Henrik Kalteisen - Sideversjonshistorikk

Kallrustad: kategorirydding Tyskland

2025-08-12T06:51:35Z

kategorirydding Tyskland

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 12. aug. 2025 kl. 06:51
Linje 38:		Linje 38:
	[[Kategori:Nidaros bispedømme]]		[[Kategori:Nidaros bispedømme]]
	[[Kategori:Trondheim kommune]]		[[Kategori:Trondheim kommune]]
	[[Kategori:~~Tyskland~~]]		[[Kategori:Rheinland-Pfalz]]
	[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]		[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
	[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
	{{DEFAULTSORT:Kalteisen, Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Kalteisen, Henrik}}
	{{bm}}		{{bm}}

Cnyborg på 9. nov. 2023 kl. 08:57

2023-11-09T08:57:03Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 08:57
Linje 9:		Linje 9:
	Selv med en pavelig utnevnelse måtte kongen og domkapitlet godkjenne Kalteisen. Det ble holdt et riksrådsmøte i [[København]] sommeren 1452. Marcellus av Skålholt var blant de som var til stede. Her ga kongen etter, og godkjente utnevnelsen. Henrik Kalteisen reiste så til [[Bergen]], der han opptrådte om erkebiskop av Nidaros, selv om han formelt ikke hadde tatt sitt sete i besittelse. Han krevde blant annet inn skatt og tok avgjørelser i kirkerettslige spørsmål. Ettersom [[Island]] kirkelig sett var underlagt Nidaros erkebispedømme, begynte han også å ordne de kirkelige forholdene der.<ref>Jf. [https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4400&s=n&str= DN IV, nr. 929].</ref>		Selv med en pavelig utnevnelse måtte kongen og domkapitlet godkjenne Kalteisen. Det ble holdt et riksrådsmøte i [[København]] sommeren 1452. Marcellus av Skålholt var blant de som var til stede. Her ga kongen etter, og godkjente utnevnelsen. Henrik Kalteisen reiste så til [[Bergen]], der han opptrådte om erkebiskop av Nidaros, selv om han formelt ikke hadde tatt sitt sete i besittelse. Han krevde blant annet inn skatt og tok avgjørelser i kirkerettslige spørsmål. Ettersom [[Island]] kirkelig sett var underlagt Nidaros erkebispedømme, begynte han også å ordne de kirkelige forholdene der.<ref>Jf. [https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=4400&s=n&str= DN IV, nr. 929].</ref>

	Først på pinsedagen i 1453 kunne han ta ~~som~~ domkirke, [[Nidarosdomen]], i besittelse. Han flytta inn i [[Erkebispegården]], som etter å ha stått tom i tre års tid skal ha sett ut som et fjøs. Etter bare noen måneder i Nidaros kom det første sammenstøtet med kongen. Marcellus hadde igjen vunnet kongens gunst, og Kalteisen ble kalt til Bergen. I diskusjonen mellom Marcellus og Kalteisen, hevda førstnevnte at den norske kirkas privilegier og bestemmelsene fra Baselkonsilet måtte gjelde, mens Kalteisen mente at paven hadde en universell autoritet og var den rette til å utnevne erkebiskoper. Begge sendte skriv til paven der de la fram sin sak. Kongen sørga også for at hans lojale riksråder skrev et støttebrev til Marcellus' fordel. I disse ble alle problemer som hadde oppstått under Kalteisen utbrodert og overdrevet. Dette brevet finnes kun som et utkast, og det er usikkert om det ble sendt. Dersom det nådde paven fikk han høre at Kalteisen hadde fått hele folket mot seg, at han ikke forsto norske forhold, at han ikke tålte klimaet og mere til.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3114&s=n&str= DN III, nr. 824].</ref>		Først på pinsedagen i 1453 kunne han ta sin domkirke, [[Nidarosdomen]], i besittelse. Han flytta inn i [[Erkebispegården]], som etter å ha stått tom i tre års tid skal ha sett ut som et fjøs. Etter bare noen måneder i Nidaros kom det første sammenstøtet med kongen. Marcellus hadde igjen vunnet kongens gunst, og Kalteisen ble kalt til Bergen. I diskusjonen mellom Marcellus og Kalteisen, hevda førstnevnte at den norske kirkas privilegier og bestemmelsene fra Baselkonsilet måtte gjelde, mens Kalteisen mente at paven hadde en universell autoritet og var den rette til å utnevne erkebiskoper. Begge sendte skriv til paven der de la fram sin sak. Kongen sørga også for at hans lojale riksråder skrev et støttebrev til Marcellus' fordel. I disse ble alle problemer som hadde oppstått under Kalteisen utbrodert og overdrevet. Dette brevet finnes kun som et utkast, og det er usikkert om det ble sendt. Dersom det nådde paven fikk han høre at Kalteisen hadde fått hele folket mot seg, at han ikke forsto norske forhold, at han ikke tålte klimaet og mere til.<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=3114&s=n&str= DN III, nr. 824].</ref>

