødt frem, og jeg ved ikke om de følte et Slags Aanderligt eller legemligt Slægskab''"<ref name=":0">''Vikingen''. Utg. [s. n.]. Vol 24. 1886. Side 14 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281444_001}}</ref>, skrives det i avisen "[[Dagen]]". Beskrivelsen av Henriks opptreden og utseende i avisene ble derfor dramatisert og detaljert. "''Dog er der noget ved hans Person, som den, der har havt Anledning til at studere ham, ikke saa let glemmer, og det er hans Øine. De er paafaldende store, men når han staar og stirrer hen da er der en mærkværdig Dybde i hans Blik''", mener Bergens tidende<ref>''Bergens tidende 1885.11.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18851128_18_278b_2}}.</ref>. I avisen "Dagen" var beskrivelsen omfattende og dramatisk: "''Han er bleg og hele Ansigtet bærer Spor af, at Jansson har tilbragt en længre Tid i Fængslet. Næsen er skarp, han har en lidt fremstaaende Hage, Munden er snarere stor, og hans Tænder er rent paafaldende hvide og fulendte. Læberne er prydede med næsten foignerte, mørkebrune Mustacher og Fip; forøvrigt er han glatbarberet. Det mest merkværdige ved ham er, som før omtalt, hans Øine. De er ikke store og ligget noget dybt; derved bliver Øienlaagene temmelig mørke, og de smaa, brune, glansfulde Pupiller endnu mere stikkende. Panden er snarere høi; Haaret er sort og strøget op fra Panden, saaledes at det der danner en Kam, men ligger forøvrigt fladt paa Hovedet. I Nakken har Frakkekraven bøiet det udad. Han er af middels Høide og meget velvoren - langtfra sværlemmet, som man saa gjerne vil antage. Han er iført blaa Sømandstrøie (Pjekkert) og sorte Benklæder. Ved De saa, hvordan han ser ud? Hvis ikke, kan jeg kun tilføie, at klip ham, lav pomadiseret Pandehaar paa ham, ifør ham rent Lintøi, hvide Hansker og Snipkjole, saa kan De for den Sags Skyld gjerne have ham til vis á vis i første Francaise paa Hofbal.''"<ref name=":0" />		Rettssaken ble dekket omfattende i landets aviser, skillingsviser ble produsert og solgt, og fasinasjonen rundt de tabloid-aktige detaljene var stor blant folk. Oppmøtet var også stort ved de offentlige forhørene, spesielt fra de lavere klassesikt. "''Hele Trævarehandlerens Armé af Kutorvsgutter og en Deputation af Nytorvets Madamer var mødt frem, og jeg ved ikke om de følte et Slags Aanderligt eller legemligt Slægskab''"<ref name=":0">''Vikingen''. Utg. [s. n.]. Vol 24. 1886. Side 14 {{nb.no\|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018110281444_001}}</ref>, skrives det i avisen "[[Dagen]]". Beskrivelsen av Henriks opptreden og utseende i avisene ble derfor dramatisert og detaljert. "''Dog er der noget ved hans Person, som den, der har havt Anledning til at studere ham, ikke saa let glemmer, og det er hans Øine. De er paafaldende store, men når han staar og stirrer hen da er der en mærkværdig Dybde i hans Blik''", mener Bergens tidende<ref>''Bergens tidende 1885.11.28''. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18851128_18_278b_2}}.</ref>. I avisen "Dagen" var beskrivelsen omfattende og dramatisk: "''Han er bleg og hele Ansigtet bærer Spor af, at Jansson har tilbragt en længre Tid i Fængslet. Næsen er skarp, han har en lidt fremstaaende Hage, Munden er snarere stor, og hans Tænder er rent paafaldende hvide og fulendte. Læberne er prydede med næsten foignerte, mørkebrune Mustacher og Fip; forøvrigt er han glatbarberet. Det mest merkværdige ved ham er, som før omtalt, hans Øine. De er ikke store og ligget noget dybt; derved bliver Øienlaagene temmelig mørke, og de smaa, brune, glansfulde Pupiller endnu mere stikkende. Panden er snarere høi; Haaret er sort og strøget op fra Panden, saaledes at det der danner en Kam, men ligger forøvrigt fladt paa Hovedet. I Nakken har Frakkekraven bøiet det udad. Han er af middels Høide og meget velvoren - langtfra sværlemmet, som man saa gjerne vil antage. Han er iført blaa Sømandstrøie (Pjekkert) og sorte Benklæder. Ved De saa, hvordan han ser ud? Hvis ikke, kan jeg kun tilføie, at klip ham, lav pomadiseret Pandehaar paa ham, ifør ham rent Lintøi, hvide Hansker og Snipkjole, saa kan De for den Sags Skyld gjerne have ham til vis á vis i første Francaise paa Hofbal.''"<ref name=":0" />