	Kalteisen valgte å reise til Roma for å legge fram sin sak. Han ga en erklæring om at han ville gå av frivillig, med språkproblemer, helseproblemer og uvante leveforhold som begrunnelse. Men formelt gikk han ikke av, dette var å regne som en intensjonserklæring som ville tre i kraft etter at paven eventuelt ga samtykke. Vinteren 1453/1454 var han i [[Marstrand]], som den gang fortsatt var en norsk by. Der bodde han i [[Fransiskanerklosteret (Marstrand)\|Fransiskanerklosteret]]. Han var i juni 1454 i København, der han la fram sin sak for riksrådet. Det ble avgjort at han skulle reise videre til Roma, der han ble bedt om å arbeide for å bli utnevnt som pavelig legat - pavelig sendebud - og for oppreisning for Marcellus. På nyåret 1455 hadde Kalteisen nådd Roma, der paven ikke godkjente hans fratredelse. Men samtidig ble det bestemt at Kalteisen skulle hjem til Tyskland for å mane til korstog mot tyrkerne. Erkesetet i Nidaros var dermed i praksis ledig, men ingen ny erkebiskop kunne utnevnes. Et nytt klagebrev fra kongen gikk til Roma, der Calixtus III nå hadde blitt pave, i februar 1456. Her ble klagene på Kalteisen gjentatt, og i tillegg ble det hevda at Kalteisens manglende styring hadde ført til uroen som blant annet utløste drapet på biskop [[Thorleiv Olavsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]].<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15123&s=n&str= DN XVII, nr. 1041].</ref>		Kalteisen valgte å reise til Roma for å legge fram sin sak. Han ga en erklæring om at han ville gå av frivillig, med språkproblemer, helseproblemer og uvante leveforhold som begrunnelse. Men formelt gikk han ikke av, dette var å regne som en intensjonserklæring som ville tre i kraft etter at paven eventuelt ga samtykke. Vinteren 1453/1454 var han i [[Marstrand]], som den gang fortsatt var en norsk by. Der bodde han i [[Fransiskanerklosteret (Marstrand)\|Fransiskanerklosteret]]. Han var i juni 1454 i København, der han la fram sin sak for riksrådet. Det ble avgjort at han skulle reise videre til Roma, der han ble bedt om å arbeide for å bli utnevnt som pavelig legat - pavelig sendebud - og for oppreisning for Marcellus. På nyåret 1455 hadde Kalteisen nådd Roma, der paven ikke godkjente hans fratredelse. Men samtidig ble det bestemt at Kalteisen skulle hjem til Tyskland for å mane til korstog mot tyrkerne. Erkesetet i Nidaros var dermed i praksis ledig, men ingen ny erkebiskop kunne utnevnes. Et nytt klagebrev fra kongen gikk til Roma, der Calixtus III nå hadde blitt pave, i februar 1456. Her ble klagene på Kalteisen gjentatt, og i tillegg ble det hevda at Kalteisens manglende styring hadde ført til uroen som blant annet utløste drapet på biskop [[Thorleiv Olavsson]] av [[Bjørgvin bispedømme\|Bjørgvin]].<ref>[https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=15123&s=n&str= DN XVII, nr. 1041].</ref>

Cnyborg på 9. nov. 2023 kl. 08:56

2023-11-09T08:56:42Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. nov. 2023 kl. 08:56
Linje 17:		Linje 17:
	Kalteisen trakk seg tilbake i 1463, og gikk inn i et dominikanerkloster i Koblenz. Han døde der året etter, og ble gravlagt i klosterkirka. Graven hans er foran et alter via til [[Olav den hellige]], et alter Kalteisen selv hadde innstifta.		Kalteisen trakk seg tilbake i 1463, og gikk inn i et dominikanerkloster i Koblenz. Han døde der året etter, og ble gravlagt i klosterkirka. Graven hans er foran et alter via til [[Olav den hellige]], et alter Kalteisen selv hadde innstifta.