	===Rømningsforsøk===		===Rømningsforsøk===

Cnyborg: Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

2024-09-30T12:16:52Z

Teksterstatting – «([0-9]{4}\.)([0-9]{2}\.)([0-9]{2}\W\W\.)\s([0-9]{8}\.)» til «$1$2$3»

Vis endringer

Olve Utne: Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

2023-11-16T13:10:27Z

Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:»

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. nov. 2023 kl. 13:10
Linje 94:		Linje 94:
	{{DEFAULTSORT:Jansson, Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Jansson, Henrik}}
	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[~~kategori~~:Kriminalhistorie]]		[[Kategori:Kriminalhistorie]]
	[[Kategori:Oslo kommune]]		[[Kategori:Oslo kommune]]
	[[Kategori:Kjelder]]		[[Kategori:Kjelder]]

Pwinther: /* Belønninger */

2023-09-21T14:06:09Z

Belønninger

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. sep. 2023 kl. 14:06
Linje 42:		Linje 42:
	Politimesteren i Kristiania hadde også utlovet 200 kr i belønning til den i politiet som kom med spor av gjerningsmannen etter mordet. Denne belønningen gikk til betjentene som fant papirlappene som var Janssons attest og passerseddel<ref>''Dagen (Oslo) 1886.02.23''. 18860223. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860223_9_46_1}}</ref>.		Politimesteren i Kristiania hadde også utlovet 200 kr i belønning til den i politiet som kom med spor av gjerningsmannen etter mordet. Denne belønningen gikk til betjentene som fant papirlappene som var Janssons attest og passerseddel<ref>''Dagen (Oslo) 1886.02.23''. 18860223. {{nb.no\|NBN:no-nb_digavis_dagenoslo_null_null_18860223_9_46_1}}</ref>.

	Sjefen for politiets Opdagelsesavdeling (forløper for [[Kriminalpolitiet]]), [[Ove Mossin]], fikk også en offisiell utmerkelse fra Justisdepartementet, "''Anerkjennelse af vel udført Arbeide''".		Sjefen for politiets Opdagelsesavdeling (forløper for [[Kriminalpolitiet]]), [[Ove Mossin (1850-1912)\|Ove Mossin]], fikk også en offisiell utmerkelse fra Justisdepartementet, "''Anerkjennelse af vel udført Arbeide''".

	Politikonstabel Malmstrøm, som fakket Henrik Jansson under sitt rømningsforsøk fikk et "''Gratiale af 25 Kroner for særdeles Dygtighed og Nidkjærhed''" av politimesteren, 50 kroner fra Justisdepartementet, samt "''tilkjendegivet Kong Oscars Tilfredshed''".<ref name=":1" />		Politikonstabel Malmstrøm, som fakket Henrik Jansson under sitt rømningsforsøk fikk et "''Gratiale af 25 Kroner for særdeles Dygtighed og Nidkjærhed''" av politimesteren, 50 kroner fra Justisdepartementet, samt "''tilkjendegivet Kong Oscars Tilfredshed''".<ref name=":1" />

Pwinther på 25. jul. 2023 kl. 19:48

2023-07-25T19:48:40Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. jul. 2023 kl. 19:48
Linje 1:		Linje 1:
	{{thumb\|Jansson, Henrik - 1876.jpg\|Henrik Jansson. Forbryterportrett fra Stockholm, 1876.\|[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Riksarkivet i Sverige)]}}		{{thumb\|Jansson, Henrik - 1876.jpg\|Henrik Jansson. Forbryterportrett fra Stockholm, 1876.\|[https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/B0000936_00185 Digitalt fargelagt (originalbilde hos Riksarkivet i Sverige)]}}
	'''[[Henrik Jansson]]''' (født [[10. juni]] [[1855]] i Nordmark, [[Värmland]], [[Sverige]], død [[26. mai]] [[1915]] i Filipstad, Sverige) var livstidsfange ved [[Akershus fengsel\|Akershus straffeanstalt]] etter et av de mest omtalte drap i Norge på slutten av 1800-tallet.		'''[[Henrik Jansson (1855-1915)\|Henrik Jansson]]''' (født [[10. juni]] [[1855]] i Nordmark, [[Värmland]], [[Sverige]], død [[26. mai]] [[1915]] i Filipstad, Sverige) var livstidsfange ved [[Akershus fengsel\|Akershus straffeanstalt]] etter et av de mest omtalte drap i Norge på slutten av 1800-tallet.