	Ut over den nevnte kopiboka fra NIdaros, som inneholder avskrifter av brev og andre dokumenter og blant annet en oversikt ~~iver~~ biskopene på [[Færøyene]], etterlot han seg også en del prekener. Det er bevart omkring femti skriftstykker på latin, og flere prekener på tysk har i senere år blitt utgitt i trykt form. Kalteisen tok med seg sine dokumenter da han forlot Norge, og de er i dag i hovedsak oppbevart ved Universitetsbiblioteket i Bonn.		Ut over den nevnte kopiboka fra NIdaros, som inneholder avskrifter av brev og andre dokumenter og blant annet en oversikt over biskopene på [[Færøyene]], etterlot han seg også en del prekener. Det er bevart omkring femti skriftstykker på latin, og flere prekener på tysk har i senere år blitt utgitt i trykt form. Kalteisen tok med seg sine dokumenter da han forlot Norge, og de er i dag i hovedsak oppbevart ved Universitetsbiblioteket i Bonn.

	== Enhjørningshornet i Nidarosdomen ==		== Enhjørningshornet i Nidarosdomen ==

Cnyborg: /* Enhjørningshornet i Nidarosdomen */

2021-10-28T13:08:50Z

Enhjørningshornet i Nidarosdomen

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 28. okt. 2021 kl. 13:08
Linje 20:		Linje 20:

	== Enhjørningshornet i Nidarosdomen ==		== Enhjørningshornet i Nidarosdomen ==
	I et håndskrift av 1453 nevner erkebiskop Henrik Kalteisen under tittelen «De Unicornu» tre brev som handler om et «enhjørningshorn» som var stjålet fra Nidarosdomen. Myten om enhjørningen og dens magiske vesen stammer trolig fra narhvalens spiralhorn. Det var ikke uvanlig ~~åha~~ et horn fra narhval i kirken som ble fremstilt som et horn fra enhjørningen, og som i folketroen hadde magiske og medisinske egenskaper. Vesenets lange, snodde utvekst i pannen kunne kurere sykdommer og rense vann. Den var derfor også et symbol for apotek. Det var også en handelsvare som går helt tilbake til vikingtid. Rike fyrster betalte formuer for de lange, snodde statussymbolene, og bare ett enkelt kunne koste det samme som en borg. Helt frem til 1600-tallet trodde man at slike vesener fantes i fjerne strøk. Det var ikke så rart at erkebiskopen etterlyste det forsvunne hornet fra kirken - det var svært verdifullt.		I et håndskrift av 1453 nevner erkebiskop Henrik Kalteisen under tittelen «De Unicornu» tre brev som handler om et «enhjørningshorn» som var stjålet fra Nidarosdomen. Myten om enhjørningen og dens magiske vesen stammer trolig fra narhvalens spiralhorn. Det var ikke uvanlig å ha et horn fra narhval i kirken som ble fremstilt som et horn fra enhjørningen, og som i folketroen hadde magiske og medisinske egenskaper. Vesenets lange, snodde utvekst i pannen kunne kurere sykdommer og rense vann. Den var derfor også et symbol for apotek. Det var også en handelsvare som går helt tilbake til vikingtid. Rike fyrster betalte formuer for de lange, snodde statussymbolene, og bare ett enkelt kunne koste det samme som en borg. Helt frem til 1600-tallet trodde man at slike vesener fantes i fjerne strøk. Det var ikke så rart at erkebiskopen etterlyste det forsvunne hornet fra kirken - det var svært verdifullt.

	== Referanser ==		== Referanser ==

Olve Utne: {{bm}}

2021-09-24T10:38:45Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. sep. 2021 kl. 10:38
Linje 33:		Linje 33:
	* ''Latin manuscripts of medieval Norway''. Utg. Novus Press. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012729001}}.		* ''Latin manuscripts of medieval Norway''. Utg. Novus Press. 2013. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2016012729001}}.
	* ''Nidaros erkebispestol og bispesete''. Utg. Land og kirke. 1955. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007022101018}}.		* ''Nidaros erkebispestol og bispesete''. Utg. Land og kirke. 1955. {{nb.no\|NBN:no-nb_digibok_2007022101018}}.

	[[Kategori:Personer]]		[[Kategori:Personer]]
	[[Kategori:Erkebiskoper]]		[[Kategori:Erkebiskoper]]
Linje 41:		Linje 42:
	[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]		[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
	{{DEFAULTSORT:Kalteisen, Henrik}}		{{DEFAULTSORT:Kalteisen, Henrik}}
			{{bm}}

Cnyborg: utvida, kilder, kat, formatering

2021-01-20T09:42:20Z

utvida, kilder, kat, formatering

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-I et håndskrift av 1453 nevner erkebiskop Henrik Kalteisen under tittelen "De Unicornu", 3 brev som handler om et fra Nidarosdomen stjålet "enhjørningshorn". Myten om enhjørningen og dens magiske vesen stammer fra narhvalens spiralhorn. Det var ikke uvanlig og ha et horn fra narhval i kirken som ble fremstilt som et horn fra enhjørningen, og som i symbolikken hadde magiske og medisinske egenskaper. Vesenets lange, snodde utvekst i pannen kunne kurere sykdommer og rense vann. Den var derfor også et symbol for apotek. Det var også en handelsvare som går helt tilbake til vikingtid. Rike fyrster betalte formuer for de lange, snodde statussymbolene, og bare ett enkelt kunne koste det samme som en borg. Helt frem til 1600-tallet trodde man at slike vesener fantes i fjerne strøk. Det var ikke så rart at erkebiskopen etterlyste det forsvunne hornet fra kirken. Det var svært verdifullt.
+[[Henrik Kalteisen|'''Henrik Kalteisen''']] [[Dominikanerordenen|O.P.]] (født på slutten av 1300-tallet i Koblenz, død 2. oktober 1464 samme sted) var [[erkebiskop av Nidaros]] fra 1452 til 1458. Han fikk en forholdsvis kort periode som erkebiskop, og måtte forlate erkesetet og Norge etter å ha møtt motstand fra kongen. Han etterlot seg en kopibok som er en svært interessant kilde til erkesetets og landets historie i denne perioden.
-{{Opprydding}}
+Vi vet ikke hvem hans foreldre er, og heller ikke noe nøyaktig fødselsår, men alt tyder på at han ble født kort tid før 1400 i Koblenz i [[Tyskland]].
-[[Kategori:Biskoper]]
+Da han ble innsatt i embetet var det strid om hvordan nye erkebiskoper skulle velges. Selv om dette foregikk før Norge ble et dansk lydrike, hadde vi felles konge, [[Christian I]]. Med kongen plassert i Danmark ble erkesetet en av de viktigste maktposisjonene i Norge. [[Nidaros domkapittel]] var tilhengere av den såkalte episkopale retning, som innevar at de selv valgte erkebiskop. Kongen mente på sin side at han måtte ha siste ord. Etter at [[Aslak Bolt]] døde i 1450 valgte domkapitlet kanniken [[Olav Trondsson]] som etterfølger, mens konge utpekte biskop [[Marcellus av Skålholt]]. Mye tyder på at det var Marcellus som to år tidligere krona kongen. Presset fra kongen ble så sterkt at domkapitlet ga etter, og bekrefta utnevnelsen av Marcellus. Da kom en tredje part inn i saken, nemlig den pavelige kurie. De var kjent med Marcellus' ry som eventyrer og notorisk svindler, og nekta å gi ham palliet, erkebiskopens fremste embetstegn. Faktisk skal Marcellus tidligere ha vært ekskommunisert, og han skal ha blitt fengsla for å lage falske pavebrev for å kunne bli erkebiskop.<ref>Benedictow 1995: 55.</ref> Den 28. februar 1452 bestemte paven at Henrik Kalteisen skulle være Norges nye erkebiskop.
 [[Kategori:Trondheim kommune]]

Kallrustad på 4. mai 2020 kl. 07:43

2020-05-04T07:43:58Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 4. mai 2020 kl. 07:43
Linje 1:		Linje 1:
	I et håndskrift av 1453 nevner erkebiskop Henrik Kalteisen under tittelen "De Unicornu", 3 brev som handler om et fra Nidarosdomen stjålet "enhjørningshorn". Myten om enhjørningen og dens magiske vesen stammer fra narhvalens spiralhorn. Det var ikke uvanlig og ha et horn fra narhval i kirken som ble fremstilt som et horn fra enhjørningen, og som i symbolikken hadde magiske og medisinske egenskaper. Vesenets lange, snodde utvekst i pannen kunne kurere sykdommer og rense vann. Den var derfor også et symbol for apotek. Det var også en handelsvare som går helt tilbake til vikingtid. Rike fyrster betalte formuer for de lange, snodde statussymbolene, og bare ett enkelt kunne koste det samme som en borg. Helt frem til 1600-tallet trodde man at slike vesener fantes i fjerne strøk. Det var ikke så rart at erkebiskopen etterlyste det forsvunne hornet fra kirken. Det var svært verdifullt.		I et håndskrift av 1453 nevner erkebiskop Henrik Kalteisen under tittelen "De Unicornu", 3 brev som handler om et fra Nidarosdomen stjålet "enhjørningshorn". Myten om enhjørningen og dens magiske vesen stammer fra narhvalens spiralhorn. Det var ikke uvanlig og ha et horn fra narhval i kirken som ble fremstilt som et horn fra enhjørningen, og som i symbolikken hadde magiske og medisinske egenskaper. Vesenets lange, snodde utvekst i pannen kunne kurere sykdommer og rense vann. Den var derfor også et symbol for apotek. Det var også en handelsvare som går helt tilbake til vikingtid. Rike fyrster betalte formuer for de lange, snodde statussymbolene, og bare ett enkelt kunne koste det samme som en borg. Helt frem til 1600-tallet trodde man at slike vesener fantes i fjerne strøk. Det var ikke så rart at erkebiskopen etterlyste det forsvunne hornet fra kirken. Det var svært verdifullt.

			{{Opprydding}}

			[[Kategori:Biskoper]]
			[[Kategori:Trondheim kommune]]

Janes på 30. apr. 2020 kl. 07:59

2020-04-30T07:59:15Z

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. apr. 2020 kl. 07:59
Linje 1:		Linje 1:
	I et håndskrift av 1453 nevner erkebiskop Henrik Kalteisen under tittelen De Unicornu -3 brev som handler om et fra Nidarosdomen stjålet "enhjørningshorn". Myten om enhjørningen og dens magiske vesen stammer fra narhvalens spiralhorn. Det var ikke uvanlig og ha et horn fra narhval i kirken som ble fremstilt som et horn fra enhjørningen, og som i symbolikken hadde magiske og medisinske egenskaper. Vesenets lange, snodde utvekst i pannen kunne kurere sykdommer og rense vann. Den var derfor også et symbol for apotek. Det var også en handelsvare som går helt tilbake til vikingtid. Rike fyrster betalte formuer for de lange, snodde statussymbolene, og bare ett enkelt kunne koste det samme som en borg. Helt frem til 1600-tallet trodde man at slike vesener fantes i fjerne strøk. Det var ikke så rart at erkebiskopen etterlyste det forsvunne hornet fra kirken. Det var svært verdifullt.		I et håndskrift av 1453 nevner erkebiskop Henrik Kalteisen under tittelen "De Unicornu", 3 brev som handler om et fra Nidarosdomen stjålet "enhjørningshorn". Myten om enhjørningen og dens magiske vesen stammer fra narhvalens spiralhorn. Det var ikke uvanlig og ha et horn fra narhval i kirken som ble fremstilt som et horn fra enhjørningen, og som i symbolikken hadde magiske og medisinske egenskaper. Vesenets lange, snodde utvekst i pannen kunne kurere sykdommer og rense vann. Den var derfor også et symbol for apotek. Det var også en handelsvare som går helt tilbake til vikingtid. Rike fyrster betalte formuer for de lange, snodde statussymbolene, og bare ett enkelt kunne koste det samme som en borg. Helt frem til 1600-tallet trodde man at slike vesener fantes i fjerne strøk. Det var ikke så rart at erkebiskopen etterlyste det forsvunne hornet fra kirken. Det var svært verdifullt.

Janes: Ny side: I et håndskrift av 1453 nevner erkebiskop Henrik Kalteisen under tittelen De Unicornu -3 brev som handler om et fra Nidarosdomen stjålet "enhjørningshorn". Myten om enhjørningen og d…

2020-04-30T07:58:49Z

Ny side: I et håndskrift av 1453 nevner erkebiskop Henrik Kalteisen under tittelen De Unicornu -3 brev som handler om et fra Nidarosdomen stjålet "enhjørningshorn". Myten om enhjørningen og d…

Ny side

I et håndskrift av 1453 nevner erkebiskop Henrik Kalteisen under tittelen De Unicornu -3 brev som handler om et fra Nidarosdomen stjålet "enhjørningshorn". Myten om enhjørningen og dens magiske vesen stammer fra narhvalens spiralhorn. Det var ikke uvanlig og ha et horn fra narhval i kirken som ble fremstilt som et horn fra enhjørningen, og som i symbolikken hadde magiske og medisinske egenskaper. Vesenets lange, snodde utvekst i pannen kunne kurere sykdommer og rense vann. Den var derfor også et symbol for apotek. Det var også en handelsvare som går helt tilbake til vikingtid. Rike fyrster betalte formuer for de lange, snodde statussymbolene, og bare ett enkelt kunne koste det samme som en borg. Helt frem til 1600-tallet trodde man at slike vesener fantes i fjerne strøk. Det var ikke så rart at erkebiskopen etterlyste det forsvunne hornet fra kirken. Det var svært verdifullt.